Redigerer Dean Acheson

{{Infoboks politiker
| nummer = 51.
| verv = [[USAs utenriksminister|utenriksminister i USA]]
| regjering = [[Harry S. Truman]]
| periode = 1949–1953
| forgjenger = [[George Marshall]]
| etterfølger = [[John Foster Dulles]]
}}
'''Dean Gooderham Acheson''' (født [[11. april]] [[1893]] i [[Middletown]] i [[Connecticut]], død [[12. oktober]] [[1971]] i [[Sandy Spring]] i [[Maryland]]) var en [[USA|amerikansk]] [[Det demokratiske parti (USA)|demokratisk]] politiker som var [[USAs utenriksminister]] under [[USAs president|president]] [[Harry S. Truman]]. Han bidro blant annet til utformningen av [[Trumandoktrinen]] og [[Marshallplanen]]. Til tross for sin [[antikommunisme|antikommunistiske]] syn ble han som flere andre toppolitikere angrepet av [[senator]] [[Joseph McCarthy]] og andre personer på høyrefløyen. Acheson overbeviste Truman om å bistå de [[Frankrike|franske]] styrkene i [[Indokina]], men anbefalte senere president [[Lyndon B. Johnson]] å forhandle om fred med [[Nord-Vietnam]]. Under [[Kubakrisen]] var Acheson en av de rådgiverne president [[John F. Kennedy]] vendte seg til for rådføring.

== Biografi ==
Dean Acheson ble født i [[Middletown]] i [[Connecticut]] i 1893. Hans far, Edward Campion Acheson, var en engelskfødt prest ved [[den anglikanske kirke]] som etter å ha bodd i [[Canada]] i flere år flyttet til USA for å bli [[biskop]] i [[Connecticut]]. Dean Acheson studerte ved [[Yale University]] i perioden 1912–1915 og [[Harvard Law School]] i perioden 1915–1918.

=== Tidlige karriere ===
I sin tidlige karriere arbeidet Acheson ved advokatselskapet Covington & Burling i [[Washington, D.C.]]. I 1933 ble han av president [[Franklin D. Roosevelt]] utnevnt til tjeneste i finansdepartementet. Der arbeidet han kun en kortere periode fordi han motsatte seg Roosevelt planer om å endre på [[gull]]prisene. Etter dette ble Acheson ansatt av utenriksdepartementet, hvor han spilte en avgjørende rolle i utformingen av den økonomiske embargoen som til slutt fikk [[Japan]] til å gå til angrep på [[Pearl Harbor]] den 7. desember 1941.

I 1945 ble Acheson ansatt av [[Harry S. Truman]] som statssekretær i utenriksdepartementet, hvor han arbeidet under utenriksministerne [[Edward Stettinius]], [[James F. Byrnes]] og [[George Marshall]]. I denne perioden rett etter [[andre verdenskrig]] befant flere av utenriksministerne seg ofte utenlands, slik at Acheson ofte fikk overta en del av deres arbeide hjemme i USA. I denne perioden la Acheson grunnen til en nær relasjon med Truman, og i de følgende to årene spilte han en viktig rolle for utformingen av Trumandoktrinen og Marshallplanen. Acheson mente at den beste metoden for å sette en stopper for spredningen av [[kommunisme]]n var å ha et økonomisk sterkt Vest-Europa.

=== Utenriksminister ===
Den 21. januar 1949 ble Acheson utnevnt til utenriksminister av Truman. I denne stillingen virkeliggjorde Acheson strategien med [[containment]]/forvaring, en doktrine som [[George F. Kennan]] var hjernen bak. Acheson bidro også til grunnleggelsen av [[NATO]], og var blant annet den som skrev under pakten for USA. Grunnleggelsen av NATO innebar et vesentlig skritt fra den aksepterte amerikanske utenrikspolitiken, hvor USA ikke skulle være med i bilaterale allianser. Acheson overbeviste Truman om å bistå de [[Frankrike|franske]] styrkene i [[Indokina]], men rådet senere president [[Lyndon B. Johnson]] å forhandle om fred med [[Nord-Vietnam]]. I sin bok ''Present at the Creation: My Years in the State Department'' fra 1969, hevder Acheson at USA ga støtte til Frankrike fordi franskmennene presset dem gjennom at USA var i behov for deres støtte angående NATO og Tyskland.<ref>[http://www.nytimes.com/books/98/08/23/specials/acheson-questions.html "Mr. Acheson Answers Some Questions"], ''[[The New York Times]]'', 12. oktober 1969</ref>

Til tross for sin rolle som urokkelig antikommunist ble Acheson angrepet av flere antikommunister fordi han bare arbeidet for oppdemming (''containment'') mot kommunistregimer og ikke aktivt angrep kommunismen både utenlands og innenriks. Både han og utenriksministeren George Marshall ble angrepet av personer som Joseph McCarthy. Acheson var for eksempel et skjellsord for visse amerikanere, som forsøkte å sette likehetstegn mellom oppdemming med forsoning. [[Richard Nixon]], som senere i egenskap som president henvendte seg senere til Acheson som rådgiver, klaget på «Acheson-skolen for feig oppdemming mot kommunister». Kritikken ble enda mer høylytt da Acheson ikke valgte å «vende [[Alger Hiss]] ryggen» når denne ble anklaget for å være en kommunistisk spion. Den 15. desember 1950 stemte [[Det republikanske parti (USA)|republikanerne]] enstemmig, men til ingen nytte, i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] for å få Acheson avskjediget fra sin stilling som utenriksminister. Han opprørte også høyrefløyen da han stilte seg på Harry Trumans side i disputten med general [[Douglas MacArthur]] om [[Koreakrigen]]. Acheson og Truman ville begrense krigen til Korea, mens MacArthur krevde at krigen også skulle inkludere [[Kina]].

=== Senere karriere ===
Etter [[Presidentvalget i USA 1952|presidentvalget i 1952]] dro Acheson tilbake til arbeidet som advokat. Han ble etterfulgt av den nye presidenten [[Dwight D. Eisenhower]]s utenriksminister [[John Foster Dulles]]. Til tross for at Achesons offisielle karriere innen regjeringen var over forsatte hans innflytelse. Acheson startet en spesiell arbeidsgruppe for Det demokratiske partiet under Eisenhower, og en stor del av president [[John F. Kennedy]]s strategi om «[[fleksibelt svar]]» kom fra denne gruppen.

Achesons advokatselskap lå strategisk innen kort avstand fra [[Det hvite hus]]et, og han var uoffisielt en rådgiver til både Kennedy, [[Lyndon B. Johnson|Johnson]] og Nixonadministrasjonene. I 1964 ble han tildelt [[Presidential Medal of Freedom]]. I 1970 ble han tildelt [[Pulitzerprisen]] i kategorien historie for sina memoarer om embetssperioden i utenriksdepartementet, kalt ''Present at the Creation: My Years in the State Department''. Dean Acheson døde i [[1971]] etter å ha fått en massiv [[hjerneblødning]] ved sitt skrivebord i Sandy Spring i [[Maryland]] ved en alder av 78 år.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Garson, Robert. "The United States and China since 1949: A Troubled Affair." Fairleigh Dickinson U. Press, Madison, 1994: side 27-33 ISBN 0-8386-3610-1
* O'Brien, Neil L. "An American Editor in Early Revolutionary China: John William Powell and the China Weekly/Monthly Review." Routledge, New York, 2003: pp.&nbsp;169–170 ISBN 0-415-94424-4
* Purifoy, Lewis McCarroll. "Harry Truman's China Policy." Franklin Watts, New York, 1976: pp.&nbsp;125–150 ISBN 0-531-05386-5

{{Amerikanske utenriksministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Acheson, Dean}}
[[Kategori:USAs utenriksministre]]
[[Kategori:Advokater fra USA]]
[[Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Pulitzerpris-vinnere]]
[[Kategori:Personer fra Middlesex County i Connecticut]]