Redigerer Dataminne

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Dataminne''' eller '''hukommelse''' betegner i forbindelse med [[datamaskin]]er den mekanisme som benyttes for å lagre datamaskinens [[program]] og de data som programmet opererer på. I moderne tid (etter rundt 1975) brukes ordet ''minne'' som regel om [[halvleder]]komponenter som [[RAM]], og ordet ''datalager'' om masselager av mer permanent art, slik som [[platelager|harddisk]]er, optiske lagringsmedia og andre teknologier som er tregere, men har høyere kapasitet. Dataminne er en vital del av en datamaskin, og sammen med en [[CPU|prosessor]] utgjør det den grunnleggende [[Von Neumann-arkitektur]]en i bruk siden [[1940-årene]].

Minnet i en [[digital informasjon|digital]] datamaskin lagrer ikke informasjonen direkte i et format som forstås av mennesker. Den blir først gjort om til tall, og tallene gjøres om til ''[[Binært tallsystem|totallssystemet]]''&ensp;(binært), altså et tallsystem som bare bruker [[siffer]]ene ''0'' og ''1''. Denne minste enheten kalles for ''[[bit]]'', og åtte bits utgjør vanligvis en ''[[byte]]''. Sammen med prefikser som [[kilo]] og [[mega]] brukes dette til å måle størrelsen på minnet.

Når man velger hva slags minne som skal benyttes til en arbeidsoppgave, så spiller hastighet og kapasitet en rolle i tillegg til prisen. For å holde prisen nede vil minnet som brukes ofte, som for eksempel det såkalte [[Hurtigminne|cacheminne]]t i en prosessor, være av en type som er svært rask, men som koster mye pr. lagringsenhet. Resten av [[halvlederminne]]t prosessoren har tilgjengelig, vil være av en relativt rask type med mer kapasitet for en gitt pris, da dette ikke brukes så ofte. Den største delen av datalageret vil være tregt minne med stor kapasitet, slik som harddisker og båndspillere, og dette brukes til informasjon som ikke trenger å hentes opp så ofte.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dataminne | ]]