Redigerer Dan den storlåtne

[[Fil:Dan og Angel.gif|thumb|Sagnkongen Dan og hans like fiktive bror Angel.]]
'''Kong Dan''' er en dansk sagnkonge som [[Danmark]] skulle være oppkalt etter, jfr [[kong Nor]] som skulle være opphav til navnet [[Norge]]. I virkeligheten er navnet Dan avledet av folkenavnet [[daner]]. I [[norrøn]]e kilder var [[Skjold (sagnkonge)|kong Skjold]] den første danske kongen,<ref>Stefánsson, Finn: «Dan» i ''Nordisk Mytologi'' på lex.dk. Hentet 15. januar 2024 fra [https://mytologi.lex.dk/Dan]</ref> mens [[Saxo]] i ''[[Gesta Danorum]]'' og ''[[Lejrekrøniken]]'' fra rundt 1180 hevder at det var Dan, sønn av Humble og bror til den like fiktive [[Angel]] som skulle ha gitt navn til [[anglere|anglerne]] og dermed [[England]]. Kong Dans sønner het Humble og Loter, og Loter var i denne versjonen far til kong Skjold. 

Sagnkongen Dan kan også ha fått navn etter [[Dan (Jakobs sønn)|den bibelske Dan]], som ifølge overleveringen ga navn til den ene av [[Israel]]s tolv stammer. I ''Lejrekrøniken'' fortelles at Dan først var kongen over [[Sjælland]], men ble kalt til [[Jylland]] der [[jyde]]ne lå i krig med tyskerne. Kong Dan seiret da over tyskerne og ble hentet til jydenes [[tingsted]] ved [[Viborg]] og hyllet som konge også over Jylland. Angivelig fikk landet da sitt navn, Danmark: «''Du er Dan, riket skal hete Danmark, og det navnet skal vare så lenge verden består''.» Kong Dans [[kongsgård]] lå angivelig i [[Gammel Lejre|Lejre]], men noe spor etter denne er aldri funnet. Etter hans død ble det reist en [[gravhaug]], og den døde kongen angivelig satt inn gravkammeret på hesterygg og kledd i full [[rustning]].<ref>Stefánsson, Finn: «Dan» i ''Nordisk Mytologi'' på lex.dk. Hentet 15. januar 2024 fra [https://mytologi.lex.dk/Dan]</ref> Ifølge en annen overlevering er kong Dans grav å finne i Ø bakker<Ref>[https://www.visitaarhus.dk/aarhusregionen/planlaeg-din-tur/oe-bakker-gdk601207 Ø bakker, Jylland]</ref> ved Viborg, der han ble hyllet som jysk konge. 

Ifølge Saxo var kong Dan sønn av sagnkongen Humble, og på [[Langeland]] finnes en [[dysse|langdysse]] kjent som «kong Humbles grav».<ref>[https://www.langeland.dk/langeland/planlaeg-din-tur/langdyssen-kong-humbles-grav-gdk612472 Langdyssen «kong Humbles grav», ''langeland.dk]</ref> Men knoklene fra dyssen stammer fra folk som har ligget der i rundt 4.000 år - og fra en ku.<ref>[https://www.langeland.dk/langeland/planlaeg-din-tur/podcast-lyden-af-kong-humbles-grav-gdk1128188 «Lyden av kong Humbles grav»,] [[podkast]]</ref>
 
== Ulike kilder ==
=== ''Rigstula'' ===
Sagnkongen Dan nevnes i flere kilder, som av [[Snorre Sturlason]] i [[Edda]]diktet ''[[Rigstula]]''. Her er Dan sønn av Damp, og dermed sønnesønn av kong Rig. Dans søster skal ha vært Drott, gift med kong [[Dyggve]], den første i [[Norden]] som kalles konge over [[Svitjod]], dvs. Sverige.

''Rigstula'' forteller hvordan guden Rig, dvs. [[Heimdall]] under et annet navn, ble far til [[Jarl]], senere kjent som «Rig-jarl». Denne fikk 12 sønner, den yngste fikk navnet Kon og ble kalt «Kon unge» ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Konr ungr''), i [[folkeetymologi]]en feilaktig oppgitt som opphav til ordet «[[konge]]». En dag red Kon unge ut i skogen på fuglejakt, der en [[kråke]] snakket til ham og minnet om at han ville ha mer igjen for å jakte på menn - vers 42 og 44, oversatt av [[Ivar Mortensson-Egnund]]:
:''Red Kon unge
:''i kjerr og skogar,
:''og fuglen han fall,
:''der pili hans flaug.
:''Då kvad ei kråke,
:''på kvisten sat:
:''«Kvi fèr du, Kon ung,
:''og fuglar veider?»

:''Dan og Damp
:''hev dyre haller
:''yppare [[odel]]
:''enn du mun eige.''<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Rigstula «Rigstula», ''heimskringla.no]</ref>

=== ''Lejrekrøniken'' ===
''[[Lejrekrøniken]]'' (''Chronicon Lethrense'') skrevet rundt 1170 introduserer en sagnkonge Ypper av [[Uppsala]] og blant dennes tre sønner var Dan som styrte Danmark, kong Nor som styrte Norge, og Østen som styrte Sverige. Dan skal først ha styrt [[Sjælland]], men etter at han  hadde reddet danene fra et angrep fra keiser [[Augustus]], ble han hyllet som konge også av menn fra [[Jylland]], [[Fyn]] og  [[Skåne]], og slik oppstod Danmark. Her het hans kone Dana, og deres sønn fikk navnet Ro.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Lejrekr%C3%B8niken Jørgen Olrik: «Lejrekrøniken», ''heimskringla.no]</ref>

=== ''Skjoldungsagaen'' ===
I [[Arngrímur Jónsson]]s latinske [[oversettelse]] fra [[1597]] av de bevarte bruddstykkene av ''[[Skjöldunga saga|Skjoldungesagaen]]'' heter det:
:«Rig (Rigus) var en mann som ikke var blant de siste blant de største på hans tid. Han giftet seg med datteren til en Danp, herre av Danpsted, hvis navn var Dana, og senere, etter å ha vunnet kongetittel for sitt område, etterlot som sin arving sin sønn med Dana, kalt Dan eller Danum, og alle hans undersåtter ble kalt daner.»

Denne Dan giftet seg med «Olof», datter til Wermund, og ble dermed svoger til den Offa som er nevnt i ''[[Beowulf-kvadet]]''. Dan styrte først i Jylland, men erobret så Sjælland fra kong Aleif, og i denne versjonen var det slik kongedømmet Danmark oppstod.

Denne Dan skal også ha avvist [[Odin]]s ankomst til Norden. Hans foreldre oppgis som kong Dag eller Danp av [[Skåne]] og en [[østgotere|østgotisk]] kongedatter av jotisk herkomst, noe som ga opphav til et rykte om at sønnen var av [[jotun]]-ætt. Som sin far ble han en mektig konge i Skåne og glad i prakt, og for sine bragder kalt ''mikillati'', «den store» eller «storlåtne». Han underla seg det meste av Danmark og giftet seg med Gyrithe, siden med Olufa, datter av kong Aleif eller Oluf av Lejre, en søster til Hugleik eller «den saksiske Odin». Dan lot seg utnevne til sin svigerfars arving, og ble da betrodd skattkammeret, men tok like godt livet av svigerfaren og lot seg hylle til konge i Sjælland og på Fyn, [[Møn]], [[Lolland]] og [[Falster]]. De danske øyene kalte han «Øygotland» og slo seg ned i Lejre, som han skal ha bygd. Han fryktet likevel sin svoger Hugleiks berømmelse og skal ha stått ham etter livet, men ga ham Angeln som Dan også hadde underlagt seg, da innbyggerne der ba ham om hjelp mot [[saksere|sakserne]] hvor det første anlegget til [[Danevirke]] var bygd. Dan døde angivelig i Lejre i år 300, og etterlot seg den 7 år gamle sønnen Frode Fredegod. Siden Dan ikke dyrket Odin, ble han hauglagt i Lejre, og gravhaugen hadde han selv fått innrettet som et hus i to rom med en dør, og befalt at han etter sin død skulle settes inn der på en stol i fullt kongelig antrekk, bevæpnet og med oppsalt hest og mange saker. «''Slike [[begravelse]]r ble deretter vanlig skikk som gjorde slutt på Odins skikker.''»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Nordiske_Folks_Overtroe,_Guder,_Fabler_og_Helte_D Jacob Bærent Møinichen: «Nordiske folks overtro, guder, fabler og helter», ''heimskringla.no]</ref>

=== Snorre Sturlasson ===
[[Snorre Sturlason]] forteller i sin fortale til kongesagaene at 
:«Den første tida er kalla brennalder; då skulle ein brenne alle daude menn og reise [[bautastein]]ar etter dei, men etter at [[Frøy]] var hauglagd ved [[Uppsala]], då gjorde mange [[høvding]]ar likså ofte haugar som bautasteinar til minne om frendane sine. Men sidan let '''Dan''' den storlåtne, danekongen, gjere seg ein haug, og baud at han etter dauden skulle berast dit i kongsskrud og hærklede og hestane hans med sálgreier og mykje anna gods, og mange av ættemennene hans gjorde det same; då tok haugalderen til der i Danmark; men brennalderen heldt seg lenge etter hos svearar og nordmenn.''»<ref>[http://oaks.nvg.org/snin.html Snorres forord]</ref>

I ''[[Ynglingesagaen]]'' står det:
:«''Dyggves mor var Drott, datter til kong Danp, sønn til Rig, som var den første som het konge på dansk tungemål (= norrønt språk). Hans ættmenn brukte alltid siden kongenavnet på den øverste i landet. Dryggve var den første i sin ætt som ble kalt konge, før het de «drotner» og deres koner «drotninger»; hirden het drott. Og Yngve eller Yngunne kalte de hver enkelt mann av ætten til alle tider, og alle sammen var de ynglinger. Dronning Drott var søster til kong Dan den storlåtne, som Danmark har fått navn etter.''»<ref>[https://www.olhov.net/ysaga.html Ynglingesagaen, kap. 17, ''olhov.net]</ref>

Hos Snorre er Rig far til Danp som igjen er far til Dan. Snorre forholder seg ikke til at Dan også skulle nedstamme fra kong Frode Fredegod (''Fridfrodi'') som han selv presenterte som hersker over Sjælland og en samtidig av keiser Augustus<ref>Stefánsson, Finn: «Frode Fredegod» i ''Nordisk Mytologi'' på lex.dk. Hentet 15. januar 2024 fra [https://mytologi.lex.dk/Frode_Fredegod]</ref> og [[Fjolne]], [[Frøy]]s sønn som druknet i mjødkaret, seks generasjoner før kong Dyggve. Senere skriver Snorre:
:«På samme tid som disse kongene det nå er fortalt om, levde i Uppsala, var først Dan den storlåtne konge over Danmark, han ble eldgammel; så kom hans sønn Frode Fredegod og så hans sønner Halvdan og Fridleiv; de var store hærmenn.» 

[[Sven Aggesen]] mente derimot at Halvdan var Skjolds sønn, mens Saxos kongerekke er slik: Skjold - Gram - Hadding - Frode Fredegod - Halvdan.<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=3389 «Frode Fredegod», ''kongegrave.dk]</ref> Snorre oppfattet Frode som sønn av Fridleiv og sønnesønn av kong Skjold. Trolig hørte Frode Fredegod mer hjemme i [[myte]]ne rundt fruktbarhetsguden [[Frøy]].<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 268), Politikens forlag 1965</ref>

=== Sven Aggesen ===
På [[1100-tallet]] nevner historikeren [[Sven Aggesen]] Danu Elatus, «Dan den stolte», antagelig kong Dan, og gjør ham til sønn av Uffe,<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Konger%C3%A6kken «Så kom kong Uffe den sterke — Vermunds sønn. Så kom kong Dan — Uffes sønn» fra «Kongerekken», ''heimskringla.no]</ref> dvs. Offa, sønn av Wermund, også nevnt i ''[[Widsith]]'' og ''[[Skjoldungesaga]]en''. Sven Aggesen forteller at denne Dan var en slik mektig konge at han hadde en annen konge som sin undersått, og to adelsmenn til holde hesten sin.

=== ''Gesta Danorum'' ===
[[Saxo Grammaticus]] presenterer tre forskjellige danske konger som alle heter Dan. Han innleder med brødrene Dan og Angul, sønner av en Humble. Begge utmerket seg som [[hærfører]]e, men ikke ble kalt for «konger» ettersom den skikken angivelig ikke var vanlig da. Angul er et [[eponym]] for området [[Angeln]] i den nordligste delen av [[Slesvig-Holsten]], og fra dette området utvandret Anguls folk til England. Dan ble far til to sønner, Humblus og Lothrus, med sin kone Grytha. 

Ingen av disse sønnene er ellers nevnt, selv om en Humble nevnes som leder for [[Hunere|hunerne]]. Den andre kongen som heter Dan, kalles sønn av Uffi, sønn av Vermund. Saxo nevner ham kort som en krigerkonge som undertrykte sitt folk og sløste med sin rikdom. Han er etterfulgt av kong Hugleik, deretter en Frode som igjen er fulgt av en tredje Dan. Tilsynelatende mener Saxo at denne Dan er sønn av Frode, men sier det ikke direkte. Om denne Dan har Saxo kun en [[anekdote]] om at da Dan som tolvåring var lei av [[saksere|saksernes]] arrogante utsendinger som krevde [[løsepenger]] for fred, la han skip over elven [[Elben]] som en bro, krysset over og vant en stor seier.

Denne Dan var far til Fridlef, far til Frode, og som man gjenkjenner som Fredleif og hans sønn Frode som nevnes i norrøne kilder, kanskje den Frode Fredegod av [[skjoldungene|skjoldungeætten]] som Snorre nevner i ''Ynglingesagaen''.<ref>Stefánsson, Finn: «Frode Fredegod» i ''Nordisk Mytologi'' på lex.dk. Hentet 15. januar 2024 fra [https://mytologi.lex.dk/Frode_Fredegod]</ref> 

=== Esrum kloster ===
I [[Esrum kloster]]s [[annal]]er fra [[1308]] regnes kong Dan ikke bare som samtidig med keiser Augustus, men også som [[kong David]]s samtidige, og til overmål foreslås det i margen at han kan ha vært en samtidig med en «Vesotis i [[Egypt|Ægypten]]».<ref>[https://books.google.no/books?id=0poqAAAAYAAJ&pg=PA295&lpg=PA295&dq=danmark+vetala+kong+humle&source=bl&ots=hmNGnqj0Aw&sig=ACfU3U0HrvUr5w3CJcM5bUekzRJrBMuqOA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiowuKFiN-DAxWNR_EDHX89BHMQ6AF6BAgLEAM#v=onepage&q=danmark%20vetala%20kong%20humle&f=false ''Annaler for nordisk oldkyndighed og historie'', 1848]</ref>  

=== Eriksvisen ===
Eriksvisen er en svensk dikt som beretter at den Erik som var første kongen i [[Gøtaland]], sendte menn til et hittil udyrket land kalt Vetala. Dette ble omdøpt til Danmark etter kongen over disse mennene, Dan. Eriksvisen ble offentliggjort første gang - på latin - av den svenske historikeren [[Johannes Magnus]]. [[P.A. Munch]] tidfestet diktet til 1450, mens Herman Schück<ref>[https://runeberg.org/vemardet/1993/0977.html ''Vem är det?,'' 1993]</ref> anså det som en oversettelse av Johannes Magnus' dikt.<ref>[https://runeberg.org/ink/2/0757.html «Eriksvisen», ''Illustreret norsk konversationsleksikon'', bind 2]</ref>

=== Anders Sørensen Vedel ===
I sin visebok med 100 viser presenterte historikeren [[Anders Sørensen Vedel]] også 100 kongeportretter, deriblant av Dan:
:''DAN. Første Koning vdi Danmarck
:''det Aar som [[kong David|Dauid]] vdi [[Israel|Jødeland]],
:''bleff fød, oc [[Saul]] den kloge Mand,
:''paa andet Aar monne regere:
:''Da bleff ieg vaald saa dapper [tapper] en Held
:''Kong Dan, at tage denne store Veld,
:''Danmarckis Krune at bære.''<ref>[[Olav Solberg]]: «Vedels og Syvs danske viser i norsk tradisjon», ''Harpe og sverd'' (s. 141), Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-69680-1</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Danske sagnkonger]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske sagnkonger]]