Redigerer De Havilland Venom

{{lowercase}}
{{Infoboks fly
|navn=De Havilland D.H.112 Venom
|bilde=Venom 3 (4703782203).jpg|thumb|300px|
|bildetekst=Venom i privat eie
|type=[[Jagerfly]]
|produsentnavn=de Havilland Aircraft Company
|designetav=
|første-flyvning=1949
|introdusert=1952
|utfaset=
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=RAF
|flerebrukere=[[Svenska flygvapnet]]
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=
|enhetspris=
|forrigemodell=De Havilland DH 100 Vampire
|nestemodell=[[De Havilland Sea Venom]]}}

'''de Havilland DH 112 Venom''' er et britisk etterkrigs, enseters enmotors [[jetfly]] utviklet og bygget av [[de Havilland|de Havilland Aircraft Company]]. Mye av det var tatt fra [[de Havilland Vampire]], fabrikkens første jet-drevne [[kampfly]].<ref>Gunston 1981, p. 52.</ref>

Venom ble tatt i bruk ved [[Royal Air Force]] (RAF), hvor det ble brukt som et enseters [[bombefly]] og som toseters nattjager. En dedikert model for [[rekognosering]] ble også brukt av [[Swiss Air Force]]. Venom fungerte som et mellomstadium mellom den første generasjonen av britiske jetjagerfly – rettvingede fly, drevet av en [[kompressor]]motor, som [[Gloster Meteor]] og Vampire – og senere modeller med tilbakestrøkne vinger som [[Hawker Hunter]] og [[de Havilland Sea Vixen]]. Følgelig fikk typen relativt kort tjenestetid i RAF, og ble trukket fra frontlinje operasjoner i 1962 som et resultat av introduksjonen av mer kapable konstruksjoner. Den ble likevel brukt til kampoppdrag under [[Suezkrisen]], [[Malayakrisa]] og [[Adenkrisen]].

Venom viste seg populær på eksportmarkedet og ble solgt i betydelig antall til [[Irak]], [[New Zealand]], [[Sverige]], [[Sveits]] og [[Venezuela]]. [[Swiss Air Force]] var den siste aktive militære operatør og pensjonerte sin siste aktive i løpet av 1983. Et stort antall tidligere militære Venom ble senere anskaffet av private selskap og flere er fortsatt flydyktige, deltar i flyshow og utfører [[luftakrobatikk]], mens mange eksemplarer er plassert på statisk utstilling i museer. En spesiell variant, [[de Havilland Sea Venom|Sea Venom]] ble bygget som en marinetilpasset variant, egnet for operasjoner fra [[hangarskip]].

==Utvikling==
===Opprinnelse===
[[Fil:De Havilland Venom FB1 3-view silhouette.jpg|thumb|de Havilland Venom FB 1]]
I 1948 foreslo de Haviland en forbedret Vampire, utstyrt med en tynn [[vinge]] og kraftigere motor, istand til å fly i store høyder, betegnet som  '''Vampire FB 8'''.<ref name = "fred 91"/> Konstruksjonen skiftet gradvis og ble '''DH 112 Venom''', etter [[Air Ministry]]s krav som spesifiserte en rask, lett manøverbart og kapabel jager-bomber som erstatning for [[Royal Air Force]]'s (RAF) eksisterende Vampire.<ref name = "birt 61">Birtles 1999, p. 61.</ref> Fra starten var den foreslåtte rolle som en interim jager-bomber, mens utviklingen av et fly kapabel til enda større prestasjoner hadde allerede blitt antisipert.<ref name = "fred 91"/><ref name = "birt 61"/>

Selv om den tilsynelatende var lik forgjengeren, Vampire, delte den en distinktiv dobbelt hale og sammensatt tre/metall struktur. Venom var et absolutt nytt design.<ref>Thetford 1962, p. 186.</ref> Som opprinnelig foreslått, den ble drevet av [[de Havilland Ghost|de Havilland Ghost 103]] [[turbojet]] motor, istand til å generere 4 850 pund skyvekraft, betydelig kraftigere enn den tidligere [[de Havilland Goblin]] som var blitt brukt i stedet for Vampire.<ref name = "birt 61"/> Venom benyttet en vinge, bakoverstrøket 17,6 grader, en minimal tykkelse, men redusert fra 14 per cent til 10 per cent, mens vingens forkant ([[trailing edge]]) var rettet. Et par valgfrie droptanker på vingetippen var konstruert uten negativ virkning på flyets manøvrering under kamp.<ref name = "birt 61"/>

For å kunne teste elementene i den nye konstruksjonen ble en enkel Vampire F 1 konvertert og utstyrt Ghost motor. Den 2. september 1949 gjorde den første Venom [[prototyp]]e, ''VV612'' sin jomfrutur i [[Hatfield]], [[Hertfordshire]], fløyet av John Derry.<ref name="Birt 1 p242">Birtles ''Air Pictorial'' July 1971, p. 242.</ref><ref name = "birt 63">Birtles 1999, p. 63.</ref> I mai 1950, etter slutten på fabrikkens prøver ble prototypen levert til [[RAF Boscombe Down]] for offisielle tester ved [[Aeroplane and Armament Experimental Establishment]] (A&AEE). I løpet av disse tester viste flyet seg tilfredsstillende, inklusive de beste av tidens jagerfly under trening i kamper, mens noen mindre feil ble avduket.<ref name = "birt 63"/> Den 23. mai 1950 sluttet offisielt den andre prototype, 'VV613' seg til utviklingsprogrammet. Den ble levert til A&AEE for ytterligere prøver 3. april 1951.<ref name = "birt 63"/>

De første seks produserte Venom deltok også i prøvene, utført av både de Havilland og A&AEE.<ref name = "birt 64">Birtles 1999, p. 64.</ref> Den 21. april 1952 ble de første av de produserte fly levert, en standard Venom, enseters jager-bomber til Central Fighter Establishment,  
og de ble brukt i fullskala evaluering før typen ble klarert for aktiv tjeneste.<ref name = "birt 64"/> I løpet av 1952, begynte den opprinnelige produksjonsmodell operativ tjeneste i RAF som '''Venom FB 1'''.<ref name="Birt 1 p243">Birtles ''Air Pictorial'' July 1971, p. 243.</ref> Tilsammen 375 av denne opprinnelige modell ble bygget.

===Videre utvikling===
[[Fil:DH.112 Venom NF.3 WX791 FAR 11.09.54 edited-2.jpg|thumb|A Venom NF.3. Legg merke til den glassklart kuppelen og revideterte halen på denne tyoen.]]
Den 22. august 1950 utførte en forbedret modell av Venom, '''NF.2''' nattjager sin første flyvning, fløyet av John Derry.<ref name = "birt 72"/> de Havilland hadde utviklet den fra en enseters bakkeangrep Venom som erstatning for for Vampire NF 10. For denne variant ble skroget endret til å gi plass til to-manns besetning, pilot og navigatør/radar operatør som satt side-om-side og en [[radar]] installert i den forlengede nese.<ref name = "birt 72">Birtles 1999, p. 72.</ref> I løpet av sent 1953, ble Venom NF.2 satt i skvadron tjeneste, etter forsinkelse for å løse mindre problemer som hadde blitt oppdaget.<ref name="Birt 2 p281-2">Birtles ''Air Pictorial'' August 1971, pp. 281–282.</ref> Spesielt under tester som avdekket utilfredsstillende ytelser under hel-værs forhold, noe som  måtte rettes .<ref name = "birt 72 73">Birtles 1999, pp. 72–73.</ref>

Venom NF.2 ble raskt modifisert etter flere ulykker hvor pilotene hadde problemer under nattlandinger, noe som ble rettet og de modifiserte fly ble betegnet '''NF.2A'''.<ref name = "birt 73 75">Birtles 1999, pp. 73, 75.</ref> Venom NF.2 ble snart fulgt av '''NF 3''', som ble den siste nattjager variant av Venom. NF 3 hadde ytterligere forbedringer, inklusive motordrevne balanseror og en forbedret avskjæringsradar.<ref name = "birt 75">Birtles 1999, p. 75.</ref> I 1953 gjennomførte Venom NF 3 sin første flyvning. Den gikk i operativ tjeneste i RAF i løpet av juni 1955.<ref name = "birt 75 76">Birtles 1999, pp. 75–76.</ref>

Den siste Venom for RAF var en enseters '''FB.4''' som fløy første gang den 29. desember 1953.<ref name="Birt 1 p244">Birtles ''Air Pictorial'' July 1971, p. 244.</ref>. Den gikk inn i tjeneste i 1955 og 250 ble bygget. Den ble drevet av en 4&nbsp;850&nbsp; pund skyvekraft, de Havilland Ghost 103 turbojetmotor. Det var den første Venom utstyrt med [[katapult]]sete, så vel som ny hale og  [[hydraulikk|hydraulisk drevne]] [[balanseror]].<ref name="BritishFighter p363">The British Fighter since 1912 p. 363.</ref><ref name="Aircraft-RAF p235">Aircraft of the Royal Air Force since 1918 pp. 235–236.</ref><ref name="Venomfb4PN">Pilot's Notes Venom FB Mk 4: 2nd edition A.P.4335D pp. 9, 37.</ref> Den nye [[ror]]konstruksjon hindret unødvendig vertikale bevegelser og eliminerte hendelser som låst ror ved lave hastigheter. FB 4 varianten var den første som kunne sammenliknes droptank under vingen.<ref name = "birt 67"/>

Majoriteten av typen ble bygget ved de Havilland. Etter fullføringen av den opprinnelige batch på 15 Venom ble byggingen overført fra de Havilland's Hatfield anlegg til deres større produksjonsanlegg ved [[Hawarden Airport]].<ref name = "birt 65">Birtles 1999, p. 65.</ref> Den 26. juli 1952, the første Hawarden-bygget Venom levert til RAF.<ref name = "birt 65"/> I tillegg, bygging ble utført av flere Venom FB.1, FB.4 og NF.51 fly som hadde blitt bygget av [[Fairey Aviation]] på [[Manchester Airport|Manchester (Ringway) Airport]].<ref>Scholefield 1998, p. 38.</ref><ref name = "birt 65 68">Birtles 1999, pp. 65, 68.</ref> På en tid ble bygging av ytterligere Venom ved [[Bristol Aeroplane Company]]s [[Filton Airport|Filton]] anlegg forsinket.<ref name = "birt 65"/> Under de tidlige 1950-årene var det snakk om den italienske flyprodusenten, [[Fiat Aviazione]] som skulle bygge typen på lisens. Dette ble ikke materialisert. Likevel, på grunn av betydelig etterspørsel fra   [[Swiss Air Force]], ble en lisensproduksjon etablert av et konsortsium av sveitsiske flyfabrikker i 1953, som bygde et stort antall Venom.<ref name = "birt 71">Birtles 1999, p. 71.</ref>

==Konstruksjon==
de Havilland Venom var et jet-drevet kampfly med en distiktiv [[dobbelt]] hale og blanding av  tre/metall struktur. Opprinnelig utviklet for angrep mot bakkemål, tjente det også som [[avskjæringsfly]].<ref name = "birt 61 65 66">Birtles 1999, pp. 61, 65–66.</ref> Den var i besittelse av fremragende klatreegenskaper og andre positive karakteristikker som i egnet seg selv til kampoperasjoner og representerte et betydelig fortrinn over den tudligere Vampire.<ref name = "birt 65 66">Birtles 1999, pp. 65–66.</ref> Det var et fly, godt egnet, gode maøvreringsegenskaper lett å betjene, god flytid og en rekke gode egenskaper.<ref name = "birt 67"/> Venoms manøvreringsegenskaper ga den sterke odds i mange [[dogfight]] i tiden, selv om den begrensede toppfart var en svakhet i denne rollen. Tidlige problemer, som tilbakeslagstenning på grunn av tenning i luftinntaket under enkelte forhold ble rask identifisert og rettet på.<ref name = "birt 67">Birtles 1999, p. 67.</ref>

[[Fil:De Haviland Venom MG 1308.jpg|thumb|left|[[Flight instruments|Instrumentpanelet]] i en sveitsisk Venom]]
Venom FB 1 var bevæpnet med fire nese-monterte 20&nbsp;[[millimeter|mm]] [[Hispano-Suiza HS.404|Hispano Mk V]] automatkanoner med enten to 450&nbsp;kg bomber eller åtte [[RP-3]] 27&nbsp; [[kg]] luft-til-bakke prosjektiler – De tyngre bomber var en forbedring over Vampire FB 5. For ytterligere rekkevidde, i hver av de to vingetipper kunne monteres en 75 gallon droptank, frigi vingens kapasitet for ytterligere ammunisjon.<ref name = "birt 61"/> Når installert, hadde tiptankene den effekt at de forbedret flyets roll rate, som var lavere en på mange samtidige fly.<ref name = "birt 63"/> Tidlige produserte Venoms led under mangel på vingekonstruksjonen, førte til redusert flyvning.<ref name = "birt 65"/>

Venom FB 1 ble drevet av en enkel 4 850&nbsp; pund skyvekraft Ghost 48 Mk.1 [[turbojet]] motor. Senere merker ble utstyrt med betydelig sterkere motorer.<ref name = "birt 61"/> Motoren startet ved hjelp av eksplosiver, kjent som [[Coffman engine starter]] den gang var mange operatører ikke tidligere fortrolig med denne måte å starte motoren på.<ref name = "birt 65"/> Tidlig produserte Venom manglet katapultsete som ble gjenstand for offisiell kritikk. Som følge av dette ble senere produserte fly utstyrt med dette.<ref name = "birt 64 65">Birtles 1999, pp. 64–65.</ref> Selve skroget hadde en relativ kort levetid da det var blitt konstruert for rollen som kort tid interim fly. I sveitsisk tjeneste fikk typen betydelig lengre tjenestetid, flere modifikasjoner med forsterkning ble foretatt som mer en doblet dets levetid.<ref name = "birt 70 71">Birtles 1999, pp. 70–71.</ref> Det var kjent for sin enkle konstruksjon og relativt lave driftsutgifter som bidro til dets popularitet hos eksportkunder.<ref name = "birt 71"/>

==Operativ historie==
[[Fil:DH.112 Venom FB.1 WK418 Fairey RWY 03.54.jpg|thumb|Venom FB.1 built by Fairey Aviation in 1954]]
I august 1952 ble [[No. 11 Squadron RAF|No. 11 Squadron]] den første oversjøiske skvadron som fikk Venom i bytte for sine Vampire. Da de ble tatt i bruk var det ingen enseters jager/bomber Venom plassert ved hjemmebaserte skvadroner. Det ble gitt prioritet til oversjøiske styrker,  [[RAF Second Tactical Air Force|Second Tactical Air Force]] stasjonert i Tyskland, så vel som varmere steder, hvor den kraftigere motor var savnet, som [[Kypros]], [[Midtøsten]], [[Afrika]] og [[Asia]].<ref name = "birt 65"/>

I løpet av september 1952 deltok Venom i sin første [[NATO]] operasjon, [[Øvelse Mainbrace]].<ref name = "birt 65"/> Midt på 1953-tallet ble en annen Venom wing bestående av fire skvadroner dannet ved [[RAF Fassberg]], [[Niedersachsen]]; en tredje Wing bestående av fire skvadroner etablert ved [[Celle Air Base|RAF Celle]], Niedersachse året etter.<ref name = "birt 66">Birtles 1999, p. 66.</ref> her ble Venom brukt bare en kort tid. Skvadronene ved RAF Faßberg fikk [[Hawker Hunter]] mens de ved RAF Celle ble avskaffet i 1957.<ref name = "birt 66"/>

Gjennom midten av 1950-tallet ble Venom sendt til de fjerneste kroker i [[det britiske imperiet]], typisk brukt for å erstatte Vampire i jager/bomber rollen.<ref name = "birt 68"/> I august 1955, a gjennomførte fire Vennom en tur på 10 000 miles fra [[RAF Habbaniya]], [[Irak]] til [[Wingfield Aerodrome]], [[Sør Afrika]] og tilbake, mens de på returen satte fartsrekord [[Cape Town]]-[[Pretoria]], fløy 807 mile på 1 time 23 minutter.<ref name = "birt 68">Birtles 1999, p. 68.</ref>

Den 6. mai 1953 ble den første Venom nattjager levert til RAF.<ref name = "birt 73">Birtles 1999, p. 73.</ref> Fra 1955 og fremover ble en forbedret modell nattjager, Venom NF.3 introdusert til skvadronene.<ref name = "birt 75 76"/> Likevel, Venom som nattjager fikk bare relativt kort karriere i RAF. Den hadde blitt bygget som en interim løsning, mens mer kapable konstruksjoner ble utviklet. Følgelig, i 1957 kom RAF's nattjager Venom å bli trukket til fordel for den nylig introduserte [[Gloster Javelin]] to-motors hel-værs jager.<ref name = "birt 76">Birtles 1999, p. 76.</ref>  nattjager ble Venom også tatt i bruk av eksportkunder, [[Flygvapnet|Swedish Air Force]] kjøpte typen som deres fremste nattjager i 1955 og brukte den i tre skvadroner.<ref name = "birt 76"/>

RAF Venom ble brukt under [[Malayan Emergency|Malayakrisa]] mellom 1948 og 1960, selv om disse fly ikke ble bruit før midt på 1950-tallet. Mens de var der støttet Venom kontraopprørsbevegelser mot kommunistgerilja som en del av [[Operasjon Firedog]], kodenavnt for RAFs operasjoner i [[Malaya]]. Den 15. november 1957 ble Venom trukket fra krigshandlnger, typen var blitt brukt i over 300 angrep mot geriljasoldater .<ref name = "birt 69"/> Flere Venom ble utleid til [[Royal New Zealand Air Force]] (RNZAF) for bruk i samme konflikten.<ref name="Birt 1 p246-7">Birtles ''Air Pictorial'' July 1971, pp. 246–247.</ref>

[[Fil:Interlaken Venom 04.JPG|thumb|left|Venom fra [[Patrouille Suisse]] i formasjon over [[Interlaken]], [[Bern]], 1983]]
Venom ble også brukt under [[Suezkrisen]], sent 1956. under den britisk-franske invasjonen som fikk kodenavnet [[Musketer|Operasjon Musketer]] som skjedde som følge av nasjonaliseringen av [[Suezkanalen]] av [[Egypt]]s leder, General [[Gamal Abdel Nasser|Nasser]]. Luftkrigen begynte den 31. oktober 1956 og signaliserte starten på Suez-krigen. Venom ble bruk i flere angrep mot varierte installasjoner. Bare en enkel RAF Venom ble tapt.<ref name = "birt 68"/>

Fra 1956 og fremover fikk Midtøsten-baserte RAF skvadroner etter hvert en forbedret Venom FB 4.<ref name = "birt 68"/> Fra 1956 ble RAF Venom brukt under Aden-krisen hvor de ble brukt mot terrorister og opprørske stammer, både i [[Aden]] og [[Oman]].<ref name = "birt 68 69">Birtles 1999, pp. 68–69.</ref>. Etter hvert som konflikten hardnet, ble skvadronene utstyrt med nye fly, vesentlig [[English Electric Canberra]]. I 1960 var det siste skvadron i regionen som fikk nye fly, [[Hawker Hunter]].<ref name = "birt 69">Birtles 1999, p. 69.</ref> Venom ble i tillegg brukt under [[Mau Mau-opprøret]] i [[Kenya]].

Utenfor RAF var det [[Swiss Air Force]] som var den mest profilerte bruker av Venom.<ref name = "birt 71"/> I tillegg til 136 innlandsk bygde med Ghost-motorer, bygde Sveits også en dedikert [[rekognosering]]svariant, som ble utstyrt med en spesielt modifisert tank under vingen og automatiserte kamera installert i den fremre seksjon.<ref name = "birt 71"/> Sveisiske Venom ble også gjenstand for forbedringer og oppgraderinger, inklusive modifiseringer som forlenget brukstiden, i tillegg til ultra high frequency ([[UHF]]) [[radio]] og et forbedret lisens-bygget [[bombesikte]].<ref name = "birt 71"/>

I 1962 ble alle gjenværende Venom i RAFs tjeneste trukket fra første-linje tjeneste. Den hadde bevist hva den var verd på en rekke steder på kloden, i krig som i fred, og under de verste klimatiske forhold RAF noensinne stod over for. Den siste ikke-RAF Venom som forlot aktiv tjeneste, var ved Swiss Air Force.<ref name = "birt 71"/> Om lag 10–20 Venom fortsatte å fly til 2017, deltok i ulike air show, mens et stort antall er bevart i museer i Storbritannia og i utlandet.

==Brukere==
[[Fil:DH-Venom-hatzerim-2.jpg|thumb|De Havilland Venom utstilt ved [[Israeli Museum]] in [[Hatzerim]]]]
[[Fil:DH.112 Venom NF2 WL808 FAR 06.09.52 edited-2.jpg|thumb|RAF Venom NF.2 night fighter at the [[Farnborough air show]] in 1952]]
*{{flagg|Irak|1963}} Iraks luftforsvar
*{{flagg|Italia}} [[Aeronautica Militare Italiana]] fikk to Venom FB.50. En plan for lisensproduksjon ved Fiat ble forlatt.<ref name="Jackson p481">Jackson 1987, p. 481.</ref>
*{{Flagg|New Zealand}} [[Royal New Zealand Air Force]]
*{{flagg|Sverige}} [[Flygvapnet]]
*{{flagg|Sveits}} [[Schweizer Luftwaffe]]
*{{flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]] [[Royal Air Force]], brukt ved 30 skvadroner
*{{flagg|Venezuela}} Venezuelas luftforsvar

==Bevarte fly==
[[Fil:Swiss Air Force De Havilland DH-112 Mk 4 Venom being serviced.jpg|thumb|En [[Swiss Air Force]] Venom med sitt Arsenal av bevæpning ved [[Flieger-Flab-Museum]].]]

Venom er blitt bevart i betydelig antall, takket være dets lange driftstid ved Swiss Air Force. I Storbritannia er flere Sea Venom bevart, sammen med eksemplarer av sveitsisk bygde. I Sverige finnes to bevarte eksemplarer. Det finnes mange bevarte i Sveits, og andre sveitsiske er spredt over hele Europa. Ett slikt er bevart i [[Israeli Air Force]] Museum på [[Hatzerim Airbase|Hatzerim]], although in the colours of the Iraqi Air Force.<ref>[http://www.airliners.net/photo/Iraq---Air/De-Havilland-Venom/1547676/L/ "De Havilland Venom FB50 (DH-112) aircraft."] ''airliners.net'', Retrieved: 8 November 2009.</ref> I Australia finnes et antall Sea Venom som har overlevd. Venezuela har tatt vare en komplett britisk-bygget en-seters Venom.

Selv om Venom var, for en tid, et populært og rikelig fly er antalle flydyktig eksemplarer gått tilbake. I øyeblikket er det to i Storbritannia som fly regelmessig, dammen med et enkelt eksemplar i Sveits, som fløy fra 1988 frem til 2011, da det ble séndt til New Zealand. Et annet fløy USA. Alle er lisensbygde sveitsiske eksemplarer.

==Spesifikasjoner (Venom FB 1)==
''Data fra Fighters of the Fifties'',<ref>Gunston 1981</ref> ''International Warplanes''<ref name = "fred 91">Fredriksen 2001, p. 91.</ref>
[[Fil:De Havilland Venom.png|right|300px|Orthographically projection of the Venom NF 3, with profile of the FB 1 (FB 50 similar).]]
[[Fil:DH_112_Cockpit.jpg|thumb]]
* Besetning = 1
* Lengde = 9,70 [[meter|m]]
* Vingespenn = 12,70 m
* Høyde = 1,88 m
* Vingesreal = 259 [[m²]]
* Vekt, tom = 4 173 [[kg]]
* Vekt, laste = 7 000&nbsp;kg
* Max takeoff vekt = kg
* Mottor = [[de Havilland Ghost]] 103 turbojet, 4 850 pund skyvekraft 1 030&nbsp;km/t
* Rekkevudde = 1 730 [[km]]
* Marsjhøyde = 12 000 m
* Klatrefart = 45,7 [[m/s]]
* ;Bevæpning 
** 4× Hispano-Suiza HS.404 Hispano Mk.V kanoner med 600 skudd, hver 150 skudd.
** 8× 27&nbsp;kg rakett eller 2 x 1000 pund bomber

==Se også ==
* [[de Havilland Sea Venom|de Havilland Sea Venom/Aquilon]]
* [[de Havilland Vampire]]
* [[de Havilland Sea Vixen]]

== Tilsvarende fly ==
* [[Mikoyan-Gurevich MiG-9]]
* [[F-84 Thunderjet]]
* [[Yakovlev Yak-25 (1947)]]

==Referanser==
<references />

===Litteratur===
* Birtles, Philp. ''De Havilland Venom:Part 1: Single Seaters in RAF Service''. ''Air Pictorial'', July 1971, Vol. 33 No. 7. pp.&nbsp;242–247.
* Birtles, Philp. ''De Havilland Venom:Part 2: Night-fighters and export machines''. ''Air Pictorial'', August 1971, Vol. 33 No. 9. pp.&nbsp;281–284.
* Birtles, Philp. ''Postwar Military Aircraft: De Havilland, Vampire, Venom and Sea Vixen v. 5''. Ian Allan Publishing, 1999. {{ISBN|0-71101-566-X}}.
* Fredriksen, John C. ''International Warbirds: An Illustrated Guide to World Military Aircraft, 1914–2000''. ABC-CLIO, 2001. {{ISBN|1-57607-364-5}}.
* Green, William. ''The World's Fighting Planes''. London: Macdonald, 1964.
* Gunston, Bill. ''Fighters of the Fifties''. Cambridge, UK: Patrick Stephens Limited, 1981. {{ISBN|0-85059-463-4}}.
* Jackson, A.J. ''De Havilland Aircraft since 1909''. London: Putnam, Third edition, 1987. {{ISBN|0-85177-802-X}}.
* Scholefield, R.A. ''Manchester Airport''. Sutton Publishing. Stroud. 1998. {{ISBN|0-7509-1954-X}}.
* Winchester, Jim, ed. ''De Havilland Sea Vixen.''.''Military Aircraft of the Cold War'' (The Aviation Factfile). Rochester, Kent, UK: The Grange plc., 2006. {{ISBN|1-84013-929-3}}.
* Thetford, Owen. ''Aircraft of the Royal Air Force since 1918'' Putnam & Co. Ltd., 1962. {{ISBN|0-85177-810-0}}. pp.&nbsp;235–236.
* Mason, Francis K. ''The British Fighter since 1912''. {{ISBN|0-85177-852-6}}. pp.&nbsp;363.

== Eksterne lenker ==
* [http://wp.scn.ru/en/ww3/f/610/9/0 Wings Palette-fargelegging] {{Wayback|url=http://wp.scn.ru/en/ww3/f/610/9/0 |date=20181227133138 }}

{{De Havilland fly}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De Havilland-luftfartøy]]
[[Kategori:Enmotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Jagerfly]]
[[Kategori:Royal Air Force]]