Redigerer Dampreforming

'''Dampreforming''', '''hydrogenreforming''' eller '''katalytisk oksidasjon''' er en kjemisk prosess som produserer [[hydrogen]] fra [[hydrokarboner]]. I industriell skala er det den dominerende metode for å produsere hydrogen. Dampreforming i liten skala er aktuell  for fremstilling av hydrogen til [[brenselcelle]]r. 

==Industriell reforming==
Dampreforming av [[naturgass]] (''engelsk:'' steam methane reforming, SMR) er den vanligste og rimeligste metoden for å produsere hydrogen til kommersiell bruk eller til videre industriell syntese av [[ammoniakk]].<ref>George W. Crabtree, Mildred S. Dresselhaus, and Michelle V. Buchanan, ''The Hydrogen Economy'', [[Physics Today]], December, [[2004]] [http://www.physicstoday.org/vol-57/iss-12/p39.html] {{Wayback|url=http://www.physicstoday.org/vol-57/iss-12/p39.html|date=20071126035318}}</ref> Ved høye temperaturer (700&ndash;1100&nbsp;°C) og med [[nikkel]]-basert [[katalysator]] reagerer damp med metan og gir [[karbonmonoksid]] og hydrogen.

:[[metan|CH<sub>4</sub>]] + [[vann|H<sub>2</sub>O]] → [[karbonmonoksid|CO]] + 3 [[hydrogen|H<sub>2</sub>]]

Høyere utbytte av hydrogen kan oppnås gjennom vann/gass-skiftreaksjon med det fremstilte [[karbonmonoksid]]et ved lavere temperatur. Reaksjonen:

:[[karbonmonoksid|CO]] + [[vann|H<sub>2</sub>O]] → [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] + [[hydrogen|H<sub>2</sub>]]

Den første reaksjonen er [[endoterm]] (forbruker varme), den andre reaksjonen er [[eksoterm]] (produserer varme).

[[USA]] produserer ni millioner tonn hydrogen per år, hovedsakelig ved dampreforming av naturgass. Den globale amoniakkproduksjonen som bruker hydrogen fremstilt fra dampreforming, var 109 millioner [[tonn]] i 2004.<ref name=USGS>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/nitrogen/nitromcs05.pdf United States Geological Survey publication]</ref>  

Denne SMR-prosessen er svært forskjellig og må ikke forveksles med [[katalytisk reforming]] av [[nafta]], en [[oljeraffineri|raffineringsprosess]] som også produserer betydelige mengder av hydrogen ved siden av høy[[oktan]] [[bensin]].

Produksjon av [[etylen]] foregår ofte ved en ikke-katalytisk prosess kalt [[Cracking|steam cracking]] som spalter store hydrokarbonmolekyler til mindre molekyler. I 2003 ble 97 millioner tonn etylen brukt til å produsere polyetylen og andre petrokjemiske stoffer fremstilt globalt ved steam cracking av ulike hydrokarboner ([[metan]], [[etan]], [[LPG]], nafta og [[fyringsolje]]).

==Lading av brenselceller==
{{kildeløst avsnitt}}
Dampreforming av flytende hydrokarboner regnes som en fremtidig metode for å fremstille brensel for [[brenselcelle]]r. Hovedideen er at for eksempel en [[metanol]]tank og en dampreforming-enhet kan erstatte de plasskrevende høytrykks hydrogentankene som ellers ville være nødvendige.

Det er flere utfordringer med denne teknologien: 
*Reformingreaksjonen krever høye temperaturer, noe som gjør den langsom å starte opp og krever dyre høytemperaturmaterialer.
*[[Svovel]]forbindelser i bensinen forgifter visse katalysatorer og gjør det vanskelig å kjøre denne type system fra ordinær [[bensin]]. Enkelte nye teknologier har løst denne utfordringen med svoveltolerante katalysatorer.
*Karbonmonoksid (CO) som dannes i reaktoren, forgifter brenselcellen og gjør det nødvendig å inkludere komplekse systemer for fjerning av CO.
*Termodynamisk effektivitet av prosessen er mellom 70% og 85% (LHV basis), avhengig av renheten til hydrogenproduktet.  
*Det største problemet for reformerbaserte systemer er brenselcellen selv med hensyn til både kostnad og levetid. Katalysatoren brukt i vanlige polymer-elektrolytt-membran brenselceller som er mest anvendelig til transportformål, er svært sensitiv til overskudd av karbonmonoksid i bensinen, som enkelte reformere ikke klarer å fjerne i tilstrekkelig grad. [[Membran]]er blir forgiftet av karbonmonoksid og ytelsen nedsettes. 
*Katalysatorer er ofte veldig dyre.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Petrokjemi]]
[[Kategori:Kjemiske prosesser]]

[[it:Reforming]]