Redigerer Dampskip

[[Fil:Caledonia2.jpg|thumb|350px|Danmarks første dampskip, «Caledonia», bygget i England og kjøpt i [[1819]].]]
'''Dampskip''' var opprinnelig en betegnelse på [[skip]] med kullfyrt [[dampmaskin]], og som etter hvert overtok etter [[seilskip]]ene. Begrepet dampbåt brukes for å referere til mindre båter som var primært drives av dampkraft som ga kraft til [[propell]]er eller [[skovlhjul]] og som tjenestegjorde på innsjøer og elver, spesielt [[elvebåt]]er. Etter hvert som bruken av damp ble mer pålitelig, ble dampkraft brukt på større havgående fartøyer, da kalt dampskip.<ref>[https://naob.no/ordbok/skip_1 «skip»]; [https://naob.no/ordbok/b%C3%A5t «båt»], ''NAOB''</ref>

Dampskipene har i Norge forkortelsen '''DS''' foran navnet, for eksempel [[DS «Skibladner»]]. På engelsk fikk dampskip tidvis betegnelsene '''SS, S.S.''' eller '''S/S''' (for «Screw Steamer») eller '''PS''' (for «Paddle Steamer»).

== Historie ==
Verdens første dampskip, «Clermont», ble det første brukbare dampskipet i [[1807]], tegnet av ingeniøren og oppfinneren [[Robert Fulton]] og sjøsatt på Hudson-elva nær New York. I 1819 var [[DS «Savannah»]] fra USA, det første dampskipet som krysset [[Atlanterhavet]], innom [[Arendal]] som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt [[Stockholm]] og [[St. Petersburg]]. Dette var første gang man så en dampbåt i Norge. [[Norge]]s første dampskip var [[hjuldamper]]ne [[DS «Constitutionen»]] og [[DS «Prinds Carl»]], satt i trafikk i [[1826]]. Den norske marinens første dampskip var hjuldampskipet [[«Nordcap» (dampskip) (1840-1872)|«Nordcap»]] som ble levert i 1840.

Det første dampskipet i stål var [[«Aaron Manby»]], bygget i [[1821]] i England.

[[DS «Royal William»]] ble i 1833 det første dampskipet som krysset Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første [[propell]]drevne dampskip, skruedampere, ble bygd og satt i drift i årene fra 1836 til 1839. Det første krysset [[Atlanterhavet]] i 1845. 

I 1838 seilte den engelske reisende R. Smith med «Prinds Carl» fra [[København]] til Kristiania, og noterte seg hvor mye dampskipene hadde forenklet reisen hans. Frem til 1825 var eneste sikre skipsforbindelse mellom England og [[Sverige-Norge]] en ukentlig lastebåt i rute mellom [[Harwich]] og [[Göteborg]]. I 1838 gikk det dampskip Kristiania-[[Drammen]] to ganger i uken, og dampskip trakk tømmer på to av de norske innsjøene.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 141), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref>

Fra 1860 ble alle dampskip bygd i stål. Utviklingen gikk mot stadig større skip, og [[Atlanterhavsskip|atlanterhavsskipet]] [[RMS «Mauretania»]] som ble sjøsatt i 1907 var på 31 938 [[Registertonn#Bruttoregistertonn|brutto(register)tonn]] (BRT). I 1911 kom så [[RMS «Olympic»|RMS «Olympic»»]] på 45 324 [[Registertonn#Bruttoregistertonn|BRT]] og deretter [[Søsterskip|søsterskipet]] [[RMS «Titanic»]] på 46 329 BRT i 1912.

I enkelte sammenhenger var dampmaskiner spesielt funksjonelle, og ble foretrukket langt opp i tid. Dampmaskiner lager lite støy, og [[hvalfangst|hvalfangerne]] ønsket stillegående fangstbåter. Derfor ble [[hvalbåt]]er bygd med dampmaskin helt til 1950-årene. Den bevarte hvalbåten [[Southern Actor]] ble bygd med dampmaskin i 1950.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ruLraHeDq7MC&redir_esc=y|tittel=Steamboat Evolution|etternavn=Clark|fornavn=Basil|dato=2007-03-01|utgiver=Lulu.com|isbn=978-1-84753-201-5|språk=en}}</ref>   

Fortsatt drives enkelte skip med damp, men da ved hjelp av [[dampturbin]], disse betegnes ofte som «turbinskip». [[Dieselmotor]]en overtok mer og mer for [[Dampmaskin|dampmotoren]] og er i dag den mest benyttede, men [[Elektrisk motor|elektriske motorer]] er på vei for å overta.

== Fremdrift ==
De første dampskipene var [[Hjuldamper|hjuldampere]]. Disse drives av store [[skovlhjul]]. Skovlhjulene var vanligvis montert på sidene av fartøyet nær midten av fartøyet, men kunne også ha et større skovlhjul i akterenden. Denne fremdriften er ikke veldig praktisk, for den er følsom for krengning, mye last og høy sjø.

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble propellen introdusert. Den ligger under vannlinjen i akterenden og er montert på en langsgående propellaksel. Denne metoden ble utviklet i løpet av 1800 -tallet og ble den dominerende metoden for fremdrift.

I [[Europa]] overtok propellskip men i [[USA]] ble hjulskip ofte brukt, hovedsakelig i elvetrafikk. Hjulfartøyene hadde fordelen at de ikke krevde så dypt vann. Skip med akterhjul hadde også fordeler i elvetrafikk ettersom de var smalere. Spesielt i [[Mississippi (elv)|Mississippi]] elven dominerte disse skipene langt ut på 1900-tallet. På lasteskip, spesielt havgående, passer ikke hjulene godt fordi skipene er på forskjellige dybder, avhengig av mengden last. Så her overtok propellene tidlig.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/nfcm/0560.html|tittel=1039-1040 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 33. Väderlek - Äänekoski)|besøksdato=2021-10-01|dato=1922|språk=sv|verk=runeberg.org}}</ref>

== Dampskip i Norge ==
[[Fil:Arendal035.jpg|miniatyr|[[Arendal]] havn midt på [[1800-tallet]] med anløp av hjuldamperen «Constitusionen». Fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' fra 1848.]]

[[DS «Constitutionen»]] var det første dampskipet som kom til Norge. Det skjedde i 1826, og med opphevelsen av den 200 år gamle [[Navigasjonsakten]] i 1849, ble dampskipene stadig mer utbredt. Fram til 1880 ble norsk handelsdrift femdoblet. De nye båtene satte for øvrig fart i [[norsk emigrasjon til USA]]. 

Det første dampskipet som ble bygget i Norge, var «[[DS Kong Ring|Kong Ring]]». Den ble bygget på Øya i [[Hønefoss]] og sjøsatt på [[Begna]]elva, like oppunder [[Hønefossen]] den 9. juli i 1837. Det var meningen at båten skulle settes inn i trafikk på elva mellom Hønefoss og [[Tyrifjorden]], men den viste seg snart å være for svak for oppgaven, og ble derfor erstattet av en ny og større båt.

I 1872 var det registrert 216 dampskip i Norge, 301 i Sverige og 93 i Danmark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908300?page=1|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-10-01|verk=www.nb.no}}</ref>

Det mest kjente dampskipet i Norge i dag er trolig [[DS «Skibladner»]] som fremdeles er i drift på [[Mjøsa]]. Skipet ble bygget ved [[Motala]] verft i [[Sverige]] i perioden 1854–1856.

I [[Haldenkanalen]] i [[Østfold]] og [[Akershus]] har en rekke dampbåter tilhold. Blant disse båtene finner man [[DS «Engebret Soot»]], [[DS «Ara»]] og [[DS «Hans»]]. I juni 2009 kom skipet [[DS «Turisten»]] tilbake til vassdraget etter en omfattende restaurering.

<gallery mode=packed heights=250px>
Fil:Skibladner Hamar 2016-1.jpg|[[DS «Skibladner»]] sjøsatt i 1856
Fil:U.S. gunboat Cairo (a.k.a. USS Cairo) - Mississippi River Fleet - Original.tiff|USS «Cairo» var et pansret krigsskip sjøsatt i 1862 og ble senket i desember 1862
Fil:A-00454 Bark MORGENEN.jpg|DS «Morgenen» var et [[Bark (skip)|barkrigget]] dampskip, en sel- og [[Hvalfangst|hvalfangstskute]], også brukt som ekspedisjonsskip, sjøsatt i 1871 og forliste 1914
Fil:SkytterenFMN6287.jpg|[[DS «Skytteren»]] sjøsatt i 1901, ombygget til [[hvalkokeri]] i 1928, senket i 1942
Fil:DS Børøysund Kyststevnet Oslo (140931).jpg|[[DS «Børøysund»]] sjøsatt i 1908
Fil:Fjordsteam 2018 (152229).jpg|DS «Hestmanden» [[Lastebåt|lasteskip]] sjøsatt i 1911
Fil:RMS Titanic 3 (cropped).jpg|[[RMS «Titanic»]] transatlantisk [[atlanterhavsskip]] sjøsatt 1912, [[Forlis|forliste]] på sin [[jomfrutur]]
Fil:DS -Stord I- (181757).jpg|[[DS «Stord»]] sjøsatt 1913
Fil:SS Bergensfjord in 1927.jpg|[[DS «Bergensfjord» (1913)|DS «Bergensfjord»]] transatlantisk [[atlanterhavsskip]] sjøsatt 1913 og hugget i 1959
Fil:Steamboat Belle of Louisville at Clark Bridge Louisville Kentucky USA Ohio River mile 604 August 1987 file 87h103.jpg|«Belle of Louisville» er en hjuldamper sjøsatt i 1914, det er den eldste operative i [[USA]]
Fil:Donau NDL.jpg|[[DS «Donau»]] sjøsatt 1929, benyttet til troppetransport og fangetransport av tyskerne under andre verdenskrig, senket i 1945
Fil:DS Nordstjernen (1937) fargebilde.jpg|[[DS «Nordstjernen»]] var et [[Hurtigruten|hurtigruteskip]] sjøsatt i 1937, sank i 1954
Fil:AMAnderson.jpg|SS «Arthur M. Anderson» var en "Lake freighter" (frakteskip på [[De store sjøer|de store sjøene]]) fra 1952 til den sank i 1975
Fil:"Sky Wonder" - Dubrovnik, 2006.jpg|SS [[DS «Stord»|«]]Atlantic Star» ble sjøsatt i 1984 og hugget i 2013, det var et av de siste dampturbincruiseskipene i verden
</gallery>

== Se også ==
* [[Varmekraftmaskin]]
*[[Dampmaskin]]
*[[Dampturbin]]
*[[Hjuldamper]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Affleck, Edward (2000): ''A Century of Paddlewheelers in the Pacific Northwest, the Yukon and Alaska'', Vancouver, BC: Alexander Nicolls Press.
* Dumpleton, Bernard (1973): ''The Story of the Paddle Steamer'', Melksham: Venton.
* Hunter, Louis C (1949): ''Steamboats on the Western rivers: an economic and technological history'', Harvard University Press, hdl:2027/heb.00403. The standard history of American river boats.
* Sheret, Robin (1997): ''Smoke, Ash and Steam'', Victoria, BC: Western Isles Cruise and Dive Co.
* Sutcliffe, Andrea (2004): ''Steam: The Untold Story of Americas First Great Invention'', Palgrave Macmillan, ISBN 978-1403962614

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nb-president.org.uk/ Steam narrow boat President], Storbritannia. Den kullbrennende dampbåten «President» eies av Black Country Living Museum, og besøker de engelske kanalene om sommeren.
* [https://web.archive.org/web/20091129221204/http://www.steamboats.org.uk/highlights-collection Highlights of the Collection], Windermere Steamboat Museum Project. Arkivert fra [http://www.steamboats.org.uk/highlights-collection originalen] den 29. november 2009.

{{Dampskip i Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Motorer]]
[[Kategori:Båttyper]]
[[Kategori:Dampskip| ]]