Redigerer Daniel Cohn-Bendit

{{Infoboks politiker}}
[[File:Daniel Cohn-Bendit (1968).jpg|thumb|Daniel Cohn-Bendit (1968)]]
'''Daniel Cohn-Bendit''' (født 1945) er en tysk-fransk politiker. Han var medlem av [[Europaparlamentet]] fra 1994 til 2014. Han vekslet mellom å være valgt fra Tyskland og Frankrike, og han representerte henholdsvis tyske [[Bündnis 90/Die Grünen]] og franske [[De grønne (Frankrike)|Les Verts]]. Fra 2002 var han leder for de grønnes fraksjon i Europaparlamentet, og i 2003 spilte han en viktig rolle i grunnleggelsen av [[Det europeiske grønne partiet]]. Fra 2004 til 2014 var han gruppeleder for det sammenslåtte [[De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse]] i Europaparlamentet. Han har vært leder for [[Spinelli-gruppen]], et initiativ for å fremme europeisk føderalisme, dvs. en tettere [[europeisk integrasjon]].
 
== Bakgrunn ==
Cohn-Bendit ble født i Frankrike av en tysk-jødisk far og en fransk mor. Sin tidlige barndom tilbragte han i Frankrike, før han fra 1958 gikk på skole i [[Frankfurt am Main]] i [[Hessen]], hvor hans far hadde virket som advokat siden slutten av krigen. Som 18-åring valgte han tysk statsborgerskap fremfor fransk.

== Studentopprøret 1968 ==
I [[1965]] flyttet han til Frankrike for å studere sosiologi ved universitetet i [[Nanterre]] ved [[Paris]]. Han ble etterhvert en av lederne for studentopprøret i [[1968]], og kjent under navnet «Dany le Rouge» etter at han hadde foreslått å erstatte den franske trikoloren med en rød fane og på grunn av sin røde hårmanke. Ved en kongress arrangert av motstandere av Vietnam-krigen i Berlin ble han samme år kjent med [[Rudi Dutschke]]. Drapet på [[Benno Ohnesorg]] og attentatet mot Dutschke var en av årsakene som førte til at Cohn-Bendit organiserte franske studenter til protest. Under de såkalte mai-urolighetene i Paris ble Cohn-Bendit av tabloidpressen fremstilt som opprørets leder og som revolusjonær, og ble utvist fra Frankrike.

Cohn-Bendit sto for en ny radikalisme med front mot såvel kommunisme som kapitalisme, og med sterke islett av [[anarkisme]]. Han presenterte sitt syn i boka ''Den senile kommunismen'' (norsk utgave 1969).

Cohn-Bendit slo seg ned i Frankfurt, hvor han ble aktiv i det alternative miljøet. Her ble han kjent med [[Joschka Fischer]], som han delte en leilighet med. De engasjerte seg i alternativ barnehagedrift og var medlemmer av gruppen [[Revolutionärer Kampf]]. Cohn-Bendit tjente til livets opphold gjennom arbeid i en venstreradikal bokhandel og som pedagog i en barnehage.

Fra [[1978]] var han utgiver og redaktør for magasinet ''PflasterStrand'', organ for det såkalte Sponti-miljøet.

Påvirket av den venstreekstreme terroren på 1970-tallet endret både han og Fischer syn på bruk av vold. Han ble en av de ledende skikkelsene i den grønne bevegelsen, hvor han ble regnet til den moderate fløyen. Etter at partiet [[De grønne (Tyskland)|De grønne]] ble grunnlagt, meldte han seg inn i [[1984]]. Da Joschka Fischer ble miljøvernminister i delstaten Hessen, ble Cohn-Bendit utnevnt til hans rådgiver. I [[1989]] ble han utnevnt til byråd for [[multikulturell]]e anliggender og viseborgermester i Frankfurt.

I [[1991]] hadde han sammen med [[Peter F. Steinbach]] regien for filmen ''[[C'est la vie]]'' med bl.a. [[Jean-Pierre Léaud]].

== Grønn politikk ==
Cohn-Bendit ble i [[1994]] innvalgt i det europeiske parlamentet for [[De grønne (Tyskland)|De grønne]] i Tyskland. I [[1999]] var han toppkandidat for De grønne i Frankrike (''Les Verts''), og har siden vært en av fraksjonslederne for gruppen av grønne partier i det europeiske parlamentet. Han deltok i opprettelsen av det europeiske grønne partiet i [[2003]], og ble gjenvalgt til det europeiske parlamentet for det tyske grønne partiet i [[2004]].

Cohn-Bendit har siden 1990-tallet markert seg som en overbevist europeer og [[føderalisme|føderalist]]. I senere år har han distansert seg fra mange av standpunktene han forfektet på 1960- og 70-tallet, og har bl.a. innen økonomisk politikk forholdsvis liberale standpunkter.

Daniel Cohn-Bendit bor i [[Frankfurt-Westend]] med samboeren Ingrid Apel, som han har en sønn med. Han snakker flytende tysk, fransk, italiensk og engelsk.

== Beskyldninger om aksept av seksuelt misbruk av barn ==
I tilknytning til sitt arbeid med barn på syttitallet gav Cohn-Bendit ut bøker og mange år senere, i 2001, henviste journalisten [[Bettina Röhl]] til en passasje i hans bok ''Le grand Basar'' og mente denne kunne tydes som seksuelt misbruk av barn.
<ref name="">{{Kilde www
 |url         = http://frauenfoerderer.bplaced.net/gruene/bendit_basar/der_grosse_basar.pdf
 |tittel      = Little Big Man - In: Der große Basar
 |besøksdato = 2010-07-27
 |forfatter   = Daniel Cohn-Bendit
 |format      = PDF, 1.5
 |verk        = Trikont-Verlag
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20111018085546/http://frauenfoerderer.bplaced.net/gruene/bendit_basar/der_grosse_basar.pdf
 |arkivdato   = 2011-10-18
}}</ref>
Cohn-Bendit innrømmet  at teksten var dårlig formulert og ba  om at den ble sett i kontekst med syttitallets seksuelle revolusjon og provokasjoner.<ref>[http://www.bz-berlin.de/archiv/die-kinkel-cohn-bendit-kontroverse-article71157.html ''Die Kinkel-Cohn-Bendit-Kontroverse'']. Artikel in der [[B.Z.]] vom 1. Februar 2001, Abgerufen am 27.Mai 2010.</ref> 
Imidlertid har også Cohn-Bendit andre ganger uttalt seg om seksuelle opplevelser med barn. I et intervju<ref>http://www.youtube.com/watch?v=M0qvkg2nzg8</ref> på fransk tv 23. april 1982, uttalte han blant annet:
«Klokken 9 om morgenen går jeg til mine åtte spedbarn mellom 16 måneder og 2 år. Jeg vasker bæsjen av, jeg kiler dem, de kiler meg, vi koser. (...) Vet De, et barns seksualitet er noe fantastisk. Man må være oppriktig, seriøs. Hos de små barna er det noe annet, men hos fire- eller seksåringene: Når en liten fem år gammel jente begynner å kle av Dem, det er storartet, fordi det er et spill. Det er et vanvittig erotisk spill.»
<ref name="Fleischhauer, Jan und Hollersen, Wiebke">{{Kilde www
 |url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-71029982.html
 |tittel= Kuck mal, meine Vagina
 |besøksdato=2010-07-27
 |forfatter=Brigitte Kohn
 |format=
 |verk=Der Spiegel
}}</ref>

== Publikasjoner (utvalg) ==

* ''Agitationsmodell für eine Revolution'' (1968)
* ''Linksradikalismus – Gewaltkur für die Alterskrankheit des Kommunismus'', rowohlt, Hamburg, 1968.
* ''Le grand bazar'' / ''Der große Basar'' (1975)
* ''Wir haben sie so geliebt, die Revolution'' (1987)
* ''Heimat Babylon: das Wagnis der multikulturellen Demokratie'' (med Thomas Schmid, 1992)
* ''Petit Dictionaire de l'Euro'' / ''Euro für alle – Das Währungs-Wörterbuch'' (med Olivier Duhamel) fransk utgave: Éditions du Seuil, tysk: Dumont 1998, ISBN 3-7701-4589-5
* ''Xénophobies'' (med Thomas Schmid, 1998)
* ''Quand tu seras président'' (med Bernard Kouchner, 2004)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Politiker}}
* {{PND|118521446}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cohn-Bendit, Daniel}}
[[Kategori:Tyske politikere fra De grønne]]
[[Kategori:Les Verts-politikere (Frankrike)]]
[[Kategori:Tyske medlemmer av Europaparlamentet]]
[[Kategori:Franske medlemmer av Europaparlamentet]]
[[Kategori:Personer fra Montauban]]
[[Kategori:Personer fra Frankfurt am Main]]