Redigerer Dagsommerfugler

{{Taksoboks
| navn=Dagsommerfugler 
| bilde=Vanessa atalanta1.jpg 
| bildetekst=[[Admiral (sommerfugl)|Admiral]] (flikvinger), {{Byline|Holger Gröschl}} 
| norsknavn=dagsommerfugler, <br />ekte dagsommerfugler 
| vitenskapsnavn=Papilionoidea 
| autor = [[Pierre André Latreille|Latreille]] 
| autorår = [[1802]]
| overgrupper=[[storsommerfugler]], <br />[[sommerfugler]], <br />[[insekter]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= ca. 14&nbsp;000 i verden <br /> ca. 550 i Europa <br /> 87 i Norge
| utbredelse=alle verdensdeler unntatt [[Antarktis]] 
| habitat=terrestrisk}}
* [[flikvinger]]<!--Nymphalidae-->
* [[svalestjerter]]<!--Papilionidae-->
* [[Riodinidae]]
* [[hvitvinger]]<!--Pieridae-->
* [[glansvinger]]<!--Lycaenidae-->
{{Taksoboks-slutt}}

[[Fil:Butterfly-description.jpg|thumb|[[Svalestjert]]<br /> '''A''' - Framvinge<br />'''B''' -  Klubbformet antenne<br />'''C''' - Fasettøye<br />'''D''' - Sugesnabel<br />'''E''' - Brystet, med bein og vinger <br />'''F''' - Bein<br />'''G''' - Bakkroppen<br />'''H''' - Bakvingen<br />'''I''' - en «stjert» på bakvingen finnes hos flere [[svalestjerter]] {{Byline|Rolf Krahl / Halvard Hatlen}} ]]

[[Fil:Pieris rapae closer Richard Bartz.jpg|thumb|Hodet består av to store fasettøyne, antennene og den sammenrullede sugesnabelen, som her hos [[rapssommerfugl]]en. {{Byline|Richard Bart}} ]]

'''Dagsommerfugler''' utgjør en [[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgruppe]] av [[sommerfugler|sommerfuglene]]. De er dagaktive, ofte fargerike [[insekter]]. Selv om dagsommerfugler bare utgjør omtrent 8 % av de kjente [[art]]ene av sommerfugler, er det disse man har fremst i tankene når det er snakk om sommerfugler. Men når det er sagt, er det flere av de resterende 92 % som er aktive i dagslys.

De fleste artene lever i [[tropene|tropisk]]e og [[subtropisk]]e områder. I [[Norge]] forekommer 87 arter, hvorav de fleste finnes helt sør i Norge der [[klima]]et er varmere enn det er lengre nord. Noen få arter er imidlertid tilpasset et liv i fjellet og finnes bare lengst nord i Norge. Dagsommerfugler gjennomgår en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen, et [[puppe]]stadium, mellom ''larvestadiet'' og ''det voksne stadiet''. Livssyklusen hos de fleste norske artene er ett år.

== Utseende ==
Kroppen er tredelt, med hode, bryst og bakkropp. Det som skiller sommerfugler fra andre insekter er de fire skjellbelagte vingene, som ofte kan være riktig fargerike. Et annet særtrekk hos sommerfugler er at munndelene hos de voksne ([[imago]]) er omdannet til en sugesnabel. Larvene har bitende munndeler, med kjever.<ref name="NatNyc-biologi-utseende">Eliasson, C.U. et al. 2005. ''Fjärilens biologi och utseende.'' side 26-30</ref>

Den [[Biologisk systematikk|systematiske inndelingene]] i delgrupper og slekter tar utgangspunkt i ytre forskjeller. Ribbenettet (årenettet) i vingene, samt hvordan beina er utviklet, er viktige karakterer.

=== Hodet ===
I hodet, men også i resten av kroppen, finnes ulike sanseorganer og nervesystemet. Felles for dagsommerfugler er bl.a. at de har en kølleformet utvidelse, ytterst på [[antenne (insekt)|antennene]], noe som skiller dem fra andre sommerfugler.  Antennene er utstyrt med sanseorgan som registrerer lukter, som lukten av det motsatte kjønn (seksualferomoner), nektarrike blomster og de plantearter sommerfuglens larver lever på. De store [[fasettøyne]]ne er sammensatt av mange [[Øyets linse|enkeltlinser]] som tilsammen gir et skarpt og klart bilde, slik at sommerfuglen har et godt syn.<ref name="NatNyc-biologi-utseende" />

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen er omformet til en lang sugesnabel. Denne er rullet opp i en spiral, mellom [[Palper|palpene]], under hodet, når den ikke er i bruk.  Sugesnabelen gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg [[nektar]]. Snabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

=== Brystet ===
Brystets indre organer er for det meste [[muskel|muskulatur]] til de fire vingene. Selve brystpartiet består av tre sammenvokste ledd. Brystpartiet har ett par [[Bein (insekt)|bein]] på hvert ledd, tilsammen seks bein. Noen dagsommerfugler har reduserte eller tilbakedannede framføtter, og har derfor tilsynelatende bare fire bein.  Dette er et [[apomorfi|avledet fellestrekk]] og tilfelle hos alle [[flikvinger]] hvor hannenes forreste beinpar er omdannet til korte børster. Ytterst på beina har dagsommerfugler et [[kloledd]], med et par små klør. Disse brukes til å få fotfeste. Enkelte hanner av [[glansvinger|glansvingene]] mangler kloleddet og har derfor reduserte frambein. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva den sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Vingene består av [[Vinge (insekt)#Ribbenettet|ribber]] med en tynn [[membran]] mellom. Membranen hos de fleste sommerfugler er tett besatt med små skjell i ulike farger. Særlig dagsommerfuglene er svært fargerike. Fargene oppstår på grunn av vingeskjellets farge og gjennom lysbrytning på vingenes overflate som resulterer i metalliske eller [[Irisering|iridiserende]] farger. Langs ytterranden finnes fine hår.

Vingene hos dagsommerfugler er brede og store i forhold til kroppen. Koblingen mellom for- og bakvinger, kalt [[Frenata|''frenulum'']], en slags «krok», mangler også. Framvingene og bakvingene overlapper hverandre litt, og under flygningen utnyttes dette slik at fram og bakvingene utgjør «en stor vinge». Derfor kan dagsommerfugler seile litt på luften og har ikke behov av hurtige vingeslag, flukten er lydløs da de bare har mellom ti og tyve vingslag i minuttet. Motsetningen er insekter med et høyere antall vingeslag som gir en hørbar summing, eksempelvis [[fluer]] og [[vepser|veps]].<ref name="NatNyc-biologi-utseende" />

=== Bakkroppen ===
Bakkroppens indre organer hos sommerfugler består av [[åndedrett]]s-, [[fordøyelse]]s- og [[kjønnsorgan|forplantningorgan]]et. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et, kalt [[stigma]]ta.  I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. Sommerfugler har ikke [[blod]] som hos [[pattedyr]], men en blodvæske. Den sirkulerer fritt i kroppen, men allikevel på en måte, slik at alle deler av kroppen stadig får fornyet blodvæske. Blodvæsken pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]].<ref name="NatNyc-biologi-utseende" />

=== Egg og larver ===
[[Egg]]enes fasong og overflate varierer. De fleste egg har en eller annen rund form, ofte tønneformet, med et fint punktert mønster eller lengderibber. De fleste er omtrent 1&ndash;2&nbsp;millimeter brede.  Innen de ulike delgruppene er eggene vanligvis svært like hverandre. 
Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort, og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Enkelte larver slipper avføringen rett ned, mens andre kan skyte den fra seg.

[[Larve]]ns hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Noen larver har en forholdsvis glatt kropp; andre (for eksempel larvene av [[neslesommerfugl]]en) har pigger og stive børster.

Larvene ånder gjennom små åpninger langs kroppens sider, som gir luft til [[traké]]ne. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene [[vortefot|vorteføtter]] (som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast), flere par med bukføtter og aller bakerst en analfot.

== Levevis ==
Dagsommerfugler finnes helst på varme solrike steder, helt fra kysten og opp i fjellet. De fleste suger nektar av [[blomster]], derfor er blomsterenger eller andre steder med blomster attraktive. Flere av artene er avhengig av visse næringsplanter og enkelte arter er også kresne i forhold til [[Habitat|leveområdet]].

Om natten og i overskyet vær hviler dagsommerfuglene. Noen arter stikker seg litt vekk, mens andre arter foretrekker å sitte høyt og ofte noe synlig på planter eller i trær. Om de blir truet kan de derfra raskt, slippe seg ned og fly hurtig i sikkerhet. Vingene holdes sammenlagt opp eller ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen [[kamuflasje]] og beskyttelse.

=== Symbiose med maur ===
Noen [[glansvinger]] lever som larver, i sameksistens ([[symbiose]]) med [[maur]], i større eller mindre grad. Så mye som omtrent 75 % av glansvingene har ett eller annet forhold til maur. Dette er et særtrekk hos glansvinger. Disse larvene kan utskille et [[sukker]]holdig stoff og [[aminosyre]]r fra noen kjertler på bakkroppen. Dette tiltrekkes maurene av.  Noen glansvinge-larver kan produsere svake lyder og vibrasjoner i plantene. Dette for å tiltrekke seg maur.<ref>Pierce N.E., Braby M.F., Heath A., Lohman D.J., Mathew J., Rand D.B., Travassos M.A. 2002. ''The ecology and evolution of ant association in the Lycaenidae (Lepidoptera.)'' Annual Review of Entomology 47. side 733-771.</ref><ref>DeVries, Philip J. 1992. ''Singing Caterpillars, Ants and Symbiosis.'' Scientific American 267. side 76.</ref> Enkelte arter maur bærer glansvingelarver (''[[Maculinea arion]]'') inn i maurtuen, hvor larven produserer sukkerholdig væske til maurene, mens den lever av mat maurene har samlet inn eller som [[predator|rovdyr]] på maurens avkom. Den fullfører sin utvikling i maurtuen og har også puppestadiet der.  Når den klekker, etter tre – fire uker, kryper sommerfuglen uhindret ut av maurtuen.

=== Utvikling ===
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hunnen, mens hannen blir hengende passivt. Men hos dagsommerfugler i gruppen glansvinger er dette motsatt.

[[Egg]]ene legges enkeltvis eller i grupper, rett på næringsplanten. Noen arter legger få men store egg, mens andre legger mange små egg.

[[Larve]]ne er radikalt forskjellige fra de  voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvens kroppstemperatur er mellom 35&nbsp;og&nbsp;38&nbsp;[[Celsius|°C]].<ref name="NatNyc-larven">Eliasson, C.U. et al. 2005. ''Larven.'' side 32-35</ref>  Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sol for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

[[Fil:Troides.victoriae.pupa.jpg|thumb|Puppe er festet i analenden og noen har også et magebelte slik som hos ''[[Troides victoriae]]'']]

Dagsommerfugler tilhører gruppen av [[insekter]] med [[fullstendig forvandling]] (holometabole insekter), som gjennomgår  en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. Dette skjer mellom ''larvestadiet'' og ''det voksne stadiet'' og er en hvileperiode, et [[puppe]]stadium, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Dagsommerfugler har puppestadiet i sin egen, noe ubeskyttede hud, hvor larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Puppen henger fritt, bare festet i analenden eller bakenden. Hos noen av delgruppene er den også fast i et magebelte, en fint spunnet tråd. Når puppen er hard begynner omdanningen fra larve til den voksne sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse.  En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Noen arter har pupper som får samme farge som omgivelsene. De kan bli både grønne eller brune. Puppeperioden varierer etter temperaturen. De fleste dagsommerfugler har et puppestadium på mellom to og fire uker.<ref name="NatNyc-puppan">Eliasson, C.U. et al. 2005. ''Puppan.'' side 35-38</ref>

== Sårbarhet ==
Flere av dagsommerfuglene lever på åpne blomsterrike enger i [[kulturlandskap]]et.  Dette er en [[naturtype]] som blir sjeldnere og sjeldnere, på grunn av endringene i [[jordbruk]] og [[landbruk]]. Eller de kan være avhengig av en spesiell næringsplante, være tilknyttet en helt spesiell [[biotop]], og er sårbare av den grunn.

Flere av artene er i tilbakegang og flere finnes på [[Norsk rødliste for arter]] og på [[IUCN rødliste]] (2007 IUCN Red List of Threatened Species), over truede arter.

* '''Glansvinger''' - Av verdens truede dagsommerfugler, utgjør glansvingene hele 30 %. På [[IUCN rødliste]] er 100 arter oppført.<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/search.php?freetext=Lycaenidae&modifier=phrase&criteria=wholedb&taxa_species=1&redlistCategory%5B%5D=all&country%5B%5D=all&cty_default=1&aquatic%5B%5D=all&aqu_default=1&regions%5B%5D=all&reg_default=1&habitats%5B%5D=all&threats%5B%5D=all&redlistAssessyear%5B%5D=all&growths%5B%5D=all www.iucnredlist.org/search/ Lycaenidae] (Søkedato: 29. november 2007)</ref>
* '''Svalestjerter''' - Flere av artene er sjeldne og truet. 76 arter er oppført på [[IUCN rødliste]].<ref>IUCN 2007. ''2007 IUCN Red List of Threatened Species.'' [http://www.iucnredlist.org/search/search.php?freetext=Papilionidae&modifier=phrase&criteria=taxonomy&taxa_species=1&redlistCategory%5B%5D=all&country%5B%5D=all&cty_default=1&aquatic%5B%5D=all&aqu_default=1&regions%5B%5D=all&reg_default=1&habitats%5B%5D=all&threats%5B%5D=all&redlistAssessyear%5B%5D=all&growths%5B%5D=all www.iucnredlist.org/ Search:Papilionidae]  (Søkedato: 20. november 2007)</ref>
* '''Hvitvinger''' - Nesten ingen av hvitvingene er sårbare arter; på [[IUCN rødliste]] er bare 3 arter oppført.<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/search.php?freetext=Pieridae&modifier=phrase&criteria=wholedb&taxa_species=1&redlistCategory%5B%5D=all&country%5B%5D=all&cty_default=1&aquatic%5B%5D=all&aqu_default=1&regions%5B%5D=all&reg_default=1&habitats%5B%5D=all&threats%5B%5D=all&redlistAssessyear%5B%5D=all&growths%5B%5D=all www.iucnredlist.org/search/ Pieridae] (Søkedato: 29. november 2007)</ref> Ingen arter er oppført på [[Norsk rødliste for arter]].
* '''Flikvinger''' - For flikvingene er bare 10 arter oppført på [[IUCN rødliste]].<ref>IUCN 2007. ''2007 IUCN Red List of Threatened Species.'' [http://www.iucnredlist.org/search/search.php?freetext=Nymphalidae&modifier=phrase&criteria=wholedb&taxa_species=1&redlistCategory%5B%5D=all&country%5B%5D=all&cty_default=1&aquatic%5B%5D=all&aqu_default=1&regions%5B%5D=all&reg_default=1&habitats%5B%5D=all&threats%5B%5D=all&redlistAssessyear%5B%5D=all&growths%5B%5D=all Search:Nymphalidae]  (Søkedato: 29. november 2007)</ref>

== Systematisk inndeling ==
[[Fil:Coenonympha.pamphilus.couple.jpg‎|thumb|Paring skjer ved sammenkobling. [[Engringvinge]]. {{Byline|James K. Lindsey}}]] 
[[Fil:Pontia daplidice 001.JPG|thumb|Noen dagsommerfugler foretrekker å sitte høyt og ofte noe synlig på planter eller i trær når de hviler. Vingenes noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen [[kamuflasje]] og beskyttelse, som hos denne [[hvitvinger|hvitvingen]], ''[[Pontia daplidice]]''. {{Byline|Lilly M}} ]]
[[Søstergruppe]]n til dagsommerfuglene er [[smygere|smygerne]], som også omtales som «uekte dagsommerfugler».
De to gruppene sammenfattes som [[Rhopalocera]], og kan kalles «dagsommerfugler i vid forstand».

Familien [[Riodinidae]] regnes ofte som en delgruppe (underfamilie) av [[glansvinger|glansvingene]], da med navnet [[Riodininae]].  Men den systematiske inndelingen er ennå ikke avklart. Derfor har gruppen vært regnet både som en underfamilie av glansvinger
<ref>Scoble, MJ. 1992. ''The Lepidoptera: Form, Function and Diversity.'' Oxford University Press. ISBN 0-19-854952-0</ref><ref>[[Fauna Europaea Web Service]] (2004) Fauna Europaea version 1.1, [http://www.faunaeur.org/full_results.php?id=7033 www.faunaeur.org/full_results.php?id=7033] (august 2007)</ref> og som en selvstendig familie med navnet ''Riodinidae''.<ref>Brower, Andrew V. Z. 2007. ''Papilionoidea Latreille 1802. True Butterflies.'' Version 01 April 2007 (under construction).<br /> [http://tolweb.org/Papilionoidea/12027/2007.04.01 http://tolweb.org/Papilionoidea/12027/2007.04.01] in [[The Tree of Life Web Project]], [http://tolweb.org/ http://tolweb.org/]</ref>

[[Biologisk systematikk|Systematikk]]en nedenfor følger [[The Tree of Life Web Project]].<ref>Brower, Andrew V. Z. 2007. ''Papilionoidea Latreille 1802. True Butterflies.'' Version 01 April 2007 (under construction). [http://tolweb.org/Papilionoidea/12027/2007.04.01 http://tolweb.org/Papilionoidea/12027/2007.04.01] in The Tree of Life Web Project, [http://tolweb.org/ http://tolweb.org/]</ref>

{{tre}}
* [[sommerfugler]] (Lepidoptera) 
** gruppe / overfamilie '''dagsommerfugler''' (Papilionoidea)
*** familie [[flikvinger]] – (Nymphalidae)
**** [[Limenitidinae]] – 1 norsk art
**** [[perlemorvinger]] (Heliconiinae) – 17 norske arter
**** [[nettsommerfugler]] (Nymphalinae) – 11 norske arter
**** [[Apaturinae]] 
**** [[Biblidinae]] 
**** [[Pseudergolini]] 
**** [[Cyrestinae]] 
**** [[Charaxinae]] 
**** [[ringvinger]] (Satyrinae) – 20 norske arter
**** [[Calinaga]] 
**** [[Danainae]] 
**** [[Libytheinae]] 
*** familie [[svalestjerter]] – (Papilionidae)
**** [[Baroniinae]] 
**** [[Parnassiinae]] – 2 norske arter
**** [[Papilioninae]] – 1 norsk art
*** familie [[Riodinidae]] 
**** [[Euselasiinae]] 
**** [[Riodininae]] 
**** [[Nemeobiinae]] 
*** familie [[hvitvinger]] – (Pieridae) 
**** [[Pseudopontiinae]] 
**** [[Dismorphiinae]]
**** [[Coliadinae]]
**** [[Pierinae]] – 13 norske arter
*** familie [[glansvinger]] – (Lycaenidae) 
**** [[Curetinae]]
**** [[Poritiinae]]
**** [[Miletinae]]
**** [[Lycaeninae]]
***** [[Aphnaeini]] 
***** [[blåvinger]] – 15 norske arter
***** [[gullvinger]] – 4 norske arter
***** [[stjertvinger]] – 4 norske arter
== Se også ==
* [[Sommerfugler]]
* [[Nattsommerfugler]]
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ''Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], Berggren, Kai, [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]]. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum  Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]], Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]]. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sommerfugler]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1802]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*