Redigerer Daur

{{Infoboks folk
| navn = Daur / Daguur
| bilde = Daur woman smiling.jpg
| bildetekst = Daurkvinne
| befolkning = 131 992 (2010)<ref>Multicultural China: A Statistical Yearbook (2014), p349</ref>
| område1 = [[Indre Mongolia]] ([[Morin Dawa Daur-banneret]] i [[By på prefekturnivå|byprefekturet]] [[Hulun Buir]])
| antall1 = 
| område2 = [[Heilongjiang]] (distriktet [[Meilisi Daur]] i byprefekturet [[Qiqihar]])
| antall2 = 
| område3 = [[Xinjiang]] (prefekturet [[Tacheng]] i det autonome området [[Ili]])
| antall3 = {{formatnum:4533}}
| område4 = 
| antall4 = 
| område5 = 
| antall5 = 
| område6 = 
| antall6 = 
| område7 = 
| antall7 = 
| språk = [[Daur (språk)|Daur]], [[kinesisk]]
| religion = [[Tibetansk buddhisme]], [[sjamanisme]]
| relaterte = [[Mongolene]], [[khitanerne]] (forgjengere)
| fotnoter = 
}} 
'''Daur''' (egenbetegnelse: ''daor''; [[khalkisk]]: ''Дагуур/daguur''; [[tradisjonell kinesisk]]: 達斡爾族, [[forenklet kinesisk]]: 达斡尔族, [[pinyin]]: ''dáwò'ěrzú'') er en [[mongolske språk|mongolsktalende]] [[etnisk gruppe]] i det nordøstlige [[Kina]]. Språket til denne gruppen, [[Daur (språk)|daur]], utgjør den nordøstlige gruppe av de mongolske språk.

Daur er en av de [[Kinesiske nasjonaliteter|55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene]] i [[Folkerepublikken Kina]]. Under folketellingene i 2000 og 2010 var det henholdsvis 132&nbsp;394 og 131&nbsp;992 av dem i Kina. De fleste av dem var bosatt i [[Morin Dawa Daur-banneret]] i [[By på prefekturnivå|byprefekturet]] [[Hulun Buir]] i [[Indre Mongolia]] og i distriktet [[Meilisi Daur]] i byprefekturet [[Qiqihar]] i provinsen [[Heilongjiang]]. Det er også et lite mindretall (4&nbsp;533) i prefekturet [[Tacheng]] i det autonome området [[Ili]] i provinsen [[Xinjiang]].

En analyse av [[DNA]] fra 2001 har påvist av daurene er etterkommere av [[Khitan|khitanerne]], som regjerte under [[Liaodynastiet]] (907–1125). Den [[japan]]ske historikeren [[Torajiro Naito|Naitō Torajirō]] (1866–1934) hevdet at også [[kongedømmet Takri|Takri]] (Gori) langs elven [[Songhua]], var et khitansk kongedømme.{{#tag:ref|Grunnleggeren av det [[korea]]nske kongedømmet [[Goguryeo]], [[Dongmyeong av Goguryeo|Dongmyeong]] (58 f.Kr.–19 f.Kr), var født i Takri.|group="lower-alpha"|name="goguryeo"}}

== Historie ==
[[Fil:CEM-44-La-Chine-la-Tartarie-Chinoise-et-le-Thibet-1734-Amur-2572.jpg|thumb|260px|Daur (''Tagour'') her plassert mellom elvene [[Nen (elv)|Nonni]] og [[Amur]] på et fransk kart fra 1734. ''[[Albazin|Jaxa]]'' var en daurisk by forut for den ble erobret av [[Jerofei Khabarov|Khabarov]]s russiske røvertokt i 1651.]]
DNA-analyser har vist at daurene er etterkommere av [[Khitan|khitanerne]].<ref>Li Jinhui: [http://china.org.cn/english/2001/Aug/16896.htm DNA Match Solves Ancient Mystery], china.org.cn 08/02/2001.</ref> Dette var noe som også [[Qianlong-keiseren]] i sin tid visste, eller antok.

På [[1600-tallet]] bebodde noen, eller alle, daurer områdene langs elvene [[Sjilka (elv)|Sjilka]], øvre [[Amur]], og [[Zeja (elv)|Zeja]]. Dermed ble dette området gjerne kalt  [[Transbajkal|Dauria]], tilsvarende Transbajkal (de russiske områder øst for [[Bajkalsjøen]].  

Da russiske oppdagere og eventyrere trengte inn og tildels raidet i området tidlig i [[1650-årene]] (ikke minst under [[Jerofej Khabarov]]s herjinger i 1651), så de av og til hvordan dauriske bønder nedbrant sine mindre landsbyer og tok tilflukt i større bosettinger. Da russerne prøvde å få dem til å underkaste seg [[tsar]]en og avkrevde dem ''[[jasak]]'' ([[tributt]]), nektet daurerne som oftest, og sa at de allerede betalte tributt til [[Shunzhi-keiseren]] (i russiske kilder ble dette navnet oppfattet som ''Shamshakan'').<ref name=turayev>Вадим Тураев (Vadim Turayev),  [https://archive.today/20041230211733/http://zab.chita.ru/archiv.php?gurnal=12&article=252 О ХАРАКТЕРЕ КУПЮР В ПУБЛИКАЦИЯХ ДОКУМЕНТОВ РУССКИХ ЗЕМЛЕПРОХОДЦЕВ XVII] ("Regarding the omissions in published documents of Russian 17th-century explorers")</ref> Så gikk [[kosakkene]] til angrep, og de klarte som regel å innta de dauriske småbyer med bare små egne tap. For eksempel meldte Khabarov at han bare mistet fire mann da han i 1651 stormet den dauriske fyrsten Guigudars by (Гуйгударов городок) (dessuten ble 45 kosakker såret, men de kom seg alle sammen). Kosakkene meldte at de selv drepte  661 daurer, «store og små», hvorav  427 under selve angrepet, og at de tok til fange 243 kvinner og 118 barn, og kunne bemektige seg 237 hester og 113 storfe.<ref name=turayev/> Den erobrede dauriske byen Jaxa ble til den russiske byen [[Albazin]].

Stilkt ovenfor den russiske ekspansjon i Amur-bekkenet ble daurene mellom 1654 til 1656, under Shunzhi-keiserens styre, tvunget til å flytte sørover til breddene av elven [[Nen (elv)|Nonni]]. Derfra ble de stadig utskrevet av [[Qing-dynastiet|Qing]]-keiserne til tjeneste innen [[bannersystemet]].

==Referanser==
<references/>

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.china.org.cn/e-groups/shaoshu/shao-2-daur.htm The Daur ethnic minority] (kinesisk regjeringsside)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Khitanerne]]
[[Kategori:Mongolene]]
[[Kategori:Folkegrupper i Kina]]
[[Kategori:Folkegrupper i Indre Mongolia]]
[[Kategori:Folkegrupper i Heilongjiang]]
[[Kategori:Folkegrupper i Xinjiang]]