Redigerer Dag Halvorsen (1934–2007)

{{Infoboks biografi}}
'''Dag Halvorsen''' (1934–2007) var en norsk [[journalist]] og [[filolog]]. Han var utenrikskorrespondent i en årrekke, for blant annet [[NRK]]. Halvorsen dekket [[Øst-Europa]] for flere skandinaviske medier.

== Liv og virke ==
Dag Halvorsen ble født utenfor ekteskap som sønn av bibliotekassistent Ida Halvorsen (1907–1984) (datter av høyrestatsminister [[Otto B. Halvorsen]]) og dikteren [[Gunnar Reiss-Andersen]] (1896–1964). Han vokste opp hos morens foreldre i [[Homansbyen]], like bak [[Det kongelige slott|Slottet]]. Under den [[andre verdenskrig]] var hans mor aktiv i den kommunistiske motstandsbevegelsen. Halvorsen startet sin karriere som journalist tidlig  med et blad kalt ''Den røde front''.  

Mens han studerte kriminologi arbeidet han som ungdomsarbeider i Oslos rocke-klubber i årene 1956&ndash;57.  Han regnet seg tidlig som intellektuell [[marxisme|marxist]], men brøt med Arbeiderpartiets [[Sosialistisk Studentlag]] og gikk over til [[Sosialistisk Folkeparti]] under splittelsen av [[Arbeiderpartiet]] i 1961. Siden skulle han igjen gå tilbake til Arbeiderpartiet. 

Halvorsen var utdannet [[magister]] i polsk litteratur (1965) og hadde dessuten en nesten fullført [[magistergrad]] i [[sosiologi]], blant annet med studier i [[kriminologi]]. Han talte [[svensk]], [[dansk]], [[engelsk]], [[tysk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[serbokroatisk]] og [[polsk]] stort sett aksentfritt.{{tr}} I tillegg var han i stand til å kommunisere på flere andre språk, i likhet med tsjekkisk, slovakisk, makedonsk, bulgarsk og rumensk.{{tr}}

=== Polen og Øst-Europa ===
Dag Halvorsen pendlet mellom leiligheter i Wien og Warszawa i den perioden han var utenrikskorrespondent. [[Polen]] regnet han som sitt annet hjemland, og han betegnet seg selv som «nordmann fra [[Kraków]]». Han studerte flere år i Kraków som regnes for Polens kultursentrum. Hans første besøk i Polen var en kort visitt i 1953 sammen med blant annet [[Johan Galtung]] og andre radikalere. Andre gang var i 1959 som formann i Sosialistisk Studentlag. Han var blitt kjent med den polske forfatteren [[Anna Kowalska]] som hadde holdt foredrag i [[Det Norske Studentersamfund]], og hun hadde ifølge Halvorsen forført ham (Dahl, «Polakken...») til å komme til Polen. I [[Warszawa]] møtte Kowalska ham personlig på jernbanestasjonen, og hun viste ham rundt i Warszawas kulturelle miljø, og introduserte ham for «alle». Dag Halvorsen ble etter hvert venn med sentrale polske kommunister som for eksempel [[Mieczysław Rakowski]] (som ble statsminister og deretter førstesekretær) og kom også til å stå på god fot med [[Jerzy Urban]]. Denne nærheten til den polske makteliten skulle siden vise seg å bli et dilemma som ledet til problemer da han ble bedt om å intervjue [[Lech Wałęsa]] da denne vant Nobels fredspris (se under). Halvorsen var også blant de første nordmenn som reiste til [[Øst-Tyskland]], dit han drog som kulturjournalist.

=== Nobelpris-saken  ===
Dag Halvorsen fikk mye oppmerksomhet i norske medier da han i 1983 nektet å intervjue [[Nobels fredspris|fredsprisvinner]] [[Lech Wałęsa]] i forkant av selve utdelingen i [[Oslo]].

Halvorsen hadde startet som norsk og nordisk [[korrespondent]] for blader og aviser i [[Øst-Europa]] frem til han i 1967 ble fast korrespondent for norske og danske medier. Han leverte reportasjer også til svenske medier. Han hadde i flere år skrevet kronikker i [[Aftenposten]] om polske samtidsforfattere da han begynte som Arbeiderbladets faste Øst-Europa-korrespondent, en stilling han hadde i flere år. Siden skulle han velge en friere stilling som [[frilanser|frilans]]-korrespondent for ulike medier, blant annet for [[NRK]]. Blant annet denne frilansavtalen var bakgrunnen for at NRK ikke forsøkte å presse ham til å intervjue den polske fagforeningslederen og stålarbeideren Lech Wałęsa, som var blitt tildelt Nobelprisen. Den skulle bli mottatt av hans kone (Wałęsa våget ikke selv å komme til Oslo av frykt for at myndighetene skulle gi ham innreiseforbud før han kunne vende tilbake). Halvorsen opplevde at hans stilling overfor de polske makthaverne ville bli vanskelig dersom han utførte intervjuet. Det ble reist alvorlige spørsmål ved Dag Halvorsens journalistiske integritet, men vel så mye måtte ledelsen i NRKs nyhetsavdeling tåle kritikk for unnfallenhet<ref>Hegge, Per Egil, «Ukens navn: Dag Halvorsen. Journalisten fra igår», Aftenposten, 17. desember 1983</ref> for å akseptere Halvorsens nyhetsfaglige vurdering av at tildelingen av Nobelprisen til en polsk opposisjonell elektriker ikke var av så stor betydning at det var påkrevet å gjennomføre intervjuet i tilknytning til selve prisutdelingen. Halvorsen mente selv han hadde gjort sitt gjennom et intervju med Wałęsa noen uker i forveien.

Intervjusaken førte til at Dag Halvorsen ble løst fra sin garantiavtale som frilansmedarbeider og at han midlertidig måtte avstå fra å dekke polske forhold, men det fikk ikke følger for hans fortsatte stilling som korrespondent.<ref>Arbeiderbladet 14. januar 1984</ref>

=== Andres vurderinger av Halvorsen ===
Halvorsens tiltrekning mot landene bak [[jernteppet]], og først og fremst Polen, beskrives av journalistkolleger som en lengsel mot en svunnen tidsånd &ndash; det Europa som forsvant i vesten med krigen, men som på mange vis ble værende igjen i det stagnerende Øst-Europa &ndash; der kultiverte samtaler om politikk og kultur ennå kunne føres i salonger med sliten rød plysj (Calmeyer). Dag Halvorsen hadde store fagkunnskaper om europeisk politikk og historie. I forbindelse med saken rundt Wałęsa-intervjuet skrev vennen [[Per Egil Hegge]] at den opplevelsen av kulturell tyngde han fikk i sitt første møte med Halvorsen «i likhet med det meste av hva Dag Halvorsen sier og gjør», hadde litterære kvaliteter. Selv viste Dag Halvorsen til farens dikt «Huset på den andre siden» som en dypt motiverende faktor i valget av det liv han førte, og han uttalte, «Ethvert fornuftig menneske bør ha et hus på den andre siden. Komme vekk, bytte perspektiv. Mitt har mange rom, for Øst-Europa og alle landene der interesserer meg.»(Dahl, «Polakken...») 

Dag Halvorsens journalistikk bar preg av søken etter de store linjer. Han har blitt beskrevet som inkarnasjonen av Norges unge urbane radikalisme: borgerlig av opphav, marxistisk i orientering, litterær i sitt uttrykk, bohemisk i sin livsførsel. Per Egil Hegge har beskrevet Halvorsen som en mann med store faglige kunnskaper om europeisk politikk og historie og vare kunstnerantenner, men samtidig blottet for politisk sans og evne til å registrere tidens puls &ndash; uunnværlige egenskaper for en politisk journalist hvis evne til å bevege seg rundt blant vanlige folk må sies å være avgjørende for at man skal bevare sin politiske bakkekontakt.

== Privatliv ==
Dag Halvorsen var halvbror til kulturmedarbeider i [[NRK P2]], [[Gry Waage]] og onkel til høyesterettsadvokat [[Berit Reiss-Andersen]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* usignert, «Polen-karantene», Arbeiderbladet 14. januar 1984
* [[Harald Stanghelle|Stanghelle, Harald]], «Dag Halvorsen: &ndash;Føler meg ikke som offer», Arbeiderbladet 14. januar 1984
* [[Per Egil Hegge|Hegge, Per Egil]], «Ukens navn: Dag Halvorsen. Journalisten fra igår», [[Aftenposten]], 17. desember 1983
* [[Bengt Calmeyer|Calmeyer, Bengt]], «Bengt Calmeyer: Ukens profil». [[Arbeiderbladet]] 17. desember 1983
* Nordland, Ester. «Skal dere sparke Halvorsen, Riste?». Arbeiderbladet, 13. desember 1983
* Elvik, Halvor. «~i dag snakker vi om... Polen-kjenneren». Dagbladet, 12. desember 1983
* [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]. «Dagens gjest. Stemmen fra Øst-Europa». Dagbladet, 22. august 1980
* Dahl, Hans Fredrik. «Polakken fra Eilert Sundts gate». Dagbladet 30. august 1980
* [[Per Edgar Kokkvold|Kokkvold, Per Edgar]]. «Halvorsen fyller 50». Arbeiderbladet 22. desember 1984

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Halvorsen, Dag}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske filologer]]
[[Kategori:Norske korrespondenter]]
[[Kategori:NRK-korrespondenter]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]