Redigerer Daguerreotypi

[[Fil:Louis Daguerre 2.jpg|thumb|Daguerreotypi av [[Louis Daguerre]] i 1844 ved Jean-Baptiste Sabatier-Blot]]
[[Fil:Abraham Lincoln by Nicholas Shepherd, 1846-crop.jpg|thumb|Det første autentiserte bildet av [[Abraham Lincoln]], et daguerreotypi av ham som valgt kongressrepresentant i 1846, tilskrevet Nicholas H. Shepard]]
'''Daguerreotypi''' (fransk: ''daguerréotype'') framstilling av [[fotografi]]ske bilder ved å la lyset virke på en [[kjemi]]sk behandlet sølv- eller kobberplate,<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/daguerreotype «daguerreotype»], ''Merriam-Webster Dictionary''</ref><ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/daguerreotype daguerreotype], ''Merriam-Webster Dictionary''</ref><ref>[https://www.dictionary.com/browse/daguerreotype daguerreotype], ''Dictionary.com Unabridged''</ref> oppfunnet og konstruert av [[Louis Jacques Mandé Daguerre]].<ref>[https://naob.no/ordbok/daguerreotypi_1 «daguerreotypi»], ''NAOB''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Daguerreotype «daguerreotype (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det er en forløper til moderne [[fotografi]], og var mye brukt i løpet av 1840- og 1850-årene. Nyhetstjenestene var noen av de første til å ta i bruk dette nye apparatet som tillot dekning av [[Krimkrigen]] og [[den amerikanske borgerkrigen]].<ref>[https://www.shootphilly.com/american-civil-war-photography-everything-you-need-to-know/ «American Civil War Photography – Everything You Need To»], ''Shoot Philadelphia'' 26. august 2021</ref><ref>[https://about.jstor.org/blog/seeing-is-believing-early-war-photography/ «Seeing is believing: early war photography»], ''JStor'' 11. november 2016</ref>

Daguerreotypi ble oppfunnet i 1837 og introdusert over hele verden i 1839.<ref>Lowry, Bates; Barrett Lowry, Isabel (2000): [https://archive.org/details/silvercanvasdagu0000jpau/page/12 ''The Silver Canvas: Daguerreotype Masterpieces from the J. Paul Getty Museum'']. Getty Publishers. ISBN 0-89236-536-6; [https://archive.org/details/silvercanvasdagu0000jpau/page/12 s. 12].</ref><ref>Hannavy, John, red. (2013): ''Encyclopedia of Nineteenth-Century Photography''. Routledge. ISBN 978-1-135-87326-4; s. 365.</ref><ref>Curley, Robert, red. (2010): ''The 100 Most Influential Inventors of All Time''. The Rosen Publishing Group. ISBN 978-1-61530-003-7; s. 77.</ref> I sitt arbeid som scenemaler for teateret var Daguerre kjent med [[camera obscura]], en enhet som ble brukt til å projisere bildet av en sterkt opplyst scene inn i et mørkt kammer. Den 19. august 1839 kunngjorde ble Daguerres oppfinnelse kunngjort til [[Det franske vitenskapsakademiet|Académie des Sciences]] og [[Académie des beaux-arts]] i [[Paris]]. Daguerre skrev senere et syttini-siders hefte, ''Historique et description du procédé du Daguérreotype et du Diorama''. I mars 1840 daguerreotypien introduserte til [[New Orleans]] i [[USA]].<ref name="Process">[https://www.hnoc.org/virtual/daguerreotype-digital/daguerreotype-process «Daguerreotype Process»], ''The Historic New Orleans Collection''</ref> Daguerreotypien ble nesten fullstendig erstattet i [[1860]] med nye, rimeligere prosesser, for eksempel [[ambrotypi]] (kollodiumprosess),<ref>Møllevik, Kristoffer (29. juni 2014): [https://www.tek.no/artikkel/i/zGQw41/fotohistorie-vaatplateprosessen «Teknikken som revolusjonerte fotoyrket»], ''Tek.no''</ref> som gir bilder som er lettere å se. Det har vært en gjenoppliving av daguerreotypien siden slutten av 1900-tallet av et lite antall fotografer som er interessert i å gjøre [[kunst]]nerisk bruk av tidlige fotografiske prosessene.<ref> [https://www.britannica.com/technology/photography/Daguerreotype «History of photography: Daguerreotype»], ''Britannica''</ref>

Daguerre mottok en pensjon fra den franske staten i utbytte for å frigi detaljene i prosessen uten patent.<ref>Eder, Josef Maria; Epstean, Edward (1978): ''History of photography'', Dover Publications, ISBN 978-0486235868</ref> Daguerreotypi ble mye brukt, spesielt til [[portrett]]er, men også til [[arkitektur]], [[krig]] og [[astronomi]]sk fotografering<ref> [https://runeberg.org/nfas/0221.html Nordisk familjebok / 1800-talsutgåvan]. 19. Supplement. A - Böttiger / 429-430. Via ''Runeberg''</ref><ref>Sandweiss, Martha A.; Stewart, Rick; Huseman, Ben W. (1989): ''Eyewitness to war : prints and daguerreotypes of the Mexican War, 1846–1848'', Smithsonian, ISBN 978-0874748628</ref> fram til 1860-årene. Ulempene med prosessen var at den krevde dyre materialer og at oksidasjonen av sølvet måtte forhindres ved å bevare daguerreotypien bak en glassplate i en forseglet ramme eller etui. Bildet består av løse sølvamalgamkrystaller, så små som pulverkorn, som ligger på overflaten av sølvplaten. Bildet er veldig følsomt for berøring, bare å ta på det med fingrene kan gjøre at innholdet og kvaliteten på bildet forsvinner helt.

== Bildeframstillingen ==
[[Fil:Daguerreotipo.bw.jpg|thumb|left|upright=0.6|Apperat for daguerreotypi]]
[[Fil:Device to hold heads during Daguerreotype exposure.JPG|thumb|upright=0.6|Enhet for å holde hodet stille under den lange eksponeringstiden som kreves for å lage et portrett ved daguerreotypi]]<!-- material beneath does not belong in this subsection -->
For å framstille et daguerreotypibilde, polerte en daguerreotypist et ark med [[sølv]]belagt [[kobber]] til en speilglans og fri for defekter. Deretter behandlet i en spesiell boks som inneholder [[jod]] og gassene som joden avga reagerer med det rene sølvet på platen og en kjemisk reaksjon gjorde at det dannes lyssensitivt [[sølvjodid]] på platen. Etter dette ble det [[Eksponering|eksponert]] i et [[kamera]] så lenge som ble ansett for å være nødvendig, noe som kunne være så lite som noen få sekunder for sterkt solbelyste motiver eller langt lengre med mindre intens belysning. Bilder ble deretter fremkalt ved å plassere den eksponerte platen i en spesiallaget tank som inneholdt [[kvikksølv]]. Kvikksølvet som avgir [[Fordampning|damp]] på platen. Etterpå måtte bildet gjøres permanent ved å dyppe det i en løsning av [[natriumtiosulfat]], som fjerner de ueksponerte sølvjodidpartiklene på platen og gjør at det ikke mørkner når man eksponerer det for videre lys. Til sist forseglet resultatet som lett kunne bli skadet bak glass i en beskyttende innkapsling.<ref name="Process"/>

Bildet er på en speillignende sølvoverflate og vil virke enten positivt eller negativt, avhengig av vinkelen det ses i, hvordan det lyser og om en lys eller mørk bakgrunn reflekteres i metallet. De mørkeste områdene i bildet er ganske enkelt udekket sølv; lysere områder har en mikroskopisk fin lysspredende tekstur.<ref name="Process"/> Overflaten er veldig delikat, og selv den letteste avtørking kan slite den av. Noe anløp<ref>[https://naob.no/ordbok/anl%C3%B8pe «anløpe»], ''NAOB''</ref> rundt kantene er normalt. På tross av alle framskrittene, var de største ulempene at eksponeringstiden var på 60 til 90 sekunder, og at det ikke var mulig å lage kopier av platene.

Flere typer forgangne fotografier, oftest ambrotypi og [[ferrotypi]], men noen ganger til og med gamle trykk på papir, blir ofte feilidentifisert som daguerreotypier, særskilt hvis de er i de små, utsmykkede tilfellene der daguerreotypier laget i [[USA]] og [[Storbritannia]] vanligvis ble plassert. Betegnelsen «daguerreotypi» refererer riktig nok bare til en veldig spesifikk bildetype og medium, produktet av en prosess som var i stor bruk bare fra tidlig 1840-år og til slutten av 1850-årene.

== Utbredelse ==
=== I Norge ===
[[Fil:MathildeFibiger.jpg|thumb|Daguerreotypi av danske [[Mathilde Fibiger]], (1830-1872), forfatter, kvinnesaksforkjemper, fotograf av Thora Hallager (1821-1884), Det Kongelige Bibliotek]]

I Norge var den danskfødte forleggeren [[Hans Thøger Winther]] (1786-1851) i Christiania ([[Oslo]]) en av de første som brukte daguerreotypi. Han publiserte sine tre viktigste fotografiske nyvinninger fra perioden 1839-1843 i en liten bok, utgitt både på norsk og tysk, begge trykt i hans forlag i 1845, etter at han hadde klart å fange sitt lysthus på papir.<ref>Møllevik, Kristoffer (23. mai 2014): [https://www.tek.no/artikkel/i/JoRwl4/dette-er-verdens-foerste-fotografi «Dette er verdens første fotografi»], ''Tek.no''</ref> Hans videre fotografiske arv er gått tapt bortsett fra tre bilder gjenoppdaget på slutten av 1900-tallet bevart i Herman Krone Samlung i [[Dresden]] i [[Tyskland]].<ref>[https://www.fotohistorie.com/winther-hans-thoslashger-christiania.html «Hans Thøger Winther, 1786-1851. Fotografisk opfinder, jurist, bogtrykker, boghandler»], ''Fotohistorie.com''</ref>

I 1845 fikk [[Stavanger]] sin første bekjentskap med daguerreotypien da [[Optiker|optikus]] Fr. Krog fra [[Bergen]] i 1845 åpnet det første fotografiatelier som viste optiske framstillinger av bilder fra Londons mest kjente glassmalere, men også apparater konstruert av ham selv og solgte også «photographilouper», en form for [[stereoskop]]er, senere også av firmaet Krogh & Holm.<ref name="Sollid">Sollid, Ragna (1967): ''[https://spesial.w.uib.no/files/2014/05/Eldre-Bergenske-Fotografer-Sollied-Ragna.pdf Eldre bergenske fotografier]'' (PDF), Eget forlag, via Universitetsbiblioteket i Bergen</ref> Det har blitt påpekt at det ble påfallende mange kvinnelige fotografer på 1860-tallet. Om dette har forbindelse med en forening stiftet i 1861, ''Forening til Fremme af qvindelig Haanværksdrift'', eller om det var et forsøk fra den enkelte enslige kvinnes side til å finne flere og bedre måter for egen forsørgelse enn undervisning, husarbeid eller dårlig betalt i btuikker, er uvisst.<ref name="Sollid"/>

Det eldste fotografiet i Norge er trolig et lite portrett fra antagelig mars 1841 som er oppbevart i [[Telemark Museum]], som har en av de største samlingene i Norge med rundt 100 slike «unika», som de også kalles.<ref>Endresen, Lars Tore; Lognvik, Anne (9. juli 2015): [https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/her-er-norges-eldste-fotografi-1.12439722 «Her er Norges eldste fotografi»], ''NRK''</ref>

=== I Danmark ===
Den første danske daguerreotypist var gullsmeden Mads Alstrup (1808-1876), som etablerte sitt atelier i [[Herkulespaviljongen]] i [[Kongens Have]] i [[København]]. Andre kom hurtig til og de neste 10-15 år ble det over hele Danmark tatt mange daguerreotypiportretter med kulminasjon i årene 1854-1855. I henhold til avisene ble det framstilt svært mange daguerreotypier og i alt synes det å ha vært rundt 225 daguerreotypister i virksomhet i kortere eller lengre perioder.<ref> Berner, Marie Louise (2000): «Daguerreotypier i danske samlinger», Danske Museer, '''2''', s. 29-31.</ref>

De fleste bildene har gått tapt. Det finnes dog mellom 1 500 og 2 000 danske daguerreotypier i dag. [[Det Kongelige Bibliotek]] har en samling på over 700 daguerreotypier, deriblant flere av de tidligste bildene tatt av danske daguerreotypister.<ref>[http://www.kb.dk/da/kb/nb/kob «Kort- og Billedsamlingen»], ''Det Kgl. Bibliotek''</ref> Resten befinner seg i andre samlinger og museer samt i privat eie.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.daguerreobase.org/en/ Daguerreobase], EU-projekt
* [https://museedebry.fr Adrien Mentienne-museets nettsted i Bry-sur-Marne] - og framhever museets samlinger, spesielt det som angår Louis Daguerres arbeid (engelsk og fransk versjon tilgjengelig).

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fototeknikk]]
[[Kategori:Introduksjoner i 1837]]
[[Kategori:Fotografihistorie]]