Redigerer DS «Irma» (1905)

{{Infoboks skip
| navn = DS «Irma»
| bilde = DS Irma i pakkis.jpg
| bildetekst = DS «Irma» i pakkis, 1911.<br />''Foto: Oscar Holte''
| andre navn = 
| type = Passasjerskip
| bygget = 1905
| verft = Sir Raylton Dixon & Company, [[Storbritannia]]
| kjølstrekking = 
| sjøsatt = 
| døpt = 
| jomfrutur = 1905
| flaggstat = {{Flagg|Norge}} [[Bergen]]
| register = 
| rederi = [[Det Bergenske Dampskibsselskab|BDS]]
| status = Krigsforlis i 1944
| kallesignal = MCHD / LDTP
| IMO-nummer = 
| skrog = 
| skrogmateriale = Stål
| lengde = 74,4 m (244 [[Fot (måleenhet)|fot]])
| bredde = 9,9 m (32,8 fot)
| dybde = 6,4 m (21,1 fot)
| toppfart = 13,9 [[knop (mål)|knop]]
| maskin = Trippel ekspansjon [[dampmaskin]]
| ytelse = 1&nbsp;800&nbsp;[[Hestekrefter|ihk]]
| tonnasje = 1&nbsp;322 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 920 [[dødvekttonn]]
| deplasement = 
| passasjerer = 144 (i europeisk fart)
| kjøretøy = 
| lastekapasitet = 
| mannskap = 34
| comcat = 
| commons = 
}}

'''DS «Irma»''' (kallesignal MCHD / LDTP) var et passasjer- og [[Hurtigruten|hurtigruteskip]] som ble overlevert [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS) i april 1905. Skipet var byggnummer 510 ved det [[Storbritannia|britiske]] verftet ''Sir Raylton Dixon & Company'' i [[Middlesbrough]], og kontraktsummen var 570&nbsp;684 kroner. Skipet gikk i Englandsruten mellom [[Trondheim]], Vestlandet og [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]], og også i turisttrafikk i vestlandsfjordene om sommeren. DS «Irma» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1931 til 1944. I februar 1944 ble det senket av 2 norske [[Motortorpedobåt|torpedobåter]] ved [[Hestskjæret fyr]] i [[Møre og Romsdal]]. 61 mennesker omkom.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. [[177 Irma|Irma]] er en [[asteroide]] som ble oppdaget i 1877.

== Historie ==
[[Fil:DS Irma ved Åndalsnes.jpg|thumb|left|DS «Irma» ved [[Åndalsnes]] sommeren 1924<br />''Foto: Anders Beer Wilse'']]
Etter overleveringen i april 1905 ble skipet satt inn på [[Englandsruten]] Trondheim – Bergen – Stavanger – Newcastle, og erstattet [[DS «Mira»]]. Denne ruten var et samarbeidsprosjekt mellom Det Bergenske Dampskibsselskab og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] (NFDS) i Trondheim. I utlandet markedsførte rederiene seg som ''B & N Line Royal Mail LTD''.

I sommermånedene ble DS «Irma» også satt inn på turistruten fra [[Sentral-Europa|Mellom-Europa]] til vestlandsfjordene. I oktober 1921 trakk Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab seg ut av Englandsruten, og samtidig trakk BDS DS «Irma» ut av ruten. I stedet ble skipet satt inn som turistskip i sommermånedene. Sommeren 1923 ble DS «Irma» satt inn på turistruten til [[Svalbard]], og mellom 1927 og 1931 gikk det i Hamburgruten.

=== I hurtigruten ===
9. juli 1931 ble DS «Irma» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for [[DS «Hera»]] som forliste [[17. mars]] samme år. I 1932 ble passasjerbekvemmeligheten oppgradert og modernisert. I 1937 hadde det en mindre grunnstøting ved [[Kabelvåg]] i [[Lofoten]].

Under [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] var DS «Irma» i hurtigrutetrafikk, men slapp uskadd fra krigshandlingene. Etter invasjonen ble alle hurtigruteavganger innstilt, men sommeren 1940 startet DS «Irma» opp igjen seilingene i hurtigruten.

=== Senkningen ===
Kvelden [[13. februar]] [[1944]] var DS «Irma» på nordgående mellom [[Molde]] og [[Kristiansund]]. Like sør for [[Hestskjæret fyr]] passerte det [[lasteskip]]et [[DS «Henry» (1907)|DS «Henry»]] som også var på vei nordover.

To norske [[torpedobåt]]er stasjonert på [[Shetland]] lå ved skjulestedet Haltvika på vestsiden av [[Ekkilsøya]]<ref>[https://ksu.no/artikler/lokalhistorie/125201-80-ar-siden-irma-tragedien-utenfor-averoy-20240727 Terje Holm: «80 år siden Irma-tragedien utenfor Averøy», 27. juli 2024]</ref> og ventet på en tysk [[konvoi]]. I og med at DS «Irma» seilet for [[hjemmeflåten]], var det utstyrt med [[luftvernkanon]]er. Derfor antok torpedobåtene at DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» var en del av konvoien de ventet på. Like nord for Hestskjæret fyr ble «Irma» angrepet av de norske torpedobåtene som hadde bestemt seg for å senke det første fartøyet som passerte etter klokken 16:00 søndag ettermiddag, og det viste seg å bli «Irma».<ref>{{Kilde AV-medium |tittel=På krigshavet – ute og hjemme |serie=Evig Heder |nummer=3 |url=https://tv.nrk.no/serie/evig-heder/sesong/1/episode/3/avspiller |dato=1995-04-12 |utgiver=NRK |besøksdato=2022-06-08 |minutter=11:07 |sitat=Det kan anføres til deres unnskyldning at de kunne ikke si med sikkerhet om det var hurtigruten eller et annet skip, men de burde ha sett det. Og hvis ikke de så det var de ikke kapable for den operasjonen de ledet.}}</ref> DS «Irma» ble truffet av to [[torpedo]]er, brakk i to og sank i løpet av få minutter. DS «Henry» ilte til unnsetning. Ikke lenge etter ble også DS «Henry» truffet av to torpedoer og sank. 61 mennesker fra DS «Irma» og 4 fra DS «Henry» omkom. Bare 25 overlevde det tragiske forliset.<ref>{{Kilde www |url = http://hurtigrutemuseet.no/nb/irma |tittel = Historien Irma |besøksdato = 2022-06-08 |utgiver = Hurtigrutemuseet |dato = |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20160305093430/http://hurtigrutemuseet.no/nb/irma |arkivdato = 2016-03-05 }}</ref>

Blant disse var Muriel Kathleen Michelsen som kom til seg selv da hun «''virvlet gjennom sjøen og nedover mot bunnen''», fortalte hun i [[intervju]] med NRK i 1996. Hun tok seg opp til overflaten. «''Samtidig ble vi beskutt. Kuler føy rundt ørene på oss.''» I 1999 ble vraket av «Irma» lokalisert på 200 meters dyp.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/muriel-overlevde-angrepet-fra-to-norske-torpedobater-1.14429282 Tom Arne Moe: «Muriel overlevde angrepet fra to norske torpedobåter», NRK 13. februar 2019]</ref>

Torpedoene senket Irma i løpet av tre minutter; 25 ble reddet, 61 omkom. Etter krigen forsøkte [[Forsvaret]] å dysse ned saken. Astrup Nilssen, sønn av Mikal Nilssen som var blant de omkomne, fortalte at han ikke en gang fikk sin fars [[dødsattest]]: «''I mer enn femti år løy forsvarsledelsen for oss. Vi fikk ikke innsyn i dokumenter.''» I stedet fikk de høre at de skyldige var tyske eller britiske styrker. Først i [[1998]] innrømmet Forsvaret at norske styrker hadde angrepet sine egne landsmenn. Daværende [[statsråd]] [[Eldbjørg Løwer]] beklaget hendelsen. I 2000 mottok Astrup Nilssen brev fra [[Bjørn Tore Godal]]: «''Grupper og enkeltpersoner ble utsatt for en til dels meget dårlig behandling av det norske samfunn i etterkrigstida. At saken ikke ble fulgt opp av myndighetene, er meget beklagelig. Jeg håper likevel at du... vil oppleve at et minnesmerke vil kunne gi dere en form for erkjennelse av den urett som er begått.''»<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/skam-for-norge/65762548] [[Skjalg Fjellheim]] om «Irma»: «Skam for Norge», ''[[Dagbladet]]'' 6. november 2001</ref>  

I 2002 avduket Kong Harald et minnesmerke i Sveggen i Averøy kommune. 16. september 2002 avduket kong [[Harald V]] et minnesmerke ved Røeggen i Sveggen i Averøy kommune. Steinskulpturen «Stille rom» av kunstneren [[Geir Stormoen]] står med utsikt til stedet DS «Irma» og DS «Henry» ble senket, og på en bronseplate står navnene på de som omkom.<ref>[https://www.ngu.no/ngu-bloggen/stille-rom-80-ar-etter-den-bekmorke-februarnatta Ane K. Engvik: «Stille rom 80 år etter», NGU, 12. februar 2024] </ref><ref>[https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/nordvest/listings-northwest/minnesmerket-stille-rom-p%C3%A5-aver%C3%B8y/271713/ «Minnesmerket Stille rom», ''visitnorway.no]</ref>

== Skipet ==
DS «Irma»s tonnasje var ved levering 1&nbsp;322,36 [[bruttoregistertonn]], 760,58 [[nettoregistertonn]], og lasteevnen var på 920 [[dødvekttonn]]. Det var bygd som et kombinert gods- og passasjerskip med 2 gjennomgående dekk og lasterom forut og akter. Lasterommenes totale volum i 1911 var 1&nbsp;573 [[Kubikkmeter|m³]], og i 1940 hadde skipet 738 m³ kjølerom. Lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon [[dampmaskin]] med arbeidstrykk 175 psi, bygd av J. Dickinson & Sons. Oppgitt ytelse var 1&nbsp;800 [[Hestekraft|ihk]] (indikerte hestekrefter) og 245 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13,5 [[knop (mål)|knop]]. Ved levering hadde DS «Irma» 92 køyeplasser på 1. plass (1.klasse), 10 på 2. plass, og 45 på 3. plass. Det var i 1907 sertifisert for 144 passasjerer i europeisk fart. Etter ombyggingen i 1932 ble DS «Irma» et to-klasseskip med 39 køyeplasser på 1. plass, og 48 på 3. plass (2. plass ble kuttet ut). I 1933 fikk DS «Irma» installert kjøleanlegg. I 1938 fikk det peileapparat, og i 1939 [[ekkolodd]].

== Se også ==
*[[Liste over hurtigruteskip]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dag Bakka jr. – ''Hurtigruten, sjøveien mot nord'' (<small>side 91</small>). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
* Mike Bent – ''Coastal Express: The Ferry to the Top of the World'' (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6
*''Aarbog for Norges handelsmarine 1907'' <small>(side 128)</small> - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. {{bibsys-oria|pid=920739016|tekst=BIBSYS objektid: 920739016}}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110202010253/http://hurtigrutemuseet.no/historien/skip-i-hurtigrutens-tjeneste/historien-irma/ Hurtigrutemuseet – DS Irma] <small>Besøkt 13. oktober 2009</small>
* [https://web.archive.org/web/20080926080148/http://www.hurtigrutene.info/ Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene] <small>Besøkt 29. oktober 2008</small>
* [https://web.archive.org/web/20150403084740/http://home.vkbb.no/Ingem/hruta/ Hurtigruten (av Inge M. Johansen)] (velg Irma i menyen til venstre) <small>Besøkt 29. oktober 2008</small>
*{{Kilde www 
 |url = https://www.sjohistorie.no/no/skip/15115/
 |tittel = D/S Irma
 |besøksdato = 2019-01-15
 |utgiver = Lillesand sjømannsforening
 |dato = }}
* [https://web.archive.org/web/20171207015932/http://www.norwegische-postschiffe.de/ Tyskspråklig side om hurtigrutene] <small>Besøkt 29. oktober 2008</small>
* [http://mmikebent.enterprises.googlepages.com/hrt15irma Mike Bents hurtigruteside – DS Irma (engelsk)]{{Død lenke}} <small>Besøkt 29. oktober 2008</small>

{{Hurtigruteskip}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Irma}}
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Hurtigruteskip]]
[[Kategori:Hjemmeflåten]]
[[Kategori:Krigsforlis]]
[[Kategori:Skip fra 1905]]
[[Kategori:Sjøulykker i 1944]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1944]]
[[Kategori:Skip bygget i Storbritannia]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]