Redigerer Dal

{{andre betydninger}}
[[Fil:Kali Gandaki Valley, View, Mustang, Nepal, Himalaya.jpg|thumb|Dalføre i [[Mustang (distrikt)]] i [[Nepal]].]]
[[Fil:Trollstigen from Above.jpg|thumb|[[Isterdalen]] er en utpreget U-dal med en flat og fruktbar dalbunn der elven Istra danner [[meander]]e, svært bratte fjellsider med topper som [[Kongen (Rauma)|Kongen]] og en markert ''dalende'' med høy fosser der [[Trollstigen]] går opp den bratte bergveggen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Melby, Morten W. | utgivelsesår = 2001 | tittel = Verdier i Rauma (Istra), Rauma kommune i Møre og Romsdal | isbn = 8270725250 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Direktoratet for naturforvaltning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040406055 | side = }}</ref>]]
En '''dal''' eller et '''dalføre''' er en langstrakt fordypning i [[landskap]]et.<ref>https://snl.no/dal</ref> Daler kan være skapt av [[erosjon]] fra rennende vann eller [[isbre]]er (erosjonsdaler), eller av bevegelser i jordskorpen (brudd- og sprekkdaler). Alle daler har en elv i bunnen unntatt de som ligger i uttørkede områder. Begrepet dalføre brukes vanligvis om lengre eller sammenhengende daler, som f.eks. [[Gudbrandsdalen]], [[Hallingdal]] eller [[Numedal]]. Det finnes tre typer erosjonsdaler (med mellomformer): såkalte «U-daler» og «V-daler», og daler som er delvis fylt opp av sedimenter slik at de har fått en delvis flat dalbunn.

== Etymologi ==
Dal kommer av [[norrønt]] ''dalr'' som trolig stammer fra germansk *''dala-''. Ordet kan være beslektet med walisisk ''dol'' (eng, beite, dal), russisk ''dol'' (dal, underside) og serbokroatisk ''dolina'' (bekken, ''doliner'' er brukt i geologisk terminologi om fordypninger i [[karst|karstlandskap]] blant annet i [[Rana]]<ref>https://snl.no/karst</ref>
). «Dal» i forskjellige kombinasjoner og bøyninger er vanlig stedsnavn i Norge. Engelsk ''valley'' og fransk ''vallee'' er trolig ikke beslektet med ordet ''dal''.<ref>De Caprona, Y. (2013). ''Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet''. Oslo, Kagge.</ref> Ordet dal er beslektet med engelsk ''dale'' (synonym for ''valley'') og tysk ''Tal''. Ordet [[dollar]] (myntenheten) har samme opphav ved at mynter preget i Böhmen ble kalt [[joachimsthaler]], forenklet thaler eller [[daler]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar | utgivelsesår = 1991 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | isbn = 8290520166 | isbn = 8252525482 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 | side = }} </ref><ref>https://snl.no/daler</ref> På engelsk sier man ''dalesman'' om innbyggere i ''dales'' nord i England.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = DK illustrated Oxford dictionary | isbn = 8251205506 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903105 | side = }}</ref>

== U-dal ==
{{Utdypende|U-dal}}
[[File:Selsmyrin.JPG|thumb|[[Gudbrandsdalen]] ved Selsmyrene er utpreget U-formet.]]
Er en dal med bratte, parallelle sider, samt at den er jevnbred. Dalen har som oftest flat bunn. U-dalen er skapt ved [[erosjon]] av en strømmende [[isbre]]. Trolig ble U-dalene skapt av vekselvis breerosjon og elveerosjon, i isfrie perioder har elvene gravd dalene dypere og neste istid har igjen fordypet og omformet dalene. Hyller i dalsidene antas å være rester av tidligere dalbunn. De fleste store daler i Norge er skapt på denne måten.<ref name=":1" /> Navnet kommer fra at dalen kan ha en profil som minner om [[bokstav]]en [[U]] eller tilnærmet [[parabel]]form.<ref>Harbor, J. M. (1992). Numerical modeling of the development of U-shaped valleys by glacial erosion. ''Geological Society of America Bulletin'', 104(10), 1364-1375.</ref> 

Eksempler på U-daler i Norge er [[Hemsedal]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Adventdalen]]. Romsdalen er eksempel på en U-dal som er «overfordypet» i forhold til omgivelsene, den er dyp, har bratte dalsider og nokså flat dalbunn.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Karlsen, Ole G.  | utgivelsesår = 1981 | tittel = Delta: naturgeografi for den videregående skolen | isbn = 8251814782 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = TANO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119 | side = }} </ref><ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). The making of a land: geology of Norway. Geological Society of London.</ref> [[Fjord]]ene er U-daler fylt av havet.<ref name=":0" /> [[Sognefjorden]] er en druknet dal. U-dalene i Norge stammer fra isbreenes framrykk og tilbaketrekning i nedisingsperiodene i kvartærtida som startet for ca. to [[millioner]] år siden og varte fram til ca. 6500 f.kr..<ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /> 

Iseroderte U-daler har ofte en veksling mellom åpne og trange parti der de åpne partiene er preget av bred og flat dalbunn og bratte dalsider, slike partier kalles ''dalbekken''. Medalen mellom [[Røisheim]] og [[Flåklypa]] i [[Bøverdalen]] er et typisk dalbekken. Ved Flåklypa går elven i et trangt gjel og nedenfor har Bøverdalen tydelig U-profil. Ved Harpefoss har Gudbrandsdalen en tydelig terskel og [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] har gravd et gjel i terskel og danner Harpefossen som utnyttes i [[Harpefossen kraftverk]]. Mellom to bekkener er dalen ofte trang og elven har gravd dype gjel gjennom terskler i dalbunnen, denne vekslingen gir de iseroderte dalene en typisk trinnvis lengdeprofil. De fleste dalbekkener er fylt opp av erosjonsmateriale. I noen tilfeller danner bekkenet en innsjø som [[Mjøsa]], [[Gjende]] og [[Bandak]] og disse kalles for ''[[Fjordsjø|fjordsjøer]]'' (eller ''dalsjøer'').<ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Garmo, Torgeir T. | utgivelsesår = 1990 | tittel = Lomsførar for natur og kultur | isbn = 8290990006 | utgivelsessted = [Lom] | forlag = Steinvarp | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080510012 | side = }} </ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Gjessing, Just | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norges landformer | isbn = 8200017729 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204075 | side = }} </ref> De grunne [[Lesjavatna]] fylte store deler av dalbunnen i [[Lesja]] og ble tappet ned for å avdekke matjord.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Lesja|tittel=Lesja – Store norske leksikon|besøksdato=2016-08-25}}</ref><ref name="Kleiven">Kleiven, Ivar: ''Lesja og Dovre.'' Kristiania: Aschehoug, 1923.</ref> 
[[Fil:Tafjordvegen Muldalsvika.JPG|thumb|[[Muldalsfossen]] kommer fra Muldalen, en lang, hengende dal over [[Tafjorden]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Standal, Helge J.  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Fotturar på Sunnmøre | isbn = 8299208122 | utgivelsessted = Volda | forlag = Iriss forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092003012 | side = }} </ref>]]
Iseroderte U-daler har ofte U-formede sidedaler som «[[Hengedal|henger]]» ved at de munner ut et stykke oppe i hoveddalens dalside. Elven fra hengedalen går ofte i en foss som kan utnyttes til kraftproduksjon. Eksempel i Norge er Frydalen ([[Frya (elv)|Fryas]] dalføre) som henger over Gudbrandsdalen, elven har i fallet ned til Lågen gravd ut et dypt gjel og lagt opp en stor grusvifte i hoveddalen.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødevand, Øivind | utgivelsesår = 1982 | tittel = Natur og kultur: geografi for den videregående skolen | isbn = 8250800737 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-Forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050400037 | side = }} </ref> 

Sidefjorder er ofte markert grunnere enn hovedfjorden og danner slik en undersjøisk hengedal. For eksempel er nesten alle sidefjordene til [[Sognefjorden]] hengende. [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like ved Fjærlandsfjordens munning. [[Vadheimfjorden]]s munning er 400 meter dyp. [[Ikjefjorden]]s munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref>

== V-dal ==
[[Fil:Oversiktsbilde Junkerdalsura og Junkerdalselva.jpg|thumb|[[Junkerdalen]]s nedre del er preget av et gjel gravd ut av [[Junkerdalselva|elven]] i ellers U-formet dal]]
Er en dal med V-formet [[profil]]. Dalen er dannet ved elve-erosjon. Langs dalsidene er det gjerne mye løs stein som glir ned mot en elv hvor de males i stykker og fjernes med strømmen av elven. En slukt eller gjel er en smal V-dal med bratte sider, for eksempel [[Grand Canyon]] i USA der det er svært tørt og lite erosjon langs dalsidene.<ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Seymour, Jacqueline | utgivelsesår = 1979 | tittel = Naturen vår | isbn = 8270015555 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hjemmets bokforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015121548029 | side = }} </ref>

Tjårrisdalen, en liten sidedal til [[Junkerdalen]], er V-formet mens hoveddalen er U-formet. Dette skyldes trolig at isen i hovedsak har beveget seg på tvers av Tjårrisdalen og ikke gravd nevneverdig.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Landet ved Polarsirkelen: geologi og landskapsformer | isbn = 8273851621 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408038 | side = }} </ref> Mellom Aurdal og [[Bagn]] i [[Valdres]] har elven [[Begna]] gravd ut et gjel eller dyp V-dal i bunnen av den opprinnelige U-dal. Hovedveien [[Europavei 16 (Oppland)|E16]] går langs berget i denne V-dalen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1891 | tittel = Norges geologiske undersøgelses aarbog for 1891 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = I Kommission hos H. Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112300062 | side = }} </ref>

En liten V-dal i jord eller løse masser kalles også en [[ravine]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Norge blir til: Norges geologiske historie : en innføring i bilder og tekst for undervisningsbruk | isbn = 8250806530 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031104038 | side = }} </ref>

== Brudd- og sprekkdaler ==
En sprekkdal eller [[riftdal]] dannes der forkastninger lager en sprekke i jordskorpen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Regler og råd for navnsetting av geologiske enheter i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106000 | side = }} </ref> En stor og kjent riftdal er [[Riftdalen]] i Øst-Afrika.  

En [[graben]], dannet ved innsynking mellom to [[forkastning]]er i jordskorpen, vil ofte ha form av en dal. Den nedsunkne blokken av jordskorpen i en riftdal kalles en graben.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Malam, John | utgivelsesår = 2000 | tittel = Jorden | isbn = 8204068077 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Egmont bøker Fredhøi | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041248137 | side = }} </ref>  

Mellomformer og kombinasjoner av riftdal og graben finnes.

== Daler i Norge ==
{{se også|Norges geografi}}
[[Fjord|Fjorder]] og daler er et av tre hovedtrekk ved landformene i Norge. Fjorder og daler er nedskåret i berggrunnen, skapt hovedsakelig av isbreer i [[Kvartær|kvartærtiden]].<ref>Erikstad, Lars (2009). ''Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå.'' Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-92838-22-8.</ref> Dype daler og fjorder er skåret ned i fjellmassivet. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene.<ref name=":2" /> 

På [[Sørlandet]] og [[Østlandet]] er fallet fra høyfjellet slakt og dalene er tilsvarende lange og slake. For eksempel [[Gudbrandsdalslågen]] og [[Rauma]] har begge utspring fra [[Lesjaskogsvatnet]] 600 meter over havet, mens Rauma løper 65 km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500 km til havet. På Østlandet munner de lange dalene ut i sletteaktig landskap sør for Mjøsa. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. I Trøndelag går dalene stort sett i nordvestlig-sørøstlig retning. På Vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. På Vestlandet og i Nordland er det store høydeforskjellen over kort avstand blant annet i forbindelse med [[Hengedal|hengende daler]]. I Nordland og Troms går de store dalene som regel parallelt med kysten, og landskapet er sterkt oppskåret med daler, fjorder, sund og øyer.<ref name=":2">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref>
[[File:Slettevikane, veien Trollstigen - Valldal - no-nb digifoto 20151105 00065 NB MIT FNR 06438 (cropped).jpg|thumb|Hengende dal (til venstre) ved Trollstigen, hoveddalføret innover i bildet.]]
[[File:Saraelv 20170725 174041.jpg|thumb|Utsikt mot [[Reisadalen]] i Troms]]
De relativt bratte elvene særlig på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[agnordal]]er med en unaturlig vinkel på hoveddalføret. Dette er synlig blant annet i Raumas og [[Aura (Nesset)|Auras]] øvre løp der nedbørsfelt har blitt overtatt fra Gudbrandsdalslågen som har fått tilsvarende mindre vannføring.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Per | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kvartærgeologi | isbn = 8252921078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017 | side = }} </ref>

Noen store dalfører i Norge
* [[Gudbrandsdalen]]
* [[Hallingdal]]
* [[Numedal]]
* [[Setesdal]]
* [[Valdres]]
* [[Østerdalen]]
* [[Namdalen]]
* [[Pasvikdalen]]
* [[Målselvdalen]]

== Se også ==
* [[Gjennombruddsdal]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Daler| ]]