Redigerer
Danmark
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|56|01|N|10|26|E|type:country_region:DK|vis=tittel}}{{Denne|landet|øya i Bærum med samme navn|Danmark (øy)}} {{Infoboks land | lokalenavn = dansk: Kongeriget Danmark | norsknavn = Kongeriket Danmark | flagg = Flag of Denmark.svg | flaggramme = nei | våpen = National coat of arms of Denmark.svg| våpenstørrelse = 80px | motto = Intet<sup>1</sup> | antallspråk = 1 | språk = [[Dansk]]<sup>2</sup> | innbyggernavn = Danske, dansk | styreform = [[Konstitusjonelt monarki]], [[parlamentarisk demokrati]] | leder1t = [[Liste over Danmarks monarker|Konge]] | leder1p = [[Frederik X av Danmark|Frederik X]] | leder2t = [[Liste over Danmarks statsministre|Statsminister]] | leder2p = [[Mette Frederiksen]] | lovgivende = [[Folketinget]] | arealrang = 130 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 1,6 | valuta = [[Dansk krone]] | valutakode = DKK | tidssone = +1 | nasjonaldag = [[5. juni]] ([[Danmarks grunnlovsdag|grunnlovsdag]]) | nasjonalsang = ''[[Der er et yndigt land]]''<sup>3</sup><br />[[Fil:United States Navy Band - Der er et yndigt land.ogg|180px]]<br />[[Kong Christian stod ved højen mast|«Kong Christian stod ved højen mast»]]<sup>3</sup><br />[[Fil:United States Navy Band - Kong Kristian stod ved højen mast.ogg|180px]] | ISO 3166 = DK | toppnivådomene = [[.dk]] | plassering = Denmark | kart = Denmark-CIA WFB Map.png | altplassering = EU location DEN.png | fotnoter = <sup>1</sup><small>''Forbundne, forpligtet, for Kongeriget Danmark'' er Kong Frederik Xs motto</small><br /><sup>2</sup><small>[[Tysk]], [[frisisk]] og [[norsk]] er offisielle minoritetsspråk i Danmark. [[Tysk]] er minoritetsspråk i [[Sønderjyllands amt]], [[frisisk]] er minoritetsspråk i [[Rømø]], [[Mandø]] og [[Fanø]], og [[norsk]] er minoritetsspråk i [[København]] og [[Vendsyssel]].</small><br /><sup>3</sup><small>«Der er et yndigt land» er Danmarks (folkelige) nasjonalsang. Den offisielle nasjonalsangen, som anvendes når de kongelige er til stede, er «Kong Christian stod ved højen mast»</small> }} '''Danmark''', offisielt '''Kongeriket Danmark''', er et land i [[Nord-Europa]]. Det er det sørligste av [[Norden|de nordiske landene]], og ligger sørvest for [[Sverige]] og sør for [[Norge]]. Danmark har [[Den dansk-tyske grense|landgrense]] til [[Tyskland]], og grenser også mot [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]]. Innbyggertallet er på ca 6 millioner. Hovedstaden er [[København]]. Geografisk består Danmark av én stor halvøy, [[Jylland]], og en rekke øyer, der [[Sjælland]], [[Fyn]], [[Lolland]], [[Falster]] og [[Bornholm]] er de mest kjente. [[Kongeriket Danmark]] omfatter i tillegg til selve Danmark [[biland]]ene [[Grønland]] og [[Færøyene]]. Siden 2022 har Grønland også en landgrense med Canada, ved at [[Hans Ø]] er delt mellom de to landene. Danmark er en [[velferdsstat]] med [[blandingsøkonomi]]. Levestandarden i landet er høy, og samfunnet er preget av små økonomiske forskjeller. Danmark er et [[konstitusjonelt monarki]] med [[parlamentarisme]]. Landet deles inn i [[Danmarks regioner|fem regioner]] og [[Danmarks kommuner|98 kommuner]]. Danmark har vært medlem av [[FN]] og [[NATO]] siden opprettelsen, og av [[Den europeiske union|EU]] siden 1973, men er ikke en del av [[eurosonen]]. Den [[27. juni]] [[2019]] ble [[Mette Frederiksen]] [[statsminister]] i Danmark, etter [[Lars Løkke Rasmussen]]. Hun er partileder for [[Socialdemokratiet]] og leder en mindretallsregjering. Nasjonalspråket [[dansk]] er i stor grad gjensidig forståelig med [[norsk]] og [[svensk]], og har sterke historiske og kulturelle bånd til de andre [[nordiske språk]]ene. Omtrent 82 % av befolkningen (og 90 % av de etniske danskene) er medlem av den lutherske [[Den danske kirke|Folkekirken]]. I 2009 hadde noe over en halv million dansker utenlandsk opprinnelse, og omtrent halvparten av dem kommer fra andre europeiske land. == Etymologi == Den etniske gruppen dansker ble omtalt allerede i [[antikken]]. I det sjette århundre skrev både den greske historieskriveren [[Procopius]] og den [[gotere|gotiske]] historikeren [[Jordanes]] om et folk i nord ved navn «danoi» og «dani». På [[norrønt (språk)|norrønt]] ble folket i [[genitiv]] flertall kalt «danir», som kan bety noe i retning av «flatlandsbeboere». «[[Daner]]» er sannsynligvis en avledning av det [[indoeuropeisk]]e ''*dhen-'', som betyr «flate, flatt brett».<ref>[http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indo-European Lexicon, Pokorny Master PIE Etyma] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=20160420225029 }}, side 249, Linguistics Research Center, College of Liberal Arts, The University of Texas at Austin, hentet fra Julius Pokorny: ''Indogermanisches etymologisches Wörterbuch'', Bern: Francke, 1959, 1989.</ref> «[[Markgrevskap|Mark]]» ble i [[gammelhøytysk]] og i [[gammelengelsk]] brukt i betydningen «grenseland». Ordet ''Danmark'' betydde altså «flatlandsbeboernes grenseland» og var avgrenset til dagens [[Schleswig|Slesvig]], altså danenes grenseland til tyskerne i sør.<ref name="Nielsen, Niels Åge" /> I [[frankere|frankiske]] riksårbøker (''Annales Regni Francorum'') fortelles det at frankiske utsendinger i år 825 møtte danenes konger «i deres mark» (''in marca eorum'').<ref>''Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum'', bind I, side 213 1.45</ref> Det fortelles også at danene kom «til marken» (''ad marcam'') for å angripe [[saksere|sakserne]] ved elven [[Eider]] i den nåværende tyske delstaten [[Schleswig-Holstein]] i år 828.<ref>''Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum'', bind I, side 217 1.25</ref> Av Jordanes får vi inntrykk av at danene tilhørte den gotiske stammen ''Suetidi,'' og kom fra det nåværende Sverige. De skal ha fordrevet [[herulene]] fra landet. Danene nevnes ikke av den romerske historikeren [[Tacitus]] i år [[98]], men han nevner goterne ''(gothones)''. Dersom danene ikke eksisterte i det første århundre etter Kristus, og skildringen til Jordanes er riktig, kan danene ha oppstått som etnisk gruppe i det andre eller tredje århundre. Enkelte eldre kilder antyder at danene var identisk med ''[[geaterne]]''. Den [[gallia|galliske]] historiker og biskop [[Gregorius av Tours]] beskrev i det sjette århundre hvordan danenes konge ''Chochilaisus'' ble drept i år 515 under et sjøslag langs den frankiske kysten.<ref name="Carver_1992"/> Gregorius kaller kongen for en dane (''dani''), men i [[Beowulf]] omtales han som en konge over geaterne under navnet [[Hygelac]]. I [[Liber Monstrorum]] er han kalt ''rex Getarum'',<ref name="Chambers_1921_s23"/> og i [[Liber historiae Francorum]] kalles han ''rege Gotorum''.<ref name="Chambers_1921_s23" /> Problemet med denne identifiseringen er at andre kilder som Prokopius og Jordanes skiller mellom geaterne og danene. Lærde strides om den etniske identiteten til geaterne, og det episke diktet Beowulf kan ikke ukritisk brukes som historisk kilde. Etter hvert som ordet «mark» gikk over til å bety hele landet, og ikke bare det nåværende Slesvig, ble dessuten navnet ''Danmark'' brukt om alle folkene i området, uavhengig av etnisk tilhørighet. Populært sies det at ordet «Danmark» første gang nevnes på [[Jellingsteinene|Jellingesteinen]] omkring år 985. Danmark (''Denamearc'') nevnes imidlertid allerede omkring år 890 av nordmannen [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]] hos den oldengelske krønikeren [[Orosius]], i fortellingen om hans reise fra [[Skiringssal]] i Vestfold til [[Hedeby]].<ref>Paulus Orosius (editor Henry Sweet, M.A.): [http://www.archive.org/stream/extractsfromalfr02alfruoft#page/n5/mode/2up Extracts from Alfred's Orosius], Oxford Clarendon Press, [[London]], september 1885, bind 2, side 16</ref> I [[Alfred av England|Alfred den stores]] gjenfortelling fra omkring samme tid – [[Wulfstan fra Hedeby]]s skildring av sin seilas fra Hedeby eller Slesvig og inn i Østersjøen, blir Langeland, Låland, Falster og Skåne omtalt som en del av Danmark (''Þas land call hyrað to Denemearcan'', «alle disse land hører til Danmark»). Like etter år 908 skrev den østfrankiske krønikeren [[Regino av Prüm]] om et folk «fra Danmark» (''ex Denimarca'') som angrep det nåværende Nederland fra nord.<ref name="Christiansen_s119"/> I året 965 omtalte et diplom tilhørende [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]] hans bispedømme som beliggende ''in marca vel regno Danorum''.<ref name="Christiansen_s119" /><ref>Niels Refskou,: ''In marca vel regno Danorum. En diplomatarisk analyse af forholdet mellem Danmark og Tyskland under Harald Blåtand'', Kirkehistoriske Samlinger, [[1985]], side 19-33</ref><ref>Niels Refskou: ''Det retlige indhold af de ottonske diplomer til de danske bispedømmer'', Scandia 52, [[1986]], side 173</ref> == Naturgeografi == {{Utdypende artikkel|Danmarks geografi}} [[Fil:KarleboL.jpg|thumb|left|52,6 % av Danmarks landareal utgjøres av [[dyrket mark]], slik som her i [[Karlebo]].<ref name="CIA" />]] Danmark er det minste og sørligste av de nordiske landene (men tettest befolket med 129 innbyggere pr. kvadratkilometer), like nord for sitt eneste naboland, [[Tyskland]], sørvest for [[Sverige]] og sør for [[Norge]]. Danmark regnes som et [[Skandinavia|skandinavisk]] land, selv om det ikke hører til Den skandinaviske halvøy. Vest for Danmark ligger [[Nordsjøen]], mens [[Østersjøen]] ligger i sørøst. Mellom Danmark og Sverige ligger [[Øresund]] og [[Kattegat]], mens [[Skagerrak]] skiller Danmark fra Norge. Danmark består av halvøya [[Jylland]] og [[Liste over danske øyer|443 navngitte øyer]]. Pr. 2009 er 72 av disse bebodde,<ref name="statistikkbanken-øyer" /> og de største er [[Sjælland]] med over 2,1 millioner innbyggere [[Vendsyssel-Thy]] og [[Fyn]], men øyene med størst befolkningstetthet er Sjælland og Amager - henholdsvis 325 og 1900 innbyggere pr. kvadratkilometer (København ligger på disse øyene). Øya [[Bornholm]] ligger øst for resten av landet i Østersjøen. [[Ertholmene]] med Østerskær nordøst for Bornholm er det østligste landområde i Danmark. === Landskapstyper og geologi === [[Fil:MonsKlint.JPG|thumb|[[Møns Klint]] er Danmarks høyeste [[klint]], og faller opp til 120 meter ned i havet.]] Det danske landskapet preges av flatt, mildt lavland, med enkelte bakker, [[klint]]er og [[klitt]]er særlig langs kysten. Men det finnes også mange områder med bakkelandskap. På Jylland finner vi blant annet [[Rebild Bakker]] i [[Rold Skov]] og området rundt [[Skamlingsbanken]] i Sønderjylland. Landskapet sydøst for [[Silkeborg]] i retning [[Horsens]] og [[Skanderborg]] inneholder de høyeste bakkene i Danmark, som [[Ejer Bavnehøj]], [[Møllehøj]], [[Yding Skovhøj]] og [[Himmelbjerget]]. Også områdene [[Svanninge Bakker]] og [[De Fynske Alper]] på [[Fyn]] er preget av markante bakker. [[Møns Klint]] på øya [[Møn]] er Danmarks største naturattraksjon. [[Geologi]]sk består mesteparten av Danmark av unge avleiringer fra [[Kritt (geologi)|kritt]], [[tertiær]] og [[kvartær]]. De fleste bergartene er løse, og høydedragene i landet er dannet ved at isbreer under [[Weichsel-istiden|siste istid]] skjøv de løse bergartene sammen i hauger og rygger. Over Bornholm, øyene, Jylland og utover i [[Nordsjøen]] går det en grunnfjellrygg, Fyn–Ringkøbing-ryggen. Den følger den danske seksjonen av [[Thornqvist-forkastningen]], en sprekkedannelse som går sørøstover helt ned til Ukraina. Fortsettelsen av denne danner skillet mellom den nordlige og sydlige delen av Nordsjøen, og det er i fortsettelsen av bassenget syd for denne ryggen eller i riften midt i Nordsjøen at de danske petroleumsforekomstene ligger.<ref name="SNL-geologi" /> === Vann og vassdrag === Danmark har ca. {{formatnum:65000}} åpne [[vannløp]]. Omtrent halvparten av disse er naturlige, mens resten er kunstig opparbeidede grøfter og kanaler.<ref name="vandløb" /> Danmarks lengste elv er [[Gudenå]], på omtrent 160 km. Andre danske elver av en viss størrelse er [[Odense Å]], [[Vidå]], [[Skjern Å]] og [[Suså (elv)|Suså]]. Det er totalt {{formatnum:1032}} navngitte [[innsjø]]er i Danmark med et samlet areal på ca. 700 km². Dypest er [[Furesø]] med 36 m, mens [[Arresø]] er størst i areal med 39,5 km². Blant de andre større danske innsjøene er [[Esrum Sø]], [[Stadil Fjord]], [[Mossø]], [[Saltbæk vig]] og [[Tissø]]. Danmark har en rekke [[fjord]]er, selv om denne betegnelsen blir langt videre brukt på dansk enn på norsk. [[Limfjorden]] er kanskje den mest kjente, og er et 180 km langt sund som forbinder [[Nordsjøen]] (i Danmark ofte kalt [[Vesterhavet]]) med [[Kattegat]]. Andre kjente danske fjorder er [[Roskilde Fjord]] og [[Ringkøbing Fjord]]. === Klima === Danmark har et [[temperert klima]]. Som beliggende ved [[Nordsjøen]] nyter landet godt av nærheten til [[Golfstrømmen]], og har relativt sett kjølige somre med middeltemperaturer på omkring 16 ℃ og milde vintre med middeltemperaturer på omkring 0,5 ℃. Danmark har også en del vind, spesielt om vinteren.<ref name="Store Danske-klima" /> Høstmånedene september til november har mest regn med et syttitalls mm hver, mens februar er måneden med minst nedbør med normalt 38 mm.<ref name="dmi.dk" /> Det er kun mindre regionale klimaforskjeller innenlands i Danmark. Temperaturene forandrer seg lite fra sted til sted, men ligger noe lavere i områdene lengst vekk fra havet. Om sommeren har Sydsjælland og [[Lolland]]-[[Falster]] de høyeste gjennomsnittstemperaturene. I kystnære strøk er forskjellen mellom sommer og vinter mindre på grunn av havets utjevnende virkning. Også nedbøren er relativt stabil fra sted til sted; mens områdene ved [[Storebælt]] har minst med ca. 500 mm årlig har de sydlige delene av Midtjylland mest med noe over 900 mm.<ref name="Store Danske-klima" /> === Flora og fauna === [[Fil:Grib skov.jpg|thumb|Nyutsprungne [[Bøkefamilien|bøketrær]] i [[Grib Skov]] på Nordsjælland. {{Byline|Malene Thyssen. }}]] Geologisk sett har det gått kort tid siden siste istid, noe som innebærer at utviklingen av arter ikke er avsluttet. Dessuten setter [[topografi]]en vilkårene innenfor små avstander. Og endelig er det [[jord]]smonnet som setter betingelsene for plantevekst på et gitt sted. I tillegg til alt dette må man se påvirkningen fra tusener av års jordbruk og snart 150 års industrialisering med alt dette har betydd for floraens vilkår. Grunnleggende hører imidlertid Danmark til i et stort område som strekker seg fra [[Atlanterhavet]] og helt inn til [[Ural]], hvor den potensielle vegetasjonen er [[Temperert lauvskog|blandet løvskog]]. Danmark har ikke [[urskog]], men [[Draved skov]] og [[Suserupskovene]] er naturskoger hvor den menneskelige påvirkningen har vært minimal. Hvis man vil oppleve hvordan det danske landskapet har sett ut før landbrukets tid, må man reise til [[Białowieżaskogen]] i det østlige [[Polen]]. Når man ser bort fra [[Sanddyne|klitter]], [[innsjø]]er, [[elv]]er og havskrenter, er resten av Danmarks natur i virkeligheten et sammenhengende [[kulturlandskap]] hvor alt er resultatet av tilsiktet og utilsiktet menneskelig påvirkning. Det gjelder [[biotop]]er som [[mose]], [[eng]], [[hede]], [[beite]], [[åker]] og dyrket [[skog]] samt naturligvis [[park]]er og [[hage]]r. Floraens sammensetning består derfor av et sett ''muligheter'' som er skapt av naturbetingelsene og noen ''begrensninger'' som settes av menneskenes aktiviteter. I tillegg til det direkte presset fra dyrking og forurensing utsetter utbyggingen av [[infrastruktur]]en floraen for en stadig mer omfattende oppsplitting i områder som holdes atskilt og som blir mindre og mindre. Det medfører at spredning og vedlikehold av [[Genbasseng|genpuljer]] innenfor en art blir mer og mer umulig. Dette er den egentlige bakgrunnen for at mange arter er truet eller utdødd i Danmark.<ref name="rødliste" /> === Landemerker og geografiske ytterpunkter === [[Fil:Himmelbjerget 2005 (edit).jpg|thumb|Inntil 1847 trodde man at [[Himmelbjerget]] (147 moh.) var Danmarks høyeste punkt. Stedet er fortsatt et populært utfartssted. {{Byline|Thomas Bredøl}}]] Danmarks nordligste punkt er [[Skagen]]s odde (Skagens nordstrand) på 57° 45' 7<nowiki>''</nowiki> nordlig bredde, det sørligste er [[Gedser Odde]] (Falsters sørspiss) på 54° 33' 35<nowiki>''</nowiki> nordlig bredde, det vestligste [[Blåvandshuk]] på 8° 4' 22<nowiki>''</nowiki> østlig lengde, og det østligste [[Christiansø]] (Østerskær) på 15° 11' 55<nowiki>''</nowiki> østlig lengde. Danmarks laveste punkt er [[Lammefjord]], −7,5 [[moh.]] Det høyeste naturlige punktet [[Møllehøj]] ligger 170,86 moh., fulgt av [[Yding Skovhøj]] (170,77 moh.), dernest [[Ejer Bavnehøj]] (170,35 moh.). [[Himmelbjerget]] ligger 147 meter over havet. Et av Danmarks mest kjente menneskeskapte høye punkter er [[Storebæltsbroen]] som rager 254 moh. Allikevel er det Rø-senderen, en tv-, radio- og mobilmast, som er plassert midt på [[Bornholm]], rett ved byen Årsballe, som er Danmarks absolutt høyeste faste punkt. Senderens topp er 431 meter over havet. Selve tårnet er 315,5 meter høyt. == Demografi == Pr. 1. januar 2013 hadde Danmark ifølge offisiell statistikk {{formatnum:5600000}} innbyggere. Med et areal på {{formatnum:43094}} km² gir det en folketetthet på 131,0 innbyggere pr. kvadratkilometer, men folketettheten er over 315 innbyggere pr. kvadratkilometer på Sjælland. Folketallet har jevnt over steget siden 1970-tallet, med unntak av en kort periode på starten av 1980-tallet.<ref name="årbog" /> <!-- === Befolkningssammensetning === skjuler dette avsnittet, det er vanskelig å forstå eller tolke med mindre tallene sammenlignes med andre land eller perioder Danmark får en stadig eldre befolkning. I 2009 var gjennomsnittsalderen i Danmark 40,1 år for kvinner og 39,0 år for menn. Fra 1980 til 2009 har antallet personer over 80 år økt med nesten 60 %. Utviklingen skyldes at de store kullene fra 1940- og 1960-årene har blitt eldre og har blitt erstattet av mindre årganger. Det danske samfunnet har en forsørgerbyrde på 0,90, noe som vil si at det for hver hundrede person i yrkesaktiv alder er nitti andre som skal forsørges. Dette tallet vil å øke til 1,1 i 2030.<ref name="årbog" /> --> === Folkegrupper === 91,6& % av befolkningen er av dansk opprinnelse, mens 452 095 personer er innvandrere og deres etterkommere. Innvandrerne (inklusive etterkommere) kommer først og fremst fra øvrige nordiske land (41 306), [[Storbritannia]] (12 000), [[Tyskland]] (25 444), [[Polen]] (13 509), [[Bosnia-Hercegovina]] (20 875), øvrige land i det tidligere [[Jugoslavia]] (23 968), [[Tyrkia]] (54 859), [[Somalia]] (16 948), [[Irak]] (26 351), [[Iran]] (14 289), [[Libanon]] (22 232), [[Afghanistan]] (10 876) og [[Pakistan]] (19 301). === Språk === [[Fil:Bible of Christian III 1550.jpg|thumb|upright|[[Bibelen i Norge#Christian IIIs Bibel og utgaver basert p.C3.A5 denne|Christian IIIs bibel]] dannet grunnlaget for den danske [[ortografi|rettskrivningen]].]] Danmark har ett offisielt språk – [[dansk]]. Dansk er et [[nordgermanske språk|nordgermansk språk]], som har felles opprinnelse med [[islandsk]], [[færøysk]], [[norsk]] og [[svensk]]. Disse språkene begynte å spalte seg i 800-tallet, og fra ca. år 1100 var [[gammeldansk]]en blitt distinkt forskjellig fra andre nordiske språk. Fra ca. 1550 snakker man om [[nydansk]], da [[boktrykkerkunst]]ens inntog gjorde at [[ortografi]]en ble standardisert. Den standardiserte danske rettskrivningen tok utgangspunkt i språket i [[Bibelen i Norge#Christian IIIs Bibel og utgaver basert p.C3.A5 denne|Christian IIIs bibel]]. Fra 1700-tallet taler man om yngre nydansk. I det nittende og tyvende århundre har dansk ortografi vært relativt konservativ, med det resultat at talespråket har beveget seg et godt stykke bort fra skriftspråket.<ref name="Cramer-13-27" /> Dansk består av [[Danske dialekter|mange dialekter]]. Disse var i grove trekk ferdigdannet på 1300-tallet, og dansken nådde sin maksimale dialektspalting rundt år 1700. Siden den gang har dialektene vært på stadig tilbaketog, og nå snakker kun 5 % av danskene dialekt. Danske dialekter deles inn i tre hovedgrupper: # [[Østdansk]] (gamle skånske dialekter, bornholmsk) # [[Øydansk]] (sjællandsk, fynsk, dialektene på øyene i sør) # [[Jysk]] Disse hovedgruppene kan igjen deles inn i finere undergrupper. For eksempel deles jysk inn i østjysk, sørjysk og vestjysk, og eventuelt også nordjysk. Spesielt skiller vestjysken seg fra øydansken, og har blant annet ingen forskjell mellom [[Kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]] i tradisjonell forstand, her heter det både ''en'' hus og ''en'' bil. Spesielt for sør- og vestjysk er også foranstilte [[Artikkel (ordklasse)|artikler]] (''æ hus'' i bestemt form).<ref name="Cramer-29-37" /> Den standarddanske skriftformen kalles ''[[riksdansk|rigsdansk]]'' eller ''rigsmål''. Denne tar utgangspunkt i språket i [[København]]-området, og fastsettes av [[Dansk Sprognævn]]. Riksdansken er totalt dominerende i den offentlige samfunnslivet, og det vil i dag være utenkelig for for eksempel toppolitikere å snakke bred dialekt slik vestjyden [[Knud Kristensen]] gjorde da han var statsminister så sent som på slutten av 1940-tallet. Dialektdøden har blant annet ført til at eldre verk skrevet på dialekt – blant dem [[Steen Steensen Blicher]]s jyske historier og sanger – i dag er praktisk talt uleselig for yngre dansker.<ref name="Cramer-39-44" /> I [[Nordslesvig]] har Danmark en tysktalende minoritet. Det tyske mindretallets språklige rettigheter er beskyttet gjennom [[København-Bonn-erklæringene]] fra 1955. Erklæringene beskytter på tilsvarende måte det dansktalende mindretallet i [[Sydslesvig]].<ref name="språk norden.org" /> Det bor også noen ti tusen [[færøysk]]- og [[grønlandsk]]-talende i Danmark, i tillegg til minoriteter som taler språk som [[urdu]], [[arabisk]] og [[tyrkisk]]. Danske skoleelever introduseres for første fremmedspråk ([[engelsk]]) fra 4. klasse. På syvende trinn starter andre fremmedspråk som valgfag med et timetall på alt 11 uketimer over tre år. Andre fremmedspråk er obligatorisk for opptak til danske gymnas og har fortsettende løp der.<ref name="NOU 2003: 16" /> === Religion === [[Fil:Roskilde mpazdziora.JPG|thumb|[[Roskilde domkirke]] har vært gravsted for danske kongelige siden 1400-tallet. I 1995 ble den en del av [[verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]]. {{Byline|Mariusz Paździora}}]] Danmark gikk over til [[kristendommen]] fra 960-årene da [[Harald Blåtann]] lot seg døpe, og i løpet av 1200-tallet var overgangen helt fullført. Siden [[reformasjonen]] i 1536 har [[den evangelisk-lutherske kirke]] vært statsreligion, og landet har hatt full [[religionsfrihet]] siden grunnloven kom i 1849. Den danske kirken kalles [[Den danske kirke|Folkekirken]], og har monarken som øverste leder. I det daglige styres imidlertid kirken av kirkedepartementet ved kirkeministeren, pr. februar 2010 [[Birthe Rønn Hornbech]]. Folkekirken er delt inn i 11 [[bispedømme]]r (dansk: «stift»), hvorav ett på [[Grønland]]. Pr. 1. januar 2023 hadde Folkekirken {{formatnum:4276271}} medlemmer, noe som utgjør 72,1 % av den danske befolkningen.<ref>{{cite web|url=https://www.folkekirken.dk/om-folkekirken/folkekirken-i-tal/medlemmer|title=Folkekirkens medlemmer|language=da|date=1. januar 2023|access-date=2023-09-28}}</ref> Omtrent tre prosent av de nominelt kristne går regelmessig i kirken.<ref name="Religious Freedom" /> Danmarks nest største religiøse gruppe er [[islam|muslimene]], som med {{formatnum:210000}} personer utgjør 3,7 % av befolkningen. Danmarks muslimske befolkning er et resultat av innvandring i nyere tid, og er konsentrert om de største byene. Andre religiøse grupper i Danmark omfatter [[den katolske kirke|katolikker]] ({{formatnum:37000}} personer), [[Jehovas vitner]] ({{formatnum:14500}}), serbisk-ortodokse kristne ({{formatnum:7000}}), [[baptister]] ({{formatnum:5100}}), [[pinsevenner]] ({{formatnum:5100}}), [[buddhisme|buddhister]] ({{formatnum:4400}}) og [[De siste dagers hellige|mormoner]] ({{formatnum:4500}}).<ref name="Religious Freedom" /> == Historie == {{Utdypende|Danmarks historie}} ===Fra forhistorie til vikingtid=== [[Fil:Runic stone Jellinge Denmark.jpg|upright|thumb|[[Jellingsteinene]], kalt Danmarks dåpsattest på grunn av inskripsjonene om [[Gorm den gamle]], Danmarks første konge. {{Byline|Sven Rosborn}}]] Dansk forhistorie startet for ca. 15 000 år siden med at folk lenger sørfra fulgte etter [[rein]]en som fulgte [[Weichsel (glasial)|innlandsisen]] som trakk seg stadig lenger nordover i forbindelse med klimaendringene som pågikk. På denne tiden levde reinsdyrsjegerne her, og de ble avløst av grupper av andre jeger-sankerfolk som livnærte seg av jakt, fiske og sanking fra naturen i årtusener. For ca. {{formatnum:6000}} år siden ble [[Mesolitikum|eldre steinalder]] langsomt avløst av [[Neolittisk tid|yngre steinalder]]. 1800 f.Kr. ble denne igjen avløst av [[bronsealderen]] og [[500 f.Kr.]] begynte [[jernalder]]en. Allerede på slutten av jernalderen, omtrent på 700-tallet, kan det ha eksistert en sterk dansk sentralmakt. Her kunne det kolossale forsvarsverket [[Dannevirke]] og [[Kanhavekanalen]] på [[Samsø]] være et «bevis». Imidlertid mener de fleste moderne historikere at nettopp Danmark som geografisk område nok snarere bør oppfattes som en del av det [[Frankere|frankiske]] riket i denne perioden. Forhistorien sluttet med [[vikingtiden]] da danske [[viking]]er begynte å herje og handle i det meste av [[Europa]]. De danske vikingene begynte å kreve såkalt [[Danegeld]], som innebar at konger fra [[England]] betalte skatt til den danske kongen mot å unngå plyndringer. Danske og andre skandinaviske vikinger hadde en stormaktsrolle i det som i dag er Europa i det meste av vikingtiden, blant annet på grunn av den sterke flåten. === Danmark i middelalderen === Den danske historien innledes på [[700-tallet]] da de første skriftlige kildene begynner å omtale forholdene i landet. Slik sett er vikingtiden en overgangsfase mellom forhistorien og den danske [[middelalderen]] som ble en periode, hvor kontakten med det øvrige Europa fikk stadig større betydning. Tre forhold veide tungt; kongenes forsøk på å øke sin makt innenriks, deres forsøk på å utvide maktområdet utenriks og striden med [[Hansaforbundet]]. Maktkampen innenriks sto først mellom stormennene på den ene siden og kongemakten på den andre. Senere ble det til en strid mellom kirken og kongemakten. Utenriks forsøkte man å skape og fastholde et Østersjørike, noe som kulminerte i [[Kalmarunionen]] av [[1397]]. Samarbeidet med Hansaforbundet var en handelsmessig nødvendighet, men også et konstant økonomisk problem. Dette byforbundet fikk stor innflytelse på Danmarks forhold og var i perioder den reelle makten i landet. === Reformasjon og enevelde === {{Utdypende|Danmarks historie (1660–1814)}} [[Fil:Scandinavia 1658.gif|thumb|Avståelser fra [[Danmark-Norge]] etter [[freden i Roskilde]] 1658:<br /><span style= "color:#FFDD00">'''Gult'''</span>: [[Skåne]] og [[Båhuslen]].<br /><span style= "color:#E20E0E">'''Rødt'''</span>: [[Halland]] ble avstått for 30 år i [[1645]], men gjort permanent.<br /><span style= "color:#8622ff">'''Lilla'''</span>: Avståtte områder [[Trondhjems len]] og [[Bornholm]] som ble tilbakelevert i [[1660]] etter opprør gjennom [[freden i København]]]] [[Renessansen]] innebar et markant skille i Danmarks historie, særlig fordi [[reformasjonen]] ble en del av endringen. Kongen inndro da alt kirkegods i unionen Danmark-Norge, og la samtidig ned [[Riksrådet|det norske riksrådet.]] Norge, som ennå var svekket og tynt befolket etter svartedauen, ble dermed gjort til et lydrike under Danmark. Senere la kongen også ned det danske riksrådet, og sto på den bakgrunn sterkt overfor adelen. Men en stor del av rikdommen ble brukt til krigføring, mest tydelig er dette eksemplifisert i renessansekongen [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. Han fikk oppført mange vakre bygninger rundt i landet, men led alvorlige nederlag med sin deltakelse i [[tredveårskrigen]] i [[Tyskland]]. Den fortsatte kampen med Sverige medførte nederlag på nederlag med stadige tap av territorier, først øyene i Østersjøen, ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] også danske kjerneprovinser som Skånelandene, og de norske lenene [[Bohuslän|Båhuslen]] og [[Trondhjems len]]. Adelens svik under [[Karl Gustav-krigene]] ga muligheten for et statskupp hvor kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] veltet den gamle forfatningen og innførte [[enevelde]]t med støtte fra borgerskapet. En ny [[Tjenesteadel|embetsadel]] vokste frem med kongens gunst, og borgerne i byene fikk etter hvert øket innflytelse. Landet var preget av den kulturelle påvirkningen fra [[Frankrike]] og av kongens tyskpregede forvaltning. Med opphevingen av [[stavnsbåndet]] og senere med andre reformer innenfor landbruket fikk landet en økonomisk fremgang. Framgangen ble avbrutt da [[Storbritannia|britene]] tok den danske flåten. Dette og [[Slaget om København (1807)|Københavns bombardement]] tvang Danmark i armene på [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]], mens Sverige allierte seg med Storbritannia. Med [[Wienerkongressen|freden i Wien]] i (1815) ble Danmarks union med Norge oppløst. Forut for dette kom [[Statsbankerotten (1813)|statsbankerotten]] i 1813, men allikevel ble perioden en oppgangstid for for eksempel dansk filosofi, diktning og billedkunst ([[Den danske gullalder|gullalderen]]). === Demokrati, industrialisering og verdenskriger === {{Utdypende artikkel|Danmarks historie (1814–1848)}} Etter freden i Wien besto det danske monarkiet av kongeriket og [[hertugdømmene]] [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]], [[Holstein]] og [[Lauenborg]] samt koloniene. Slesvig har vært et dansk [[len]] med både dansk- og tysktalende befolkning, mens Holstein og Lauenburg var tyske len og dermed medlemmer av det [[tyske forbund]]. Tysksinnede i [[Rådgivende provinsialstenderforsamlinger (Danmark)|stenderforsamlingene]] i Slesvig og Holstein ønsket en sterkere tilknytning til Tyskland. Den danske politikken derimot var splittet mellom den konservative [[Helstatspolitikk]]en og den [[De Nationalliberale|nasjonalliberale]] [[Ejderpolitikken|Ejderpolitikk]]. Helstatsfolkene ville bevare den dansk-tyske helstaten med den danske kongen som hertug i Slesvig og Holstein. Ejderfolkene ville forene Slesvig med Danmark i en dansk nasjonalstat. Tyske og danske nasjonalliberale sto uforsonlig mot hverandre. Spørsmålet var om Slesvig skulle være dansk eller tysk. Dette førte til et opprør mot Danmark og den [[første slesvigske krig]]. Da Danmark fikk støtte fra Storbritannia og da krigens forløp falt ut til dansk fordel, ble [[status quo]] gjenopprettet. I [[London-protokollen]] fra 1852 måtte Danmark love å ikke knytte Slesvig eller Sønderjylland nærmere til kongeriket enn Holstein. I forbindelse med revolusjonene i Europa i (1848) fikk Danmark en fri og demokratisk [[Danmarks grunnlov|forfatning]] i [[1849]]. [[Fil:Grundlovgivende rigsforsamling - Constantin Hansen.jpg|thumb|''[[Den Grundlovgivende Rigsforsamling (maleri)|Den grunnlovgivende forsamling]]'' den 23. oktober 1848. Maleri av [[Constantin Hansen]].]] De underliggende skillelinjene var imidlertid ikke fjernet, og i 1864 brøt den [[andre slesvigske krig]] ut. Nå hadde ikke landet engelsk støtte, [[skandinavisme]]n førte heller ikke til militær hjelp og den danske hæren led en rekke ydmykende nederlag spesielt i [[kampene ved Dybbøl]]. Resultatet ble tapet av hertugdømmene inkludert den dansktalende delen av Slesvig. Dermed var Danmark blitt en fullstendig dansk småstat. Rundt [[1870]] kom [[industrialisering]]en i gang i Danmark og den ble iverksatt ved at man anla et tett nett av jernbane-, ferge- og fraktbåtforbindelser mellom landsdelene. Samtidig innebar oppsvinget i landbruket en økning av kjøpekraften hos landbefolkningen. Og ettersom [[Landboreformene|utstykningen]] medførte et overskudd av mennesker, fikk de næringsdrivende i byene en kjærkommen reserve av billig arbeidskraft. Å huse alle disse nye innflytterne skjedde svært tilfeldig og en rekke epidemier herjet København og de større provinsbyene. Ved hjelp av kloakksystemer, opprettelse av skoler og utbygging av helsevesenet fikk man etter hvert kontroll over sykdommene. På arbeidsmarkedsfronten lyktes det å dempe uroen ettersom det danske arbeidsmarkedet i forbindelse med Storkonflikten i [[1899]] fikk sin avtale hvor fagbevegelsen anerkjente arbeidsgivernes rett til å lede og fordele arbeidet og arbeiderne fikk rett til å organisere seg.<ref name="Christensen" /> Danmark holdt seg utenfor [[første verdenskrig]] og forsyninger til de krigførende landene ga arbeid og fortjeneste til mange. Etter hvert fikk kvinnene også stemmerett (1915).<ref name="kvinner" /> Det tyske nederlaget i 1918 medførte en folkeavstemning slik at Nord-Slesvig ved [[Slien]] ble gjenforent med Danmark, men avstemningsvilkårene innebar at det ble skapt et tysk mindretall i Danmark og et dansk i Tyskland. Den økonomiske krisen i 1930-årene medførte massearbeidsløshet, men også forbedring av «samfunnets støtter» til dårlig stilte. Med gjenoppbyggingen av de europeiske stormaktene kom det igjen fart i produksjonen i Danmark og ved krigsutbruddet i [[1939]] var det optimisme hos alle. Selv om Danmark ble [[Angrepet på Danmark i 1940|okkupert i 1940]] [[Danmark under andre verdenskrig|opprettholdt landet sin egen regjering]] inntil 1943, men det oppsto etter hvert en så [[Dansk motstandsbevegelse|sterk motstandsbevegelse]] at landet kunne telles med blant de allierte landene som opprettet [[FN]] i 1945.<ref name="Frisch" /> Den [[17. juni]] [[1944]] erklærte [[Island]] seg som selvstendig nasjon og dette ble anerkjent av den danske regjeringen i [[1945]]. === Etterkrigstiden === [[Fil:Dronning Margerethe 5 sep 2004.jpg|thumb|upright|[[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] ble dronning i 1972. Hun ble med det den første regjerende dronning av Danmark, da kvinner først fikk arverett til tronen i 1953. {{Byline|Trine Jacobsen}}]] I årene etter var Europa delt, både ideologisk og etter landegrenser. Frykten for [[Sovjetunionen]] førte til at Norge og Danmark valgte å bli med i [[NATO]] i [[1949]]. Det ga samtidig landet adgang til [[Marshallplanen]] som var ment som en støtte til gjenoppbygging av de europeiske landene. Det skapte gode tider i landet og [[kommunisme]]n mistet etter hvert taket på de brede lag av befolkningen. Storpolitisk var situasjonen fastlåst og det ga svært få manøvreringsmuligheter i dansk utenrikspolitikk, men på det økonomiske området var det rom for endringer. I løpet av 1960-årene kom man i gang med forhandlingene om dansk deltakelse i EF (det senere [[EU]]) og i 1972 bekreftet en [[folkeavstemning]] Danmarks opptak i fellesskapet.<ref name="EF" /> Ved flere senere avstemninger ble samarbeidet utvidet trinnvis.<ref name="irland" /> === Etter den kalde krigen === {{Hoved|Danmarks historie (1990–)}} Med [[jernteppet]]s fall i [[1989]], [[Tysklands gjenforening]] i 1990 og [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionens oppløsning]] i de følgende årene ble det skapt helt nye vilkår for dansk utenrikspolitikk som ble langt mer aktiv:<ref name="Udenrigspolitik i 1990" /> Støtte til de baltiske landene, utvidelsen av NATO, øket integrering i EU og militær deltakelse i aksjoner på Balkan, i Afghanistan og Irak.<ref name="Bjørn Møller" /><ref name="Aagaard" /> I flere bølger fikk landet en sterk tilstrømning av utlendinger som kom dels som [[flyktning]]er og dels som [[innvandring|innvandrere]].<ref name="Berger" /> I begynnelsen ble det betraktet som et rent praktisk problem å huse og integrere menneskene fra fremmede kulturer, men etter hvert viste det seg at innvandringen skapte enkelte problemer. Diskusjonen om hvilken politisk linje man skulle legge i innvandringsspørsmålet preget særlig folketingsvalget i 2001, men er stadig vekk et aktuelt debattema med høy temperatur i dansk politikk. == Politikk og administrasjon == {{Utdypende|Danmarks politiske system}} Danmark er et [[konstitusjonelt monarki]], og [[Danmarks politiske system|landets politiske system]] tar utgangspunkt i [[Danmarks grunnlov|landets grunnlov]] av 1849, senere revidert tre ganger. Siden revisjonen i 1953 har Danmark hatt et [[parlamentarisme|parlamentarisk]] ettkammersystem. Som i andre parlamentariske demokratier følges [[maktfordelingsprinsippet]], og grunnlovens §3 setter rammene for de tre statsmaktene: [[den utøvende makt]], som ligger hos monarken; [[den lovgivende makt]], som ligger hos monarken og [[Folketinget]] i forening; og [[den dømmende makt]], som ligger hos domstolene. Selv om den lovgivende makt formelt sett deles mellom parlament og monark er likevel monarkens rolle i praksis å undertegne de lover som Folketinget vedtar. Den utøvende makt er også bare formelt hos monarken, og etter det såkalte «[[systemskiftet]]» i 1901 har monarken utpekt ministre med basis i Folketingets politiske sammensetning. === Statsoverhode og regjering === {{Utdypende|Liste over Danmarks monarker|Liste over Danmarks statsministre}} [[Fil:Helle Thorning-Schmidt, 2008.jpg|thumb|upright|[[Helle Thorning-Schmidt]] ([[Socialdemokraterne]]) var mellom 3. oktober 2011 og 28. juni 2015 [[Liste over Danmarks statsministre|Danmarks statsminister]].]] Som et konstitusjonelt monarki har Danmark [[Liste over Danmarks monarker|en monark]] som [[statsoverhode]]. Denne er formelt leder for den utøvende makten, noe som i praksis gjøres gjennom at monarken, tronfølgeren og regjeringen møtes til [[statsråd]] én gang i måneden. Siden [[Påskekrisen]] i 1920 har disse møtene kun hatt en seremoniell funksjon, og monarken blander seg ikke inn i de politiske avgjørelsene. Siden 1972 har dronning [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] vært dansk monark. På monarkens vegne ledes den utøvende makten av [[Liste over Danmarks statsministre|en statsminister]], som også er regjeringssjef. Regjeringen trenger intet aktivt flertall i Folketinget, men må gå ved [[mistillitsforslag]]. Fra 27.06-2019 har Danmark en mindretallsregjering bestående av [[Socialdemokraterne]] med støtte fra Socialistisk Folkeparti (SF), Enhedslisten og Radikale Venstre. === Folketinget === [[Fil:Folketingssalen-2006.jpg|left|thumb|Folketingssalen på [[Christiansborg]] slott.]] Den reelle lovgivende makten i Danmark ligger hos parlamentet, som siden 1953 har hatt ett kammer – [[Folketinget]]. Før denne tid hadde landet også et overhus, [[Landstinget]]. Folketinget har 179 medlemmer, hvorav 175 kommer fra selve Danmark. De siste fire plassene deles mellom representanter valgt fra [[Færøyene]] og [[Grønland]]. 135 av Folketingsmedlemmene velges i [[forholdstallsvalg]] i 10 valgkretser, og fordelingen følger [[D'Hondts metode]]. Disse kalles ''kretsmandater''. De resterende 40 mandatene er såkalte ''tilleggsmandater'', som fordeles etter [[Sainte-Laguës metode]] blant partier som har enten 1) fått minst ett kretsmandat, 2) har fått minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer i minst to av tre landsdeler, ''eller'' 3) fått minst to prosent av stemmene på landsbasis.<ref name="valgordning" /> Folketinget ledes av et presidium på én formann og fire nestformenn. Siden [[Folketingsvalget i Danmark 2011|valget i 2011]] har [[Mogens Lykketoft]] ([[Socialdemokraterne]]) vært Folketingets formann. Folketinget holder til på [[Christiansborg]] slott i det sentrale [[København]], sammen med [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]] og [[Statsministeriet]]. === Politiske partier === {{Utdypende|Politiske partier i Danmark}} Danmark har et flerpartisystem, og ved [[Folketingsvalget i Danmark 2007|valget i 2007]] ble åtte partier representert i Folketinget (i tillegg til to grønlandske og to færøyske partier). De fire mest tradisjonsrike partiene i Danmark er [[Venstre (Danmark)|Venstre]], [[Socialdemokraterne]], [[Det Konservative Folkeparti]] og [[Det Radikale Venstre]]. Venstre er Danmarks største parti, og har siden 2001 hatt regjeringsmakten i samarbeid med Det Konservative Folkeparti. Førstnevnte er et sentrum-høyre-parti, og er det klart ledende partiet på ikke-sosialistisk side. Det ledes av tidligere statsminister [[Lars Løkke Rasmussen]]. Det Konservative Folkeparti er som navnet antyder basert på [[konservatisme]], og ledes av [[Lene Espersen]]. Det største partiet på venstresiden er [[Socialdemokraterne]], ledet av [[Helle Thorning-Schmidt]]. I perioden 1924-2001 var Socialdemokraterne Danmarks største parti, og hadde også de fleste regjeringene. Partiet har sterke historiske bånd til [[Landsorganisationen i Danmark]], selv om disse ikke lenger formelt har tilknytning. Til venstre i Folketinget står [[Socialistisk Folkeparti]], ledet av [[Villy Søvndal]]. Disse tilsvarer omtrent det norske [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. Enda lenger til venstre i Folketinget er [[Enhedslisten]], et valgsamarbeid mellom [[Danmarks Kommunistiske Parti]], [[Venstresocialisterne]] og [[Socialistisk Arbejderparti]]. De to sentrumspartiene representert i Folketinget er [[Liberal Alliance]] og [[Det Radikale Venstre]]. På den høyreradikale siden står [[Dansk Folkeparti]], ledet av [[Pia Kjærsgaard]]. Sistnevnte springer ut av [[Fremskridtspartiet]], som tidligere hadde tilsvarende rolle i dansk politikk. {| class="wikitable" border="1" |+ Folketingsmandater, [[Folketingsvalget i Danmark 2015|2015-]] |- ! Parti ! Partileder ! Mandater |- | [[Venstre (Danmark)|Venstre, Danmarks Liberale Parti]] (V) | [[Lars Løkke Rasmussen]] | align="right" | 37 |- | [[Socialdemokraterne]] (A) | [[Helle Thorning-Schmidt]] | align="right" | 47 |- | [[Dansk Folkeparti]] (O) | [[Pia Kjærsgaard]] | align="right" | 37 |- | [[Det Radikale Venstre]] (B) | [[Margrethe Vestager]] | align="right" | 8 |- | [[Socialistisk Folkeparti]] (F) | [[Villy Søvndal]] | align="right" | 7 |- | [[Enhedslisten|Enhedslisten, de rød-grønne]] (Ø) | kollektiv ledelse | align="right" | 14 |- | [[Liberal Alliance]] (tidligere Ny Alliance) (Y) | [[Anders Samuelsen]] | align="right" | 13 |- | [[Det Konservative Folkeparti]] (C) | [[Lene Espersen]] | align="right" | 6 |- | [[Tjóðveldi]] | [[Høgni Hoydal]] | align="right" | 1 |- | [[Sambandsflokkurin]] | [[Kaj Leo Johannesen]] | align="right" | 1 |- | [[Siumut]] | [[Hans Enoksen]] | align="right" | 1 |- | [[Inuit Ataqatigiit]] | [[Juliane Henningsen]] | align="right" | 1 |} === Administrativ inndeling === {{Utdypende|Danmarks regioner|Danmarks kommuner}} Danmark er delt inn i [[Danmarks regioner|fem regioner]] og [[Danmarks kommuner|98 kommuner]]. Regionene ble dannet i 2007, og erstattet [[Danmarks amter|13 fylker]] (dansk: «amt»). Til samme tid foregikk det en omfattende kommunesammenslåing der 270 kommuner ble slått sammen til 98 større enheter. Hver region styres av et 41 medlemmer stort ''regionsråd'', hvis politiske leder har tittelen ''regionsrådsformand''. Den klart viktigste oppgaven til regionene er å organisere helse- og sosialvesenet. Regionene driver ikke inn skatt på egen hånd, men er finansiert via staten og kommunene. Danmarks kommuner fikk tildelt flere ansvarsområder i reformen i 2007, og de aller fleste kommunene har over {{formatnum:20000}} innbyggere. Hver kommune ledes av et kommunestyre (dansk: «kommunalbestyrelse»), som velges hvert fjerde år. Kommunestyrene ledes av en ordfører (dansk: «borgmester»), som enten velges direkte av velgerne eller av kommunestyret. Kommuneadministrasjonene ledes av en kommunaldirektør. I tillegg er [[Færøyene]] og [[Grønland]] en del av kongeriket Danmark. Disse har begge utstrakt selvstyre i [[Det danske Riksfellesskap]], men har ikke en selvstendig utenrikspolitikk. ==== Regioner ==== {| class="wikitable sortable" |- ! class="unsortable" | Kart-<br />farge ! Region ! Adm.sentrum ! Areal (km²) ! Folketall |rowspan="7" width="40%"| [[Fil:Denmark regions label.svg|frameless|center|Kart over Danmarks regioner]] |- |align="center"| {{Legend|#aaeeff}} || [[Region Nordjylland]] || [[Aalborg]] || align="right"| {{Sorterbar|7933.32}} || align="right"| {{Sorterbar|579515}} |- |align="center"| {{Legend|#cdde87}} || [[Region Midtjylland]] || [[Viborg]] || align="right"| {{Sorterbar|13124.34}} || align="right"| {{Sorterbar|1272732}} |- |align="center"| {{Legend|#e9c6af}} || [[Region Syddanmark]] || [[Vejle]] || align="right"| {{Sorterbar|12206.17}} || align="right"| {{Sorterbar|1217965}} |- |align="center"| {{Legend|#ff8080}} || [[Region Hovedstaden]] || [[Hillerød]] || align="right"| {{Sorterbar|2561.27}} || align="right"| {{Sorterbar|1805000}} |- |align="center"| {{Legend|#afe9af}} || [[Region Sjælland]] || [[Sorø]] || align="right"| {{Sorterbar|7273.21}} || align="right"| {{Sorterbar|835000}} |- |-class="sortbottom" | colspan="5" | '''Kilde''': Danmarks Statistik, ''Statistisk Årbog 2009''<ref name="årbog" /> |} ==== Riksfellesskapet ==== I tillegg til det Danmark som ligger i [[Skandinavia]] hører også de to selvstyrte områdene [[Grønland]] og [[Færøyene]] til gjennom [[Det danske Riksfellesskap|Riksfellesskapet]]. Områdene hører ifølge grunnlovens §1 til Kongeriket Danmark og deler derfor grunnlov og statsoverhode med Danmark. De to områdene har imidlertid begge sin egen regjering ledet av henholdsvis en [[Liste over Grønlands statsministre|Landsstyreformann]] (Grønland) og en [[Liste over Færøyenes lagmenn|Lagmann]] (Færøyene). Færøyene fikk indre selvstyre i [[1948]] og Grønland i [[1979]]. De to områdene er imidlertid ikke fullt ut uavhengige, for eksempel skal [[folkeskole]]ne i tillegg til det lokale språket undervise i dansk, begge områder mottar subsidier (blokktilskudd) fra Danmark og utenriksforhold ivaretas som hovedregel av regjeringen i København. <gallery mode="packed"> Fil:Beinisvord, westcoast of suduroy, faroe islands.JPG|[[Suðuroy]]s vestkyst, [[Færøyene]] Fil:Tinganes, Tórshavn 2004.1.jpg| [[Tinganes]], [[Tórshavn]], Færøyene Fil:Egede nuuk.JPG|[[Hans Egede]]s statue i [[Nuuk]], [[Grønland]] Fil:Greenland-Ilulissat-26.jpg|Ved [[Ilulissat]], Grønland </gallery> == Forsvars- og utenrikspolitikk == [[Fil:Danish Military Police.JPG|thumb|Danske [[militærpoliti|MP]]-soldater. Danmark er en nær alliert av [[USA]] og deltok blant annet i [[Invasjonen av Irak i 2003|invasjonen av Irak]] og [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]].]] Det danske forsvarsbudsjettet for 2010 hadde en total ramme på ca. 23 milliarder danske kroner,<ref name="§ 12 Forsvarsministeriet" /> og forsvarsutgiftene utgjør dermed 1,06 prosent av [[BNP]].<ref name="billigst i drift" /> Det danske forsvaret består av de fire våpengrenene [[Hæren (Danmark)|Hæren]], [[Hjemmeværnet]], [[Søværnet]] og [[Flyvevåbnet]]. Danmark har [[verneplikt]] for menn, men langt fra alle må avtjene den – hvem som må inn avgjøres via loddtrekning på sesjon. Kvinner (og de menn som «vant» loddtrekningen) kan velge å avtjene frivillig militærtjeneste.<ref name="Forsvarets Dag" /> Danmark har gått fra å ha {{formatnum:6500}} unge danske kvinner og menn militærtjeneste i 2009<ref name="dårlig forretning" />, - til å ha 4700 i militærtjeneste i 2023. I mars 2024 ble det kunngjordt at antallet skulle utvides til 5000, og at tjenestetiden skulle utvides fra fire måneder, til elleve måneder.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=2024-07-27}}</ref> Danmark ble med i [[NATO]] ved opprettelsen i 1949. Etter [[den kalde krigen]]s slutt har landet spilt en aktiv rolle i internasjonale operasjoner, blant annet i [[Invasjonen av Irak i 2003|invasjonen av Irak]], [[krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]], Kosovo ([[KFOR]]) og Libanon ([[UNIFIL]]). I 1973 ble Danmark med i det daværende [[Det europeiske fellesskap|EF]] ([[Den europeiske union|EUs]] forløper), men danskene har siden vist seg å være noe lunkne til den europeiske integrasjonen. I 1992 stemte det danske folk nei til [[Maastricht-traktaten]]. Danskene har heller ikke sluttet seg til [[Eurosonen|Eurosystemet]], etter at 53,2 % stemte imot i en folkeavstemning i 2000. Danmark er blant de 51 land som har vært med i [[FN]] allerede fra FN-paktens ikrafttredelse i 1945. Danskene er også aktive i det nordiske samarbeidet i [[Nordisk råd]], og NATO, EU, FN og Norden utgjør de fire hovedpilarene i dansk utenrikspolitikk. Danmark er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner, slik som [[Verdensbanken]], [[Det internasjonale pengefondet]], [[Verdens handelsorganisasjon]], [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]], [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]] og [[Europarådet]]. === Flagg, symboler og ordener === [[Fil:Dannebrog.jpg|thumb|Det danske ''[[Dannebrog]]'' er et av verdens eldste flagg, og har i alle fall blitt brukt siden slutten av 1300-tallet.]] Danmarks flagg kalles ''[[Dannebrog]]'', og skal etter legenden ha falt ned fra himmelen under et av [[Valdemar II av Danmark|Valdemar Seiers]] slag i [[Estland]]. Det regnes som [[Europa]]s eldste offisielle flagg i kontinuerlig bruk. Dannebrog er et tradisjonelt [[nordisk korsflagg]], og tjente blant annet som inspirasjon til [[Norges flagg]]. [[Danmarks riksvåpen]] består av tre gående, blå løver med røde tunger og er kronet med gyldne kroner. Det eldste dokumenterte bruk av riksvåpenet er fra [[Knut VI av Danmark|Knut VIs]] regjeringstid i 1190. Riksvåpenets siste større endring kom i 1819, da [[den norske løve]] ble tatt ut. [[Elefantordenen]] er Danmarks høyeste utmerkelse. Den deles vanligvis kun ut til kun kongelige og statsoverhoder. Deretter kommer [[Dannebrogordenen]]. Blant de militære danske medaljene er [[Forsvarets Medalje]], [[Forsvarets medalje for Tapperhed]], [[Medaljen for udmærket lufttjeneste]] og [[Forsvarets Hæderstegn for god tjeneste]]. === Forholdet til Norge === Danmark og Norge har alltid hatt tette politiske og kulturelle bånd. Allerede i norrøn tid var danskekongene reelle herskere over Norge i lange perioder, og spesielt Oslofjordområdet var lenge under dansk overherredømme.<ref name="khm" /> Med [[Kalmarunionen]] (innstiftet av [[Margrete I|dronning Margrethe]] i 1397) kom hele Norge under utenlandsk overherredømme, og etter unionsoppløsningen i 1536 ble Norge i praksis en dansk provins. Fra innføringen av eneveldet i 1660 ble hele [[Danmark-Norge]] gjort til en enhetlig stat, samtidig som riket i større grad ble sentralstyrt fra [[København]]. Unionen mellom Danmark og Norge varte helt frem til 1814, da kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] som en tapende part i [[Napoleonskrigene]] måtte avstå Norge til [[Sverige]] igjennom [[Kielfreden]]. På 1800-tallet stod [[skandinavisme]]n sterkt i Norden, og i 1848 deltok norske frivillige på dansk side under den [[første slesvigske krig]]. Under den [[andre slesvigske krig]] femten år senere ble imidlertid danskene overlatt til seg selv av svenskene og nordmennene, til store protester fra norsk åndsliv med [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen|Ibsen]] i spissen. I 1876 gikk Norge med i den [[skandinaviske myntunion]]en, noe som gjorde at de tre nordiske landene hadde felles omløp av sedler og mynt frem til ca. [[første verdenskrig]]. Norsk litteratur var på denne tiden også preget av strømninger fra Danmark, blant annet med [[Georg Brandes]] som en stor inspirasjonskilde for Ibsen, [[Alexander Kielland|Kielland]] og [[Jonas Lie|Lie]]. Bjørnsons [[riksmål]]sbevegelse så også til Danmark for inspirasjon, og riksmålet og den «[[Dannet dagligtale|dannede dagligtale]]» har klare røtter i dansk. Danmark og Norge ble begge okkupert av [[Tyskland]] under [[andre verdenskrig]]. I etterkrigstiden har landene hatt et nært og godt forhold, og samarbeider blant annet forsvarspolitisk gjennom [[NATO]]. Danmark og Norge er også viktige handelspartnere, og i 2007 var den samlede verdien av Norges totale vareeksport til Danmark på ca. 19 milliarder norske kroner. Dette gjorde Danmark til Norges sjette største eksportmarked. Viktige varer Norge eksporterer over [[Skagerrak]] er råolje, elektrisitet, fisk, halvfabrikater og verkstedprodukter. Danske turister er på sin side viktige for norsk turistnæring, og danskene utgjorde i 2006 nesten 14 % av alle utenlandske ferie- og fritidsankomster til Norge.<ref name="innovasjon" /> == Næringsliv == [[Fil:Windkraftanlagen Dänemark gross.jpg|thumb|Vindmølleindustrien har stadig blitt en viktigere del av dansk økonomi. Med en eksport i 2009 på 41,7 milliarder danske kroner stod vindkraften for 8,5 % av den samlede danske eksporten.<ref name="vindekraft" />]] [[Fil:Oil platform in the North SeaPros.jpg|thumb|Danmark er en petroleumsnasjon, og produserte i 2008 16,7 millioner kubikkmeter [[Råolje|olje]] og 8,9 milliarder normalkubikkmeter [[naturgass]].]] [[Fil:LN49 Lokken.jpg|thumb|Fiskebåt i [[Løkken-Vrå kommune|Løkken]]. Danske fiskere fanget i 2008 knappe {{formatnum:700000}} tonn fisk, men overfiske og dertil lavere kvoter har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000.]] Danmark har en [[blandingsøkonomi]] med stor grad av [[frihandel]], og levestandarden er over gjennomsnittet i Europa.<ref name="Esping-Andersen"/> Landet hadde i 2007 et [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] på 311,6 milliarder amerikanske dollar (197,3 milliarder USD justert for [[kjøpekraftsparitet]]).<ref name="HDI-2009" /> Ifølge [[Verdensbanken]] har Danmark Europas mest fleksible arbeidsmarked, og det er enkelt både å ansette ny arbeidskraft og å nedbemanne. Denne politikken kalles «[[flexicurity]]». Den danske arbeidsstokken teller omtrent 2,9 millioner sysselsatte, og pr. desember 2009 var arbeidsledigheten på 7,4 % – omtrent 2,5 prosentpoeng under EU som helhet.<ref name="arbeidsledighet" /> Målt i andel av befolkningen som har høyere utdanning har danskene verdens best utdannede arbeidsstyrke.<ref name="UNESCO" /> Danmark har verdens høyeste skattenivå, og for personer i de høyeste inntektsgruppene kan skatteprosenten komme opp i 62,3 (inkludert 8 % trygdeavgift). Toppskatten slår inn ved inntekter over {{formatnum:347200}} danske kroner. Det er også skatt på finansinntekter slik som aksjeutbytte, her varierer skatteprosenten mellom 28 og 45.<ref name="KPMG" /> [[Dansk krone]] (valutakode: DKK, deles igjen inn i 100 øre) har vært Danmarks [[valuta]] siden 1874. Gjennom [[Den europeiske vekslingsmekanismen]] er den danske krona tett knyttet mot [[euro]]en, og vekslingskursen ligger alltid på omtrent 7,45 kroner pr. euro. Dette oppnår man ved å legge [[pengepolitikk]]en svært tett opp imot [[Den europeiske sentralbanken]]s politikk.<ref name="Jones" /> Danmark møter kravene som skal til å ta del i [[eurosonen|eurosamarbeidet]], men i en folkeavstemning i september 2000 valgte folket med knapp margin å beholde krona. {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/cat/longres.aspx?sk=42499.0 IMF Ch IV Report 2014]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10365.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref> ! 2006 ! % av BNP ! 2009 ! % av BNP ! 2012 ! % av BNP ! 2015 ! % av BNP ! Kilder |- | BNP mrd kr <ref>[http://www.statistikbanken.dk/statbank5a/default.asp?w=1366 Danmarks Statistikk nationalregnskab] - statistikbanken.</ref> | 1.683 | | 1.714 | | 1.867 | | ''1.966'' | | Danm Statistik, IMF |- | BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/DK?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref> | 282,9 | | 319,8 | | 322,3 | | | | Verdensbanken |- | BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/DK?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref> | 52.041,0 | | 57.895,5 | | 57.636,1 | | | | Verdensbanken |- | BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/DK?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar</ref> | | 3,8 | | -5,1 | | -0,8 | | '' 1,4'' | IMF, Verdensbanken |- | Konsumpriser, endring | 1,9 | | 1,3 | | 2,4 | | '' 1,6'' | | IMF |- | Renter, 3 mnd | 3,1 | | 1,8 | | 0,6 | | .. | | IMF |- | Investering mrd kr | | 22,6 | | 17,4 | | 18,2 | | '' 18,1'' | IMF |- | Arbeidsløshet | 3,9 | | 3,6 | | 7,5 | | ''6,6'' | | IMF |- | Eksport mrd kr | 849,2 | 52,0 | 783,7 | 47,1 | 993,1 | 53,3 | ''1.054,9'' | ''53,7'' | IMF |- | Import mrd kr | 789,0 | 48,3 | 723,1 | 43,5 | 898,6 | 48,2 | '' 945,4 '' | ''48,1'' | IMF |- | Handelsbalanse mrd kr | 60,2 | 3,9 | 60,6 | 3,8 | 94,5 | 5,1 | ''109,5'' | ''5,6'' | IMF |- | Betalingsbalanse mrd kr | 48,6 | 3,0 | 68,0 | 4,1 | 108,6 | 5,8 | ''134,7'' | ''6,9'' | IMF |- | Budsjettbalanse | | 5,0 | | -2,8 | | -3,9 | | ''-2,5'' | IMF |} === Naturressurser === Danmark hadde i 2008 en samlet innvinning av mineralske råstoffer på ca. 40 millioner kubikkmeter. Hoveddelen av disse er [[sand]], [[stein]] og [[grus]], som benyttes i bygg- og anleggssektoren. Danmark er også en petroleumsnasjon, med en produksjon i [[Nordsjøen]] som i 2008 var på 16,7 millioner kubikkmeter [[Råolje|olje]] og 8,9 milliarder normalkubikkmeter [[naturgass]]. Tempoet på oljeutvinningen er imidlertid synkende, og med kjente reserver av olje- og naturgass på henholdsvis 200 millioner m³ og 7,1 milliarder Nm³ vil Danmark ikke lenger være selvforsynt rundt 2020.<ref name="Naturressourcer" /> I det danske jordbruket dominerer kornartene [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]]. Det årlige utbyttet av disse har ligget på omtrent 9 millioner tonn siden 1990-tallet. Blant [[rotfrukt]]ene har imidlertid den årlige høsten gått ned fra ca. 12 millioner tonn i 1990 til 4 millioner tonn i 2008. Av fisk – hovedsakelig [[tobis]], [[brisling]], [[sild]], [[blåskjell]], [[kolmule]] og [[torsk]] – fanget danske fiskere i 2008 knappe {{formatnum:700000}} tonn; overfiske og dertil lavere [[kvote]]r har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000. I [[skogbruk]]snæringen i Danmark ble det i 2008 avvirket ca. 2,37 millioner m³. Ca. 80 % av dette var [[barskog]].<ref name="Naturressourcer" /> === Bankvesen === [[Fil:Danmarks Nationalbank.jpg|thumb|[[Danmarks Nationalbank]] holder til i et bygg i København oppført 1965-1971 ved [[Arne Jacobsen]].]] Den danske sentralbanken kalles [[Danmarks Nationalbank]], og ble grunnlagt i 1818 for å bringe orden i økonomien etter [[Statsbankerotten (1813)|statsbankerotten i 1813]]. Sentralbanken ble fullt ut uavhengig i 1936, og utformer [[pengepolitikk]]en uavhengig av regjeringen og Folketinget. Bankens hovedoppgave er å opprettholde en stabil valuta samt å regulere pengesirkulasjonen og kredittmarkedet.<ref name="Nationalbanken" /> De første danske bankene oppstod på 1700-tallet, men det var først på midten av 1800-tallet det ble fart i det private bankvesenet. På denne tiden oppstod [[Privatbanken]], [[Den Danske Landmandsbank]] og [[Kjøbenhavns Handelsbank]]; tre [[forretningsbank]]er som kom til å dominere dansk bankvesen frem til 1990. På siden av forretningsbankene oppstod det også en mengde spare- og andelskasser. Disse rettet seg mot private husholdninger, håndverkere og landbrukssektoren, og hadde opprinnelig en langt mer moderat og konservativ profil enn de store bankene. I løpet av 1960-tallet minsket forskjellen på banker og sparekasser, og fra 1975 forsvant de juridiske begrensningene på sparekassenes virksomhet.<ref name="bankvesen" /> De største bankene i Danmark er [[Danske Bank]], [[FIH Erhvervsbank]], [[Jyske Bank]], [[Nordea]] Bank Danmark, [[Nykredit]] og [[Sydbank]]. === Samferdsel === [[Fil:Storebæltsbroen from Sjælland (edit).jpg|thumb|[[Storebæltsbroen]] forbinder øyene [[Fyn]] og [[Sjælland]], og har en [[Årsdøgntrafikk|ÅDT]] på ca. {{formatnum:24000}}.]] [[Fil:Crown of Scandinavia2 (edit).jpg|thumb|[[MS «Crown of Scandinavia»]] er en av «[[danskebåt]]ene» som går i fast trafikk mellom Norge og Danmark.]] {{Se også|Jernbane i Danmark|Liste over motorveier i Danmark|Liste over broer i Danmark}} Det danske veinettet deles inn i statsveier og kommuneveier. Lengden på førstnevnte var pr. 1. januar 2008 på {{formatnum:3817}} km, og de hører administrativt innunder det danske ''Vejdirektoratet''. 45 % av veitrafikken i landet avvikles på statsveiene, selv om disse kun utgjør 5 % av landets samlede veinett. De danske kommuneveiene hører til landets 98 kommuner, og har en total lengde på knappe {{formatnum:70000}} km. Danmark har også anslagsvis {{formatnum:24000}} km med privateide fellesveier. Av statsveiene har 1062 km [[Liste over motorveier i Danmark|status som motorvei]], og halvparten av disse har minst fire kjørefelt.<ref name="Statsvejnettet" /> Fem [[europavei]]er går igjennom Danmark: [[Europavei 20 (Danmark)|E20]] ([[Esbjerg]]–[[Øresundsbroen]]), [[Europavei 39 (Danmark)|E39]] ([[Hirtshals]]–[[Aalborg]]), [[Europavei 45 (Danmark)|E45]] ([[Frederikshavn]]–[[Padborg]]), [[Europavei 47 (Danmark)|E47]] ([[Helsingør]]–[[Rødby]]) og [[Europavei 55 (Danmark)|E55]] (Helsingør–[[Gedser]]).<ref name="Statsvejnettet" /> Danmark fikk sin første jernbanestrekning i 1847 da [[Vestbanen (Danmark)|Vestbanen]] åpnet mellom [[København]] og [[Korsør]]. Senere har det danske jernbanenettet vokst til å ha en total sporlengde på {{formatnum:3240}} km, med omtrent {{formatnum:2700}} daglige tog og {{formatnum:38000}} daglige ankomster og avganger. Mer enn 170 millioner passasjerer blir årlig transportert på det danske jernbanenettet.<ref name="Jernbanen i tal" /> [[Jernbane i Danmark|Det danske jernbanenettet]] styres og vedlikeholdes av [[Banedanmark]]. Nettet er bare delvis elektrifisert og medfører at hovedparten av intercity togene fremdeles drives av diesel, også på elektrifiserte strekninger. [[Danske Statsbaner|DSB]] (tidligere ''Danske Statsbaner'') er det statlige danske jernbaneselskapet, og disse har det operative ansvaret for offentlig passasjertrafikk i landet. DSBs virksomhet omfatter også [[S-tog]]ene, som er lokaltognettverket i [[København]] og omegn. [[Øresundsbanen]] (mellom København og [[Malmö]] i [[Sverige]]) opereres av datterselskapet [[DSBFirst]]. Med [[Københavns metro]] (åpnet 2002) har også Danmark fått tunnelbane. Dansk sivil flytrafikk er underlagt [[Statens Luftfartsvæsen]] (SLV). Landet har åtte flyplasser med rutetrafikk, der [[Københavns lufthavn]] (Kastrup) og [[Billund lufthavn]] er de største. Staten driver også [[Bornholms lufthavn]], og det er dessuten tre flyplasser på Grønland og på Færøyene med internasjonal trafikk. Den danske stat eier 14,3 % av det fellesnordiske flyselskapet [[Scandinavian Airlines System]].<ref name="Luftfart" /> Sjøfart har alltid vært en viktig del av den danske økonomien. Den danske handelsflåten omfatter 500 skip på til sammen 10 millioner [[Dødvekttonn|dwt]], og har en gjennomsnittlig alder på ca. syv år.<ref name="skipsfart" /> Som en øynasjon har Danmark også et omfattende fergenettverk, både innenriks og utenriks. Mellom Norge og Danmark er det fergeforbindelse på strekningene [[Frederikshavn]]–[[Oslo]] ([[Stena Line|DFDS]]), [[Hirtshals]]–[[Kristiansand]], Hirtshals–[[Larvik]], Hirtshals-Langesund, Hirtshals-Stavanger/Bergen og [[København]]–Oslo. === Turisme === Turister i Danmark omsatte i 2006 varer og tjenester for 72,6 milliarder danske kroner, omtrent likt fordelt mellom danske og utenlandske turister. Feriereisende stod for omtrent {{Brøk|2|3}} av denne omsetningen. Turismen i Danmark skaper direkte og indirekte omtrent {{formatnum:127000}} arbeidsplasser og står for omtrent 3,9 % av landets samlede verditilvekst. Ferierende fra nabolandene [[Tyskland]], [[Norge]] og [[Sverige]] står til sammen for {{Brøk|2|3}} av omsetningen i den danske turistnæringen.<ref name="turisme-økonomi" /> == Samfunn == === Kalender og helligdager === Danmark har siden [[1. mars]] [[1700]] brukt [[Gregoriansk kalender|den gregorianske kalender]]. Danske offisielle helligdager følger av [[Den danske kirke|Folkekirkens]] helligdager. Disse er i hovedsak sammenfallende med helligdager i Norge, med det unntak at Danmark også har [[bededag]] fjerde fredag etter påske. [[Danmarks grunnlovsdag|Grunnlovsdagen]] (5. juni) er ikke lenger offentlig fridag, mens [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]] kun er fridag for enkelte grupper. Som i Norge er det egentlig halv dag før helligdager ([[julaften]] og [[nyttårsaften]]), men de fleste dansker har likevel fri disse dagene. === Forskning === [[Fil:Niels Bohr.jpg|thumb|upright|[[Niels Bohr]] fant blant annet opp [[skallmodellen]] for atomet. Han er Danmarks mest kjente naturvitenskapsmann, og vant [[nobelprisen i fysikk]] i 1922.]] Den offentlige finansierte forskningen i Danmark står for ca. {{formatnum:11000}} årsverk, og mesteparten finansieres direkte over statsbudsjettet. I 2008 var denne potten på omtrent 15 milliarder danske kroner, hvorav 55 % gikk direkte til universitetene.{{Trenger referanse}} Dette gjør at offentlige bevilgninger til forskning og utvikling ligger på ca. 0,9 % av [[BNP]]. Næringslivets utgifter til forskning og utvikling var i 2007 tilsvarende 1,9 % av BNP, og omfattet nærmere {{formatnum:20000}} årsverk. De viktigste forskningsområdene, målt i antall vitenskapelige stillinger, var til samme tid medisin og naturvitenskap.<ref name="Tal om forskning" /> Danske vinnere av [[nobelprisen i fysiologi eller medisin]] er [[Niels Ryberg Finsen]] (1903), [[August Krogh]] (1920), [[Johannes Fibiger]] (1926), [[Henrik Dam]] (1943) og [[Niels K. Jerne]] (1984). I [[Nobelprisen i fysikk|fysikk]] har [[Niels Bohr]] (1922) og [[Aage Niels Bohr]] og [[Ben Roy Mottelson]] (1975) vunnet prisen, mens [[Jens Christian Skou]] vant nobelprisen i [[Nobelprisen i kjemi|kjemi]] i 1997. Eldre danske forskere av betydning er blant annet fysikeren [[Hans Christian Ørsted]] og astronomene [[Tycho Brahe]] og [[Ole Rømer]]. === Utdanning === [[Fil:Aarhus universitet.jpg|left|thumb|[[Aarhus Universitet]] er Danmarks nest største høyere utdanningsinstitusjon. Universitetet er kjent for sin spesielle arkitektur, med et [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] campus påbegynt i 1931 under ledelse av arkitektene [[Kay Fisker]], [[C.F. Møller]], [[Poul Stegmann]] og [[C.Th. Sørensen]].]] Den danske ''folkeskolen'' består av en ettårig barnehageklasse, en niårig grunnskole og en ettårig frivillig 10. klasse. Fra skoleåret 2009/10 har barnehageklassen vært obligatorisk, slik at Danmark har ti års obligatorisk skolegang. Undervisningsplikten i Danmark begynner det året barnet fyller seks. Den offentlige skolen suppleres av såkalte ''frie grundskoler'' og ''efterskoler'', som finansieres delvis av det offentlige og delvis gjennom brukerbetaling.<ref name="Om folkeskolen" /> På videregående skole-nivå (dansk: ''gymnasiale uddannelser'') finnes det fire linjer. Tre av disse (''stx'', ''hhx'' og ''htx'') er treårige, mens det fjerde (''hf'') er toårig og beregnet på dem som har det ekstra, frivillige året i grunnskolen. Alle fire linjer fokuserer på forberedelser til høyere utdanning, men med noe forskjellig faglig fokus. Hver skole tilbyr også en rekke studieretnings- og valgfag innenfor hver linje.<ref name="Om gymnasiale uddannelser" /> Ved siden av vanlig videregående skole finnes det også yrkesfaglig utdannelse (dansk: ''erhvervsuddannelse''), som er svært praktisk rettet og individuelt tilpasset til den enkelte elevs interesser og ferdigheter.<ref name="Om erhvervsuddannelserne" /> Høyere utdanning i Danmark blir kalt for ''videregående uddannelse''. Med [[Københavns Universitet]], [[Aarhus Universitet]], [[Syddansk Universitet]], [[Aalborg Universitet]], [[Roskilde Universitetscenter]], [[IT-Universitetet]] og [[Danmarks Tekniske Universitet]] har landet syv universiteter, i tillegg til en rekke høyskoler. Høyskolene som tilbyr flere utdanninger omtales som CVU, ''Center for Videregående Utdanning''. All offentlig utdanning i Danmark er gratis.<ref name="ANSA" /> ''Videregående uddannelse'' kan deles inn i tre hovedretninger: korte, mellomlange og lange utdanninger. De korte utdanningene varer stort sett i to år, og er ofte innenfor fag som økonomi, helsefag, IT, design og teknologi. De mellomlange er ofte yrkesrettede, og går over tre til tre og et halvt år. De fleste mellomlange utdanningene har praksis under deler av studieløpet, og fører som oftest frem til en ''professionsbachelor''. Eksempler på mellomlange utdanninger er sykepleie, ingeniør, lærer og journalist. De lange utdanningsløpene går over fem til seks år og er av teoretisk karakter. Disse undervises typisk ved universitetene, og består av en treårig [[bachelorgrad]] og en toårig kandidatutdanning (sistnevnte tilsvarer [[mastergrad]] i Norge). Eksempler på de lange utdanningene er lege, tannlege, sivilingeniør og høyere grader i humaniora og naturvitenskap.<ref name="ANSA" /> === Massemedia === [[Fil:DR Byen segment 1.jpg|thumb|[[Danmarks Radio]] (DR) er Danmarks [[Allmennkringkasting|allmennkringkaster]]. De har hovedkvarter i {{Nowrap|[[DR Byen]]}} i [[København]].]] {{Se også|Liste over danske aviser}} Danmark har grunnlovsfestet [[pressefrihet|presse-]] og [[ytringsfrihet]], og i 2009 havnet Danmark på førsteplass på organisasjonen [[Reportere uten grenser]]s pressefrihetsindeks.<ref name="RSF" /> [[Liste over danske aviser|Danske dagsaviser]] omfatter ''[[Jyllands-Posten|Morgenavisen Jyllands-Posten]]'', ''[[Berlingske Tidende]]'', ''[[Politiken]]'', ''[[Ekstra Bladet]]'', ''[[Dagbladet Information]]'' og ''[[B.T.]]''. Av ukeavisene kan nevnes ''[[Weekendavisen]]'' og den engelskspråklige ''[[The Copenhagen Post]]''. Gratisavisen ''[[metroXpress]]'' har siden lanseringen i 2001 tatt det danske mediemarkedet med storm, og er pr. 2009 landets mest leste avis på hverdager.<ref name="Læsertal" /> [[Danmarks Radio]] (DR) er Danmarks [[Allmennkringkasting|allmennkringkaster]]. DR er [[Kringkastingsavgift|lisensfinansiert]], og står bak TV-kanaler som [[DR1]], [[DR2]] og [[DR Update]]. DR har også fire landsdekkende radiokanaler: [[DR P1|P1]] som den «seriøse» nyhets- og debattkanalen; [[DR P2|P2]] som en kanal for smal kultur som [[klassisk musikk]] og [[jazz]]; [[D3 P3|P3]] som en kanal for underholdning og populærmusikk; og [[DR P4|P4]] som en paraply for DRs lokalradio. DR-konkurrenten [[TV 2 (Danmark)|TV 2]] ble etablert i 1988, og er landets mest populære TV-kanal. TV 2 er reklamefinansiert, og er som DR statseid. Det danske TV-markedet domineres stort av DR og TV 2, og andre kanaler (som [[TV3 (Viasat)|TV3]] og [[SBS Broadcasting Group|SBS']] Kanal 4, Kanal 5 og 6'eren) er små i forhold. Danmark har ett nasjonal [[nyhetsbyrå]] i [[Ritzaus Bureau]]. === Helse === [[Fil:Rigshospitalet.jpg|thumb|[[Rigshospitalet]] er Danmarks mest kjente sykehus. Det er en etterfølger etter [[Frederiks hospital|Det kongelige Frederiks Hospital]], opprettet 1759.]] Alle som bor i Danmark har rett til offentlig finansierte helsetjenester. Dette spenner fra gratis behandling hos allmennleger til tilskudd til ting som medisiner, tannlegehjelp og fysioterapi.{{tr}} Danmark har også en offentlig reisesykeforsikring.{{tr}} Danmark har [[fritt sykehusvalg]], og pasientene kan også på visse vilkår få dekket behandling på private eller utenlandske sykehus.<ref name="Hvad siger loven" /> De danske regionene har ansvaret for sykehusdriften og for praktiserende leger, psykologer, kiropraktorer o.l., mens kommunene har ansvaret for hjemmesykepleie, behandling av personer med [[rusmiddelavhengighet]], holdningsskapende tiltak og enkelte administrative oppgaver.<ref name="Sundhedsvæsenets organisering" /> Gjennomsnittlig levealder for danske menn er 76,3 år, mens det for kvinner er 80,7 år.{{tr}} Levealderen i Danmark har gjennomgått til dels kraftige variasjoner i etterkrigstiden. Mens levealderen i 1960 var blant de høyeste i verden, falt tallet til et av de laveste i Vest-Europa i følgende tiår. Senere har levealderen imidlertid økt igjen, og i perioden 1999-2009 har gjennomsnittlig levealder økt med 2,6 år for menn og 3,0 år for kvinner.<ref name="årbog" /> [[Kreft]]sykdommer står for ¼ av alle dødsfall i Danmark, og til sammen 55 % av alle dødsfall skyldes enten kreft eller [[hjerte- og karsykdommer]]. Antallet dødsfall som følge av hjertesykdommer har gått ned de senere år, mens antallet døde av kreft har hatt motsatt utvikling.<ref name="årbog" /> Antallet registrerte dansker som lever med [[hiv]]/[[aids]] var i 2006 på 4746 personer.{{tr}} Tallet på hiv-positive har vært relativt stabilt siden midten av 1990-årene, mens antallet som har blitt diagnostisert med aids har gått ned i samme periode.<ref name="HIV/AIDS" /> I juli 1969 ble Danmark det første landet i den vestlige verden som legaliserte [[pornografi]]ske bilder.<ref>{{Kilde avis|tittel=Oh! Copenhagen!|url=https://www.nytimes.com/1970/02/08/archives/oh-copenhagen-oh-copenhagen.html|avis=The New York Times|dato=1970-02-08|besøksdato=2019-07-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Tom|etternavn=Buckley}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thelocal.dk/20190531/denmark-legalized-pornography-50-years-ago-did-the-decision-turn-out-as-expected|tittel=Denmark legalized pornography 50 years ago. Did the decision turn out as expected?|besøksdato=2019-07-04|dato=2019-05-31|språk=en-GB|verk=www.thelocal.dk}}</ref> === Likestilling og familiespørsmål === [[Fil:Lykke Friis.jpg|thumb|Lykke Friis er fra 2010 Danmarks likestillingsminister]] [[Dansk Kvindesamfund]] ble grunnlagt i 1871 av [[Mathilde Bajer]] og Venstre-mannen og den senere nobelprisvinneren [[Fredrik Bajer]]. Foreningen arbeidet for å gi kvinner rett til utdanning og lønnet arbeid. Fra 1883 kom kvinners politiske rettigheter i fokus, og i 1906 ble dens hovedmål å arbeide for kvinners kommunale og statspolitiske valgrett og valgbarhet. Også andre foreninger som arbeidet for kvinnelig stemmerett oppstod omkring 1900, hvorav den største var Landsforbundet for Kvinders Valgret. Danske Kvinders Nationalråd (i dag Kvinderådet) ble grunnlagt i 1899. Også [[The International Women's Suffrage Alliance|den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] var representert i Danmark. Danske kvinner fikk økonomiske rettigheter i 1857, og ble i 1880 sikret råderett over egen inntekt og personlige formue i den danske lovgivningen. I 1887 tok de første danske kvinnene studenteksamen. Danmark innførte kvinnelig stemmerett ved kommunevalg i 1908. Allmenn kvinnelig stemmerett ved folketingsvalg ble innført i 1915. I 1919 ble det innført et likelønnsprinsipp for offentlige ansettelser; dog ikke for handels- og kontorfunksjonærer før i 1965. I 1921 ble det lovfestet at ingen kvinne kan nektes eller miste arbeidet fordi hun er gift eller mor. Familielovgivningene av 1922 og 1925 likestilte formelt kvinnen med mannen i ekteskapet, og i forhold til barna. I 1939 ble Mødrehjelpen grunnlagt. I 1947 fikk kvinner adgang til å ordineres som prester. Felles minstelønn for begge kjønn, og formell likelønn for likt arbeid ble i 1973 fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Likestillingsrådet (1975–1999) hadde som formål å fremme likestilling både innenfor familielivet, innen undervisning og utdannelse, på arbeidsmarkedet, og i samfunnet generelt. I 1990-årene ble det også fokusert på menns likestilling under samlivsbrudd, når det gjaldt foreldremyndighet og andre rettigheter relatert til barn av separerte. {{col-float}} {| class="wikitable sortable" style="margin-right:1em;" |+ Høyeste fullførte utdannelse i 2009<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Uddannelse/Hoejeste_fuldf.aspx Højeste fuldførte uddannelse], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> |- style="vertical-align:top;" ! Utdannelse ! Kvinner ! Menn ! Kvinneandel % |- | Grunnskole | align="right" | {{Sorterbar|595724}} | align="right" | {{Sorterbar|609337}} | align="right" | 49.43 |- | Allmennfaglig | align="right" | {{Sorterbar|132528}} | align="right" | {{Sorterbar|102516}} | align="right" | 56.38 |- | Yrkesskole | align="right" | {{Sorterbar|570231}} | align="right" | {{Sorterbar|681463}} | align="right" | 45.56 |- | Yrkesrettet spesialfelt | align="right" | {{Sorterbar|41499}} | align="right" | {{Sorterbar|47947}} | align="right" | 46.39 |- | Kort videregående | align="right" | {{Sorterbar|80590}} | align="right" | {{Sorterbar|111804}} | align="right" | 41.89 |- | Mellomlang videregående | align="right" | {{Sorterbar|311148}} | align="right" | {{Sorterbar|168619}} | align="right" | 64.85 |- | Bachelor | align="right" | {{Sorterbar|34865}} | align="right" | {{Sorterbar|28683}} | align="right" | 54.86 |- | Lang videregående | align="right" | {{Sorterbar|106554}} | align="right" | {{Sorterbar|133578}} | align="right" | 44.37 |- | Ikke opplyst | align="right" | {{Sorterbar|62034}} | align="right" | {{Sorterbar|74154}} | align="right" | – |} {{col-float-break}} {| class="wikitable sortable" |+ Topplederstillinger fordelt på kjønn i 2007<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Ledelse/top_oversigt.aspx Topledere fordelt efter stilling], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> |- style="vertical-align:top;" ! Stillinger ! Kvinner ! Menn ! Kvinneandel % |- | Ledere | align="right" | {{Sorterbar|228}} | align="right" | {{Sorterbar|4003}} | align="right" | 5.39 |- | Nestledere | align="right" | {{Sorterbar|100}} | align="right" | {{Sorterbar|1379}} | align="right" | 6.76 |- | Sum | align="right" | {{Sorterbar|328}} | align="right" | {{Sorterbar|5382}} | align="right" | 5.74 |} {| class="wikitable sortable" |+ Mellomlederstillinger fordelt på kjønn i 2007<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Ledelse/mel_oversigt.aspx Mellemledere fordelt efter stilling], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> |- style="vertical-align:top;" ! Stillinger ! Kvinner ! Menn ! Kvinneandel % |- | Toppskikt | align="right" | {{Sorterbar|4170}} | align="right" | {{Sorterbar|22265}} | align="right" | 15.77 |- | Mellomskikt | align="right" | {{Sorterbar|1688}} | align="right" | {{Sorterbar|6394}} | align="right" | 20.89 |- | Nedre skikt | align="right" | {{Sorterbar|2519}} | align="right" | {{Sorterbar|8821}} | align="right" | 28.56 |- | Sum | align="right" | {{Sorterbar|8377}} | align="right" | {{Sorterbar|37480}} | align="right" | 22.35 |} {{col-float-end}} Likestillingsrådets oppgaver ble i 1999 overført til den nyutnevnte [[Ligestillingsministeriet]], med [[Jytte Andersen]] som første likestillingsminister. Danmark har hatt seks likestillingsministre siden embetet ble opprettet, alle kvinner. Nåværende likestillingsminister er [[Lykke Friis]], som tiltrådte embetet den 23. februar 2010. Den 30. mai 2000 trådte en ny likestillingslov i kraft.<ref>Lov nr 388 av 30. mai 2000: [https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=4079 Lov om ligestilling af kvinder og mænd], retsinformation.dk</ref> Lovgivningen har vært endret flere ganger, senest 19. september 2007.<ref name="LBK nr 1095"/> Loven fastslår (§ Ia) at likestilling gjelder i alle offentlige institusjoner.<ref name="LBK nr 1095" /> Likestillingsnemden kan behandle klager fra lønnsmottagere som føler seg diskriminert, og skal årlig avgi rapporter om likestilling mellom kjønnene (kapittel 6).<ref name="LBK nr 1095" /> Utdannelsesnivået i Danmark er per 2009 noenlunde likt fordelt mellom kjønnene. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til denne fordelingen reflekterer seg i lederstillinger på toppnivå og mellomledernivå. I 2007 var andelen av kvinnelige toppledere mindre enn 6 %, og av mellomlederstillingene var under 23 % besatt av kvinner. {| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;" |+Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på utdannelse i 2008<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/kv_andel_udd.aspx Kvinders andel af mænds løn fordelt efter uddannelse], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> |- style="vertical-align:top;" ! Utdannelse ! Privat ! Kommune ! Stat % |- | Grunnskole | align="right" | 86 | align="right" | 91 | align="right" | 94 |- | Allmennfaglig | align="right" | 75 | align="right" | 90 | align="right" | 98 |- | Yrkesskole | align="right" | 82 | align="right" | 88 | align="right" | 90 |- | Yrkesrettet spesialfelt | align="right" | 80 | align="right" | 95 | align="right" | 101 |- | Kort videregående | align="right" | 82 | align="right" | 92 | align="right" | 89 |- | Mellomlang videregående | align="right" | 74 | align="right" | 90 | align="right" | 88 |- | Bachelor | align="right" | 74 | align="right" | 94 | align="right" | 93 |- | Lang videregående | align="right" | 80 | align="right" | 82 | align="right" | 91 |- | Forskerutdannelse | align="right" | 88 | align="right" | 93 | align="right" | 94 |- | Ikke opplyst | align="right" | 80 | align="right" | 82 | align="right" | 89 |- | Sum | align="right" | 79 | align="right" | 84 | align="right" | 93 |} {| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;" |+Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på yrke i 2008<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/kv_andel_arb.aspx Kvinders andel af mænds løn fordelt efter arbejdsfunktion], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> |- style="vertical-align:top;" ! Yrke ! Privat ! Kommune ! Stat % |- | Forsvaret | align="right" | – | align="right" | – | align="right" | 90 |- | Ledelse på høyt nivå | align="right" | 76 | align="right" | 77 | align="right" | 87 |- | Høye kvalifikasjoner | align="right" | 86 | align="right" | 90 | align="right" | 94 |- | Mellomhøye kvalifikasjoner | align="right" | 81 | align="right" | 93 | align="right" | 85 |- | Kontorarbeid | align="right" | 95 | align="right" | 98 | align="right" | 94 |- | Salg, service og omsorg | align="right" | 86 | align="right" | 101 | align="right" | 88 |- | Landbruk, gartneri o.l. | align="right" | 92 | align="right" | 93 | align="right" | 101 |- | Håndverkspreget arbeid | align="right" | 81 | align="right" | 94 | align="right" | 93 |- | Prosess- og maskinoperatører | align="right" | 85 | align="right" | 96 | align="right" | 90 |- | Annet | align="right" | 86 | align="right" | 86 | align="right" | 92 |- | Sum | align="right" | 79 | align="right" | 84 | align="right" | 93 |} {| class="wikitable" style="display:inline-table;" |+ Gjennomsnittslønninger i danske kroner per mnd i 2008 |- style="vertical-align:top;" ! Sektor ! Kvinner ! Menn |- | Privat<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_priv_udd.aspx Fortjeneste for privatansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> | align="right" | 32 512,89 | align="right" | 41 038,49 |- | Kommuneansatte<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_komm_udd.aspx Fortjeneste for kommunalt ansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> | align="right" | 29 077,00 | align="right" | 34 647,00 |- | Statsansatte<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_stat_udd.aspx Fortjeneste for statsansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> | align="right" | 35 256,00 | align="right" | 38 048,00 |} I 2006 hadde Danmark 5,3 % arbeidsledighet blant kvinner, mot 3,8 % blant menn.<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/ledige.aspx Ledige i procent af arbejdsstyrken efter køn og tid], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> Lønnsforskjellene er minst i statlig sektor, hvor gjennomsnittslønnen til kvinner lå på 93 % av lønnen til menn i 2008. I kommunal sektor var tallet 84 %. Størst er forskjellene i privat sektor, hvor kvinners lønn lå på 79 % av menns lønn i 2008. {| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;" |+ Innvalgte lokalpolitikere |- style="vertical-align:top;" !rowspan=2 align="left" |År ! colspan="3" align="center" |Kommunestyrer<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/kommunalbestyrelse.aspx Kvinder og mænd i kommunalbestyrelser], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> ! colspan="3" align="center" |Amtrådsvalg/regioner<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/amtsraad.aspx Kvinder og mænd i amtsråd], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> |- !align="center" |Kvinner !align="center" |Menn !align="center" |% !align="center" |Kvinner !align="center" |Menn !align="center" |% |- | 1970 | align="right" | {{Sorterbar|490}} | align="right" | {{Sorterbar|8187}} | align="right" | 5.65 | align="right" | {{Sorterbar|32}} | align="right" | {{Sorterbar|334}} | align="right" | 8.74 |- | 1974 | align="right" | {{Sorterbar|575}} | align="right" | {{Sorterbar|4160}} | align="right" | 12.14 | align="right" | {{Sorterbar|28}} | align="right" | {{Sorterbar|342}} | align="right" | 7.57 |- | 1978 | align="right" | {{Sorterbar|842}} | align="right" | {{Sorterbar|3917}} | align="right" | 17.69 | align="right" | {{Sorterbar|54}} | align="right" | {{Sorterbar|316}} | align="right" | 14.59 |- | 1981 | align="right" | {{Sorterbar|1000}} | align="right" | {{Sorterbar|3769}} | align="right" | 20.97 | align="right" | {{Sorterbar|75}} | align="right" | {{Sorterbar|295}} | align="right" | 20.27 |- | 1985 | align="right" | {{Sorterbar|1131}} | align="right" | {{Sorterbar|3642}} | align="right" | 23.70 | align="right" | {{Sorterbar|107}} | align="right" | {{Sorterbar|267}} | align="right" | 28.61 |- | 1989 | align="right" | {{Sorterbar|1249}} | align="right" | {{Sorterbar|3488}} | align="right" | 26.37 | align="right" | {{Sorterbar|110}} | align="right" | {{Sorterbar|264}} | align="right" | 29.41 |- | 1993 | align="right" | {{Sorterbar|1311}} | align="right" | {{Sorterbar|3392}} | align="right" | 27.88 | align="right" | {{Sorterbar|116}} | align="right" | {{Sorterbar|258}} | align="right" | 31.02 |- | 1997 | align="right" | {{Sorterbar|1261}} | align="right" | {{Sorterbar|3424}} | align="right" | 26.96 | align="right" | {{Sorterbar|110}} | align="right" | {{Sorterbar|265}} | align="right" | 29.33 |- | 2001 | align="right" | {{Sorterbar|1254}} | align="right" | {{Sorterbar|3393}} | align="right" | 26.99 | align="right" | {{Sorterbar|102}} | align="right" | {{Sorterbar|272}} | align="right" | 27.27 |- | 2005<sup>1</sup> | align="right" | {{Sorterbar|689}} | align="right" | {{Sorterbar|1833}} | align="right" | 27.21 | align="right" | {{Sorterbar|69}} | align="right" | {{Sorterbar|136}} | align="right" | 33.66 |- | 2009 | align="right" | {{Sorterbar|790}} | align="right" | {{Sorterbar|1678}} | align="right" | 32.00 | align="right" | {{Sorterbar|}} | align="right" | {{Sorterbar|}} | align="right" | |- | colspan="7" | <sup>1</sup> Antall representanter gikk ned i forbindelse med kommunereformen i 2007 |} {| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;" |+ Innvalgte politikere Folketinget<ref name="Kvinder og mænd i folketinget">[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/folketing.aspx Kvinder og mænd i folketinget], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> |- style="vertical-align:top;" ! År ! Kvinner ! Menn ! % |- | 1971 | align="right" | {{Sorterbar|30}} | align="right" | {{Sorterbar|145}} | align="right" | 20.69 |- | 1973 | align="right" | {{Sorterbar|27}} | align="right" | {{Sorterbar|148}} | align="right" | 15.43 |- | 1975 | align="right" | {{Sorterbar|28}} | align="right" | {{Sorterbar|147}} | align="right" | 16.00 |- | 1977 | align="right" | {{Sorterbar|30}} | align="right" | {{Sorterbar|145}} | align="right" | 17.14 |- | 1979 | align="right" | {{Sorterbar|42}} | align="right" | {{Sorterbar|133}} | align="right" | 24.00 |- | 1981 | align="right" | {{Sorterbar|42}} | align="right" | {{Sorterbar|133}} | align="right" | 24.00 |- | 1984 | align="right" | {{Sorterbar|47}} | align="right" | {{Sorterbar|128}} | align="right" | 26.86 |- | 1987 | align="right" | {{Sorterbar|52}} | align="right" | {{Sorterbar|123}} | align="right" | 29.71 |- | 1988 | align="right" | {{Sorterbar|55}} | align="right" | {{Sorterbar|120}} | align="right" | 31.43 |- | 1990 | align="right" | {{Sorterbar|59}} | align="right" | {{Sorterbar|116}} | align="right" | 33.71 |- | 1994 | align="right" | {{Sorterbar|59}} | align="right" | {{Sorterbar|116}} | align="right" | 33.71 |- | 1998 | align="right" | {{Sorterbar|66}} | align="right" | {{Sorterbar|109}} | align="right" | 37.71 |- | 2001 | align="right" | {{Sorterbar|67}} | align="right" | {{Sorterbar|108}} | align="right" | 38.29 |- | 2005 | align="right" | {{Sorterbar|66}} | align="right" | {{Sorterbar|109}} | align="right" | 37.71 |- | 2007 | align="right" | {{Sorterbar|66}} | align="right" | {{Sorterbar|109}} | align="right" | 37.71 |} {| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;" |+ Innvalgte politikere Europaparlamentet<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/eu.aspx Kvinder og mænd i Europa-Parlamentet], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> |- style="vertical-align:top;" ! År ! Kvinner ! Menn |- | 1979 | align="right" | {{Sorterbar|5}} | align="right" | {{Sorterbar|10}} |- | 1984 | align="right" | {{Sorterbar|6}} | align="right" | {{Sorterbar|10}} |- | 1989 | align="right" | {{Sorterbar|6}} | align="right" | {{Sorterbar|10}} |- | 1994 | align="right" | {{Sorterbar|7}} | align="right" | {{Sorterbar|9}} |- | 1999 | align="right" | {{Sorterbar|6}} | align="right" | {{Sorterbar|10}} |- | 2004 | align="right" | {{Sorterbar|5}} | align="right" | {{Sorterbar|9}} |- | 2009 | align="right" | {{Sorterbar|6}} | align="right" | {{Sorterbar|7}} |} I lokaldemokratiet har den kvinnelige representasjonen i folkevalgte organer vært jevnt økende siden 1970. I 1970 utgjorde kvinner mindre enn 6 % av politikerne i danske kommunestyrer. Under kommunevalget i 2009 var den 32 %. Den kvinnelige andelen folkevalgte politikere på regionalt nivå har likeledes økt i samme periode, fra under 9 % i 1970 til mer enn 33 % i 2005. Ved Folketingsvalget 2007 var andelen kvinnelige folkevalgte politikere nesten 38 %.<ref name="Kvinder og mænd i folketinget"/> Den jevneste fordelingen mellom kjønnene finner vi i [[Europaparlamentet]], hvor 6 av 15 innvalgte var kvinner i 2009. === Sivile organisasjoner === Den frivillige sektoren er stor i Danmark, og omtrent ⅓ av befolkningen utfører frivillig arbeid. Den største andelen av disse er engasjert i idrettslag (11 % av befolkningen), mens nest størst er frivillige lag i lokalsamfunnet og organisasjoner innenfor helse og sosial (begge på ca. 6 % av befolkningen). De fleste som deltar i frivillig arbeid bruker mellom 10 og 15 timer i måneden på dette arbeidet.<ref name="Den frivillige sektor-10" /> På grunn av et manglende sentralt register over frivillige organisasjoner er det noe usikkerhet omkring antallet slike organisasjoner i Danmark. I en omfattende registrering av sivile organisasjoner i [[Fyns amt]] i 2004 ble det imidlertid registrert 5764 lokale og regionale foreninger, 600 selveide institusjoner og 582 allmennyttige fond, og om disse tallene er representative for Danmark som helhet har landet ca. {{formatnum:65500}} foreninger, 6800 selveide institusjoner og 6600 allmennyttige fond. I tillegg kommer knapt 3000 landsorganisasjoner.<ref name="Den frivillige sektor-72-76" /> Dansken [[Fredrik Bajer]] vant i 1908 [[Nobels fredspris]]. Han ledet en rekke sosiale reformbevegelser og -organisasjoner, og var blant annet en av initiativtakerne for [[Det internasjonale fredsbyrå]]. === Urbanitet === {{Utdypende|Liste over danske byer}} [[Fil:Vor Frelsers Kirke-view9.jpg|thumb|[[København]] er landets største by, og omfatter med omegn over 1,9 millioner innbyggere.]] En stadig større andel dansker bor i byer. 4,8 millioner, eller 87 % av befolkningen, bor pr. 2009 på steder med mer enn 200 innbyggere. Over halvparten av befolkningen – 56 % – bor i en av de 63 byene i Danmark med mer enn {{formatnum:10000}} innbyggere, mens 30 % bor i småbyer med mindre enn {{formatnum:10000}} innbyggere. Andelen dansker som bor i landdistrikter har gått noe ned den siste tiårsperioden, fra 15 % i 1999 til 13 % i 2009.<ref name="NYT-160" /> Danmarks helt klart mest urbaniserte område er det såkalte ''Hovedstadsområdet'', som inkluderer hovedstaden [[København]] og nabokommunene [[Frederiksberg]], [[Albertslund]], [[Brøndby]], [[Gentofte]], [[Gladsaxe]], [[Glostrup]], [[Herlev]], [[Hvidovre]], [[Lyngby-Taarbæk kommune|Lyngby-Taarbæk]], [[Rødovre]], [[Tårnby]] og [[Vallensbæk]], i tillegg til byene [[Ishøj kommune|Ishøj]] og [[Greve Strand]] og deler av [[Ballerup]], [[Søllerød]] og [[Værløse]]. Dette området har nesten 2 millioner innbyggere, noe som svarer til 21 % av Danmarks samlede befolkning.<ref name="NYT-160" /> {| class="wikitable sortable" |+ Danmarks største byområder |- style="vertical-align:top;" ! class="unsortable" | # ! Navn ! Region ! Innbyggertall 2009 |- ! 1 | Hovedstadsområdet ([[København]] og omegn) | [[Region Hovedstaden]] | align="right" | {{Sorterbar|1937611}} |- ! 2 | [[Århus]] | [[Region Midtjylland]] | align="right" | {{Sorterbar|239865}} |- ! 3 | [[Odense]] | [[Region Syddanmark]] | align="right" | {{Sorterbar|158678}} |- ! 4 | [[Aalborg]] | [[Region Nordjylland]] | align="right" | {{Sorterbar|122461}} |- ! 5 | [[Esbjerg]] | [[Region Syddanmark]] | align="right" | {{Sorterbar|71025}} |- ! 6 | [[Randers]] | [[Region Midtjylland]] | align="right" | {{Sorterbar|59842}} |- ! 7 | [[Kolding]] | [[Region Syddanmark]] | align="right" | {{Sorterbar|56249}} |- |-class="sortbottom" | colspan="4" | '''Kilde''': ''Nyt fra Danmarks Statistik'' 6. april 2009<ref name="NYT-160" /> |} == Kultur == {{Se også|Danmarks kulturkanon|Sonningprisen}} === Design === [[Fil:Egg chair3d.jpg|thumb|[[Arne Jacobsen]]s ''«Ægget»'']] [[Fil:Hans Christian Andersen.jpg|upright|thumb|Den verdenskjente danske dikteren [[Hans Christian Andersen]]]] Designeren [[Georg Jensen]] (1866–1935) laget både smykker og annet kunsthåndverk. Særlig i etterkrigstiden hadde dansk design en høy stjerne internasjonalt. [[Scandinavian design]] var et kvalitetskjennetegn, og [[Lunningprisen]] var blant de høyeste utmerkelsene innen stilretningen. Arkitekten [[Jørn Utzon]] (1918–2008) er mest kjent for [[Operahuset i Sydney]], mens arkitekten og møbeldesigneren [[Arne Jacobsen]] (1902–1971) laget både stoler, lamper og hus. === Litteratur og skriftkultur === {{Utdypende|Dansk litteratur}} Det første litteraturen i Danmark stammer fra nedskrivninger av sagn og folkeeventyr man kjenner fra 1100-og 1200-tallet. En del av den første danske litteraturen er derfor også de islandske sagaer og [[Snorre Sturlason]], fordi den nordiske kulturarven og fortellerkunst var lik på dette tidspunktet. Absalons krønikeskriver fra 1100-tallet, [[Saxo Grammaticus]], er den første store danske forfatter, selv om han skrev på latin. Noe dansk litteratur kjennes fra middelalderen ellers, men først i løpet av den gryende [[opplysningstiden]] begynte den danske litteraturen for alvor med [[Ludvig Holberg]]s komedier, som er like aktuelle i dag. Som forløper for [[romantikken]] kan nevnes [[Johannes Ewald]] og [[Jens Baggesen]]. Den internasjonalt best kjente dansken er nok forfatteren [[H.C. Andersen]], som begynte å skrive i romantikken og som er kjent for sine eventyr som ''[[Den lille havfrue (eventyr)|Den lille havfrue]]'' og ''[[Den stygge andungen]].'' I forbindelse med [[Georg Brandes]] litteraturkritikk og «[[det moderne gjennombrudd]]» ble forfatterne [[Henrik Pontoppidan]] og [[Jens Peter Jacobsen|J.P. Jacobsen]] toneangivende. Henrik Pontoppidan vant for øvrig sammen med [[Karl Adolph Gjellerup]] [[nobelprisen i litteratur]] i [[1917]], den samme ære skulle etter [[andre verdenskrig]] tilfalle en av det 20. århundres viktigste danske forfattere, [[Johannes V. Jensen]]. Andre kjente danske forfattere er [[Søren Kierkegaard]], [[Gustav Wied]], [[Martin Andersen Nexø]], [[Tom Kristensen (1893-1974)|Tom Kristensen]], [[Karen Blixen]] og [[Peter Høeg]]. === Folklore === [[Anders Sørensen Vedel]]s ''It Hundrede I Vduaalde Danske Viser'' (1591, populært kalt «[[Hundreviseboka]]») er det eldste tilfellet av systematisk innsamling av danske folkeminner, og var også første gang [[middelalderballader]] kom på trykk i Europa. Det var imidlertid først på 1800-tallet (etter modell av [[Brødrene Grimm]]s tyske ''[[Brødrene Grimms eventyr|Kinder- und Hausmärchen]]'' 1812-15) at den danske innsamlingen av folkeminner satte i gang for fullt. Danske folkeeventyr kom ut for første gang i bokform i [[Mathias Winther]]s samling på 1820-tallet, og tråden ble tatt opp av [[Svend Grundtvig]] fra 1840-tallet og utover århundret. Likevel er det nok [[Evald Tang Kristensen]] som er den viktigste danske folkeminnesamleren, kjent for over åtti bøker med innsamlede viser, eventyr og sagn fra [[Jylland]].<ref name="Haase" /> Andre kjente danske folkeminnesamlere omfatter [[Axel Olrik]], [[Peder Syv]], [[Henning Frederik Feilberg]] og [[H.P. Hansen (folkeminnesamler)|H.P. Hansen]]. [[Dansk Folkemindesamling]] ble grunnlagt i 1904 som et statlig arkiv over folkeliv og -kultur, og bevarer alminnelige danskers livshistorier, erindringer, tradisjoner og musikk for ettertiden. === Musikk, dans og drama === [[Fil:Lars London 2008 crop.jpg|thumb|[[Metallica]]s [[Lars Ulrich]] er kanskje den mest kjente danske rockemusikeren.]] {{Utdypende|Musikken i Danmark}} De første kjente komponistene fra Danmark var faktisk tyskere, [[C.E.F. Weyse]] og [[Friedrich Kuhlau]] fra slutten av 1700-tallet og fremover. Sammen med [[B.S. Ingemann]] og [[J.P.E. Hartmann]] ble [[Niels W. Gade]] toneangivende i dansk musikk på 1800-tallet. [[Carl Nielsen]] fra starten av 1900-tallet er den eneste internasjonalt kjente danske, klassiske komponist. I midten av 1900-tallet gjorde [[Bent Fabricius-Bjerre]] og [[Jørgen Ingmann]] seg bemerket internasjonalt. Av nyere dansk musikk kjent i Danmark eller internasjonalt kan nevnes: [[Alphabeat]], [[Anne Linnet]], [[Aqua]], [[D-A-D]], [[Infernal]], [[Junior Senior]], [[Nik & Jay]], [[Kashmir (band)|Kashmir]], [[Mew (band)|Mew]], [[Michael Learns To Rock]], [[Nephew]], [[Outlandish]], [[Safri Duo]], [[Saybia]], [[Shu-bi-dua]], [[S.O.A.P.]], [[Trentemøller]], [[The Raveonettes]], [[tv·2]], [[VETO (band)|VETO]], [[Volbeat]] og nasjonalskalden [[Kim Larsen]]. Landets største og mest prestisjefylte teaterscene er [[Det Kongelige Teater]] (grunnlagt 1748). Det holder til på [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]] i København og organiserer både drama og andre former for scenekunst og musikk. Andre kjente teaterscener i Danmark omfatter blant annet [[Det ny Teater]], [[Aarhus Teater]] og [[Aalborg Teater]]. Danmark har gjennom [[Det Kongelige Teater|Den Kongelige Ballet]] et av verdens ledende ballettkompani. Det ble dannet allerede i 1771 som en del av Det Kongelige Teater, og har siden 2008 hatt [[Nikolaj Hübbe]] som kunstnerisk leder. [[Operaen på Holmen]], innviet 2005, er Det Kongelige Teaters operabygning. Denne har plass til mellom 1 492 og 1 703 tilskuere, noe avhengig av orkestergravens størrelse. Kunstnerisk leder for operaen er [[Kasper Holten]]. === Film === [[Fil:LarsVonTrier.jpg|left|thumb|upright|[[Lars von Trier]] og [[dogmefilm]]en har gjort dansk film verdensberømt.]] Dansk film har vært med siden den aller første stumfilm. [[Asta Nielsen]] var den første store danske skuespiller i stumfilmens dager. [[Nordisk Film]] ble grunnlagt i 1906. Mellomkrigstiden var preget av de store skuespilltalentene [[Liva Weel]], [[Ib Schønberg]] og [[Poul Reichhardt]]. Fra denne perioden kjennes også film av [[Carl Th. Dreyer]], hvis filmer særlig dreier seg om religiøse spørsmål og den menneskelige psyke. Etter krigen ble spesielt Morten Korch-genren og Far til Fire-filmene populære. Erik Balling kom til å prege 1970-årene med Olsen Banden-filmene og Lise Nørgaards Matador. I 90-årene ble [[Lars von Trier]] for alvor berømt med en rekke filmer og rundt århundreskiftet skulle [[Dogmefilm|Dogme-skolen]] komme til å gjøre dansk film verdensberømt og innlede en periode med stort fokus på dansk film. Store nålevende filmpersonligheter i Danmark innbefatter: [[Mads Mikkelsen]], [[Iben Hjejle]], [[Connie Nielsen]], [[Jesper Christensen]], [[Brigitte Nielsen]], [[Sven-Ole Thorsen]] og [[Viggo Mortensen]]. Av nålevende instruktører kan nevnes: Lars von Trier, [[Bille August]], [[Thomas Vinterberg]], [[Lone Scherfig]], [[Susanne Bier]] og [[Ole Bornedal]]. === Mat og drikke === [[Fil:Red Polse.jpg|thumb|Danske mattradisjoner har mye til felles med norske, men det finnes også klare forskjeller. Blant de unike, danske rettene er blant annet [[rød pølse]].]] {{Utdypende|Det danske kjøkken}} En dansk spesialitet er [[koldtbord]]et. Et dansk koldtbord består gjerne av kjøttpålegg, røkt fisk, oster, grønnsaker, brød, salater og et par varme retter. [[Sild]] i forskjellige varianter er en selvfølge; sild med rå løk er også mye brukt som forrett, spesielt til ''frokost'' (tilsvarende lunsj i Norge – det som kalles frokost i Norge heter ''morgenmad'' på dansk). En ekte dansk frokost skal også inneholde [[øl]] og [[snaps|snapps]]. Danskene er et øldrikkende folkeslag, og i 2008 gikk det med ca. 520 millioner liter øl i Danmark. Trenden går imidlertid i retning av mindre øldrikking, og ølforbruket i Danmark har gått ned med 13 % siden 2003. Danskene drikker også til sammen 25 millioner brennevin i året, og hver danske over 14 år forbruker årlig øl, vin og brennevin tilsvarende 11,7 liter ren sprit.<ref name="øl" /> Kjente danske bryggerier omfatter [[Carlsberg]], [[Tuborg]] og [[Faxe Bryggeri|Faxe]]. === Idrett === Den organiserte idretten i Danmark begynte allerede i 1861. Den første tiden var det vanlig med både skytte-, gymnastikk-, og idrettslag, og det var ofte en tett kobling mellom idrett og politikk til langt inn på 1900-tallet. Nå organiseres den danske idretten i de tre landsdekkende organisasjonene [[Danmarks Idræts-Forbund]] (DIF), [[Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger]] (DGI) og [[Dansk Firmaidrætsforbund]] (DFIF). Disse samarbeider igjen i ''Idrættens Fællesråd'', og har som hovedinntektskilde spillemidler, da 39 % av overskuddet i det offentlige spillmonopolet [[Danske Spil]] går til idretten.<ref name="store-danske-idrett" /> [[Fotball]] er Danmarks mest populære idrett, og {{F|Danmark|det danske herrelandslaget}} har hatt gode internasjonale resultater, med en kvartfinale mot {{F|Brasil}} i [[VM i fotball 1998|VM i 1998]] og triumfen i [[EM i fotball 1992|EM i 1992]] som høydepunkt. Landet har til tider også eksportert toppspillere, slik som blant annet brødrene [[Brian Laudrup|Brian]] og [[Michael Laudrup]] og keeperkjempen [[Peter Schmeichel]]. En annen folkefavoritt er [[sykkelsport]], med [[Bjarne Riis]]' seier i [[Tour de France 1996]] som et soleklart høydepunkt. [[Seiling]] er også populært, der [[Paul Elvstrøm]] med sine gull i fire OL på rad ble en folkehelt på 1960-tallet. På kvinnesiden er kanskje [[håndball]] landets mest populære idrett, og [[Danmarks kvinnelandslag i håndball|det danske kvinnelandslaget]] har siden midten av 1990-tallet vunnet tre OL-, ett VM- og tre EM-gull, samt flere sølvmedaljer og bronsemedaljer.<ref name="store-danske-idrett" /> === Verdensarvobjekter === [[Fil:Kronborg Slot.jpg|thumb|right|[[Kronborg slott]], sett fra vest]] Sju danske objekter er oppført på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder]]: * [[Kronborg slott]], et av Nord-Europas betydeligste renessanseslott, beliggende like ved [[Helsingør]] * [[Roskilde Domkirke]], den første gotiske katedralen bygget i Skandinavia i det 12. og 13. århundre. Katedralen har vært mausoleum for Danmarks kongefamilie siden det 15. århundre * [[Jellingsteinene|Jellingehøjene]], gravhauger fra slutten av 900-tallet, [[Jellingsteinene]] og [[Jelling kirke]], bygget i begynnelsen av 1100-tallet. * Den danske delen av [[Vadehavet]]. * [[Stevns Klint]]. * [[Parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland]]. * [[Christiansfeld]], herrnhuternes by. === Billedkunst === De eldste funn i Danmark av dyrefigurer risset i horn og ben fra eldre steinalder viser at menneskene hadde kunnskaper og skaperevne til å lage både bilder og skulpturer. Mye senere vokste [[Nydamskipet|Nydamstilen]] frem. Den er kjennetegnet ved spiralornamentikk og en særegen form for dyrefigurer. Påvirkningen fra det sentrale Europa viste seg tidlig med tyske og nederlandske malere som kom til landet under [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. Kunstnerne arbeidet i hovedsak med [[portrett]]er, men også med andre uttrykksformer. Da [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] i København ble opprettet i 1754 ble franskmannen [[Nicolas-Henri Jardin]] utnevnt som professor sammen med [[J.F.J. Saly]] og med dette gjorde [[klassisismen]] sitt inntog i landet. [[Christoffer Wilhelm Eckersberg|C.W. Eckersberg]] sto som den mest markante av de danske malerne i perioden og fikk stor innflytelse på sin samtid og sine mange elever. På samme tid vant [[Bertel Thorvaldsen]] berømmelse med sine skulpturer. I begynnelsen av 1900-tallet var andre kunstnere med på å sette preg på kunsten, blant annet [[Anne Marie Carl Nielsen]] med sine dyreskulpturer, [[Anders Bundgaard]] med [[Gefionspringvannet]] og [[Edvard Eriksen]] med [[Den lille havfrue (statue)|Den lille havfrue]]. Av andre kunstnere i dette århundret kan nevnes [[Jens Ferdinand Willumsen]] og [[Joakim Skovgaard]]. === Museer === Danmark har museer og utstillinger i alle varianter, både ute og inne. Flere steder i landet finnes kunstmuseer med verker av utenlandske og innenlandske kunstnere av verdensformat, lokalhistoriske museer og naturhistoriske museer. Det finnes museer som viser [[moselik]] og andre som viser vikingskip. Andre museer omhandler sjøfart, fiskeri og jernbaner samt leketøy og motorkjøretøyer. En del utradisjonelle museer kan man finne i slott, [[vanntårn]] og møller spredt over hele landet. === Arkitektur === Dansk arkitektur har sine røtter tilbake i vikingtiden, men den ble mer utpreget i [[middelalderen]] da de første kirkene i [[Romansk stil|romansk]] og [[Gotikk|gotisk stil]] ble reist flere steder i landet. Frederik III og Christian IV inviterte hollandske og flamske byggmestre og arkitekter til Danmark for å bygge slott i [[Renessansen|renessansestil]]. På slutten av sin regjeringstid kunne Christian IV også innføre [[Barokken|barokkstilen]]. I nyere tid viste danske arkitekter sin fremgangsrike [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]. Dette har utviklet seg til dagens arkitektur med blant annet [[Storebæltsbroen]] og [[Operaen på Holmen]]. == Oppføring på UNESCOs lister == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * [[Jellingsteinene]], [[Gravhaugene i Jelling]] og [[Jelling kirke]] * [[Roskilde domkirke]] * [[Kronborg slott]] * [[Ilulissatfjorden]], Grønland * [[Vadehavet|Den danske delen av Vadehavet]] * [[Stevns Klint]] * [[Parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland]] * [[Christiansfeld|Christiansfeld herrnhutenes by]] * [[Kujataa]], [[Grønland]], [[Subarktisk klima|subarktisk]] jordbruksområde som strekker seg fra [[Cape Farvel]] i sør til [[Nunarsuit Island]] * Aasivissuit-Nipisat, Grønland, arkeologiske levninger fra forhistorisk [[Inuitter|inuitkultur]] '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2021 – [[Inuitter|Inuit]] trommedans og sang == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references> <ref name="§ 12 Forsvarsministeriet"> {{Kilde www |url=http://www.oes-cs.dk/bevillingslove/doctopic?book=BEVPUBL.FL10T&topic=12&searchtype=3 |tittel=Finanslov for finansåret 2010 |besøksdato=2010-02-17 |utgiver=Økonomistyrelsen |dato= }} </ref> <ref name="ANSA"> {{Kilde www |url=http://www.ansa.no/upload/Dokumenter/Infosenteret/Landbrosjyrer/Danmark_landbrosjyre2009.pdf |format=.pdf |tittel=Danmark |besøksdato=2010-03-26 |utgiver=ANSAs informasjonssenter for utdanning i utlandet |dato=2009 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728152843/http://www.ansa.no/upload/Dokumenter/Infosenteret/Landbrosjyrer/Danmark_landbrosjyre2009.pdf |arkivdato=2011-07-28 }} </ref> <ref name="arbeidsledighet"> {{Kilde www |url=http://epp.eurostat.ec.europa.eu/tgm/table.do?tab=table&language=en&pcode=teilm020&tableSelection=1&plugin=1 |tittel=Harmonised unemployment rate by gender |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Eurostat |dato= }} </ref> <ref name="bankvesen"> {{Kilde www |url=http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/%C3%98konomi/Pengeinstitutter_mv./bankv%C3%A6sen/bankv%C3%A6sen_%28Dansk_bankv%C3%A6sen%29 |tittel=Bankvæsen (Dansk bankvæsen) |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Den Store Danske |dato= }} </ref> <ref name="Berger"> {{Kilde www |url=http://www.solidaritet.dk/soli02-1/Indvandring.htm |tittel=Indvandringens danmarkshistorie |besøksdato=2010-02-20 |forfatter=Berger, Ågot |dato=2001 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719131440/http://www.solidaritet.dk/soli02-1/Indvandring.htm |arkivdato=2011-07-19 }} </ref> <ref name="billigst i drift"> {{Kilde www |url=http://www.information.dk/181481 |tittel=Danske soldater er billigst i drift |besøksdato=2010-02-17 |utgiver=Dagbladet Information |dato=2009-02-02 }} </ref> <ref name="Bjørn Møller">{{Kilde artikkel | forfatter= Møller, Bjørn | tittel= Dansk udenrigspolitik efter Kosovo | publikasjon= Politica | utgivelsesår= 2000 | bind= 32 | nummer= 2 | side= 172-184 | url= http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=92451 | besøksdato= 2010-02-10 | arkiv-dato= 2011-07-19 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20110719132406/http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=92451 | url-status=død }}</ref> <ref name="Carver_1992">Carver, 1992, side 292-293</ref> <ref name="Chambers_1921_s23">Chambers 1921, side 23</ref> <ref name="Christensen"> {{Kilde www |url=http://www.christianehoej.dk/arkiv/infsamf05.asp |tittel=Fagbevægelsen og fleksibiliteten |besøksdato=2010-02-20 |forfatter=Christensen, Lars K. |dato=1999-04-25 }}</ref> <ref name="Christiansen_s119">Christiansen, side 119</ref> <ref name="CIA">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/da.html |tittel=Denmark |besøksdato=2010-02-09 |verk=The World Factbook |utgiver=CIA |arkiv-dato=2015-09-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150918223138/https://www.cia.gov/library/publications//the-world-factbook/geos/da.html |url-status=død }}</ref> <ref name="Cramer-13-27">[[#refCramer|Cramer, side 13-27]]</ref> <ref name="Cramer-29-37">[[#refCramer|Cramer, side 29-37]]</ref> <ref name="Cramer-39-44">[[#refCramer|Cramer, side 39-44]]</ref> <ref name="Den frivillige sektor-10">[[#refBoje|Boje, side 10]]</ref> <ref name="Den frivillige sektor-72-76">[[#refBoje|Boje, side 72-76]]</ref> <ref name="dmi.dk"> {{Kilde www |url=http://www.dmi.dk/dmi/index/danmark/oversigter/klimanormaler.htm |tittel=Klimanormaler for Danmark |besøksdato=2010-04-27 |utgiver=Danmarks Meteorologiske Institut |dato= |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070404170542/http://www.dmi.dk/dmi/index/danmark/oversigter/klimanormaler.htm |arkivdato=2007-04-04 |url-status=død }} </ref> <ref name="dårlig forretning"> {{Kilde www |url=http://www.information.dk/185957 |tittel=Værnepligten er en dårlig forretning |besøksdato=2010-02-17 |utgiver=Dagbladet Information |dato=2009-03-22 }} </ref> <ref name="EF"> {{Kilde www |url=http://www.eu-oplysningen.dk/spsv/off/alle/54/ |tittel=Hvordan kom Danmark med i EF? |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Folketingets EU-Oplysning |dato=2005-08-11 }} </ref> <ref name="Esping-Andersen">Esping-Andersen, G. (1990). ''The three worlds of welfare capitalism''. Princeton, NJ: [[Princeton University Press]].</ref> <ref name="Forsvarets Dag">{{Kilde www |url = http://forsvaretsuddannelser.dk/ForsvaretsDagOgVaernepligt/Pages/default.aspx |tittel = Forsvarets Dag og værnepligt |besøksdato = 2010-02-17 |utgiver = Forsvarets Rekruttering |dato = |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20100324080849/http://forsvaretsuddannelser.dk/ForsvaretsDagOgVaernepligt/Pages/default.aspx |arkivdato = 2010-03-24 |url-status = død }}</ref> <ref name="Frisch"> {{Kilde www |url = https://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hartvig-frisch-s-om-fn-medlemskab-i-rigsdagen-6-september-1945/ |tittel = Hartvig Frisch (S) om FN-medlemskab i Rigsdagen 6. september 1945 |besøksdato = 2010-02-20 |utgiver = danmarkshistorien.dk |dato = |url-status = live |arkivurl = https://web.archive.org/web/20100502081339/http://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hartvig-frisch-s-om-fn-medlemskab-i-rigsdagen-6-september-1945/ |arkivdato = 2010-05-02 }}</ref> <ref name="HDI-2009"> {{Kilde www |url=http://hdr.undp.org/en/reports/global/hdr2009/chapters/ |tittel=Human Development Report 2009 |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=United Nations Development Programme |dato=2009 }} </ref> <ref name="HIV/AIDS"> {{Kilde www |url=http://www.euro.who.int/aids/ctryinfo/overview/20060118_12 |tittel=Denmark - HIV/AIDS Country profile |besøksdato=2010-02-10 |utgiver=Verdens helseorganisasjon |dato=juni 2008 }} </ref> <ref name="Hvad siger loven"> {{Kilde www |url=https://www.sundhed.dk/Profil.aspx?id=10881.1 |tittel=Hvad siger loven? |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse |dato=2010-02-01 }} </ref> <ref name="Haase"> {{Kilde bok | forfatter= Haase, Donald | utgivelsesår= 2008 | tittel= The Greenwood Encyclopedia of Folktales and Fairy Tales | forlag=Greenwood Publishing Group | side=833 | isbn=9780313334412 }} </ref> <ref name="innovasjon"> {{Kilde www |url=http://www.innovasjonnorge.no/Internasjonale-markeder/Kontorer-i-utlandet/Danmark/Markedsinformasjon/Samhandel/Norsk-eksport-til-Danmark/ |tittel=Eksport til Danmark |besøksdato=2010-04-27 |utgiver=Innovasjon Norge |dato= }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} </ref> <ref name="irland"> {{Kilde www |url=http://www.eu-oplysningen.dk/nyheder/euidag/2009/oktober/Irland/ |tittel=Folkeafstemning i Irland: Ja til Lissabontraktaten |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Folketingets EU-Oplysning |dato=2009-10-10 }} </ref> <ref name="Jernbanen i tal"> {{Kilde www |url=http://www.bane.dk/visArtikel.asp?artikelID=136 |tittel=Jernbanen i tal |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=Jernbanen i tal |dato= }} </ref> <ref name="Jones"> {{Kilde www |forfatter=Jones, Erik |url=http://www.eurointelligence.com/Article3.1018+M53eac6b4b57.0.html |tittel=A couple of euro-myths debunked |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Eurointelligence |dato=2009-02-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100123154655/http://www.eurointelligence.com/Article3.1018%20M53eac6b4b57.0.html |arkivdato=2010-01-23 }} </ref> <ref name="khm"> {{Kilde www |url=http://www.khm.uio.no/utstillinger/oslo1000/side5.htm |tittel=Kongemakt og skandinavisk storpolitikk i sen vikingtid og tidlig middelalder |besøksdato=2010-04-27 |utgiver=Kulturhistorisk museum |dato=2000 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111103045536/http://www.khm.uio.no/utstillinger/oslo1000/side5.htm |arkivdato=2011-11-03 }} </ref> <ref name="KPMG"> {{Kilde www |url=http://www.kpmg.no/default.aspx?did=9499716 |tittel=KPMG’s Individual Income Tax and Social Security Rate Survey 2009 |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=[[KPMG]] |dato= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111026040201/http://www.kpmg.no/default.aspx?did=9499716 |arkivdato=2011-10-26 }} </ref> <ref name="kvinner"> {{Kilde www |url = https://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/danske-kvinders-adresse-til-regering-og-rigsdag-den-5-juni-1915/ |tittel = Danske kvinders adresse til regering og rigsdag den 5. juni 1915 |besøksdato = 2010-02-20 |utgiver = danmarkshistorien.dk |dato = |url-status = live |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110719123716/http://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/danske-kvinders-adresse-til-regering-og-rigsdag-den-5-juni-1915/ |arkivdato = 2011-07-19 }} </ref> <ref name="LBK nr 1095">LBK nr 1095, 19. september 2007: [https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=20929 Bekendtgørelse af lov om ligestilling af kvinder og mænd], retsinformation.dk</ref> <ref name="Luftfart">{{Kilde www |url=http://www.trm.dk/sw296.asp |tittel=Luftfart |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=Transportministeriet |dato= |arkiv-dato=2010-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100301213625/http://www.trm.dk/sw296.asp |url-status=død }}</ref> <ref name="Læsertal"> {{Kilde www |url=http://www2.tns-gallup.dk/nyhedscenter/statistik/laesertal.aspx |tittel=Læsertal, 2. og 3. kvartal 2009 |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=TNS Gallup |dato= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100213213442/http://www.tns-gallup.dk/nyhedscenter/statistik/laesertal.aspx |arkivdato=2010-02-13 }} </ref> <ref name="Nationalbanken"> {{Kilde www |url = http://www.nationalbanken.dk/DNDK/OmNB.nsf/side/Lovgrundlag!OpenDocument |tittel = Om Nationalbanken |besøksdato = 2010-02-20 |utgiver = Danmarks Nationalbank |dato = 2009-11-04 |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20100220093008/http://www.nationalbanken.dk/DNDK/OmNB.nsf/side/Lovgrundlag!OpenDocument |arkivdato = 2010-02-20 }} </ref> <ref name="Naturressourcer">{{Kilde www |url=http://www2.dmu.dk/webmtr/pdf/FR751_B_tema7.pdf |tittel=Naturressourcer |besøksdato=2010-03-23 |dato=2008 |utgiver=Danmarks Miljøundersøgelser, Aarhus Universitet |format=pdf |arkiv-dato=2011-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110728100045/http://www2.dmu.dk/webmtr/pdf/FR751_B_tema7.pdf |url-status=yes }}</ref> <ref name="Nielsen, Niels Åge">Nielsen, Niels Åge (1969). «Daner», i ''Dansk etymologisk ordbog''. Gyldendal, København.</ref> <ref name="NOU 2003: 16"> {{Kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2003/nou-2003-16/15/3.html?id=370765 |tittel=NOU 2003: 16. I første rekke : Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle |besøksdato=2010-02-10 |utgiver=Kunnskapsdepartementet |dato= }} </ref> <ref name="NYT-160"> {{Kilde www |url=http://www.dst.dk/pukora/epub/Nyt/2009/NR160.pdf |tittel=Nyt fra Danmarks Statistik Nr. 160 |besøksdato=2010-03-26 |utgiver=Danmarks Statistik |format=.pdf |dato=6. april 2009 }} </ref> <ref name="Om erhvervsuddannelserne"> {{Kilde www |url=http://www.uvm.dk/Uddannelse/Erhvervsuddannelser/Om%20erhvervsuddannelserne.aspx |tittel=Om erhvervsuddannelserne |besøksdato=2010-03-26 |utgiver=Undervisningsministeriet |dato=2010-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100214134816/http://www.uvm.dk/Uddannelse/Erhvervsuddannelser/Om%20erhvervsuddannelserne.aspx |arkivdato=2010-02-14 |url-status=død }} </ref> <ref name="Om folkeskolen"> {{Kilde www |url=http://www.uvm.dk/Uddannelse/Folkeskolen/Om%20folkeskolen.aspx |tittel=Om folkeskolen |besøksdato=2010-03-26 |utgiver=Undervisningsministeriet |dato=2010-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100316224550/http://www.uvm.dk/Uddannelse/Folkeskolen/Om%20folkeskolen.aspx |arkivdato=2010-03-16 |url-status=død }} </ref> <ref name="Om gymnasiale uddannelser"> {{Kilde www |url=http://www.uvm.dk/Uddannelse/Gymnasiale%20uddannelser/Om%20gymnasiale%20uddannelser.aspx |tittel=Om gymnasiale uddannelser |besøksdato=2010-03-26 |utgiver=Undervisningsministeriet |dato=2010-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100329195107/http://www.uvm.dk/Uddannelse/Gymnasiale%20uddannelser/Om%20gymnasiale%20uddannelser.aspx |arkivdato=2010-03-29 |url-status=død }} </ref> <ref name="Religious Freedom"> {{Kilde www |url = http://www.unhcr.org/refworld/country,,,,DNK,4562d8b62,4ae8614764,0.html |tittel = 2009 Report on International Religious Freedom - Denmark |besøksdato = 2010-02-09 |utgiver = United States Department of State |dato = 2009-10-26 |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110717153734/http://www.unhcr.org/refworld/country,,,,DNK,4562d8b62,4ae8614764,0.html |arkivdato = 2011-07-17 }} </ref> <ref name="RSF"> {{Kilde www |url=http://www.rsf.org/en-classement1003-2009.html |tittel=Press Freedom Index 2009 |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=Reportere uten grenser |dato= |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091022183400/http://www.rsf.org/en-classement1003-2009.html |arkivdato=2009-10-22 |url-status=død }} </ref> <ref name="rødliste"> {{Kilde www |url=http://www.sns.dk/1pdf/rodlis.pdf |tittel=RØDLISTE 1997 over planter og dyr i Danmark |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Miljø- og Energiministeriet |dato=1998 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110514045409/http://www.sns.dk/1pdf/rodlis.pdf |arkivdato=2011-05-14 }} </ref> <ref name="skipsfart"> {{Kilde www |url=http://www.investindk.com/visArtikel.asp?artikelID=20116 |tittel=Shipping and Operation |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=Det danske utenriksdepartementet |dato=2009-09-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100226013719/http://www.investindk.com/visArtikel.asp?artikelID=20116 |arkivdato=2010-02-26 }} </ref> <ref name="SNL-geologi"> {{Kilde www |forfatter=Spjeldnæs, Nils |url=http://www.snl.no/Danmark/geologi |tittel=Danmark – geologi |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Store norske leksikon |dato=2009-06-11 }} </ref> <ref name="språk norden.org">{{Kilde www |url = http://www.norden.org/no/fakta-om-norden/spraak?set_language=no |tittel = Språk |besøksdato = 2010-02-10 |utgiver = norden.org |dato = |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20100509152824/http://www.norden.org/no/fakta-om-norden/spraak?set_language=no |arkivdato = 2010-05-09 |url-status = død }}</ref> <ref name="statistikkbanken-øyer"> {{Kilde www |url = http://statistikbanken.dk/statbank5a/default.asp?w=1680 |tittel = BEF4: Folketal pr. 1. januar fordelt på øer |besøksdato = 2010-02-21 |utgiver = Danmarks Statistik |dato = 2009 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5nhtWx6uI?url=http://statistikbanken.dk/statbank5a/SelectOut/PxSort.asp?file=201022112473866332608BEF4 |arkivdato = 2010-02-21 |url-status = død }} </ref> <ref name="Statsvejnettet">{{Kilde www |url=http://www.vejdirektoratet.dk/publikationer/VDrap340/html/chapter03.htm |tittel=Statsvejnettet |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=Vejdirektoratet |dato=2008 |arkiv-dato=2020-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201023015639/https://www.vejdirektoratet.dk/publikationer/VDrap340/html/chapter03.htm |url-status=død }}</ref> <ref name="Store Danske-klima"> {{Kilde www |url=http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/Geografi/Naturgeografi/Klimatologi_og_klimatyper/Danmark_%28Klima%29 |tittel=Danmark - klima |besøksdato=2010-04-27 |utgiver=Den Store Danske |dato= }} </ref> <ref name="store-danske-idrett"> {{Kilde www |url=http://www.denstoredanske.dk/index.php?sideId=61071 |tittel=Danmark - idræt og sport |besøksdato=2010-03-26 |utgiver=Den Store Danske |dato= }} </ref> <ref name="Sundhedsvæsenets organisering"> {{Kilde www |url=https://www.sundhed.dk/Artikel.aspx?id=29481.1 |tittel=Sundhedsvæsenets organisering |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse |dato=2010-02-01 }} </ref> <ref name="Tal om forskning"> {{Kilde www |url=http://www.fi.dk/publikationer/2009/tal-om-forskning-2008/FI-tal-2008.pdf |tittel=Tal om forskning, 2008. Forskning: Analyse og Evaluering 5/2009 |format=-pdf |besøksdato=2010-03-26 |utgiver=Forsknings- og Innovationsstyrelsen : Ministeriet for Videnskap, Teknologi og Udvikling |dato=2009 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728114249/http://www.fi.dk/publikationer/2009/tal-om-forskning-2008/FI-tal-2008.pdf |arkivdato=2011-07-28 }} </ref> <ref name="turisme-økonomi"> {{Kilde www |url=http://www.aktivdanmark.dk/NR/rdonlyres/C02BACBD-8424-45FC-881C-EEDBE7D2F2C8/0/Turismensoekonomiskebetydning2006revudg.pdf |format=pdf |tittel=Turismens økonomiske betydning i Danmark 2006 |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=VisitDenmark |dato=desember 2009 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110723035342/http://www.aktivdanmark.dk/NR/rdonlyres/C02BACBD-8424-45FC-881C-EEDBE7D2F2C8/0/Turismensoekonomiskebetydning2006revudg.pdf |arkivdato=2011-07-23 }} </ref> <ref name="Udenrigspolitik i 1990"> {{Kilde www |url=http://www.danskhistorie.dk/emner/krige/udenrigspolitik_i_1990erne/ |tittel=Udenrigspolitik i 1990'erne |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=danskhistorie.dk |dato= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100211052329/http://www.danskhistorie.dk/emner/krige/udenrigspolitik_i_1990erne/ |arkivdato=2010-02-11 }} </ref> <ref name="UNESCO">{{Kilde www |url=http://www.uis.unesco.org/template/pdf/ged/2009/GED_2009_EN.pdf |format=pdf |tittel=Global Education Digest 2009 : Comparing Education Statistics Across the World |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=UNESCO Institute for Statistics |dato=2009 |arkiv-dato=2009-12-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091211181542/http://www.uis.unesco.org/template/pdf/ged/2009/GED_2009_EN.pdf |url-status=død }}</ref> <ref name="valgordning"> {{Kilde www |url=http://valg.ism.dk/valgsystem/Documents/opgoer-FTV.pdf |tittel=Det danske valgsystem : Valg til Folketinget |besøksdato=2010-02-09 |utgiver=Indenriks- og socialministeriet |format=pdf }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} </ref> <ref name="vandløb"> {{Kilde www |url=http://www.denstoredanske.dk/index.php?sideId=178347 |tittel=Vandløb |besøksdato=2010-02-16 |utgiver=Den Store Danske |dato= }} </ref> <ref name="vindekraft"> {{Kilde www |url=http://www.e-pages.dk/windpower/17/fullpdf/full4bd6a41d700c7.pdf |tittel=Branchestatistik 2010 |besøksdato=2010-04-27 |format=pdf |utgiver=Vindmølleindustrien |dato=2010 }} </ref> <ref name="øl"> {{Kilde www |url=http://www.dst.dk/upload/20090708_nr321.pdf |tittel=Nyt fra Danmarks Statistik, Forbrug af alkohol og tobak 2008 |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Danmarks Statistik |dato=2009-07-08 }} </ref> <ref name="Aagaard"> {{Kilde www |url=http://www.information.dk/187216 |tittel=Afghanistan og Irak har gavnet Foghs kandidatur |besøksdato=2010-02-20 |utgiver=Dagbladet Information |dato=2009-04-03 }} </ref> <ref name="årbog"> {{Kilde www |url=http://www.dst.dk/HomeDK/Statistik/ags/Statistisk_aarbog.aspx |tittel=Statistisk Årbog 2009 |besøksdato=2010-02-09 |utgiver=Danmarks Statistik |dato=2009-06-11 }} </ref> </references> == Litteratur == * {{Kilde bok | ref= refBoje | forfatter= Boje, Thomas P.; Fridberg, Torben; og Ibsen, Bjarne | utgivelsesår= 2006 | tittel= Den frivillige sektor i Danmark – Omfang og betydning | utgivelsessted= København | forlag= Socialforskningsinstituttet | isbn= 87-7487-822-0 | url= http://www.sfi.dk/Default.aspx?ID=4681&Action=1&NewsId=100&PID=9267 | url-status= yes }} * Brinckmann, Henning og Poulsen, Jens Aage (1999) ''Da Danmark blev mindre og verden større'' – Gyldendal. {{ISBN|87-00-32578-3}}. * {{Kilde bok | ref= refCramer | forfatter= Cramer, Jens og Kirkegaard, Peter | utgivelsesår= 1993 | tittel= Dansk sproglære for nordmænd | utgivelsessted= | forlag=Gyldendal | isbn=82-417-0675-8 }} * Carver, Martin: ''The Age of Sutton Hoo: The Seventh Century in North-Western Europe'', Boydell Press, Woodbridge, 1. utgave [[1992]], 2. utgave [[1999]], 3. utgave [[2002]], 4. utgave [[2006]], {{ISBN|0 85115 330 5}} * Christiansen, Erik: ''The Norsemen in the Viking Age (The Peoples of Europe)'', WileyBlackwell, 15. november 2001, {{ISBN|0631216774}}, {{ISBN|978-0631216773}} * Chambers, R. W.: ''Beowulf an Introduction to the Study of the Poem With a Discussion of the Stories Of Offa and Finn'', Cambridge, University Press, [[1921]] * Kjerdsgaard, Erik (1993) ''Danmarks historie'' – Aschehoug. {{ISBN|87 1112 195 5}}. * Christensen, Poul Bo (1996) ''Danmarks historie'' – uten stedsangivelse. {{ISBN|87-7476-252-4}}. * [[Monumenta Germaniae Historica]]: ''Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum'', [[1825]] * Steele, Philip (1998) ''Træd ind i – vikingetiden'' – Flachs. {{ISBN|87-7826-404-9}}. * Simonsen, Kjartan (2000) ''Danske regenter og deres tid'' – Alinea. {{ISBN|87-23-00641-2}}. * Ingvorsen, Leif (1981) ''Danmark i syv århundreder 1100-1800'' – GAD. {{ISBN|87-12-52460-3}}. * Scocozza, Benito (1997) ''Politikens bog om danske monarker'' – Politikens Forlag, København. {{ISBN|87-567-5772-7}}. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Globalis|Danmark}} * [https://web.archive.org/web/20140924044027/http://www.landsider.no/land/danmark/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Danmark] {{Navbokser |liste={{Europa}}{{Navbokser |tittel=Internasjonale relasjoner |liste={{EU-bunn}}{{EØS-området}}{{Schengen-landene}}{{NATO}}{{Nordisk råd}}{{WTO}}{{Europarådet}}{{OECD}}{{CBSS}} }}}} {{Portal|Danmark}} {{Utmerket}} {{europa}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danmark| ]] [[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]] [[Kategori:Norden]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Danmark
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Brøk
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Col-float
(
rediger
)
Mal:Col-float-break
(
rediger
)
Mal:Col-float-end
(
rediger
)
Mal:Col-float/styles.css
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Denne
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Error-small
(
rediger
)
Mal:Europa
(
rediger
)
Mal:F
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Fraction
(
rediger
)
Mal:Fraction/styles.css
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Greater color contrast ratio
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hoved
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/dm
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Legend
(
rediger
)
Mal:Legend/styles.css
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navbokser
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Omhandler
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Sorterbar
(
rediger
)
Mal:Sorterbart tall
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Vis
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Yesno
(
rediger
)
Mal:Yesno-no
(
rediger
)
Mal:Yesno-yes
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Check isxn
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Color contrast
(
rediger
)
Modul:Color contrast/colors
(
rediger
)
Modul:Error
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Sorterbart tall
(
rediger
)
Modul:Tjek for ukendte parametre
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon