Redigerer David Hume

{{Infoboks filosof
| æra = [[Opplysningstiden|1700-tallsfilosofi]] 
| region = [[Vestlig filosofi]]
| skole tradisjon = [[Den skotske opplysningstiden]], [[naturalisme (filosofi)|naturalisme]], [[filosofisk skeptisisme]], [[empirisme]], [[utilitarisme]], [[klassisk liberalisme]]
| hovedinteresser = [[Erkjennelsesteori]] (epistemologi), [[metafysikk]], [[bevissthetsfilosofi]], [[etikk]], [[politisk filosofi]], [[estetikk]], [[religionsfilosofi]], [[klassisk økonomi]]
| filosofier =  [[Kausalitet]], [[bundle theory]], [[Induksjon (filosofi)|induksjon]], [[er/bør-problemet]] (naturalistisk feilslutning), [[nyttefunksjon]] m.m.
| Påvirket av = [[John Locke|Locke]], [[René Descartes|Descartes]], [[George Berkeley|Berkeley]], [[Thomas Hobbes|Hobbes]], [[Francis Hutcheson|Hutcheson]], [[Isaac Newton|Newton]], [[Blaise Pascal|Pascal]], [[Gottfried Leibniz|Leibniz]], [[Epikur]], [[Cicero]], [[Nicolas Malebranche|Malebranche]], [[Anthony Ashley-Cooper, 3. jarl av Shaftesbury|Earl of Shaftesbury]], [[Sextus Empiricus]], [[Pyrrho]], [[Pierre Bayle]]
| Påvirket hvem   =  [[Adam Smith]], [[Adam Ferguson]], [[Henry Home, Lord Kames|Henry Home]], [[Thomas Reid]], [[Dugald Stewart]], [[Johann Georg Sulzer]], [[Johann Georg Hamann]], [[Christoph Meiners]], [[Johannes Nikolaus Tetens]], [[Friedrich Heinrich Jacobi]], [[Immanuel Kant]], [[Jeremy Bentham]], [[James Madison]], [[Alexander Hamilton]], [[James Beattie (poet)|James Beattie]], [[John Millar]], [[John Leslie (fysiker)|John Leslie]], [[Arthur Schopenhauer]], [[Afrikan Spir]], [[Auguste Comte]], [[John Stuart Mill]], [[Paul Henri Thiry d'Holbach|baron d'Holbach]], [[Charles Darwin]], [[Thomas Henry Huxley|Thomas Huxley]], [[Thomas Robert Malthus]], [[William James]], [[Alexius Meinong]], [[Edmund Husserl]], [[Bertrand Russell]], [[Ernst Mach]], [[Albert Einstein]], [[Karl Popper]], [[Alfred Jules Ayer|A. J. Ayer]], [[J. L. Mackie]], [[Noam Chomsky]], [[Simon Blackburn]], [[David Kellogg Lewis]], [[W.V.O. Quine]], [[Saul Kripke]], [[John Searle]], [[Daniel Dennett]], [[Jerry Fodor]], [[Kenneth Binmore]], [[Gilles Deleuze]], [[Jonathan Haidt]], [[Franz Brentano]], [[Alexius Meinong]], [[Quentin Meillassoux]], [[Harry Markowitz]]
}} 
'''David Hume''' (1711–1776) var en [[Storbritannia|britisk]] [[filosof]], økonom og historiker. Han er ansett som en av de viktigste skikkelsene i [[filosofiens historie|den vestlige filosofis historie]] og [[den skotske opplysningstiden]]. Selv om de siste års interesser for Humes arbeider er sentrert rundt hans filosofiske verker, var det som historiker at han først ble berømt. Hans verk ''History of England'' var standardverket for den engelske historie i seksti-sytti år helt til utgivelsen av ''History of England''<ref>''The History of England from the Acession of James II'', fem volum (1848) [http://www.gutenberg.net/etext/1468] {{Wayback|url=http://www.gutenberg.net/etext/1468 |date=20041014211409 }}, [http://www.gutenberg.net/etext/2439] {{Wayback|url=http://www.gutenberg.net/etext/2439 |date=20041014191956 }}, [http://www.gutenberg.net/etext/2612] {{Wayback|url=http://www.gutenberg.net/etext/2612 |date=20041014192039 }}, [http://www.gutenberg.net/etext/2613] {{Wayback|url=http://www.gutenberg.net/etext/2613 |date=20041014202228 }}, [http://www.gutenberg.net/etext/2614] {{Wayback|url=http://www.gutenberg.net/etext/2614 |date=20041014211848 }}</ref> av T. B. Macaulay.<ref>Norton, D.F. (Ed.) (1993) ''The Cambridge Companion to Hume'' Cambridge University Press, Cambridge. p. 211</ref> Han var, med sin ide om mennesket som et uhyre avansert dyr, i en tid da oppfatningen om mennesket skapt i Guds bilde var nærmest enerådende, en av mange forløpere for [[Charles Darwin|Darwins]] [[evolusjonsteori]].

Mange ser hovedsakelig på den humeanske filosofien som en form for dyp [[skeptisisme]], men andre hevder at [[naturalismen]] er en like sentral del av hans tanker. Humes tilhengere har hatt en tendens til å pendle fra de som legger vekt på det skeptiske elementet, som for eksempel [[de logiske positivistene]], og de som fremhever de naturalistiske elementene, som for eksempel [[Don Garrett]], [[Norman Kemp Smith]], [[Kerri Skinner]], [[Barry Stroud]] og [[Galen Strawson]].

Hume ble sterkt påvirket av [[Empirisme|empiristene]] [[John Locke]] og [[George Berkeley]], sammen med flere franskspråklige forfattere, blant annet [[Pierre Bayle]], og flere skikkelser i det engelskspråklige intellektuelle landskapet, deriblant [[Isaac Newton]], [[Samuel Clarke]], [[Francis Hutcheson]], [[Adam Smith]] og [[Joseph Butler]].<ref>I introduksjonen til hans ''A Treatise of Human Nature'' nevner Hume «Mr Locke, Lord Shaftesbury, Dr Mandeville, Mr Hutcheson, Dr Butler,» etc. «som filosofer som har gitt menneskets vitenskap et nytt fotfeste, har gitt oppmerksomhet og vekket offentlighetens nysgjerrighet».</ref>

{{referanseløs}}
== Filosofi ==
Hume var empirist og utviklet en [[empiri]] i den mest konsekvente form, det vil si at han mente all [[erfaring]] erverves gjennom [[sansene]]. Han var også kjent for sine teorier om [[estetikk]]. I sitt [[essay]] ''Of the Standard Of Taste'' forsøkte han å legge et grunnlag for å en diskusjon av god og dårlig [[smak]].

Hans mest kjente verk, ''A Treatise of Human Nature'' (1739), regnes som en milepæl innen filosofi. Da det kom ut, var det få som så hvor radikalt det var. Ti-tolv år senere skrev han to bøker, ''Enquiry concerning Human Understanding'' og ''Enquiry concering the Principle of Morals'' med en enklere framstilling av hans filosofi, noe som gjorde ham mer kjent og anerkjent i sin samtid, både i fagmiljøet og samfunnet generelt.

Hume hevdet at [[Normativ etikk|normativ]]e utsagn er meningsløse, og at det ikke er mulig å sette etiske [[normer]]. Følgende Hume-sitat om [[er/bør-problemet]] illustrerer dette: «''Det er ikke mot [[fornuft]]en å foretrekke hele verden ødelagt, fremfor at jeg risper meg i fingeren. Det er ikke mot fornuften at jeg velger min totale ruin for å forhindre det minste ubehag for en person som er meg helt ukjent.''»

Hume mente at en [[etikk]] lar seg konstruere ved å undersøke hva mennesker anser som [[godt]], og hvordan gode mennesker oppfører seg.

Hume mente dessuten at alle har automatisk [[medfølelse]] for andre, en medfødt opplevelse av fellesskap (''fellow feeling''), et slags [[instinkt]] som danner grunnlaget for all [[moral]]. ''Fellow feeling'' består i en grunnleggende følelse av [[sympati]] for andre mennesker, og gjør at vi gleder oss når det går andre godt, selv når vi ikke er personlig involvert. Det er dette Hume bruker som kriterium for «en god handling»: En handling er «god» dersom vi gledes over et positivt utfall, selv om saken ikke angår oss selv.

Ifølge Hume får man svar på de etiske problemstillinger ved å studere historiske personligheter. Slik finner man ut om de levde riktig eller galt, og dette er den eneste normen man kan ha.

Som historiker var Hume den første som påpekte at vikingeferdene mot [[de britiske øyer]] kunne være en reaksjon på [[Karl den store]]s brutale tvangskristning med rene [[massakre]]r på [[saksere|sakserne]]. Hume mente at mange saksere flyktet nordover og ble vel tatt imot, dvs. av [[daner|danene]] (Hume selv brukte ikke selv nasjonalitetsbetegnelser). Vikingferdene var i hans øyne et rent selvforsvar etter Karl den stores 33 krigstokter inn i [[Sachsen]]. Historikeren [[Edward Gibbon]] tok senere opp Humes tanker om en mulig sammenheng mellom keiser Karls brutalitet og vikingetoktene.<ref>[[Torgrim Titlestad]]: ''Vikingtidens utbrudd'' (s. 109), Sagabok, 2017, ISBN 978-82-91640-67-9</ref>

== Utdanning  ==
Hume utviklet i sine politiske resonnementer mange økonomiske idéer som har hatt stor betydning for [[nasjonaløkonomien]], som idéer om [[eiendomsrett|privat eiendom]], [[inflasjon]] og utenriks[[handel]].

Hume trodde ikke, til forskjell fra [[John Locke]], at privateiendom var en [[naturrett|naturlig rettighet]], men mente derimot at den er legitim utelukkende fordi jordens ressurser er begrensede. Dersom alle ressurser var ubegrensede og allment tilgjengelige så skulle privat eierskap ikke være berettiget. På det punktet overensstemmer Humes tenkning til dels med den tyske filosofen [[Karl Marx]], som tenkte seg at [[kommunisme]]n skulle være mulig kun under en høy utvikling av [[Produksjonsmiddel|produksjonsmidlene]] og dermed en stort overflod av ressurser. Hume mente at en ujevn ressursfordeling var noe positivt, ettersom fullstendig likhet i denne forstand ville utrydde foretaksomhet og flid, og dermed lede til [[fattigdom]].

Hume anså at utenrikshandel stimulerte et lands [[samfunnsøkonomi|økonomiske vekst]]. Han betraktet ikke verdens samlede handelsvarer som en begrenset mengde, ettersom land gavnes av sine nabolands velstand som medlemmer i en velstående folkegruppe. Synkende utenriks etterspørsel anså han ikke som særskilt farlig ettersom ett land aldri i lengden kan beholde en ledende handlingsposisjon.{{Trenger referanse}}

Hume brøt med den [[Merkantilisme|merkantilistiske]] tenkning med sin idé om ''price specie flow mechanism'', som forenklet betyr at når ett land øker sin import av gull, fører dette til pris[[inflasjon]] som tvinger andre land fra [[byttehandel]] som den tidligere kunne delta i. Dette resulterer i en nedgang av gullimporten i det lange løp. For å illustrere dette, spurte han [[retorisk]] hva som ville skje dersom en god [[engel]] doblet mengden gull i folks eie.<ref name="Rothbard">{{Kilde bok
  | forfatter= [[Rothbard, Murray N.]]
  | utgivelsesår= 1964
  | artikkel=
  | tittel= [[What Has Government Done to Our Money?]]
  | utgivelsessted=[[Colorado]]
  | forlag=Pine Tree Press
  | side=18
  | isbn=978-0945466444}}</ref> Han mente dette ville ført til at prisene dobles, og at pengene dermed ikke fikk noen økt realverdi.<ref name="Rothbard" />

Hume formulerte også en teori om positiv inflasjon. Han anså at en økende pengemengde ville øke produksjonen på kort sikt. Dette skyldes en glime mellom den økte pengemengde og prisnivåene. Resultatet blir at prisene til å begynne med ikke stiger, og eventuelt ikke stiger overhodet.

== Utvalgte verk ==
* ''A Treatise of Human Nature'' (1739)
* ''Enquiries Concerning Human understanding and concerning the principles of morals'' ([[1777]])

(Deler av begge disse verkene er gitt ut på [[Pax forlag]] ([[1968]]) i utvalg ved [[Magne Malmanger]]).

== Se også ==
* [[Opplysningstiden]]
* [[Liberalisme]]
* [[Mencius]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hume, David}}
[[Kategori:Skotske filosofer]]
[[Kategori:Epistemologer]]
[[Kategori:Skotske politiske filosofer]]
[[Kategori:Moralfilosofer]]
[[Kategori:Opplysningstidens filosofer]]
[[Kategori:Personer fra Edinburgh]]
[[Kategori:Deistiske filosofer]]