Redigerer De 13 gamle steder

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''De 13 gamle steder''' (tysk ''Die Dreizehn Alten Orte'') var de tretten [[Sveits' kantoner|kantonene]] som utgjorde [[Sveits|Det sveitsiske edsforbund]] mellom [[1513]] og [[1798]]. («Sted» eller ''Ort'' var en gammel betegnelse for kanton.) De oppstod av «[[De åtte gamle steder]]» ([[Bern (kanton)|Bern]], [[Glarus (kanton)|Glarus]], [[Luzern (kanton)|Luzern]], [[Schwyz (kanton)|Schwyz]], [[Unterwalden]], [[Uri]], [[Zug (kanton)|Zug]], [[Zürich (kanton)|Zürich]]) ved at [[Fribourg (kanton)|Fribourg]] og [[Solothurn (kanton)|Solothurn]] ([[1481]]), [[Basel (kanton)|Basel]] og [[Schaffhausen (kanton)|Schaffhausen]] ([[1501]]) samt [[Appenzell (kanton)|Appenzell]] ([[1513]]) ble medlemmer.

Ved å erobre [[Ticino]] ([[1512]]) og [[Vaud]] ([[1536]]) som avhengige områder (''[[Untertanenland]]e'') og knytte bånd til [[Graubünden|Drei Bünde]] (Graubünden, ''[[zugewandter Ort]]'') oppnådde edsforbundet omtrent dagens utstrekning. Også løsrivelsen fra [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon]] skjedde i denne perioden: Faktisk var edsforbundet allerede blitt uavhengig etter seieren i den såkalte [[den schwabiske krig|Schwabenkrigen]] ([[1499]]). Med [[freden i Westfalen]] ([[1648]]) ble Sveits' uavhengighet også folkerettslig anerkjent.

En del interne uroligheter falt også i denne perioden: [[Reformasjonen]] og [[motreformasjonen]] førte til dels til blodige sammenstøt (bl.a. [[1531]]), mens f.eks. delingen av [[Appenzell (kanton)|Appenzell]] i en katolsk og en protestantisk halvkanton i [[1597]] gikk fredelig for seg. Fra [[1712]] dominerte de reformerte kantonene.

Også [[absolutisme]]n gjorde seg gjeldende. Selv om kantonene hadde protodemokratiske strukturer, bar forvaltningen av de avhengige områdene (''[[Untertanenland]]e'') tydelig preg av [[føydalisme]]. Også bykantonene ble styrt av [[oligarki]]er heller enn [[demokrati]]er: I&nbsp;Bern, Fribourg, Luzern og Solothurn styrte [[borgerskap]]et; i Basel, St. Gallen, Schaffhausen og Zürich [[laug]]ene. Bondeopprør i Bern, Luzern, Solothurn ([[1653]]) og [[Vaud]] ([[1723]]) ble slått ned.

På denne bakgrunn er det forståelig at befolkningen ikke ytte mye motstand da [[Den første franske republikk|franske revolusjonstropper]] opprettet [[Den helvetiske republikk]] i [[1798]]. Dette innebar opphevelsen av [[statsforbund]]et, som De 13 gamle steder hadde utgjort, og tvangsforeningen til en [[sentralisme|sentralistisk]] enhetsstat, som bestod til [[1803]]. De tidligere ''Untertanenlande'' inngikk i Den helvetiske republikk på lik linje med De 13 gamle steder.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sveits' kantoner|13]]
[[Kategori:Sveits' historie|13]]