Redigerer Daniello Bartoli

{{Infoboks biografi}}
'''Daniello Bartoli''' (1608–1685) var en [[katolsk]] prest tilhørende [[jesuittordenen]] som var aktiv som forfatter, astronom og historiker. 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans far, Tiburzio, var kjemiker tilknyttet [[Huset Este|Este]]-hoffet på [[Alfonso II d'Este]]s tid. Da pavemakten nektet å anerkjenne dennes uekte etterfølger, flyttet hoffet i 1598 under [[Cesare d'Este, hertug av Modena]]. Under ''[[Cinquecento]]'' og i kraft ev en rekke forfattere som for eksempel [[Ariosto]] og [[Torquato Tasso|Tasso]] ble renessansetidens [[Ferrara]] den italienske litteraturs hovedstad ved siden av [[Firenze]] - det dikteriske språket i det pavelige [[Roma]] var [[humanisme]]ns [[latin]]. Faniello Bartolis identitet som ferrareser og lombard viser seg blant annet ved hans valg av psevdonym, '''Ferrante Longobardi'''.

=== Karriere ===
[[File:Bloemaert_historia_1659.jpg|thumb|right]]
Han trådte inn i jesuittordenen i [[1623]].<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/02317b.htm Daniello Bartoli] – [[Catholic Encyclopedia]]-artikkel</ref> Hans overordnede nektet ham å reise ut som misjonær ettersom de mente at hans litterære talenter ville komme bedre til sin rett i Europa. Han ble dermed lærer i [[retorikk]] og predikant i Ferrara, [[Genova]], [[Lucca]], [[Firenze]] og [[Roma]]. 

Han bedrev også astronomi: Bartoli sammen med astronomen [[Niccolò Zucchi]], også han jesuittprest, antas å ha vært de aller første som oppdaget planeten [[Jupiter (planet)|Jupiter]]s ekvatoriale belter, den 17. juni 1630.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=FhstfdOsgwoC&q=%22Niccolo+Zucchi%22+jupiter&pg=PA20|title=Galileo's Planet: Observing Jupiter Before Photography|first=Thomas A.|last=Hockey|date=1. januar 1998|publisher=CRC Press|isbn=9780750304481|via=Google Books}}</ref><ref>{{cite book|url=https://archive.org/details/encyclopdiabrit03chisgoog|page=[https://archive.org/details/encyclopdiabrit03chisgoog/page/n533 562]|quote=Bartoli  Zucchi jupiter 1630.|title=The Encyclopædia Britannica: A Dictionary of Arts, Sciences, Literature and General Information|year=1911|first=Hugh|last=Chisholm|publisher=At the University Press|via=Internet Archive}}</ref>

Bartolis første verk, ''[[L'huomo di lettere difeso ed emendato]]'' (1645), et litteraturens ''vademecum'' for sin tid, ble en bestselger i [[barokken]] på italiensk og i mange oversettelser; over 30 utgaver utkom i hans levetid. Som historiker for jesuittene representerte han et brudd med den forutgående latinske [[humanismen|humanistiske]] historieskrivning representert ved [[Niccolò Orlandini]] og [[Francesco Sacchini]] til den jesuittiske prosatradisjon som han ved sitt virke etablerte på italiensk med sin offisielle historie om jesuittordenens første hundreår. 

Hans monumentale ''Istoria della Compagnia di Gesu'' (Roma, 1650-1673), i seks foliobind, er den lengste av de italienske klassikere. Den begynner med en omfattende biografi om ordenens grunnlegger [[Ignatius av Loyola]]. Særlig interessant og eksotisk er hans skildring av [[Frans Xavier]] og jesuittmisjonene som beskriver [[India]] (''L'Asia'', 1653), [[Japan]] (''Il Giappone'', 1660), og [[Kina]] (''La Cina'', 1663). Så tilkom bind om jesuittene i England ('' L'Inghiterra'', 1670) og Italia (''L'Italia'', 1673). 

Senere i livet skrev han en rekke vitenskapelige traktater, i tillegg til en katalog med jesuittbiografier, og moralske og åndelige verker som ble samlet i en folioutgave i 1684, ''Le Morali''. 

Fra 1670 til 1673 var pater Bartoli rektor ved jesuittenes høyskole [[Collegio Romano]] i Roma.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bartoli, Daniello}}
[[Kategori:Personer fra Ferrara]]
[[Kategori:Italienske katolske prester]]
[[Kategori:Italienske jesuitter]]
[[Kategori:Italienske historikere]]
[[Kategori:Italienske kirkehistorikere]]
[[Kategori:Italienske astronomer]]
[[Kategori:Italienske forfattere]]