Redigerer Dagbergart

'''Dagbergarter''' eller '''''vulkanske''''' bergarter, også kalt ''eruptive bergarter'', er en av de tre hovedgruppene av [[magmatiske bergarter]], de andre er [[gangbergart]], og [[dypbergart]].. Dette er bergarter som har størknet relativt raskt over jordskorpen, uavhengig om det er på [[Landområde|land]] eller [[havbunn]]. Bergarten er et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet. Dannelsen av dagbergarter fordeler seg med 73% fra vulkansk aktive [[spredningsgrense]]r, 15% fra aktive [[kollisjonsgrense]]r (subduksjon), og 12% fra [[varmeflekker]] (hotspots).

Hos dagbergartene har [[magma]]et størknet oppe på jordens overflate. [[Temperatur]]en sank hurtig og [[trykk]]et var lavt i forhold til det trykk dypbergartene ble utsatt for. Avkjøling har skjedd hurtig over svært kort tid, og strukturen ble ofte ganske finkornet. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle særlige krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster ([[Steinbrudd#Ord og uttrykk|krystallstruktur]]), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. [[Steinbrudd#Ord og uttrykk|Kløven]] er ikke lik i alle retninger. Dersom størkningen skjer så raskt at bergarten ikke rekker å danne krystallinsk form i det hele tatt, får man [[glass (materiale)|glass]]-aktige former som [[vesuvian]] eller [[obsidian]]. 

Under erupsjon av lava avgis gass og væske, og ofte reagerer lavaen med de bergartene som den presser seg igjennom før den spruter opp i luften eller vannet over. Derfor har dagbergarter lokale navn eller navn som gjenspeiler struktur eller sammensetning til bergarten. Dagbergartene har svært ulik [[viskositet]], og dette styrer deres tekstur og flyteegenskaper ved utbrudd. Felsisk [[ryolitt]] har for eksempel inntil 10.000 ganger høyere viskositet enn [[basalt]]. Derfor kan ryolitt-lava bryte ut ved langt lavere temperaturer og strømmer mer eksplosivt ut, mens basalt-lave er mer tyktflytende. [[Andesitt]] har egenskaper mellom disse to ytterpunktene.

Fordi bergartene er så finkornede, er de vanskeligere å typebestemme enn for eksempel grovkornede gangbergarter. De vulkanske bergartene vil derfor ofte måtte identifiseres etter deres kjemiske sammensetning før de kan analyseres i Streckeisen-systemet.<ref>Ivar B. Ramberg (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', Norges Geologiske Forening 2006, ed 2007, side 33.</ref> Dersom man ikke kjenner det mineralogiske innholdet eller dersom det er stort innhold av vulkansk glass som i vesuvian eller obsidian, brukes i stedet [[TAS-klassifikasjon]] (totalt alkali-silikat-innhold). Dersom bergarten er [[ultramafisk]] med mer enn 90 % innhold av mafisk mineral, brukes også andre metoder enn QAPF-diagrammet.

==Liste over dagbergarter==
[[fil:QAPFdiagramNO3.jpg|thumb|400px|Norsk [[QAPF-diagram]] som viser dagbergarter med blå skrift (små bokstaver).]]
De vanligste dagbergartene, med tillegg av viktige typer i Norge, er:
* [[Basalt]] - som er lavasteinen til gabbro
** [[Tefritt]] - som er nefelinholdig basalt
** [[Basanitt]] - som er nefelin- og olivinholdig basalt
** [[Tholeiitt]] - som er olivinholdig basalt
** [[Ankaramitt]] - som er pyroksen- og olivinholdig basalt
* [[Ryolitt]] - som er lavasteinen til granitt, og i glassform danner [[obsidian]]
* [[Dakitt]] - som er kvarts-rik andesitt, alternativt lavesteinen til tonalitt
* [[Trakytt]] - som er den rene lavasteinen til syenitt
* [[Fonolitt]] - som er den alkali- og nefelinholdige lavasteinen til syenitt 
* [[Andesitt]] ([[porfyritt]]) - som er lavasteinen til dioritt
* [[Porfyr]] - som kan bestå av ulike bergarter
* [[Rombeporfyr]] - som kan bestå av ulike bergarter
* [[Foiditt]] - som inneholder minst 60 % feltspatoider
** [[Nefelinitt]] - som er nefelin-rik foiditt
** [[Leucititt]] - som er leucitt-rik foiditt

Basalt er den vanligste gangbergarten globalt, særlig i havbunnsskorpa samt på land i blant annet [[USA]], [[Grønland]], [[Island]], [[Irland]], [[Etiopia]] og [[India]]. Den finnes også i [[Oslofeltet]] ved [[Krokskogen]] og [[Holmestrand]]. I Trøndelag er basalten blitt omdannet til [[grønnstein]]. Basanitt finnes i flere lagpakker og ganger i Oslofeltet ved [[Skien]]. Ryolitt er også meget utbredt globalt, og finnes i Norge på [[Stord]], i [[Trondheimsfeltet]] og Oslofeltet. I Norge finnes rombeporfyr i vulkanske rørgang-forekomster i Oslofeltet, nærmere bestemt [[Kolsås]] og spredt i Oslo by.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Magmatiske bergarter]]