Redigerer DS «Sanct Svithun»

{{andrebetydninger2|hurtigruteskipet fra 1927|hurtigruteskipet fra 1950|MS «Sanct Svithun»}}
{{Infoboks skip
| navn = «Sanct Svithun»
| type = Hurtigruteskip
| jomfrutur = 1927
| rederi = [[Det Stavangerske Dampskibsselskab|DSD]]
| status = Krigsforlis i 1943
| toppfart = 14 [[knop (mål)|knop]]
| maskin = Dobbel compound [[dampmaskin]]
| ytelse = 1&nbsp;650&nbsp;[[Hestekrefter|ihk]]
| tonnasje = 1&nbsp;376 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 734 [[dødvekttonn]]
| passasjerer = 182 køyeplasser
}}
'''DS «Sanct Svithun»''' (kallesignal LDTS) var et [[Hurtigruten|hurtigruteskip]] som ble overlevert [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]] (DSD) 1. juli 1927. Skipet var byggnummer 46 ved verftet ''International Shipbuilding & Engineering'' i Danzig (nåværende [[Gdańsk]]), [[Polen]]. DS «Sanct Svithun» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1927 til 1943. 30. september 1943 ble hun senket på [[Stad]] av [[Storbritannia|britiske]] fly. 76 mennesker ble reddet, mens 31 eller 35 nordmenn og 10 eller 12 tyskere omkom.

DS «Sanct Svithun» var oppkalt etter [[Stavanger]]s skytshelgen [[Svithun av Winchester|St. Svithun]].

== Historie ==
Etter Det Stavangerske Dampskibsselskabs inntreden i hurtigruten i 1919, ønsket rederiet å erstatte [[DS «Kong Haakon»]] med et spesialbygd hurtigruteskip (DS «Kong Haakon» var opprinnelig bygd for kystpostruten). I 1926 bestilte derfor rederiet et nytt skip ved verftet som hadde levert det laveste anbudet: ''International Shipbuilding & Engineering'', eller Danziger Werft i Polen.

=== I hurtigruten ===
Etter overleveringen i juli 1927, ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I 1931 fikk DS «Sanct Svithun» kjølerom for ferskfisk, og radiotelegraf. Under [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] var DS «Sanct Svithun» på sitt årlige verkstedopphold mens DS «Kong Haakon» gikk som avløser. Hun slapp derfor uskadd fra krigshandlingene i 1940. Alle hurtigruteavganger ble innstilt etter invasjonen, men sommeren 1940 ble ruten gjenopptatt. Høsten 1941 ble [[Tromsø]] nordligste anløpshavn på grunn av faren for angrep nord for Finnmarkskysten. [[Finnmark]] ble betjent av den såkalte erstatningsruten som besto av mindre skip og kuttere.<ref name= SR>[https://www.skipsrevyen.no/samme-navn-samme-skjebne/679550 Skipsrevyen: Samme navn, samme skjebne (''publisert 19. august 2018 av Helge Martin Markussen''] Besøkt 27. januar 2023</ref>

=== Forliset ===
[[Fil:DS Sanct Svithun - vraket.jpg|thumb|left|Vraket av DS «Sanct Svithun»]]
30. september 1943 var DS «Sanct Svithun» på sørgående fra [[Ålesund]] i sørvest sterk kuling. Klokken 18:45 utenfor [[Stadlandet]] ble hun angrepet av seks britiske bombefly. Flyene bestrøk skipet med mitraljøser og slapp bomber i den tro at 50 tyske soldater befant seg ombord.<ref name = SR/>

De tyske soldatene hadde imidlertid gått av i Ålesund og var på vei sørover med et annet skip. En bombe traff og satte skipet i brann mens kapteinen og losen forsøkte å sette skipet på land. DS «Sanct Svithun» traff land ved Kobbeholmen utenfor Ervik i [[Selje (kommune)|Selje]] kommune. Forskipet hang på et skjær mens akterskipet lå under vann. Lokalbefolkningen i Ervik hadde oppdaget hva som var i ferd med å skje, og de ilte til unnsetning. De greide å redde 76 mennesker fra de frådende vannmassene, mens 47 mennesker omkom – 29 eller 35 nordmenn og 10 eller 12 tyskere (tallene er usikre).

Skipsvraket ble liggende noen dager før det gled av skjæret og forsvant i dypet. Det eneste som ble reddet av skipet var skipsklokken. Den norske [[hjemmefronten]] sendte via den norske legasjonen i [[Stockholm]] et skarpt telegram til den [[Johan Nygaardsvolds regjering|norske eksilregjeringen]] i [[London]]:
{{Sitat|Vi har mottatt meddelelse fra en pålitelig rapportør på Vestlandet som har innsamlet pålitelig underretning blant øyenvitner og overlevende angående "St. Svithun"s senkning. Han erklærer at de tyske beretninger i pressen stort sett er riktige.

Når de uheldige virkninger ikke er blitt større, kommer det av at alle hjemme nekter å tro at engelskmennene kan ha oppført seg på en sådan måte. Det står i strid med de erfaringer som er blitt gjort av folk hjemme i nesten 3 år. Om sånt skulle hende igjen, ville det være i høyeste grad skadelig.}}

Noen byråer i Norge var mer enig i det nevnte telegrammet enn forfatteren selv. Postvesenet utgav frimerker illustrert av plakattegneren [[Harald Damsleth]]. Aftenposten hadde et kors med navn på avdøde personer, og [[Nasjonal Samling|NS]] ivret etter å installere et monument i nærheten av stedet der skipet forliste. NS valgte å ikke følge opp en slik plan, av frykt for sabotasjeaksjoner. I dag står det et [[Ervik kirke|minnekapell]] i Ervik, og i klokketårnet henger skipsklokken fra DS «Sanct Svithun».

== Skipet ==
Ved levering var «Sanct Svithun»s tonnasje 1&nbsp;376 [[bruttoregistertonn]], 778 [[nettoregistertonn]], og lasteevnen var 734 [[dødvekttonn]]. Hovedmaskinen var en kullfyrt Lentz dobbel compound [[dampmaskin]] med oppgitt ytelse 1&nbsp;650 [[Hestekraft|ihk]] (indikerte hestekrefter) og 242 nhk (nominelle hestekrefter). Toppfarten var 14 [[knop (mål)|knop]]. Skipet hadde to passasjerklasser: 1. plass og 3. plass. Hun hadde 182 køyeplasser fordelt på 82 på 1. plass og 100 på 3. plass.

== Se også ==
* [[Liste over hurtigruteskip]]
* [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Jan Petter Hoddevik - ''Krigsforliset «Sanct Svithun»,'' [[Selja forlag]], 2008, ISBN 978-82-91722-90-0
* Dag Bakka jr. – ''Hurtigruten, sjøveien mot nord'' (<small>side 88</small>). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
* Mike Bent – ''Coastal Express: The Ferry to the Top of the World'' (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110612171511/http://hurtigrutemuseet.no/historien/skip-i-hurtigrutens-tjeneste/historien-sanct-svithun Hurtigrutemuseet – DS Sanct Svithun] <small>Besøkt 13. oktober 2009</small>
* [https://web.archive.org/web/20080926080148/http://www.hurtigrutene.info/ Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene] <small>Besøkt 24. oktober 2008</small>
* [https://web.archive.org/web/20150403084740/http://home.vkbb.no/Ingem/hruta/ Hurtigruten av Inge M Johansen] (velg ''Sanct Svithun 1927'' i menyen til venstre) <small>Besøkt 24. oktober 2008</small>
* [https://web.archive.org/web/20110724061154/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=339&spraak_id=1&ptype=single Sogn og Fjordane fylkesarkiv - Minnekapellet i Ervik og «Sanct Svithun»-tragedien] <small>Besøkt 26. oktober 2008</small>
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/866686.html Artikkel om forliset fra NRKs nettsider]
* [https://web.archive.org/web/20171207015932/http://www.norwegische-postschiffe.de/ Tyskspråklig side om hurtigrutene] <small>Besøkt 24. oktober 2008</small>
* [http://mmikebent.enterprises.googlepages.com/hr8sanctsvithun Mike Bents hurtigrutesider – DS Sanct Svithun (engelsk)]{{Død lenke}} <small>Besøkt 24. oktober 2008</small>

{{Hurtigruteskip}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Sanct Svithun}}
[[Kategori:Hurtigruteskip]]
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Skip fra 1927]]
[[Kategori:DSD-skip]]
[[Kategori:Hjemmeflåten]]
[[Kategori:Krigsforlis]]
[[Kategori:Introduksjoner i 1927]]
[[Kategori:Skip bygget i Polen]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]