Redigerer DS «Dronning Maud»

{{Infoboks skip
| navn = DS «Dronning Maud»
| bilde = DS Dronning Maud.jpg
| bildetekst = DS «Dronning Maud» i 1936<br />''Foto: Anders Beer Wilse''
| type = Hurtigruteskip
| bygget = 1925
| jomfrutur = 13. juli 1925
| status = Krigsforlis i 1940
| toppfart = 16,25 [[knop (mål)|knop]]
| maskin = Trippel ekspansjon [[dampmaskin]]
| ytelse = 2&nbsp;000&nbsp;[[Hestekraft|ihk]]
| tonnasje = 1&nbsp;489 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 570 [[dødvekttonn]]
| passasjerer = 400
}}
'''DS «Dronning Maud»''' (kallesignal LFDS/LDTR) var et [[Hurtigruten|hurtigruteskip]] som ble overlevert [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] (NFDS) 3. juli 1925. Skipet var byggnummer 246 ved [[Fredrikstad Mekaniske Verksted]], og kontraktsummen var 2,35 millioner kroner. DS «Dronning Maud» var bygd spesielt for hurtigruten, og gikk i fast rotasjon fra 1925 til 1940. Under kampene i Norge i 1940 ble skipet rekvirert av forsvaret og benyttet som hospitalskip. Hun ble senket i [[Gratangen]] av tyske bombefly [[1. mai]] [[1940]].

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. [[Dronning Maud]] var Norges dronning fra [[1905]] til [[1938]].

== Historie ==
I 1920-årene slet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab med lønnsomheten. Optimistiske ekspansjonsplaner ble lagt på hylla, samtidig som tapsbringende ruter ble avviklet. Rederiet konsentrerte seg om de lønnsomme aktivitetene, blant annet hurtigruten. Etter [[DS «Haakon Jarl»]]s tragiske forlis i 1924 bestilte NFDS et nytt skip fra Fredrikstad mekaniske verksted. Dette skipet skulle bli det første, spesialbygde hurtigruteskipet siden [[DS «Finmarken»]] fra 1912. Den 3. juli 1925 ble skipet overlevert rederiet og døpt «Dronning Maud». Under en av prøveturene oppnådde skipet 16,25 [[knop (mål)|knop]].

=== I hurtigruten ===
[[Fil:DS Dronning Maud i Bergen Juli 1927.jpg|thumb|left|DS «Dronning Maud» i Bergen i 1927]]
13. juli ble  skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. DS «Dronning Maud» ble hurtigrutens nye flaggskip, en posisjon hun beholdt til [[DS «Prinsesse Ragnhild»]] ble satt inn i 1931. I oktober 1929 grunnstøtte DS «Dronning Maud» ved [[Florø]]. I 1931 ble hun det første hurtigruteskipet som var utstyrt med [[radiotelefon]] ombord. I 1936 ble hurtigruten utvidet til 7 ukentlige avganger, én ukentlig avgang fra Stavanger, én ukentlig avgang fra Trondheim, og fem ukentlige avganger fra Bergen. 1. nyttårsdag 1940 var DS «Dronning Maud» på nordgående over [[Folda (Trøndelag)|Folda]] da hun ble kalt opp av det tyske lasteskipet DS «Johan Schultze» som var i havsnød. Skipet hadde mistet propellen og drev mot land. Hele mannskapet på 36 ble reddet ombord i DS «Dronning Maud».

[[Fil:"Dronning Maud" bombet i brann av tyske fly - 003.jpg|miniatyr|Skipet i brann etter bombing fra tyske fly]]
Ved [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] var DS «Dronning Maud» på nordgående ved [[Sandnessjøen]]. Hun fortsatte til [[Kirkenes]], men ble snart rekvirert til krigsinnsats av norske myndigheter. Hun førte blant annet avdelinger fra [[Alta]] til [[Sjøvegan]]. 1. mai ble hun gjort om til hospitalskip og tok ombord et sanitetskompani i [[Sørreisa]]. Skipet ble merket med [[Røde Kors]]-merker og flagg, men merkingen oppfylte ikke krav til merking av hospitalskip jf. Geneve-konvensjonen. Denne krevet at skorstein var merket med Røde Kors-merker og skroget påført en omsluttende grønn stripe i høyde med hoveddekket. I tillegg skulle skipet vært innrapportert til Røde Kors sentralt, som deretter sørger for bekjentgjørelse til de stridende parter, noe som heller ikke var tilfelle ("Karoline kaller Kari" : lokale krigshistorier fra nord 1940-45, s. 80). Forsvarets Generaladvokat erklærte at det  var "på det rene at fartøyet ikke var korrekt merket". <ref>{{Kilde bok|tittel="Karoline eller Kari": lokale krigshistorier fra NORD 1940-45|etternavn=Nicolaisen|fornavn=Bjørnar|dato=2003|utgiver=B.Nicolaisen|isbn=978-82-996830-0-5|utgivelsessted=Sørreisa}}</ref>Mens skipet var i ferd med å legge til kai i Foldvik, dukket tre tyske fly opp. De gikk dermed til angrep med mitraljøser og slapp bomber mot skipet. DS «Dronning Maud» ble truffet av to bomber, en ved forluken, og en mellom skorsteinen og broen. Skipet begynte å brenne, og ble slept ut fra kai. 18 mennesker ble drept, ytterligere en døde senere, og 31 ble såret. Skipet ble angrepet på nytt av tyske fly neste dag og sank. Skipet ble avskrevet som totalvrak, kondemnert og ligger på bunnen utenfor Foldvikbrygger i [[Gratangen]]. En minnebauta i Foldvik ble avduket 30. juli 1989.

== Skipet ==
Ved levering var DS «Dronning Maud»s tonnasje 1&nbsp;489 [[bruttoregistertonn]], 755 [[nettoregistertonn]], og lasteevnen var 570 [[dødvekttonn]]. Hun hadde to lasterom, og lasting og lossing foregikk med skipskraner forut og akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon [[dampmaskin]] bygd av Fredrikstad Mekaniske Verksted. Oppgitt ytelse var 2&nbsp;000&nbsp;[[Hestekraft|ihk]] (indikerte hestekrefter) og 359 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 16,25 [[knop (mål)|knop]]. I likhet med [[DS «Haakon VII»]] var 1. plass (1.klasse) lugarer og salonger plassert midtskips, mens 3. plass var plassert akter. 2. plass var kuttet ut, og skipet var således et to-klasse skip. 1. plass lugarer hadde kaldt og varmt vann innlagt. I tillegg hadde 1. plass lugarer og salonger ventilasjonsanlegg. 3. plass lugarer og salonger var – i forhold til eksisterende hurtigruteskip – både lyse og komfortable. DS «Dronning Maud» var sertifisert for 400 passasjerer i [[Fartsområde|kystfart]].

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
*[[Liste over hurtigruteskip]]

== Litteratur ==
* Dag Bakka jr. – ''Hurtigruten, sjøveien mot nord'' (<small>side 87</small>). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
* Mike Bent – ''Coastal Express: The Ferry to the Top of the World'' (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
*
*{{ Kilde bok |ref = {{SfnRef|Hafsten, Larsstuvold, Olsen, Stenersen}}|forfatter=Bjørn Hafsten, Ulf Larsstuvold, Bjørn Olsen, Sten Stenersen| utgivelsesår = 1991 | tittel = Flyalarm : Luftkrigen over Norge 1939–1945| isbn = 8270460583 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sem & Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112208105 | side =43 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Skipslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20140201235112/http://hurtigrutemuseet.no/en/node/29 Hurtigrutemuseet – DS Dronning Maud] <small>Besøkt 25. januar 2014</small>
* [http://www.skipsmagasinet.no/hurtigruteneinfo/alle-skip/ds-dronning-maud-lfdsldtr/ Skipsmagasinet.no - DS Dronning Maud] {{Wayback|url=http://www.skipsmagasinet.no/hurtigruteneinfo/alle-skip/ds-dronning-maud-lfdsldtr/ |date=20140218213842 }} <small>Besøkt 25. januar 2014</small>
* [https://web.archive.org/web/20110323012512/http://home.vkbb.no/Ingem/hruta/dronningmaud.html Om DS Dronning Maud av Inge M Johansen] <small>Besøkt 25. januar 2014</small>
* [https://web.archive.org/web/20171207015932/http://www.norwegische-postschiffe.de/ Tyskspråklig side om hurtigrutene] <small>Besøkt 26. oktober 2008</small>
* [http://mmikebent.enterprises.googlepages.com/hr9dronningmaud Mike Bents hurtigrutesider – DS Dronning Maud (engelsk)]{{Død lenke}} <small>Besøkt 26. oktober 2008</small>

{{Hurtigruteskip}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dronning Maud}}
[[Kategori:Hurtigruteskip]]
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Krigsforlis]]
[[Kategori:Skip fra 1925]]
[[Kategori:1925 i Norge]]
[[Kategori:Skip bygget ved Fredrikstad mekaniske verksted]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]