Redigerer De sju øyers republikk

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Ἑπτάνησος Πολιτεία<br />
<small>Eptánisos Politía<br />
Repubblica Settinsulare<br />
جزاييرى صباى موجتميا جومهورو<br /></small>
|tradisjonelt langt navn = De sju øyers republikk
|kortnavn                = De sju øyers republikk
|kontinent               = Europa
|region                  = Hellas
|
|periode                = Napoleonskrigene
|status                 = [[Klientstat]]
|styreform              = [[Aristokrati|Aristokratisk]] [[republikk]]
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1800<ref name=Everything> [http://everything2.com/title/Septinsular+Republic Septinsular Republic]</ref>
|år slutt               = 1815
|
|
|dato før               = 
|hending start          = Russisk-osmansk okkupasjon
|dato start             = 1799
|hending1               = Etablert
|dato hending1          = 2. april 1800
|hending2               = Første grunnlov
|dato hending2          = 1800
|hending3               = Andre grunnlov
|dato hending3          = 23. desember 1803
|hending4               = Tredje grunnlov (aldri vedtatt)
|dato hending4          = 1806
|hending5               = [[Freden i Tilsit|Gitt til Frankrike]]
|dato hending5          = 7. juli 1807
|hending6               = Korfu okkupert av Storbritannia
|dato hending6          = 24. juni 1814
|hending slutt          = [[Paris-traktaten av 1815|Britisk protektorat]]
|dato slutt             = 5. november 1815
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = {{flagg|Hellas}}[[Hellas]]<br />
{{flagg|Albania}}[[Albania]] øya ([[Sazan]])
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Franske departementer 
|flagg f1               = Flag of France.svg
|e1                     = De joniske øyers forente stater
|flagg e1               = Flag_of_the_United_States_of_the_Ionian_Islands.svg
|
|flagg                  = Flag_of_the_Septinsular_Republic.svg
|flaggtype              = <!--- Tekst for lenke under flagget. Default «Flagg» --->
|
|våpen                  = Septinsular_republic_flag1800-1807.jpg
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» --->
|
|kart                   = SeptinsularRepublic1801.jpg
|karttekst              = Republikken bestod av de sju øyene samt flere småøyer utenfor den greske kysten
|
|hovedstad              = [[Korfu]]
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = Offisielt: [[gresk]], minoritetsspråk: [[venetiansk]], italkisk, yevanisk 
|religion               = [[Ortodoks kristendom]], [[katolisisme]], [[jødedom]]
|valuta                 = Jonisk gazeta
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = Spiridion Georgio Teotochi (første)
|år leiar1             = 1800-1802
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = Parlament
|hus1                 = Senat
|type hus1            = ''Senato'', Γερουσία
|hus2                 = Lovgivende forsamling
|type hus2            = ''Corpo Legislativo'', Νομοθετικό Σώμα
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
}}
'''De sju øyers republikk''' ([[gresk]]: Ἑπτάνησος Πολιτεία, [[italiensk]]: ''Repubblica Settinsulare'', [[osmantyrkisk]]: جزاييرى صباى موجتميا جومهورو, ''Cezayir-i Seb'a-i Müctemia Cumhuru''), også omtalt som '''Den septinsulære republikk''', var en [[øystat|øyrepublikk]] som kortvarig eksisterte fra 1800 til 1807 under nominell [[det russiske imperiet|russisk]] og [[Det osmanske rike|osmansk]] kontroll.<ref name=Everything/> Øystaten ligger geografisk i dagens [[Hellas]] og [[Albania]], og ble opprettet etter å ha vært tre fransk departementer i Hellas ([[fransk]]: ''Départements français de Grèce'') som ble opprettet av [[den første franske republikk]] etter å ha annektert øyene i 1797. Med republikken var det første gang siden [[Østromerriket|Det bysantinske rikets]] fall at grekere var blitt gitt begrenset, selvråderett fra det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]] i [[Istanbul|Konstantinopel]] (Istanbul). Fra 1807 var øyene underlagt Frankrike og ble de kalt ''République Septinsulaire'' eller ''République des Sept-Îles''. Etter at øyene [[Zakynthos]], [[Kefallinia]] og [[Kythira]] ble tatt av den britisk hæren, og deretter de øvrige øyene, og til sist [[Korfu]] i 1814, ble alle de sju øyene et britisk protektorat i 1815 som ble kalt [[De joniske øyers forente stater]].

== De sju øyene ==
De sju øyene som utgjorde republikken var:
* [[Korfu|Kérkyra]] (Korfu)
* [[Paxos]] (eller Paxi)
* [[Lefkada]] (Leucada/Santa Maura)
* [[Kefallinia]] (Kefalonia)
* [[Ithaka]] (Ithaki)
* [[Zakynthos]] (Zante)
* [[Kythira]] (Cerigo) 

== Bakgrunn ==
På slutten av 1700-tallet hadde [[De joniske øyer]] vært under [[republikken Venezia]]s kontroll i århundrer. Med [[fredsavtalen i Leoben]] den 18. april 1797 fikk [[den første franske republikk]] øyene,<ref>Rose, John Holland (1904): «Bonaparte and the Conquest of Italy» i: Ward, A. W.; Prothero, G. W.; Leathes, Stanley: ''The Cambridge Modern History, Volume VIII: The French Revolution''. Cambridge University Press. s. 553–93.</ref> en handling som ble endeliggjort med [[freden i Campo Formio]] i 1797 som formelt oppløste den venetianske staten.<ref>[http://www.napoleon-series.org/research/government/diplomatic/c_campoformio2.html Bakgrunnen for fredsavtalen i Campo Formio], ''Napoleon-series.org'' (engelsk)</ref>

Øyene ble under Frankrike formelt en del av [[Frankrikes departementer|departementene]] ''Mer-Égée'', ''Ithaque'' og ''Corcyre''. Ankomsten av franskmennene ble entusiastisk tatt imot av øyboerne, og ble markert med handlinger som å brenne ''[[Libro d'Oro]]'' (italiensk for «den gylne bok»), en adelsbok for det italienske aristokratiet,<ref> Cangelaris, Panayotis D. (2011): [http://www.cangelaris.com/libro.html ''Libro d'Oro - The Golden Book of Cephalonia''], Korfu</ref> opphevelse av adelens privilegier, og godkjenning av den franske konstitusjon av 1795.

Franskmennene fortsatte med å styrke forsvaret av Korfu. Ved slutten av [[1700-tallet]] hadde Korfu den sterkeste [[festning]]en i Europa med mer enn ett tusen franske [[kanon]]er stasjonert langs festningsmurene.

Til tross for flere progressive virkemidler som ble tilpasset av den franske administrasjonen, førte hard skattelegging, og samtidig ubehøvlet og udisiplinert oppførsel fra de franske soldatene til at det franske styret ble fremmedgjort og mislikt av den greske befolkningen. Denne misnøyen ble utnyttet av en felles russisk-osmansk styrke under admiral [[Fjodor Usjakov]] til å forvise franskmennene fra de greske øyene.

I mars 1799 falt byen [[Korfu]] etter en [[Beleiringen av Korfu (1798–99)|fire måneder lang beleiring]] og avsluttet således det franske styret. Det ble begynnelsen på den septinsulære republikk.

== Administrasjon ==
[[Fil:Kapodistrias2.jpg|thumb|left|160px|[[Ioannis Kapodistrias]], statsråd i den septinsulære republikk og den framtidige guvernør i det uavhengige Hellas.]]
I 1800 ble den såkalt «bysantinske» konstitusjonen godkjent i [[Istanbul]] av den osmanske sultan, og det etablerte den septinsulære republikk som en skattskyldig stat underlagt [[Det osmanske rike]]. [[Markusløven|Den bevingede løve til sankt Markus]] på republikkens flagg indikerte at den var ment å være en etterfølgerstat til [[republikken Venezia]], nylig oppløst av [[Napoléon Bonaparte]]. Republikken skulle betale en treårig tributt på {{formatnum:75000}} osmanske ''guruş'' og en status lik den [[republikken Ragusa]] (kystregionen av dagens [[Dubrovnik]] i [[Kroatia]]) hadde. [[Høyporten]] (sentralregjeringen i Det osmanske rike) sammen med [[det russiske imperiet|Russland]] skulle garantere republikkens selvstendighet fra utenlandske angrep og samtidig forhindre at [[muslim]]er bosatte seg på øyene.<ref name="Demir">Demir, Ilker (December 2007): [http://www.thesis.bilkent.edu.tr/0003494.pdf ''Tepedelenli Ali Pasha and the West: A History of his Relations with France and Great Britain 1798-1820''] {{Wayback|url=http://www.thesis.bilkent.edu.tr/0003494.pdf |date=20150402224952 }} (PDF), Department Of History, Bilkent University, Ankara</ref>

Den nye republikken hadde flere problemer fra fødselen av. I henhold til første punkt i konstitusjonen skulle den være «forent og aristokratisk», original tekst: ''La Repubblica delle Sette Isole Unite''<ref>Republikken var kjent med mange navn på italiensk som ''Repubblica delle Isole Ionie'', ''Repubblica Settinsulare'', ''Eptaneso'' eller ''Stato Ionio''.</ref> ''è una'',<ref>I den første offisielle oversettelsen av konstitusjonen til gresk i 1804 ble ordet ''una'' oversatt som «ene» eller «forent».</ref> ''ed Aristocratica''. Adelen på øyene var levningene av det venetianske aristokratiet som sto i motsetning til det store flertallet av greske bønder. Det var også en religiøs dimensjon; mens det var enighet om faren av å slippe til [[muslim]]sk innflytelse, sto den italienske [[katolsk]]e adelen i et motsetningsforhold til den [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodokse]] landsbygda. Russerne så på seg selv som beskytter av den ortodokse tro og bidro til å forsterke indignasjonen og forbitrelsen mot adelen som igjen var favorisert av den osmanske rike. Det var stor uro og flere bondeopprør.<ref name="Demir"/> Til sist ble russerne bedt om slå ned på opptøyene, hvilket var i overensstemmelse med avtalen om felles beskyttelse med osmanene. Med en sterk russisk garnison på Korfu og med hæravdelinger på de andre øyene, ble spenningen dempet, men republikken ble samtidig underlagt ''de facto'' okkupasjon av Russland.<ref name="Demir"/>

Republikken eksisterte således som et russisk [[protektorat]] ettersom befolkningen så på russerne som et folk av samme religion, det vil si [[den ortodokse kirke]]. Den politiske erfaringen med å administrere republikken var av stor betydning for den unge greker [[Ioannis Kapodistrias]], som derigjennom skaffet seg russisk beskyttelse og senere ble den første guvernør i det uavhengige [[Hellas]]. Stemmerett i republikken var begrenset til menn av legitim kristen fødsel på øyene som ikke eide en butikk eller praktiserte noen form for mekanisk fag og som kunne lese og skrive. De krevde også et minstemål på årlig inntekt, men denne varierte mellom øyene, fra 1800 dukater på Korfu til 315 dukater på Ithaka.<ref> Jervis-White-Jervis, Henry (1852): ''History of the Island of Corfu and the Republic of the Ionian Islands'', opptrykk 1970. Se lenke til republikkens andre konstitusjon nederst.</ref>

I hemmelig artikler under [[Freden i Tilsit|fredsavtalene i Tilsit]] i 1807 gikk Russland med på å avstå de greske øyene til [[Napoléon Bonaparte]]s [[Det første franske keiserdømme|franske keiserdømme]]. En ekspedisjonsstyrke ledet av general [[César Berthier]] tok kontroll over øyene i august 1807. I motsetning til naboene ved [[Adriaterhavet]], [[De illyriske provinser|de illyriske provinsene]], ble de sju øyene ikke annektert av Frankrike, men beholdt sine administrative organer og det joniske senatet under okkupasjonen av de franske styrkene ledet av guvernørene, først general [[Louis-Alexandre Berthier]] og deretter, etter mars 1808, av general [[François-Xavier Donzelot]].

== Språk ==
Det offisielle språket var først [[italiensk]] og først i 1803 ble [[gresk]], sammen med italiensk, et av de to offisielle språkene i republikken. I den venetianske perioden ble italiensk benyttet til offisielle og administrative formål på øyene, men ble ellers kun snakket i byene mens på bondelandet fortsatte folk å snakke sitt morsmål gresk. Den eneste øya hvor den [[venetiansk]]e dialekten av italiensk ble ytterligere utbredt var Kefallinia hvor et større antall mennesker gikk over til venetianske som sitt førstespråk.<ref> Kendrick, Tertius T. C. (1822): [http://books.google.gr/books?id=v7sNAAAAQAAJ&printsec=frontcover&dq=The+Ionian+islands:+Manners+and+customs.&source=bl&ots=_QjbWlpiS4&sig=9SHVQdJwxwfO2RmSMICJiL_vMeA&hl=el&ei=AEhZTc0MkYmFB_X14ZsM&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBYQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''The Ionian Islands: Manners and Customs'']. J. Haldane. s. 106.</ref>

Konstitusjonen til den septinsulære republikk ble trykt på gresk av [[Den ortodokse kirke i Konstantinopel|det ortodokse patriarkatet]]s trykkeri i [[Istanbul]] (tidligere [[Konstantinopel]]). Oversettelsen benyttet mange lånord fra italiensk for tekniske begreper, men den nye konstitusjonen som ble godkjent i 1803 ble skrevet på italiensk. Teksten til konstitusjonen hadde et forord av komiteen som skrev den hvor det ble slått fast at «adelen, de rike og den harmoniske greske dialekten, etter å ha blitt forvist av venetianerne, burde bli tilbakekalt av selvstyret og bli språket til administrasjonen og fortolket av de aktive borgerne.»<ref> Mackridge, Peter (2009): [http://books.google.fr/books?id=JISd5jZu1mwC&pg=PA39&lpg=PA39 ''Language and national identity in Greece, 1766–1976'']. Oxford University Press. p. 39. ISBN 978-0-19-921442-6.</ref> Denne saken ble betraktet av en slik viktighet at den ble gitt et egen punkt, ''artikkel 211'', i konstitusjonen. I henhold til dette var gresk bestemt å erstatte italiensk som arbeidsspråk i offentlige handlinger i år 1820.<ref name="Costituzione">  [http://www.dircost.unito.it/cs/docs/settinsula.htm Costituzione Della Repubblica Settinsulare (1803)]</ref> Av uoffisielle språk eksisterte judæo-italiensk og judæo-gresk, særegne [[dialekt]]er av både italiensk og gresk med [[hebraisk]]e ord som ble snakket internt av jødene. Begge varianter hadde lang historie som strakk seg flere århundrer tilbake i tid.<ref> [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/8950-judaeo-greek-and-judaeo-italian Judæo-Greek and Judæo-Italian], ''Jewish Encyclopedia''</ref><ref> [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/4656-corfu Corfu], ''Jewish Encyclopedia'' </ref><ref>Krivoruchko, Julia: [http://www.jewish-languages.org/judeo-greek.html Judeo-Greek] {{Wayback|url=http://www.jewish-languages.org/judeo-greek.html |date=20051023230839 }}, ''Jewish Language Research Website''</ref>

== Religion ==
De fleste beboerne på øynene i denne perioden var kristne, og med et lite antall [[jøder]] på Korfu, Zakynthos og enda færre på Kefallinia.<ref> [http://users.sch.gr/ikomninou/Hebr.pdf 1° Ενιαιο Πειραματικο Λυκειο Αθηνων, «Γενναδειο». Οι Εβραϊκεσ Κοινοτητεσ Στην, Ελλαδα], 2005</ref> Flertallet var [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodokse kristne]], men det var et betydelig antall katolikker grunnet de dominerende århundrene under republikken Venezia, særlig på Korfu, Zakynthos og Kefallinia. Konstitusjonen av 1803 anerkjente den gresk-ortodokse som den dominerende troen, men slo fast at [[Den romersk-katolske kirke|den romersk-katolske tro]] også var anerkjent og beskyttet. Konstitusjonen ga også i lovbestemmelse som definerte privilegiene til jødene som bodde i republikken.<ref name="Costituzione"/>

== Ettervirkning ==
[[Fil:Russian-Gun-on-Corfu.jpg|thumb|En russisk kanon fra den russisk-osmanske okkupasjonen av Korfu ([[Palaiokastritsa]]).]]
I 1809–1810 erobret Storbritannia alle joniske øyene, unntatt [[Korfu]] hvor en fransk garnison holdt ut fram til 1814. 

Grekerne hadde ønsket britene velkommen. Siden [[1700-tallet]] hadde De joniske øyer vært et område hvor både [[republikken Venezia]] og britene hadde tevlet om økonomisk herredømme. Da republikken Venezia falt sammen i 1797 hadde øyene gått inn i en urolig og turbulent periode hvor Frankrike, Russland og Storbritannia kjempet om å få overtaket. Beboerne av [[Zakynthos]] og [[Kefallinia]] var meget oppmerksom på hvor avhengig de var av det britiske markedet og ønsket sterkere tilknytning i håp om at de vil gi bedre kommersielle framtidsutsikter. Da fredsavtalen i Tilsit i 1807 overga øyene til Frankrike, henga Zakynthos og Kefallinia seg rett og slett etter et par år til Storbritannia. Kun Korfu forble fransk fram til 1815 da alle de sju øyene ble et britisk [[protektorat]]. Under protektoratet ble imidlertid sammenfallet av økonomiske interesser som hadde vært avgjørende for øyene, av mindre interesse for britene. Det som var viktig for Storbritannia var at øyene utgjorde en viktig strategisk lokalisering for de britiske planene om overherredømme over [[Middelhavet]], slik det fortiden også hadde vært det for Venezia.<ref> Rubiés, Joan Pau; Calaresu, Melissa; Vivo, Filippo de (2010): [https://books.google.no/books?id=2WRsHPuWR5oC&pg=PA316&lpg=PA316&dq=beginning+of+the+Septinsular+Republic&source=bl&ots=REGX-63jiI&sig=lK7CkeoqyOXQ-md2r_AN2WFphkU&hl=no&sa=X&ei=NxgUVY26CuGjyAOZm4DADQ&ved=0CD4Q6AEwBg#v=onepage&q=beginning%20of%20the%20Septinsular%20Republic&f=false ''Exploring Cultural History: Essays in Honour of Peter Bruke''], Ashgate Publishing, Ltd, s. 315</ref>

De sju øyene ble et britisk protektorat kalt for [[De joniske øyers forente stater]] i 1815 og forble britiske fram til 1864 da de ble avgitt en gave til den nykronede greske konge, [[Georg I av Hellas|Georg I]], i den selvstendige staten [[Hellas]].

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Hellas' historie]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dircost.unito.it/cs/docs/settinsula.htm Den andre konstitusjonen til republikken (1803)] (italiensk)
* [http://enosiee.blogspot.com/2010/09/1803.html Den andre konstitusjonen til republikken] (gresk)

{{coord|38|30|N|20|30|E|region:GR_type:isle|display=title}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hellas' historie]]
[[Kategori:De joniske øyer]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1800]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1815]]
[[Kategori:Tidligere republikker i Europa]]