Redigerer Dan Breen

{{Infoboks biografi}}
'''Daniel Breen''' ([[irsk]] ''Dónall Ó Braoin'', født [[11. august]] [[1894]], død [[27. desember]] [[1969]]) var en [[Irland|irsk]] republikansk aktivist og senere politiker i [[Fianna Fáil]]. 

Han ble født i en bondefamilie i Grange ved [[Donohill]] i [[Tipperary (grevskap)|County Tipperary]]. Breen fikk grunnutdannelse lokalt, og fant så arbeid først i bygningsbransjen og senere ved [[Great Southern Railways]]. 

I [[1914]] sluttet han seg til [[Irish Volunteers]]. Den [[21. januar]] [[1919]], samme dag som [[Det første Dáil]] konstituerte seg i [[Dublin]] og proklamerte opprettelsen av [[Den irske republikk]], ledet han et bakhold ved [[Soloheadbeg]] sammen med [[Seán Treacy (IRA-offiser)|Seán Treacy]]. De overfalt en sprengstofftransport på vei til et steinbrudd, og drepte to tjenestemenn fra [[Royal Irish Constabulary]]. På grunn av sammenfallet med Dáil Éireanns møte og den britiske reaksjonen bakholdet utløste regnes dette gjerne som den første trefningen i [[den irske uavhengighetskrig]]. 

Under krigen var det en dusør på tusen [[irsk pund|pund]] for ham. Breen etablerte seg som en ledende person innenfor [[IRA]], som ble opprettet ut fra Volunteers. Det finnes flere historier om hans heroiske opptreden, blant annet da han reddet sin kampfelle [[Seán Hogan]] fra et tungt bevoktet tog på [[Knocklong stasjon]] i [[Limerick (grevskap)|Limerick]]. Han klarte også å skyte seg fri fra en britisk militærformasjon i [[Drumcondra]]; hans kampfelle [[Martin Savage]] ble skutt og drept i denne tregningen. 

I [[1923]] ble han valgt inn i [[det fjerde Dáil]], hvor han var motstander av [[den anglo-irske traktat]]. Det er uklart hvor stor rolle han spilte under [[den irske borgerkrig]]. I [[1924]] gav han ut boken ''My Fight for Irish Freedom'', om sin tid som geriljasoldat under uavhengighetskrigen. [[1927]] tok han sin plass i Dáil Éireann, som den første traktatmotstander etter borgerkrigen. I valget i juni samme år tapte han, og reiste til [[USA]]. Etter kort tid om han tilbake, og i [[1932]] klarte han å vinne et sete i Dáil igjen, også denne gang for Tipperary. Deretter satt han i nasjonalforsamlingen kontinuerlig inntil han gikk av med pensjon ved valget i [[1965]]. 

Etter fire års pensjonisttilværelse døde Breen, og ble gravlagt i Donohill, nær fødestedet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Breen, Dan}}
[[Kategori:Medlemmer av IRA 1917-1922]]
[[Kategori:Medlemmer av IRA 1923-1969]]
[[Kategori:Medlemmer av det 4. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 7. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 8. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 9. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 10. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 11. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 12. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 13. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 14. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 15. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 16. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 17. Dáil]]
[[Kategori:Personer fra County Tipperary]]