Redigerer Dagmar Lahlum

{{infoboks biografi}} 
'''Dagmar Lahlum''' ([[1923]]–[[1999]]) var en [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikdømt]] norsk kvinne, som under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] arbeidet som [[Spionasje|dobbeltagent]] for den britiske etterretningen [[MI5]].

== Bakgrunn ==
Dagmar Lahlum vokste opp i materielt enkle forhold som datter av en skomaker på [[Eidsvoll]], og hadde en eldre søster samt to langt eldre halvbrødre. Hun skal ha flyttet hjemmefra og reist til [[Oslo]] allerede våren 1940, få uker før krigsutbruddet. I Oslo tok hun modellkurs, og livnærte seg med arbeidsoppdrag blant annet som syerske og hotellresepsjonist.

== Agentvirksomhet ==
Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten [[Eddie Chapman]] i mahognibaren på Hotel Ritz på [[Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for [[MI5]]. Paret bodde en tid i [[Kapellveien (Oslo)|Kapellveien]] 15 på [[Grefsen]]. I huset var det også to menn fra tyske [[Abwehr]] som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet [[Feldmann-saken|Feldmann]]. Disse ble drept under en dramatisk flukt til [[Sverige]], som er omtalt i boken ''Ekko fra Skriktjønn'' og filmatisert i filmen ''Over grensen''.

Lahlum synes i 1943-44 å ha oppfattet seg som forlovet med Chapman, og britiske opplysninger kan tyde på at hun gjennomgikk en abort etter å ha blitt gravid med ham. Chapman forlot imidlertid Norge våren 1944, etter å ha lovet å komme tilbake til Lahlum etter krigen hvis han fortsatt var i live. Lahlum tok av uklare årsaker deretter jobb i den tyske brevsensuren i krigens siste måneder.

== Straffen ==
Etter frigjøringen ble Lahlum 19. mai 1945 arrestert i Oslo av norsk politi. Hun satt senere 189 dager i varetekt på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit kvinnefengsel]]. Lahlum oppga i sin skriftlige politiforklaring 15. juni 1945 kontakten med Chapman, og hevdet at arbeidet i tysk tjeneste hadde skjedd etter hans forslag. Hun ble etter dette 19. juni 1945 kjørt til et møte med det britiske politiet på [[Akershus landsfengsel]], men ble dagen etter returnert til Bredtvedt da man fra britisk side benektet kjennskap til både henne og saken.

Lahlum vedtok et tilsendt forelegg på 189 dagers ubetinget fengsel under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] i 1947. Hun var aldri medlem av [[Nasjonal Samling]], og ble formelt straffet utelukkende for sitt arbeid i den tyske brevsensuren de siste krigsmånedene. Chapman ble oppfattet bare som tysk agent under sitt opphold i Norge, og Lahlum fikk etter dette et rykte som tyskertøs som ble hengende ved henne i mange år etter krigen.

== Livet etterpå ==
Lahlum levde med unntak av et kortvarig ekteskap tidlig i 1950-årene senere alene hele livet, og forble barnløs. Hun var yrkesaktiv som kontordame helt til oppnådd pensjonsalder, men søkte aldri noen form for offentlig oppmerksomhet eller karriere. Av ukjente årsaker gjorde hun etter sin politiforklaring i 1945 aldri noe forsøk på å få frem sin krigshistorie, men unngikk tvert i mot alle tilløp til diskusjon om andre verdenskrig selv innenfor familien.

Så langt kjent omtalte hun heller aldri sine krigsopplevelser overfor familiemedlemmer eller venner. At Chapman hadde overlevd krigen, synes Lahlum først å ha blitt kjent med da han svært uventet kontaktet henne via telefon og brev nær 50 år senere. 53 år etter adskillelsen i 1944, synes de to å ha blitt gjenforent da Lahlum besøkte England i 1997. Chapman skal etter dette møtet ha planlagt å reise til Norge for å fremlegge historien om Lahlum, men ble syk og døde få måneder senere. Lahlum led i 1990-årene av både [[Parkinsons sykdom]] og [[alkoholisme]], og i sine siste leveår også av underernæring. Hun ble sist gang sett i live under en julemiddag med sin niese 25. desember 1999. Tre dager senere ble Dagmar Lahlum funnet død bak låste dører i sin leilighet, under noe uklare omstendigheter. Dødsdatoen hennes er noe usikker, men ble etter politietterforskning offisielt oppgitt som 28. desember 1999.

== Historien kommer frem ==
Først i 2006 ble det gjennom arbeidet med to britiske biografier om Eddie Chapman kjent at Dagmar Lahlum jobbet for MI5 under krigen. Hennes historie har senere fått betydelig oppmerksomhet både i Norge og [[Storbritannia]], blant annet gjennom to førstesideoppslag i ''[[Aftenposten]]'' skrevet av London-korrespondenten [[Hilde Harbo]], og en utførlig omtale i boken ''Kvinner i hemmelige tjenester'' skrevet av historikeren [[Tore Pryser]]. Mye som følge av Lahlums eget strenge og livslange hemmelighold, forblir hennes historie imidlertid fortsatt gåtefull på flere viktige punkter.

Den norske historikeren [[Kristin Hatledal]] gjennomførte en omfattende kritisk drøfting av sakens så langt kjente fakta fra både norske og britiske kilder i sin masteroppgave ved [[Universitetet i Oslo]] våren 2009. Hva angår opplevelsene under krigen konkluderer Hatledal med at det finnes flere indisier, men ingen bevis, for at Lahlum var aktiv i norsk motstandsbevegelse før møtet med Chapman våren 1943, samt at Lahlum ble vervet til britiske etterretningsoppdrag av Chapman, men at det er usikkert hvorvidt MI5 formelt anerkjente henne som sin agent. Hva angår behandlingen av Lahlum etter krigen konkluderer Hatledal med at Lahlums arbeid i den tyske brevsensuren kunne gi grunnlag for straffeforfølgelse, gitt en forutsetning om at det ikke ble oppfattet som en kjent del av norsk motstandsarbeid eller britisk etterretning.

Den langvarige varetekten i 1945 gikk imidlertid ut over sitt rettslige grunnlag, og straffeutmålingen i 1947 var svært streng sammenlignet med lignende saker. Sammenlignet med andre etterretningskvinner i lignende situasjoner, skal den harde behandlingen av Lahlum ifølge Hatledal, i stor grad forstås ut fra Lahlums lave sosiale status og mangel på kontakter i Oslo. Også Lahlums rykte som tyskertøs kan ifølge Hatledal imidlertid ha spilt inn, selv om dette ikke er omtalt i forelegget.

== Litteratur ==
* Hatledal, Kristin: ''Krigsheltinne eller tyskarjente? Historia om Dagmar Lahlum – i lys av andre etterretningskvinner'', Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo våren 2009.
* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester. Etterretning i Norden under den annen verdenskrig'', ISBN 978-82-02-27462-7
* Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag: The True Wartime Story of Eddie Chapman, Lover, Betrayer, Hero, Spy'', ISBN 0-7475-8794-9
* Booth, Nicholas: ''Zigzag. The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman'', ISBN 0-7499-5156-7
* Harbo, Hilde: Etterord i Ben Macintyre ''Agent Zigzag. Den utrolige historien om Eddie Chapman: Forræder, helt og spion'' (norsk oversettelse av Macintyres bok)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1600783.ece Aftenposten: «Tyskertøsen» agent for britene]
* [http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2210237.ece Aftenposten: Han rakk aldri å renvaske Dagmar]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Lahlum, Dagmar}}
[[Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:Norske spioner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Spioner for Storbritannia]]
[[Kategori:Dobbeltagenter]]
[[Kategori:Personer tilknyttet MI5]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]