Redigerer De dødes tjern

:''For den norske filmen fra 1958, se [[De dødes tjern (film)]]''
{{infoboks bok
|originaltittel=
}}
[[Fil:Eidsborg kyrkjegard jarnkrossar.jpg|thumb|[[Støpejern]]skors ved [[Eidsborg stavkirke]], like ved stedet der romanen ble skrevet. {{byline|Falk Lademann}}]]
'''''De dødes tjern''''' er en [[roman]] av [[Bernhard Borge]], som er [[pseudonym]] for forfatteren [[André Bjerke]]. Romanen er hans andre kriminalroman. Den regnes som hans mest kjente, og er dessuten én av to Bjerke-romaner som er blitt  filmatisert. Filmen regnes som en klassiker i norsk filmhistorie. I [[Nitimen]]s konkurranse «Tidenes beste norske krimroman» i [[2004]] kom ''De dødes tjern'' som nummer to, bare noen få stemmer bak vinneren ''[[Rødstrupe (bok)|Rødstrupe]]'' av [[Jo Nesbø]].<ref>https://www.vg.no/rampelys/bok/i/9mlyvp/norske-krimforfattere-her-er-tidenes-fem-beste-krimromaner</ref> 

== Handling ==
[[Fil:Adirondack_Mountains,_N.Y.-_Lake_Tear_of_the_Clouds_by_Stoddard,_Seneca_Ray.png|thumb|Et bortgjemt [[tjern]], [[Adirondack-fjella|Adirondacks]].]]
Handlingen utløses ved at det i et middagsselskap i [[Oslo]] gjenfortelles et [[sagn]] fra [[Østerdalen]]s mørke skoger, om en Tore Gruvik som hundre år tidligere skulle ha drept sin søster og kjæresten hennes av ren [[sjalusi]] og deretter druknet seg selv i Blåtjern. Siden sies det at alle som bor i Tore Gruviks hytte - kalt Daumannshytta - vil trekkes mot Blåtjern og føle trang til å drukne seg der. Vennegjengen fra middagsselskapet beslutter å dra oppover da den enes bror, Bjørn Werner, som overtok Gruviks hytte for å bruke den på sine skogsjakter, nå er forsvunnet. Ved ankomsten finner de hytten tom, og Werners hund liggende drept ved siden av tjernet. [[Dagbok]]en hans finner de også. Bernhard Borge, hans kone Sonja, psykologen [[Kai Bugge]], litteraturkritikeren Gabriel Mørk, juristen Harald Gran og ikke minst Bjørn Werners søster Liljan forsøker å finne ut hva forsvinningen skyldes.

== Tolkning ==
I likhet med de tre andre romanene av Bernhard Borge, ''[[Nattmennesket]]'', ''[[Døde menn går i land]]'' og ''[[Skjult mønster]]'', blir ''De dødes tjern'' tolket som et forsvar for [[psykoanalysen]], der man med denne metoden blant annet kan løse kriminalsaker og hjelpe mennesker med psykiske problemer ved å studere deres atferdsmønster. Men i ''De dødes tjern'' er det et langt sterkere element av det overnaturlige enn i ''[[Nattmennesket]]''. En stund forledes leseren til å tro at det faktisk kan være en overnaturlig kraft som dreper ofrene i boken. Først på slutten kommer den rasjonelle forklaringen tilbake med full kraft og viser at vi ble narret; [[spøkelse]]r finnes ikke allikevel.

Forfatterens datter [[Vilde Bjerke]] tolker derimot boken som en kritikk av [[nazisme]]n, skrevet slik at tyskerne ikke forstod det. Tjernet er da et [[symbol]] på fortvilelsen [[Tyskland]] førte Norge ut i under krigen, mens Liljan Werner i den hvite kjolen tenkes som et symbol på det rene Norge, og den gale tvillingbroren hennes et symbol på [[Hitler]] og nazismen.<ref>https://www.nrk.no/telemark/_de-dodes-tjern_-kan-endelig-vaere-funnet-1.13886049</ref>

== Lokalitet ==
[[Fil:Eidsborg stavkyrkje.jpeg|thumb|Eidsborg stavkirke fotografert i tiden [[1880]]-90.]]
Forfatterens datter Vilde Bjerke tror at hennes far ble inspirert av et tjern som slett ikke ligger i Østerdalen, men derimot ved [[Eidsborg stavkirke]] i [[Telemark]].<ref>https://telemarkshistorier.no/kultur-og-tradisjon/det-magiske-vatnet-nikuls-og-de-dodes-tjern/</ref> I [[1941]], mens han skrev ''De dødes tjern'', holdt han til i en gammel tømmerhytte som tilhørte en gård der hans foreldre pleide å feriere. Gården lå nedenfor stavkirken, men ovenfor Eidsborgtjønni.<ref>{{Kilde www |url=https://www.vtb.no/2.44699/de-dodes-tjern-er-truleg-eidsborgtjonni-1.2349734 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-07 |arkiv-dato=2019-11-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191107085405/https://www.vtb.no/2.44699/de-dodes-tjern-er-truleg-eidsborgtjonni-1.2349734 |url-status=død }}</ref> Vilde Bjerke fikk vite av en Torgeir Strond at eldre folk i [[bygd]]a hadde fortalt ham at André Bjerke skrev ''De dødes tjern'' i en tømmerhytte Strond hadde kjøpt, med utsikt mot den myteomspunne Eidsborgtjønni. Bjerke lå den gang i dekning for den tyske okkupasjonsmakten. Midt på natten skal han ha kledd seg naken og hoppet ut i tjernet for å kunne beskrive ekte redsel, forteller datteren.<ref>https://www.nrk.no/telemark/_de-dodes-tjern_-kan-endelig-vaere-funnet-1.13886049</ref>

== Førsteutgaven ==
Romanen ble første gang utgitt i [[1942]] på [[Aschehoug forlag]]. Den var en av to romaner av Bernhard Borge utgitt i [[okkupasjonen av Norge|okkupasjonstiden]].

== Radioteater==
[[Hørespill]] produsert av [[NRK Radioteateret]] som [[Påskekrimmen på NRK Radio|påskekrim]] i [[2007]].<ref>http://www.nrk.no/programmer/radio/radioteatret/1.2088202</ref> Dramatisert av Jan Faller med [[Christian Skolmen]] som Bernhard Borge.

== Tekster som inspirerte til ''De dødes tjern'' ==
*[[Sofokles]]: ''[[Kong Oidipus]]'' (427 f.Kr.)

== Tekster inspirert av ''De dødes tjern'' == 
*[[Elin Brodin]] og [[Henning Hagerup]]: ''De dødes språk'' ([[2001]]), spøkelsesroman
*[[Knut Nærum]]: ''[[Døde menn går på ski]]'' ([[2002]]), Bernhard Borge-inspirert krimparodi
*[[Knut Nærum]]: ''[[De dødes båt]]'' ([[2008]]), Bernhard Borge-inspirert krimparodi

== Referanser ==
<references/>


{{Kai Bugge}}
{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Norske kriminalromaner]]
[[Kategori:Bøker fra 1942]]