Redigerer Dalriada

[[Fil:Dalriada.png|right|thumb| Satellittfoto av [[Skottland]] og [[Irland]] som viser det omtrentlige området til Dál Riata (markert). Fjellryggen som skiller øst og vestkysten av Skottland kan bli sett.]]
[[Fil:Dalriada.jpg|thumb|Dalriada (grønt) i kongerikets storhetstid, ca. 590. Gule felt er piktiske områder.]]
'''Dalriada''' eller '''Dál Riata''' var et gælisk kongerike som omfattet deler av vestlige [[Skottland]] og nordøstlige [[Ulster]] i [[Irland]] over [[North Channel]]. På slutten av [[500-tallet|500-]] og tidlig på [[600-tallet]] utgjorde det omtrentlig dagens [[Argyll and Bute|Argyll]] og [[Lochaber]] i Skottland og grevskapet [[Antrim (grevskap)|Antrim]] i Ulster.<ref name="OxfordCompanion1">Lynch, Michael (2011): ''Oxford Companion to Scottish History'', Oxford University Press. ISBN 978-0-19-923482-0, s. 161-162</ref>

Den første kjente konge av Dalriada er [[Fergus I av Dalriada|Fergus I]], som hersket ca. [[500]]–[[501]]. Under de første kongene av Dalriada var de fortsatt i et avhengighetsforhold til sine irske frender, men under [[Aedan av Dalriada|Aedan mac Gabráin]] (ca. [[574]]–ca. [[608]]) ble det skotske riket dominerende. Han bygde opp en sterk flåte, førte krig mot naborikene, og utførte plyndringstokter så langt unna som [[Man]] og [[Orknøyene]]. På land gjorde han det ikke like bra, og i [[603]] ble han beseiret av [[Æthelfrith av Northumbria]] i [[slaget ved Daegsastane]]. Kongedømmets innflytelse i Ulster dalte kraftig i [[637]], da de irske dalriadaene ble beseiret av [[O'Neill-klanen]] i [[slaget ved Mag Rath]]. Fra da av fokuserte de på sine områder i Skottland. Hovedrivalene var [[pikterne]] i nord og [[angelsakserne]] i [[Bernicia]] mot øst.

== Navnet ==
Navnet ''Dál Riata'' er avledet fra [[gammelirsk]]. ''Dál'', beslektet med [[engelsk]]e ''dole'' og ''deal'', [[tysk]]e ''teil'' / ''theil'', og [[latin]]ske ''tāliō'', og beslektet med [[fransk]]e ''taille'' og ''italiensk''e ''taglia'', betyr «porsjon» eller «andel» (som i «en andel land»); ''Riata'' eller ''Riada'' er antatt å ha vært et personnavn.<ref name="beda">[[Beda]]: ''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'', bok I, kapittel 1.</ref> Således har navnet betydningen «Riadas andel» med land i området.

Latinskspråklige kilder refererte ofte til innbyggerne av Dál Riata som «[[skotter]]» (latin: ''Scoti''), en betegnelse benyttet av [[Romerriket|romersk]] og [[Antikkens Hellas|greske]] skribenter for de irlendere som angrep og herjet [[romersk Britannia]]. Den eldste bruken av dette ordet er funnet i ''Nomina Provinciarum Omnium'' («Navnene på alle provinsene») som er datert til rundt [[312]] e.Kr.<ref>Freeman, Philip (2001): [https://books.google.no/books?id=ZSHhfOM-5AEC&pg=PA91&lpg=PA91&dq=Nomina+Provinciarum+Omnium&source=bl&ots=RN-vIeynvt&sig=-7_Pnwe4dlp08EaU8BcCZiHc5M0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwio7YXmoJ3MAhVpApoKHbhcCVcQ6AEIGTAB#v=onepage&q=Nomina%20Provinciarum%20Omnium&f=false ''Ireland and the Classical World''], University of Texas Press, s. 91-92</ref> Senere kom det til å referere til [[skotsk-gælisk|gæliskspråklige]] folk, enten de var fra Irland eller andre steder.<ref>Charles-Edwards, T. M. (2007): ''Early Christian Ireland'', Cambridge University Press, s. 159–160. Forfatteren betrakter de latinske betegnelsene ''Scotti'' og ''Atacotti'' som referanser til forbundene i henholdsvis Ulster og Leinster. [[Etymologi]]en av ''Scotti'', og dets gælisk røtter, om siste i det hele tatt finnes, er usikker. Begrepet i [[Senantikken|senantikke]] kilder er enten særskilt knyttet til [[pirat]]er fra Irland, eller er geografisk tvetydig. Det har ikke blitt funnet en åpenbar referanse til ''Scotti'' i Skottland i den romerske perioden. Til tross for flere referanser som lister ulike kombinasjoner av ''Picti'', ''Scotti'', ''Hiberni'', ''Attecotti'' og ''Saxons'' sammen, som arketypiske fiender av [[romersk Britannia]], er det verd å merke seg at «Scotti» og «Hiberni» er aldri listet sammen, noe som bekrefter at de var den gang, slik de var senere, alternative navn for irlendere eller forbund av irlendere. Uansett den opprinnelige betydningen, eller dens moderne popularitet, å benytte begrepet «skotte» i denne konteksten inviterer til forvirring.</ref> De er referert her som gælere, et entydig betegnelse, eller som dalriadaene.<ref>Se Sellar, W. C.; Yeatman, R. J. (1998): ''1066 And All That'', Methuen, s. 5, for en parodi på forvirringen av ordet «skotte» som oppstår i denne konteksten.</ref>

=== Inndeling ===
I Argyll besto det opprinnelig av tre slekter (klaner):

* [[Loarn mac Eirc|Cenél Loairn]] (slekten Loarn) i nord og midtre Argyll
* [[Cenél nÓengusa]] (slekten Óengus) basert på [[Islay]]
* [[Cenél nGabráin]] (slekten Gabrán) basert på [[Kintyre]]

En fjerde slekt, Cenél Chonchride i Islay, var tilsynelatende var liten til å bli betraktet som en vesentlig deling. Ved slutten av 600-tallet hadde enda en slekt, [[Cenél Comgaill]] (slekten Comgall), dannet seg, basert i østlige Argyll. Distriktene [[Lorne (Skottland)|Lorn]] og [[Cowal]] i Argyll har tatt sine navn fra henholdsvis Cenél Loairn og Cenél Comgaill,<ref name="OxfordCompanion1"/> mens distriktet [[Morvern]] var tidligere kjent som Kinelvadon, fra Cenél Báetáin, en underinndeling av Cenél Loairn.<ref>Watson, William J. (2004): ''Celtic Place-names of Scotland'', Birlinn Ltd., s. 122.</ref>

== Historie ==
Kongedømmet var på sitt fremste under [[Aedan av Dalriada|Áedán mac Gabráin]] (styrte 574–608), men kong [[Æthelfrith av Bernicia]] begrenset dets vekst i [[slaget ved Daegsastane]] i [[603]]. Kongedømmets innflytelse i Ulster dalte kraftig i [[637]], da de irske dalriadaene ble beseiret av [[O'Neill-klanen]] i [[slaget ved Mag Rath]]. Fra da av fokuserte de på sine områder i Skottland. Disse alvorlige nederlag i Irland og Skottland i tiden under [[Domnal Brecc av Dalriada|Domnall Brecc]] (død 642) avsluttet Dál Riatas «[[gullalder]]», og kongedømmet ble underlagt [[Northumbria]], og deretter [[pikterne]]. Det er uenighet om skjebnen til kongedømmet fra slutten av 700-tallet og framover.

[[Dunadd]] i Argyll ser ut til å ha vært kongenes sete. Utgravninger der har vist at det er flere befestninger på stedet, og man har også funnet mange former til produksjon av smykker. En bolig- og folketelling, ''[[Senchus fer n'Alba]]'' som muligens er fra [[600-tallet]] er bevart i en kopi fra [[900-tallet]].

En del historikere har ikke sett noen ny framgang for Dál Riata etter lang periode av utenlandsk dominans (etter 637 og til rundt 750 eller 760), mens andre historikere mener å se en fornyelse under [[Aed av Dalriada|Áed Find]] (736–778), og senere under [[Kenneth I av Skottland|Cináed mac Ailpín]] (Kenneth MacAlpin), som en del kilder hevder to kongedømmet der en gang rundt 840 som følge av et katastrofalt nederlag av den piktiske hæren i kamp med nordmenn (eller nordboere generelt), og deretter grunnla kongeriket Alba, hva som i dage er [[Skottland]]. En annen teori er at Dál Riata overtok kongedømmet [[Fortriu]], det vil si pikternes rike, flere generasjoner før MacAlpin (800–858).<ref>Smyth, Alfred P. (1984): ''Warlords and Holy Men'', og Bannerman, John (1999): «The Scottish Takeover of Pictland», presenterer denne saken ved å argumentere at de piktiske kongene fra [[Ciniod II|Ciniod, sønn av Uuredech]] og [[Caustantín av pikterne|Causantín mac Fergusa]] og framover var etterkommere av [[Fergus II av Dalriada|Fergus mac Echdach]] og [[Selbach av Dalriada|Selbach mac Ferchair]]. Broun, Dauvit (1998): «Pictish Kings 761–839», gir derimot en alternativ rekonstruksjon, og som har skaffet seg betydelig støtte, se Clancy, Thomas Owen (2004 «Iona in the kingdom of the Picts: a note»; Woolf, Alex (2007): ''From Pictland to Alba, 789–1070'', s. 57–67.</ref> Kongedømmet Dál Riatas uavhengighet ble avsluttet i [[vikingtiden]] på [[900-tallet]] da en felles ytre fiende, [[norrøn]]e [[viking]]er, fikk riket til å slå seg sammen med pikterne for å opprette det felles kongeriket Alba. Helt mot slutten ble ''[[Stone of Scone]]'', steinen som de skotske konger ble kronet på, brakt over til Skottland.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Beda: ''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'' (se eksterne lenker)
* Broun, Dauvit (1998): «Pictish Kings 761–839: Integration with Dál Riata or Separate Development» i: Foster, Sally M., red.: ''The St Andrews Sarcophagus: A Pictish masterpiece and its international connections''. Four Courts, Dublin, ISBN 1-85182-414-6
* Charles-Edwards, T. M. (2007): ''Early Christian Ireland'', Cambridge University Press
* Clancy, Thomas Owen (2004 «Iona in the kingdom of the Picts: a note»  i: ''The Innes Review'', '''55''' (1), s. 73–76. ISSN 0020-157X
* Freeman, Philip (2001): ''Ireland and the Classical World'', University of Texas Press
* Lynch, Michael (2011): ''Oxford Companion to Scottish History'', Oxford University Press. ISBN 978-0-19-923482-0
* Smyth, Alfred P. (1984): ''Warlords and Holy Men'', Edinburgh UP, Edinburgh, ISBN 0-7486-0100-7
* Watson, William J. (2004): ''Celtic Place-names of Scotland'', Birlinn Ltd.
* Woolf, Alex (2007): ''From Pictland to Alba, 789–1070'', The New Edinburgh History of Scotland, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 978-0-7486-1234-5

==Se også==
*[[Liste over Dalriadas konger]]

== Eksterne lenker ==
* Beda: [http://www.ccel.org/ccel/bede/history.pdf ''Ecclesiastical History and its Continuation''] (PDF), hos CCEL, oversatt av A.M. Sellar.
* [https://web.archive.org/web/20051117213158/http://www.gla.ac.uk/archaeology/resources/dunadd/dunaddarchive.html Digitalt arkiv] av utgravninger knyttet til Lane & Campbell: ''Dunadd: An early Dalriadic capital'' hos [http://www.gla.ac.uk/archaeology/ Glasgow University Dept. of Archaeology]
* [http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/library/psas/ Proceedings] {{Wayback|url=http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/library/psas/ |date=20080602084101 }} hos Society of Antiquaries of Scotland (PSAS) til1999 (PDF).
* [https://web.archive.org/web/20120304010656/http://www.visitrannoch.com/kintyre-history.htm A history of Kintyre]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skottlands historie]]