Redigerer De eleusinske mysterier

[[Fil:Locri Pinax Persephone Opens Liknon Mystikon.jpg|thumb|[[Persefone]] åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i [[Locri]] i sørlige Italia som i antikken var en del [[Magna Graecia]] (Stor-Hellas)]]
'''De eleusinske mysterier''' ([[gresk]] Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] religiøs kult basert på gudinnene [[Demeter]] og [[Persefone]], henholdsvis mor og datter. Kulten hadde sin base i [[Eleusis]], en by som i [[antikken]] lå rundt 20 km nordvest for [[Athen]], og var en [[mysteriereligion]] basert på hemmelige innvielsesritualer som ble feiret hvert år i antikken. Disse festivalene ble betraktet som en av de viktigste. Selve kulthandlingere i Eleusis var hemmelige, og man vet derfor i dag ikke med sikkerhet hva de innebar. Ordet «mysterium» finnes også på norsk og kommer av det greske ordet ''mystes'', «innvidd», av ''myein'', «lukke øyne og munn», ''Mysterion'' er således forbundet med det lukkede og det hemmelige.<ref>{{Ordbok-søk|Mysterium}} </ref>

Det er anerkjent at grunnlaget for mysteriene var utviklet fra en eldre jordbrukskult som antagelig går tilbake til [[Mykensk kultur|mykensk tid]] (ca. 1600-1100 f.Kr.) og der antatt at kulten rundt Demeter ble etablert en gang rundt 1500 f.Kr.<ref>Mylonas, George Emmanuel (1961): ''Eleusis and the Eleusinian Mysteries'', s. 24. Sitat: «Igjen, fra legendene lærer vi ankomsten av kulten til Demeter ved Eleusis på det femtende århundre [f.Kr.] - en hendelse som må selvfølgelig ha hatt en gjennomgripende innflytelse på livet og aktivitetene til dette stedet.»</ref> Ideen om udødelighet som å opptrådt i [[Synkretisme|synkretiske]] religioner som ble introdusert i senantikken.<ref name=Nilsson42> Nilsson, Martin: [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr/ ''The Greek popular religion.The cult of Eleusis''], ss. 42-44</ref> 

Mysteriene representerte myten om [[Persefone]]s bortførelse fra sin mor [[Demeter]] av guden av dødsriket, [[Hades]], i en syklus med tre faser; ''nedstigning'' (tapet), ''søken'' og ''oppstigning'', hvor hovedtemaet er Persefones oppstigning og gjenforeningen med hennes mor. Mysteriene ble en betydelig festival i løpet av den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske tiden]], og den spredde seg senere til [[Romerriket]].<ref>[[Sergey Uvarov|Ouvaroff, M.]] (alternativ oppgitt som Sergei Semenovich Uvarov eller Sergey Uvarov, 1786-1855) (overs. fra fransk av J. D. Price): [http://books.google.com/books?id=EFocAAAAMAAJ&printsec=frontcover ''Essay on the Mysteries of Eleusis''], London : Rodwell and Martin, 1817 (Opptrykk: USA: Kessinger Publishing, 2004). Ouvaroff skriver at å fastesette den tidligste grunnleggelsen av de eleusinske mysterier er vel forsynt med problemer.</ref> Navnet på byen, Eleusís, synes å ha før-greske røtter og er sannsynligvis knyttet til [[Elysion]] og gudinnen [[Eileithyia]].<ref>[[Elysion]]: «The island of the happy dead» (Hesiod: ''Works and days'' 166ff). [[Eileithyia]]. A Minoan goddess of childbirth and divine midwifery: F. Schachermeyer (1967). ''Die Minoische Kultur des alten Kreta''. W. Kohlhammer Stuttgart. ss 141-142</ref>

== Mytologien om Demeter og Persefone ==
[[Fil:NAMA Triade éleusinienne.jpg|thumb|right|[[Triptolemos]] mottar hvetebunter fra [[Demeter]] og velsignelser fra [[Persefone]], relieff fra 400-tallet f.Kr. Den nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]

Mysteriene er knyttet til en [[myte]] som angår Demeter, gudinne for jordbruk og fruktbarhet, som det fortelles om i en av de homeriske hymner (ca. 650 f.Kr.). Ifølge hymnen drev Demeters datter Persefone (også omtalt som Kore, «jomfruen» eller «ungpiken») og samlet sammen blomster sammen med venner da hun ble grepet av Hades, guden for underverden, og bortført til hans dødsrike. Forrykt av sorg søkte Demeter høyt og lavt etter sin datter. På grunn av sine kvaler og i et forsøk på å tvinge [[Zevs]] til å tillate at hennes datter kom tilbake fra dødsriket, lot hun en forferdelig tørke komme som gjorde at menneskene ble lidende og sult bredte seg. Det førte til at gudene ble fratatt dyrkelse og ofringer. Som et resultat ble Zevs forsonlig og lot Persefone komme tilbake til sin mor.<ref>Foley, Helene P. (1994): ''The Homeric «Hymn to Demeter»''. Princeton University Press. Se også Vaughn, Steck (1994): ''Demeter and Persephone''. Steck Vaughn Publishing</ref>

Ifølge myten skulle Dementer i sin søken etter sin datter ha reist over lange strekninger og ha hatt mange mindre opplevelser underveis. I en av dem lærte hun hemmelighetene ved jordbruket hos [[Triptolemos]], etter [[gresk mytologi]] en fyrste i Eleusis.<ref>Smith, William (2006): ''A New Classical Dictionary of Greek and Roman Biography, Mythology and Geography Vol. II''. Kessinger Publishing, LLC.</ref> Til sist, etter å ha rådført seg med Zevs, ble Demeter gjenforent med sin datter, og jorden gikk tilbake til sin tidligere friskhet og framgang: den første høst.

Zevs, som ble presset av skrikene fra sultne mennesker, og av andre guder som også hørte deres fortvilte skrik, tvang Hades til å levere Persefone tilbake. Imidlertid var det en skjebneregel at den som spiste eller drakk i underverdenen, var dømt til å tilbringe evigheten der. Før Persefone ble løslatt til Hermes, som var blitt sendt for å hente henne, hadde Hades lurt henne til å spise noen frø (seks eller fire) fra et [[granateple]], og dette tvang henne til å oppholde seg noen måneder i underverdenen hvert år. Hun var således tvunget til å bli hos Hades for seks eller fire måneder (en måned for hvert frø), mens hennes opphold på jordens overflate hos hennes mor var av en tilsvarende tid. Dette etterlot en lengre periode hvor Demeter var ulykkelig på grunn av Persefones fravær, og forsømte i denne tiden å ta seg av og kultivere jorden. Når Persefone kom tilbake til overflaten, ble Demeter igjen glad og lykkelig, og jorden fikk atter gode tider.

Om vi forutsetter at Persefone ble hos Hades i fire måneder i året og hos Demeter i åtte, tilsvarer det åtte måneder med vekst og grøderikdom fulgt av fire måneder med ingen produktivitet,<ref>Smith, 2006.</ref> ser vi parallellen med middelhavsklimaet i antikkens Hellas. De fire månedene hvor Persefone var fraværende i dødsriket med Hades, tilsvarer den tørre greske sommeren, en periode hvor plantene er truet av tørke.<ref>Greene, William C. (1946): «The Return of Persephone». Classical Philology. University of Chicago Press. ss. 105–106</ref> Ved høstens begynnelse, når frøene er plantet, vender Persefone tilbake til landet med de levende og blir forent med sin mor, og vekstens livssyklus begynner på nytt.

Persefones gjenfødelse er symbolsk for hele plantelivets gjenfødelse og for livets evighet som strømmer fra den ene generasjonen til den andre. Tilsvarende forestillinger opptrer også i mange jordbrukssamfunn i oldtiden: i [[Adonis]]-kulten i [[Fønikia]], [[Osiris]]-kulten i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Ariadne]]-kulten på det [[Minoisk kultur|minoiske]] [[Kreta]]. Også i [[Kina]] ble det fortalt at «Det er i den gravlagt frø, slutten på livet er knyttet til en ny begynnelse.»<ref>Wilhelm, Richard, et al overs. (1967): ''The I Ching or book of changes'', Princeton University Press, s. 45</ref>

== Mysteriene ==
De eleusinske mysterier er antatt å være svært gamle, oppstått fra de religiøse virksomhetene som allerede var utbredt i den [[Mykensk kultur|mykenske perioden]], og går således forut for [[de mørke århundrer i Hellas]]. En hensikt som er antatt av dagens forskere med mysteriene, var «å opphøye mennesket over den menneskelige sfære til det guddommelige og sikre hans forløsning ved å gjøre ham guddommelig, og således overdra udødeligheten til ham».<ref>Nilsson, Martin P. (1947): ''Greek Popular Religion'', «The Religion of Eleusis», New York: Columbia University Press, ss. 42-64</ref> [[Komparativ mytologi|Komparative studier]] viser paralleller mellom de greske ritualene og tilsvarende systemer — noen av dem eldre — i [[Midtøsten]]. Disse religiøse kultene er blant annet [[Isis]]- og [[Osiris]]-mysteriene i Egypt, lignende kulter i [[Syria]], de [[Mithras-kulten|persiske mysterier]] og [[Frygia|frygiske]] mysterier, og det har også vært argumentert for at de eleusinske mysterier var en fortsettelse av en minoisk kult,<ref>Kerenyi, Karl: ''Dionysos.Archetypal image of indestructible life'', s 24, 89, 90.</ref> men sannsynligvis påvirket av lignende mysterier fra Midtøsten.

De mindre mysterier ble antagelig feiret hvert år, og de større mysterier kun hvert femte år.<ref>Savage, William A. (2006): «Quest of the Soul: The Eleusinian Mysteries» i: ''Sunrise'' (magasin), februar-mars 2006.</ref> Denne syklusen fortsatte i rundt to tusen år. I [[de homeriske hymnene|den homerske hymne]] til Demeter er det sagt at kong [[Keleos]], konge i Eleusis, var den første som lærte de hemmelige ritualene og mysteriene til Demeters kult. Han var også en av hennes opprinnelige prester, sammen med [[Diokles]], [[Eumolpos]], [[Polyxenos]] og [[Triptolemos]], Keleos' sønn skal etter sigende ha vært den som lærte seg [[Jordbrukets historie|jordbruket]] gjennom Demeter.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]]: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Apollod.+1.5.2 1.5.2].</ref><ref> Kerényi, Carl ([1967] 1991): [http://books.google.no/books?id=ds1Wg01wzeYC&pg=PA120&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=2#v=onepage&q&f=false ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter''], Princeton University Press, s. 123-125</ref>

Under [[Peisistratos]] fra Athen ble de eleusinske mysterier panhellenistiske (felles for alle grekere), og [[pilegrim]]er fra hele Hellas og bortenfor strømmet til for å delta. Rundt 300 f.Kr. tok staten kontroll over mysteriene. De ble kontrollert av to familier, [[Eumolpidai]]<ref>Smith, William (red.) (1842): [http://books.google.com/books?id=w1vVPbrHidAC&pg=PA399 ''A dictionary of Greek and Roman antiquities'']. ss. 399–400.</ref> og [[Kerykes]]. Dette førte til stor økning i de innviedes antall. Det eneste kravet til medlemskap var frihet fra «blodskyld», det vil si at de aldri hadde begått mord, og at de ikke var «[[barbar]]iske», det vil si ikke kunne snakke gresk. Derimot hadde både kvinner og slaver tillatelse til å delta i mysteriene og bli innviet.<ref>Smith, William (red.) (1842)</ref>

=== Deltakere og hemmeligheter ===
For å delta i mysteriene måtte man sverge en ed om hemmelighold. Fire kategorier deltok i mysteriene:
* Prester, prestinner og yppersteprester
* Innviede, som gjennomgikk seremonien for første gang
* Andre som allerede hadde deltatt minst en gang. De var kvalifisert for fjerde kategori.
* De som hadde kvalifisert til ''épopteia'', (gresk ἐποπτεία, norsk «selvfordypelse»), som hadde lært Demeters dypeste hemmeligheter og mysterier.

De eleusinske mysterier ble aldri skrevet ned, og det følgende er således kun et riss av hva de innebar. Kun de innviede kjente til innholdet av en ''kiste'', et hellig skap eller kiste, og ''kalathos'', en kurve med deksel. Innholdet, som det meste av mysteriene, er ukjent. Imidlertid har en forsker skrevet at denne kisten inneholdt en gyllen, mystisk [[slange]], et [[egg]], en [[fallos]] og muligens også frø som var hellige for Demeter.<ref>Taylor, Thomas (1891): [http://books.google.no/books?hl=no&id=NihNAAAAMAAJ&q=Cista+#search_anchor ''The Eleusinian and Bacchic mysteries: A dissertation''], J.W. Bouton, s. 179</ref>

Kirkefaderen [[Hippolytus]], som skrev tidlig på 200-tallet, avslørte i hans gjendrivelse av alt kjetteri at «athenerne, mens de innvier folk til de eleusinske ritualer, viser likeledes til de som blir anerkjent til de høyeste gradene av disse mysteriene, den mektige og storslåtte og mest perfekte hemmelighet egnet for en som er innviet i det høyeste mystiske sannheter: ''et øre korn i stillhet tresket''.»<ref>Hippolytus: [http://www.newadvent.org/fathers/050105.htm ''Refutation of all Heresies''], i ANF, vol. 5; 5, 3</ref>

=== De mindre mysterier ===
Det besto to slags eleusinske mysterier, de større og de mindre. Ifølge Thomas Taylor uttrykte «de dramatiske forestillinger av de mindre mysterier okkult sjelens elendighet ved kroppens underkastelse, slik at de som ble fortrolig med de større, av mystiske og storslåtte visjoner, ble sjelens lykke både her og deretter, når den var renset fra besudlingen av en materiell natur og jevnlig hevet til realitetene av den intellektuelle [åndelige] visjon.» Og etter [[Platon]] var «den endelige utformingen av mysteriene å lede oss tilbake til prinsippene, som  hvor vi nedstammet fra, ... en perfekt nytelse av det intellektuelle [åndelige] gode.»<ref>Taylor, s. 49.</ref>

De mindre mysterier skjedde i måneden til Anthesteria under ledelse av Athens ''[[basileus|archon basileus]]''. For å bli kvalifisert for innvielse måtte deltagerne ofre en grisunge til Demeter og Persefone, og deretter rituelt rense seg i elven Ilissos. Ved fullførelsen av de mindre mysterier var deltagerne anerkjent som mystai'', innviede, verdige til å bevitne de større mysterier.

=== De større mysterier ===
[[Fil:20100408 epidaure29.JPG|thumb|Ruinene av helligdommen ved [[Epidauros]]]]
Den første handling (fjortende ''boedromion'') i de større mysterier var å føre de hellige gjenstander fra Eleusis til Eleusinion, tempelet ved foten av Akropolis.

De større mysterier skjedde i ''[[den attiske kalender|Boedromion]]'' i den tredje måneden av [[den attiske kalender]], sent på sommeren, og varte i ti dager. På den femtende boedromion, kalt for ''agyrmos'', samlingen, erklærte yppersteprestene ''prorrhesis'', begynnelsen på ritualene, og utførte ofringen ''hiereía deúro'', framføre ofrene. ''Halade mystai'', de sjøvendte innvidde, begynte i Athen på den sjette boedromion med de feirende som vasket seg selv i havet ved [[Faliro|Faleron]].

Den syttende boedromion begynte deltagerne Epidauria, en festival for [[Asklepios]] oppkalt etter hans fremste helligdom ved [[Epidauros]]. Denne «festivalen innenfor festivalen» feiret heltens ankomst til Athen med hans datter [[Hygieia]] og besto av en prosesjon som ledet til Eleusinion hvor ''mystai'' var værende hjemme, en stor ofring, og et fest natten gjennom (''pannykhís'').<ref>Clinton, Kevin (1994): «The Epidauria and the Arrival of Asclepius in Athens» i: ''Ancient Greek Cult Practice from the Epigraphical Evidence'', redigert av R. Hägg. Stockholm.</ref>

Prosesjonen til Eleusis begynte ved Kerameikos, gravlunden i Athen, den nittende boedromion fra hvor folk gikk til Eleusis langs det som ble kalt for ''Hierá Hodós'', Ιερά Οδός, «den hellige veg», i feiringen av Iambe (eller Baubo), en gammel kvinne som hadde fått Demeter til smile da hun sørget over tapet av sin datter ved å komme med skitne vitser. Følget ropte «Íakch', O Íakche!» i referanse til Iacchus, muligens et epitet for Dionysos, eller kanskje en egen guddom.

Etter å ha nådd Eleusis var det en dags faste i feiring av Demeters fasting mens hun søkte etter Persefone. Fasten ble brutt ved at man drakk en særskilt drikk gjort av bygg og poleimynte kalt ''kykeon''. Deretter på den 20. og 21. boedromion gikk de innvidde inn i en stor hall som het Telesterion; i sentrum sto Anaktoron («palasset») hvor kun yppersteprestene kunne gå og hvor de hellige gjenstandene var lagret. Før mystai kunne komme inn i Telesterion måtte de resitere: «Jeg har fastet, jeg har drukket kykeon, jeg har tatt fra kisten og etter arbeidet med det lagt det i ''kalathos'' («åpen kurv»).»<ref>I henhold til [[Klemens av Alexandria]]s ''Exhortaton to the Greeks'' (''Formaningen av grekerne''). Se Meyer 1999, s. 18.</ref> Det er antatt at ritualene på innsiden av Telesterion besto av tre elementer: ''dromena'' («ting gjort»), en dramatisk oppføring ave Demeter/Persefone-myten; ''deiknumena'' («ting vist»), viste fram hellige objekter hvor ypperstepresten spilte en sentral rolle, og til sist ''legomena'' («ting sagt»), fortolkninger som fulgte ''deiknumena''.<ref>Brisson/Teihnayi 2004, s. 60</ref> Kombinert var disse tre elementene kjent som ''apporheta'' («det som ikke gjentas»); straffen for å avsløre dem var døden. [[Athenagoras]] fra Athen, [[Cicero]] og andre antikke skribenter siterer at det var for denne forbrytelsen (og andre, som [[ateisme]] og vantro) som [[Diagoras av Melos]] ble dømt til døden (men han flyktet fra den).<ref>Hecht, Jennifer Michael (2003): «Whatever Happened to Zeus and Hera?, 600 BCE-1 CE» i: ''Doubt: A History''. Harper San Francisco. ISBN 0-06-009795-7. ss. 9–10</ref><ref>Robertson, J.M. (1936): ''A History of Freethought, Ancient and Modern, to the Period of the French Revolution'', 4. utg., bind I, Watts, ss. 173-174.</ref> Den tragiske dramatikeren [[Aiskhylos]] skal etter sigende ha blitt anklaget for å ha avslørt hemmelighetene i en del av sine skuespill, men ble frikjent.<ref>''[[Den nikomakiske etikk]]'' 1111a8-10.</ref> Forbudet mot å avsløre kjerneritualet til mysteriene var således absolutt, hvilket er antagelig grunnen til at ettertiden ikke kjenner noe til hva som foregikk der.

Som klimakset på mysteriene finnes det to moderne teorier. Den ene er at prestene var de som avslørte visjonene om den hellige natten, bestående av en ild som representerte livet etter døden, og ulike hellige objekter. Den andre mener at den første teorien er utilstrekkelig for å dekke mysterienes makt og lange levetid, og at erfaringene til de deltagende må ha vært indre og indirekte ved en kraftig psykoaktiv ingrediens som var i drikken kykeon. Se ''Enteogeniske teorier'' nedenfor.

Etter denne seksjonen med mysteriene var ''Pannychis'', en matfest som var fulgt av dansing og munterhet. Dansene skjedde på de rharianske markene og etter hva som ble sagt på det første stedet hvor kornet vokste. En okseofring skjedde også sent den samme natten eller tidlig den neste morgenen. Denne dagen, 22. boedromion, æret de innvidde de døde ved å helle ''[[libation]]'' fra særskilte drikkebeholdere.

Den 23. boedromion var mysteriene slutt og alle dro hjem.<ref>Boardman, Griffin, & Murray (1986): ''The Oxford History of the Classical World''. Oxford University Press.</ref>

== Nedgang ==
[[File:IVLIANVS.gif|thumb|upright|left|Keiser Julianus]]
I år 170 e.Kr. ble tempelet til Demeter herjet av [[sarmatere]], men ble oppbygd av [[Marcus Aurelius]]. Aurelius var da den eneste lekmann som noen gang fikk komme inn i anaktoron. Da [[kristendom]]men etter hvert ble den dominerende religionen på 300- og 400-tallet, begynte Eleusis' prestisje å falme. [[Julian den frafalne|Flavius Claudius Julianus]], den siste [[Hedendom|hedenske]] keiser av [[Romerriket]], var også den siste keiser som ble innviet i de eleusinske mysterier.<ref>[http://www.calvin.edu/academic/clas/pathways/eleusis/ehis2.htm  Eleusis: Pathways to Ancient Myth] {{Wayback|url=http://www.calvin.edu/academic/clas/pathways/eleusis/ehis2.htm |date=20171109203740 }}</ref>

Keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] stengte helligdommen ved lovvedtak i 392 e.Kr. De siste levninger av mysteriene ble fjernet i 396 da [[Alarik I]], konge av [[Gotere|goterne]], invaderte, fulgt av kristne «i deres mørke klær» som kom med den kristne [[arianisme]] og vanhelliget og herjet de hellige stedene.<ref>Rassias, Vlasis; ''Demolish Them''. (på gresk) Athens 2000.</ref>

Stengningen av de eleusinske mysteriene på 300-tallet er rapportert av [[Eunapios]], historiker og biograf av greske filosofer. Han hadde blitt innviet av den siste legitime yppersteprest og som hadde fått anmodning av keiser Julianus om restaurere mysteriene som da hadde forfalt. I henhold til Eunapios var den siste ypperstepresten en usurpator (tronraner), «mannen fra [[Thespiai]] som holdt rangen som ''fader'' i mysteriene til [[Mithras-kulten|Mithras]].»<ref>Trombley, Frank R. (2001): [http://books.google.no/books?id=aGxoeaFiN7oC&pg=PA25&lpg=PA25&dq=Eunapius+%2B+Thespiae+%2B+Mithras&source=bl&ots=XwXgNc5zvZ&sig=aHau3beNXXvCtrMym94vAuWwVks&hl=no&sa=X&ei=hcJ9T4uEOY2N4gS4y9WCDQ&ved=0CCkQ6AEwAQ#v=onepage&q=Eunapius%20%2B%20Thespiae%20%2B%20Mithras&f=false ''Hellenic religion and Christianization, c. 370-529''], bind 1, BRILL, s. 25</ref>

== I kunsten ==
[[Fil:Genrich Ippolitovich Semiradsky - Roma, 1889.jpg|thumb|350px|''Fryne i Eleusis'', maleri av Henryk Siemiradzki (1889).]]
Det er mange malerier og fragmenter fra keramikk som avbilder ulike aspekter av mysteriene. Det eleusinske relieff, fra slutten av 400-tallet f.Kr. og i dag utstilt i det nasjonale arkeologiske museum i Athen, er et representativt eksempel. [[Triptolemos]] er avbildet mens han mottar frø fra Demeter og lærer menneskeheten jordbruket ved å arbeide på markene med å plante frø sammen med Persefone som holder sin hånd beskyttende over ham.<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/hd/god2/ho_14.130.9.htm «Timeline of Art History: Italian Peninsula, 1000 BC–1 AD»]. ''The Metropolitan Museum of Art''.</ref> 

[[fil:NAMA Mystères d'Eleusis.jpg|thumb|left|upright| Ninniontavlen]]
Vaser og andre verker av relieffskulptur fra 500-, 400-, og 300-tallet f.Kr. avbilder Triptolemos mens han holder et øre korn, sittende på en bevinget trone eller stridsvogn, omgitt av Persefone eller Demeter med fakler. Den monumentale ur-attiske [[amfora]] fra midten av 600-tallet f.Kr. med en avbildning av [[Medusa]] halshogd av [[Persevs]] og blindingen av [[Polyfemos]] av [[Odyssevs]] og hans følge på vasens nakke, er oppbevart i det arkeologiske museum i Eleusis. Det er lokalisert innefor det arkeologiske området til Eleusis.

[[Ninniontavlen]], som også er i nevnte museum, viser Demeter, fulgt av Persefone og Iakkhos, og deretter et følge av innvidde. Deretter på samme tavle, Demeter er sittende på en kiste innenfor Telesterion mens Persefone holder en fakkel og introduserer de innvidde. De innvidde holder hver en ''bacchoi''. Andre rad av innvidde er ledet av Iakkhos, en prest som holder faklene for seremoniene. Han står i nærheten av ''[[omphalos]]'' mens en ukjent kvinne (muligens en prestinne av Demeter) sitter ved siden av på en kiste, holder et septer og en beholder med kykeon. Pannychis er også representert.<ref>[http://mkatz.web.wesleyan.edu/cciv110x/hhdemeter/cciv110.Niinnion.html «The Niinnion Tablet (Image)»] {{Wayback|url=http://mkatz.web.wesleyan.edu/cciv110x/hhdemeter/cciv110.Niinnion.html |date=20071016112746 }}. Wesleyan University.</ref>

I [[Shakespeare]]s ''[[Stormen]]'' er den ''masque'', maskespill, som Prospero maner fram for å feire sannhetsforpliktelsene til Miranda og Ferdinand et ekko av de eleusinske mysterier, skjønt de benytter romerske navn for de guddommer som er involvert; Ceres, Iris, Dis og andre, framfor de greske. Det er interessant at et skuespill som er så forankret i [[Esoterikk|esoterisk]] billedspråk fra [[alkymi]] og [[hermetisme]] kunne trekke impulser fra de nevnte mysteriene for dens sentrale sekvens med maskespill.

== Enteogenske teorier ==
[[Fil:N2 Mohn.jpg|thumb|Blomsten på [[opiumsvalmue]].]]
En del forskere har foreslått at kraften og tiltrekningen til de eleusinske mysterier kom fra drikken kykeon som fungerte som [[psykedelisk]], [[Hallusinogen|bevissthetsutvidende]] virkemiddel.<ref name="Wasson, R 1978"> Wasson, R. Gordon, Ruck, Carl, Hofmann, A. (1978): ''The Road to Eleusis: Unveiling the Secret of the Mysteries''. Harcourt, Brace, Jovanovich.</ref>Bruk av såkalte magiske drikker, som eksempelvis kjærlighetsdrikker eller trolldomsdrikker for magiske eller religiøse formål, var relativt vanlig i Hellas og i den antikke verden.<ref>Collins, Derek (2008): ''Magic in the Ancient Greek World''. Wiley</ref> De innvidde, følsomme ved faste og forberedt ved innledende seremonier, kan ha blitt framdrevet av effektene fra kraftige psykoaktive midler som virket på deres sinn med en gjennomgripende spirituell forgreininger.<ref name="Wasson, et al.">Wasson, ''et al.''.</ref> Opposisjonen til denne antagelsen har fått skeptikere til henvise til at det finnes ingen konkrete bevis i denne retningen og har isteden framhevet det kollektive framfor det individuelle vesen av innvielsen til mysteriene.<ref>Burkert, op.cit. Kapittel 4</ref>

Mange [[psykoaktivt stoff]]er har blitt foreslått som virkemiddelet i kykeon, skjønt uten forskerenighet eller avgjørende bevis. Disse omfatter en [[Sopper|sopp]] [[Parasittisme|parasitt]] fra bygg, ''[[claviceps]]'', som inneholder [[alkaloid]]ene [[LSA| d-lysergic acid amide (LSA)]], en forløpet til [[LSD]], og [[ergometrin]].<ref name="Wasson, et al."/> Moderne forsøk på å framstille en kykeon ved bruk av disse stoffene har imidlertid ikke ført til avgjørende bevis, skjønt Alexander Shulgin og Ann Shulgin har beskrevet både ergometrin og [[LSA]] for å være kjente midler for å skape LSD-lignende effekter.<ref>Shulgin & Shulgin: ''Tihkal''. Transform Press, 1997.</ref><ref>[http://www.erowid.org/plants/ergot/ergot.shtml Erowid Ergot Vault]</ref>

Sopp er en annen kandidat. [[Terence McKenna]] har spekulert at mysteriene kan ha fokusert rundt en rekke [[Psilocybinsopper]]. Andre psykoaktive planter, som [[rød fluesopp]], har også blitt foreslått,<ref>McKenna.</ref> En hypotese foreslå at [[oldtidens Egypt|oldtidens egyptere]] kultiverte [[Psilocybinsopper]] i bygg og assosierte det med [[Osiris]].<ref>Stephen R. Berlant (2005): [http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6T8D-4H74M4C-1&_user=10&_coverDate=11%2F14%2F2005&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=3b8c9b21a56a3c75d4fe6c372d3dffe1 «The entheomycological origin of Egyptian crowns and the esoteric underpinnings of Egyptian religion»] {{Wayback|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6T8D-4H74M4C-1&_user=10&_coverDate=11%2F14%2F2005&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=3b8c9b21a56a3c75d4fe6c372d3dffe1 |date=20071016124550 }} (PDF) i: ''Journal of Ethnopharmacology''. doi:[http://dx.doi.org/10.1016%2Fj.jep.2005.07.028 10.1016/j.jep.2005.07.028].</ref>

En annen kandidat for psykoaktiv middel er en [[Opioider|opiode]] avledet fra [[valmue]]. Kulten til gudinnen Demeter kan ført valmue fra [[Kreta]] til Eleusis. [[Opium]] ble beviselig produsert på Kreta.<ref>Kerenyi, Karl: ''Dionysos. Archetypal image of indestructible life'', s. 24</ref> Det har også vært fremmet forslag på andre midler.

== Moderne tolkninger ==
''Aquarian Tabernacle Church'', et amerikansk kirkesamfunn for [[wicca]]er, en moderne [[paganisme]], holder sine egne vårfestivaler, ''Spring Mysteries Festival'', en tre dagers lang felleshedensk festival, som forsøker å gjenskape mysteriene. Hovedfokuset er et rituelt drama. Den nevnte wiccakirken presenterer en moderne fortolkning av de antikke greske mysteriedramaet om hvordan årstidene kom til. I moderne tid er den nevnte wiccakirken den eneste gruppen som forsøker å gjenskape de gamle mysteriene i en større skala, tilgjengelig for alle som ønsker å oppleve dem. Ritualene skjer hver [[påske]]helg ved Fort Flagler State Park i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[Washington]].

== Se også ==
* [[Dionysiske mysterier]]
* [[Orfisme|Orfiske mysterier]]
* [[Mithras-kulten]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Artikler:
* Clinton, Kevin (1994): «The Epidauria and the Arrival of Asclepius in Athens» i: ''Ancient Greek Cult Practice from the Epigraphical Evidence''. red R. Hägg, Stockholm. ISBN 91-7916-029-8.
*Greene, William C. (1946): «The Return of Persephone» i: ''Classical Philology''. University of Chicago Press 1946. ss.&nbsp;105–106.
* Metzner, Ralph (1997): «The Reunification of the Sacred and the natural» i: ''Eleusis'' Volume VIII, ss.&nbsp;3–13.

;Antikke kilder:
* Apollodorus: ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Apollod.+1.1.1 Apollodorus: The Library]'', James George Frazer (overs.). 2 bind. Loeb Classical Library. Cambridge MA: Harvard University Press and London: William Heinemann Ltd. 1921. Bind 1: ISBN 0-674-99135-4. Bind 2: ISBN 0-674-99136-2.
* Cicero: ''Laws II'', xiv, 36.
* Meyer, Marvin W. (1999): ''The Ancient Mysteries, a Sourcebook: Sacred Texts of the Mystery Religions of the Ancient Mediterranean World''. University of Pennsylvania Press.

;Faglitteratur:
* Boardman, Griffin, & Murray (1986): ''The Oxford History of the Classical World'', Oxford University Press. ISBN 978-0-19-872112-3.
* Bowden, Hugh (2010): ''Mystery Cults of the Ancient World'', Princeton University Press
* Brisson, Luc & Tihanyi, Catherine (2004): ''How Philosophers Saved Myths: Allegorical Interpretation and Classical Mythology.'' University of Chicago Press. ISBN 0-226-07535-4
* Burkert, Walter (1987): ''Ancient Mystery Cults'', Harvard University Press.
* Goblet d’Alviella, Eugène, comte (1903): ''The mysteries of Eleusis : the secret rites and rituals of the classical Greek mystery tradition''.
* Kerényi, Karl (1991): ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter,'' Princeton University Press. ISBN 0-691-01915-0.
* McKenna, Terence (1993): ''Food of the Gods: Search for the Original Tree of Knowledge''. Bantam. ISBN 0-553-37130-4.
* Moore, Clifford H. [1916] (2003): ''Religious Thought of the Greeks''. Kessinger Publishing. ISBN 0-7661-5130-1.
* Mylonas, George Emmanuel (1961): ''Eleusis and the Eleusinian Mysteries''. Princeton University Press.
* Nilsson, Martin P. (1940): [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr/ ''Greek Popular Religion''].
* Riu, Xavier. ''Dionysism and Comedy'', (1999), Rowman & Littlefield Publishers, Inc.; Opptrykk 2002. ISBN 0-8476-9442-9. Side 107 for en diskusjon om Dionysos og hans rolle i de eleusinske mysterier.
* Rohde, Erwin (2000): ''Psyche: The Cult of Souls and the Belief in Immortality among the Greeks''. overs. fra 8. utg. av W. B. Hillis, Routledge & Kegan Paul, 1925; oppt. av Routledge, 2000. cf. Kapittel 6, «The Eleusinian Mysteries».
* Smith, William (2006): ''A New Classical Dictionary of Greek and Roman Biography, Mythology and Geography Vol. II''. Kessinger Publishing, LLC. ISBN 1-4286-4561-6.
* Taylor, Thomas (1790): [http://books.google.com/books?id=NihNAAAAMAAJ&printsec=frontcover ''The Eleusinian and Bacchic Mysteries: a dissertation'']. Amsterdam [i.e. London] [ca. 1790], senere utg., red. og ulike opptrykk. ([http://sacred-texts.com/cla/ebm/index.htm Fjerde utgave, 1891])
* Tripolitis, Antonia (2001): ''Religions of the Hellenistic-Roman Age''. Wm. B. Eerdmans Publishing Company. ISBN 0-8028-4913-X.
*Vaughn, Steck (1994): ''Demeter and Persephone''. Steck Vaughn Publishing. ISBN 978-0-8114-3362-4.
* Wasson, R. Gordon, Ruck, C., Hofmann, A. (1978): ''The Road to Eleusis: Unveiling the Secret of the Mysteries''. Harcourt, Brace, Jovanovich, 1978. ISBN 0-15-177872-8.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20150922062826/http://www.sdu.dk/Forskning/Forskningsformidling/Skulptursamlingen/Hellas/207_indskrift.aspx Indskrift med licitationsaftale vedrørende et tempelbyggeri], Syddansk Universitet
* [http://eleusis.library.cornell.edu/ Images of Inscriptions] om de eleusinske mysterier, Cornell University Library.
* [https://web.archive.org/web/20030920115808/http://www.uwec.edu/Philrel/faculty/beach/publications/eleusis.html The Eleusinian Mysteries], Edward A. Beach.
* [https://web.archive.org/web/20080315014258/http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0009&query=head%3D%23168  The Eleusinian Mysteries], Thomas R. Martin, fra ''An Overview of Classical Greek History from Homer to Alexander''.
* [http://www.psychedelic-library.org/eleucont.htm Forord og første kapittel fra ''The Road to Eleusis''] {{Wayback|url=http://www.psychedelic-library.org/eleucont.htm |date=20121214063643 }} R. Gordon Wasson, Albert Hofmann, Carl A. P. Ruck
* [http://www.rosicrucian.org/publications/digest/digest2_2009/table_of_contents.html ''Rosicrucian Digest''] bind 87 viet helt til de eleusinske mysterier

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Mysteriereligioner]]