Redigerer De tredves kamp

{{Språkvask}}
[[Fil:Le Combat des Trente (1857).jpg|thumb|350px|Penguilly l'Haridon: ''Le Combat des Trente''.]]
[[Fil:Combat_des_Trente_(Le_Baud,_détail).jpg|thumb|350px|Detalj av en fremstilling av turneringen fra Nantes-krøniken av Pierre Le Baud (1480).]]

'''De tredves kamp''' ([[fransk]]: ''Le Combat des Trente'') er en vidt besungen og romantisert ridderkamp som utspilte seg den 27. mars 1351 i nærheten av [[Slottet Josselin]] i [[Bretagne]] under [[den bretonske tronfølgekrig]].

==Bakgrunn==
Den bretonske tronfølgekrig (1341-1364) var en konflikt under [[hundreårskrigen]] mellom [[Karl av Blois]] og [[huset Montfort]]. [[Jean de Beaumanoir]], en av Karl av Blois' kapteiner og våpenbrødre til den franske heltefiguren [[Bertrand du Guesclin]], utfordret [[Robert Bramborough]], tilhenger av Montfort, til en kamp etter at Bramborough hadde brutt en våpenhvile.

==Striden==
Kampen ble planlagt som en ''emprise'' — en arrangert [[pas d'armes]] — og fant sted på et område kalt ''chêne de Mi-Voie'' («halvveis-eika») mellom [[Ploërmel]] og [[Josselin]], mellom de utvalgte slosskjempene. Den ble organisert som en [[turnering]], med forfriskninger, og med en stor ansamling av tilskuere. Bemborough skal ha sagt:

<blockquote>''Og la oss akkurat der sette hverandre på prøve og gjøre det på et vis som gjør at det i fremtiden vil ble talt om det i haller, palasser, på torv og andre steder verden rundt.''</blockquote>

Disse ordene er nedtegnet av Froissart:<ref>[[Jean Froissart|Froissart]]: ''[[Froissarts Krøniker|«Chroniques»]]'', ed. S. Luce, c. iv. pp. 45 and 110ff, and pp. 338–340.</ref> men «utsagnet trenger ikke å ha vært autentisk», mener historikeren [[Johan Huizinga]], «men det forteller oss hva Froissart mente».<ref>Huizinga: ''[[The Autumn of the Middle Ages|The Waning of the Middle Ages]]'' (1919) 1924:59.</ref>

Striden stod mellom 30 [[ridder]]e og [[væpner]]e på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen.

Kampene ble utkjempet med [[sverd]], [[dolk]]er, [[spyd]] og [[stridsøks]]er, til fots eller på hesteryggen, og begge sider kjempet med stor innbitthet og kraft. Slik skal [[Geoffroy du Bois]] ha svart sin sårede anfører som bad ham om vann å drikke: «Drikk Deres blod, Beaumanoir, så vil tørsten svinne» (fransk: «''Bois ton sang, Beaumanoir, la soif te passera''»).

Samtlige kombattanter skal ha blitt såret eller drept. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i striden. Kampen hadde ingen direkte innvirkning på konflikten, men ble i samtiden ansett å ha vært det fineste uttrykk for ridderlighet som kunne oppvises. Kampen er blitt omsunget, illustrert og beskrevet en rekke ganger, blant annet i [[Jean Froissart]]s «Chroniques».

==De kjempende==
{|
!Fransk-bretonske slagskjemper
!Engelsk-bretonske slagskjemper
|-
| valign=top |
Riddere
*Jean de Beaumanoir
*Olivier Arrel 
*Caron de Bosdegas 
*Geoffroy du Bois 
*Yves Charruel
*Guy de Rochefort 
*Jean Rouxelot 
*Robin Raguenel 
*Huon de Saint-Hugeon 
*Jean de Tinténiac 
Væpnere
*Geoffroy de Beaucorps 
*Hughes Capus-le-Sage 
*Olivier de Fontenay 
*Louis de Goyon 
*Alain de Keranrais 
*Guillaume de la Lande 
*Guillaume de la Marche 
*Geoffroy de Mellon 
*Guillaume de Montauban 
*Olivier de Monteville 
*Maurice du Parc 
*Tristan de Pestivien 
*Guyon de Pontblanc 
*Geoffroy Poulard 
*Simonet Pachard 
*Geoffroy de la Roche 
*Jean de Serent 
*Alain de Tinténiac 
*Maurice de Tréziguify 
*Geslin de Trésiguidy 
| valign=top |
Riddere
*Robert Bramborough
*Robert Knolles 
*Thomas Billefort 
*Thomas Walton 
*Hugh Calveley
*Hervé Laxaualan 
*Richard Lalande 
Væpnere
*John Plesington 
*Richard Gaillard 
*Hughes Gaillard 
*Huceton Clemenbean 
*Hennequin de Guenchamp 
*Renequin Hérouart 
*Hennequin Le Mareschal 
*Raoulet d'Aspremont 
*Gaultier l'Alemant 
*Bobinet Melipart 
*Jean Troussel 
*Robin Adès 
*Perrot Gannelon 
*Guillemin-le-Gaillard 
*Jennequin Taillard 
*Rango-le-Couart 
*Raoul Prévot 
*Dardaine
*Repefort 
*Croquart
*Isannay 
*Dagworth
*Helichon
*Helecoq 
|}

Den engelsk-bretonske siden tapte ni mann totalt og de resterende ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden tapte minst tre mann, trolig flere.

==Litteratur==
* Barbara Tuchman: ''Der ferne Spiegel. Das dramatische 14. Jahrhundert.'' claasen Verlag GmbH: Düsseldorf 1992. ISBN 3 546 49186 6
* H.R. Brush (utg.): ''La Bataille de trente Anglois et de trente Bretons'', in: Modern Philology, 9 (1911-12), S. 511–544 und 10 (1912-13), S. 82–136. {{ISSN|0026-8232}}
* Steven Muhlberger: ''Deeds of Arms: Formal combats in the late fourteenth century''. The Chivalry Bookshelf: Highland Village 2005, S. 76–120. ISBN 978-1891448447
* Sébastien Nadot: ''Rompez les lances! Chevaliers et tournois au Moyen âge.'' Autrement: Paris 2010. ISBN 9782746714441
* Jonathan Sumption: ''The Hundred Years War. Volume 2: Trial by Fire''. University of Pennsylvania: Philadelphia 1999. ISBN 978-0-8122-1801-5
*Nordisk familjebok / 1800-talsutgåvan. 2. Barometer - Capitularis

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Bretagne]]
[[Kategori:Hundreårskrigen]]