Redigerer Daur (språk)

'''Daur''' eller '''dagur''' er et [[mongolske språk|mongolsk språk]]. Språket blir primært snakket av den [[etnisk gruppe|etniske gruppen]] [[daur]], som i genetisk forstand er etterkommere av [[khitanerne]].<ref name=Li>{{cite news |title=DNA Match Solves Ancient Mystery|author=Li Jinhui|newspaper=china.org.cn|date=2. august 2001|url=http://china.org.cn/english/2001/Aug/16896.htm}}</ref> Daur er inndelt i fire dialekter: amur daur i nærheten av byen [[Heie]], nonni daur på vestsiden av [[Nen (elv)|Nonnielven]] fra [[Qiqihar]] i sør til [[Morin Dawa Daur-banneret]] i nord, Hailar-daur sørøst for bydistriktet [[Hailar]] og en fjerde dialekt i nærheten av byfylket [[Tacheng (Tacheng)|Tacheng]] i [[Xinjiang]].

50 % av vokabularet i daur stammer fra mongolsk, mens 5-10 % er lånord fra [[kinesisk]]<ref>Sengge 2004b</ref> og 10% stammer fra [[mandsjuisk]]. Daur har også arvet et vokabular fra [[evenkisk]] og [[russisk]], slik at omkring 20% av vokabularet er spesifikt for daur.<ref>Tsumagari 2003: 151-152</ref>

Under [[Qing-dynastiet]] (1644&ndash;1912) ble daur skrevet med det [[mandsjuriske alfabet]].<ref>Engkebatu 2001</ref> Daur bruker ingen standardskrift, men en [[pinyin]]-basert ortografi har blitt anbefalt. Daurfolket bruker mongolsk og kinesisk skrift, ettersom de fleste talende også kan disse språkene.<ref>Tsumagari 2003: 129</ref>

==Referanser==
<references/>

==Bibliografi==
* {{citation|last=Chuluu|first=Üjiyediin|year=1994|url=http://www.sino-platonic.org/complete/spp056_dagur_language.pdf|title=Introduction, Grammar, and Sample Sentences for Dagur|series=Sino-Platonic Papers|publication-place=Philadelphia|publisher=University of Pennsylvania|series-editor=}}
* Engkebatu (2001): ''Cing ulus-un üy-e-dü dagur kele-ber bicigdegsen jokiyal-ud-un sudulul''. Kökeqota: Öbür monggol-un yeke surgaguli-yin keblel-ün qoriy-a.
* {{citation|author=Namcarai|author2=Qaserdeni|year=1983|title=Daγur kele ba mongγul kelen-ü qaričaγulul|publisher=[[Inner Mongolia People's Publishing House|Öbür mongγul-un arad-un keblel-ün qoriy-a]]|oclc=45024952}}
* {{citation|editor=Oyunčimeg|year=2004|title=Mongγul sudulul-un nebterkei toli|publication-place=Kökeqota|publisher=Öbür mongγul-un arad-un keblel-ün qoriy-a|isbn=978-7-204-07745-8|oclc=67279589}}
* Sengge (2004): Daγur kele. In: Oyunčimeg 2004: 616-617.
* Sengge (2004a): Daγur kelen-ü abiy-a. In: Oyunčimeg 2004: 618.
* Sengge (2004b): Daγur kelen-ü üges. In: Oyunčimeg 2004: 619.
* Sengge (2004c): Daγur kelen-ü kele ǰüi. In: Oyunčimeg 2004: 618-622.
* Tsumagari, Toshiro (2003): Dagur. In: Janhunen, Juha (ed.) (2003): ''The Mongolic languages''. London: Routledge: 129-153.
* Yu, Wonsoo, Jae-il Kwon, Moon-Jeong Choi, Yong-kwon Shin, Borjigin Bayarmend, Luvsandorj[iin] Bold (2008): ''A study of the Tacheng dialect of the Dagur language''. Seoul: Seoul National University Press.
{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Khitanerne]]
[[Kategori:Mongolske språk]]
[[Kategori:Språk i Kina]]