Redigerer
Defekasjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} [[Fil:CowDefecating.jpg|thumb|En [[ku]] som bæsjer.]] [[Fil:Anorectum-en.svg|right|thumb|[[Anus]]' og [[rektum]]s [[anatomi]].]] '''Defekasjon''' er den [[fysiologi]]ske funksjon hvor organismer kvitter seg med faste eller halvfaste [[avfall]]sprodukter fra [[fordøyelseskanal]]en. [[Menneske]]r fjerner avfall alt fra flere ganger per dag til noen få ganger i uka. [[Dovendyr]] kan gå i en uke eller mer uten å ha avføring. Bølger av [[muskel]]sammentrekninger i [[tykktarm]]ens vegger som blir kalt [[peristaltikk]], flytter [[avføring]]en gjennom fordøyelseskanalen mot [[rektum]]. Ufordøyd mat kan også bli ført ut på denne måten. <!-- this process is called '''egestion'''. --> [[Rektum]]ampullen virker som en midlertidig opplagringsplass for avfallsmaterialet. Når tarmveggen i rektum blir utvidet på grunn av den massen som fyller den opp innenifra, stimulerer strekkreseptorer fra [[nervesystem]]et som er plassert i veggene i rektum trangen til defekasjon. Hvis man ikke reagerer på trangen vil materialet fra rektum ofte bli returnert til [[tykktarm]]en hvor mer vann blir absorbert. Dersom defekasjon blir utsatt over en lengre periode kan avføringen hardne, noe som kan resultere i [[forstoppelse]]. Når rektum er full tvinger økningen i intrarektalt trykk veggene i analkanalen fra hverandre og gjør det mulig for avføring å komme inn i kanalen. Rektum blir kortere i det materiale tvinges inn i analkanalen og [[peristaltiske bevegelser]] driver avføringen ut av rektum. De indre og ytre [[sfinkter|analsfinktre]] tillater avføringen å passere ved at muskler trekker [[anus]] opp over avføringen som er på vei ut. Under defekasjonen øver såvel [[bryst]]musklene, [[diafragma|mellomgolvet]], muskler i abdominalveggen som [[pelvis|underlivsdiafragma]] press på fordøyelseskanalen og [[Respirasjon (fysiologi)|respirasjonen]] opphører midlertidig i det lungene dytter mellomgolvet ned for å øve press. [[Blodtrykk]]et øker overalt i kroppen og mengden blod som hjertet pumper avtar. Dødsfall har forekommet i tilfeller der defekasjon har ført til at blodtrykket har økt så mye at det har ført til ruptur av en [[aneurysme]] eller at en [[blod]]propp har løsnet (se [[trombose]]). En spesiell krakk som kalles «Welles step» kan gjør defekasjon lettere. Den gjør det mulig å sitte på huk over toalettet, ettersom det å huke seg ned tillater mindre muskelbruk for å klare defekasjon. Huking gjør også at man sprer rumpeballene lenger fra hverandre uten at man bruker hendene, og det igjen gjør avføringsprosessen mer renslig og behovet for rengjøring av anus og rumpeballene etterpå mindre. Defekasjon kan skje med eller uten kontroll av viljen. Tap av kontroll kan være forårsaket av fysisk skade, intense følelser, hemmet vannoppsuging i tykktarmen (se [[diaré]]), [[død]] og [[fysiologi]]ske eller [[nevrologisk]]e faktorer. Se [[anal inkontinens]] for en drøfting av dette. ==Defekasjon i kulturen== [[File:National Conveniences 1024.jpg|thumb|Defekasjon og [[toalett]]besøk blir i mange kulturer ansett som høyst privat, og omtale som uttrykk for dårlige [[manérer]]. Tegningen viser den engelske satirikeren [[James Gillray]]s «Nasjonale bekvemmeligheter: fire måter å [[drite]] på» fra [[1796]]; i England gjøres det i [[vannklosett]], i Skottland over stokk i bøtte, i Frankrike i [[privet]] (utedo) med flere hull, og i Nederland på kaikanten og i vannet.]] {| |[[File:Caganer pages.jpg|thumb|150px|left|[[Caganer]] («driter»), en tradisjonell figur i [[julekrybbe]]r i [[Catalonia]] i Spania, iført rød barretina.]] Stillingene og måtene defekasjon utføres på er [[kulturavhengig]]e. I en del regioner i verden, så som [[Øst-Asia]], landlige deler av [[Midtøsten]] og deler av [[Sør-Europa]], er det vanlig å huke seg ned (vanligvis ved å bruke [[huktoalett]]er, mens i mesteparten av den [[vestlige verden]] er [[toalett]]er vanlige. Tilsvarende kan anus og rumpeballene tørkes med [[toalettpapir]] eller likende papirprodukter, filler (inkludert [[Tang (alge)|tang]], maiskolber eller [[japansk toalett|pinner]]. I noen kulturer blir også [[Bergart|stein]]er eller bare [[vann]] brukt (for eksempel med en [[bide]]). |} ==Se også== * [[Avføring]] * [[Fordøyelsessystem|Tarm]] * [[Forstoppelse]] * [[Avføringsmidler]] * [[Toalett]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fysiologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon