Redigerer DS «Donau»

{{Infoboks skip
| navn = DS «Donau»
| bilde = Donau NDL.jpg
| bildetekst = 
| andre navn = 
| type = Lasteskip
| bygget = 1929
| verft = Deschimag, Vulkanwerft, Hamburg
| kjølstrekking = 
| sjøsatt = [[25. mars]] [[1929]]
| døpt = 
| jomfrutur = 6. juni 1929
| flaggstat = [[Fil:Merchant flag of Germany (1919–1933).svg|24px]] [[Weimarrepublikken]]<br>
{{flagg|Tyskland|1945}} [[Det tredje rike]]
| register = 
| rederi = [[Norddeutscher Lloyd|NDL]]
| status = Senket med påmontert sprengladning
| kallesignal = QMJS, etter 1934 DOBR
| IMO-nummer = 
| skrog = 
| skrogmateriale = Stål
| lengde = 166,4 meter
| bredde = 19,39 meter
| dybde = 8,5
| toppfart = 14 [[Knop (mål)|Knop]]
| maskin = Trippel ekspansjon dampmaskin
| ytelse = 6&nbsp;500 Hk (4&nbsp;781 kW)
| tonnasje = 9&nbsp;026 [[bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 12&nbsp;140 [[dødvekttonn|dvt]]
| deplasement = 
| passasjerer = 
| kjøretøy = Skip
| lastekapasitet = 
| mannskap = 73
| comcat = 
| commons = Category:Donau (ship, 1929)
}}
'''DS «Donau»''' var et lasteskip som ble brukt av den tyske [[Kriegsmarine]] mellom [[Tyskland]] og [[Norge]] under [[den andre verdenskrig]]. Skipet ble bygget i 1929 i [[Hamburg]], og tonnasjen var 9&nbsp;025 [[bruttoregistertonn]].<ref>[http://www.theshipslist.com/ships/lines/nglloyd.html The Shipslist – Nord-deutscher Lloyd (se Donau (2)]  {{Wayback|url=http://www.theshipslist.com/ships/lines/nglloyd.html |date=20100609195409 }} Besøkt 19. desember 2008</ref> Skipet er kjent for å ha stått for [[Deportasjonen av de norske jødene|den største enkeltdeportasjonen av norske jøder]] under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]].  26. november 1942 ble 532 norske jøder fraktet med «Donau» og videre til utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse kom levende tilbake.<ref>Harper, Christopher: [https://www.idunn.no/samtiden/2015/01/hva_var_kjent_om_joedeutryddelsene_foer_donaudeportasjonen_- Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen?] ''Samtiden'' nr 1, 2015, s.106-121.</ref>

Skipet ble også brukt for deportasjonen av Tysklandsstudentene fra Stavern til [[Buchenwald]] i 1944.

DS «Donau» var eid av rederiet ''[[Norddeutscher Lloyd]]'' i [[Bremen]] og ble rekvirert for krigstjeneste av Kriegsmarine-Dienststelle Hamburg, og ble deretter utstyrt med luftvernskyts og [[synkemine]]r. Hun ble satt i drift som troppetransport fra [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] via [[Stettin]] til Oslo og tilbake.

==Deportasjon av de norske jødene==
{{utdypende artikkel|Deportasjonen av de norske jødene}} 
[[26. november]] [[1942]] ble 532 jødiske fanger brakt ombord på skipet ved Utstikker 1 ved [[Den norske Amerikalinje|Amerikalinjens]] kai i Oslo<ref name="hl_donau">{{Kilde www
 |url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/hendelse/deportasjoner/1155 
 |tittel=D/S Donau 
 |besøksdato=27. mars 2008 
 |utgiver=[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-Senteret]] 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724180123/http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/hendelse/deportasjoner/1155 
 |arkivdato=2011-07-24 
}}</ref>, fordelt på 302 menn, 188 kvinner og 42 barn.<ref>Tormod Strand (26 November 2012) [http://www.nrk.no/fordypning/70-ar-siden-det-norske-holocaust-1.8622171 70 år siden det norske holocaust] NRK.</ref> Skipet la ut klokken 14:55 og ankom [[Szczecin|Stettin]] klokken 11:10 30. november (en dag forsinket på grunn av dårlig vær).<ref name=":1" /> I Tyskland gikk turen videre med tog til [[Auschwitz]], og bare ni menn blant denne gruppen overlevde krigen.<ref>Vibeke Buan (26 November 2012) [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/532-joder-ble-fort-om-bord-pa-Donau-Bare-9-kom-tilbake-7053033.html#.U0PY4VdHa8A 532 jøder ble ført om bord på Donau. Bare 9 kom tilbake.] Aftenposten.</ref>
 
Skipet var under kommando av [[Schutzstaffel|SS]]-[[Untersturmführer]] [[Klaus Grossmann]] og [[Oberleutnant]] Manig. Kvinner og menn ble skilt da de kom ombord og plassert i separate lasterom. De sanitære forholdene ombord var dårlige, og noen fanger ble mishandlet av soldatene.

Fotografen Georg W. Fossum fikk 26. november 1942 tips fra en bekjent i politiet om at noe foregikk på [[Den norske Amerikalinje|Amerikalinjens]] kai. Ved utstikker 1 tok han med et lite Kodak Retinette tre bilder som inkluderte «Donau». Fossums bilder av hendelser i Oslo ble vanligvis smuglet til legasjonen i Stockholm, men filmrullen som viste «Donau» ble liggende til etter krigen. I 1994 ble to bilder publisert i ''Aftenposten'' sammen med intervju av Fossum. Det siste fotografiet viser tilskuere bakfra mens «Donau» legger fra kai og er det eneste kjente fra deportasjonen. «Donau» la fra kai klokken 14:55 og Fossum var i området både litt før og etter. Fossum fortalte: «Folk hadde bare med seg litt håndbagasje som om de skulle på en kortere overnattingstur.»<ref name=":1">Mats Tangestuen: Augevitne og ei kameralinse, 26.11.1942. ''Dag og Tid'', 25. november 2022, s. 19.</ref>

==Senking==
[[Fil:Donau. NÅ nr. 8 - Fo30141602220086.jpg|thumb|16. januar 1945 festet sabotørene [[Roy Nilsen]] og [[Max Manus]] en tidsinnstilt bombe på Donau som senket det tyske transportskipet slik at det ble stående i 45 graders vinkel på en grunne ved [[Drøbak]]. Foto fra 1952 da vraket ble hevet og fjernet for opphugging.{{byline|Arne F. Köpke, ''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]

På eller rett før [[16. januar]] [[1945]] (natt til 16. januar ifølge Hjeltnes<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel = Fangeskipet Donaus siste reis|avis = [[Aftenposten]]|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Fangeskipet-Donaus-siste-reis-7530836.html|dato = 8. april 2014|side = |etternavn = Hjeltnes|fornavn = Guri}}</ref>) festet [[Roy Nilsen]] fra [[Milorg]] og [[Max Manus]] fra [[Kompani Linge]] ti tidsinnstilte [[limpet|limpet-miner]] (mine festet med magneter) under vannlinjen på skroget mens skipet lå til kai i Oslo. Meningen var at bomben skulle gå av ute i åpent hav etter at Donau hadde forlatt [[Oslofjorden]], men fordi skipet ble forsinket gikk bomben av før det nådde [[Drøbak]]. Da skipet ikke ennå hadde nådd åpen sjø, greide den tyske kapteinen å sette skipet på grunn før hun sank helt. Det var 1500 tyske soldater og 450 hester ombord. Skipet ble stående i 40° vinkel på 40 meters dyp med akterenden ned og halve skroget under vann.<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk krigsleksikon|etternavn = Dahl|fornavn = Hans Fredrik mfl. (red.)|utgiver = Cappelen|år = 1995|isbn = 8202141389|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/Donau%2Ftysk_lasteskip|tittel = Donau – tysk lasteskip|besøksdato = 19. februar 2016|forfattere = |dato = |forlag = Store norske leksikon|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160302092308/https://snl.no/Donau%2Ftysk_lasteskip|arkivdato = 2016-03-02}}</ref>

En viktig grunn til senkingen var at skipet i denne perioden ble brukt til transport av tyske styrker fra Norge til kontinentet. Disse styrkene skulle settes inn som forsterkninger på pressede frontavsnitt, særlig på vestfronten. Det ble et viktig mål for motstandsbevegelsen i Norge å sørge for at færrest mulig av disse forsterkningene kom fram.

[[Fil:Donau. NÅ nr. 8 - Fo30141602240051.jpg|thumb|Max Manus fra [[Kompani Linge]] på vraket av skipet han var med å senke, da det ble hevet i 1952. {{byline|Arne F. Köpke, ''Billedbladet NÅ''/Arkivverket}}]]
Syv år etter senkingen ble vraket trukket av grunnen og slept til [[Bremerhaven]] for opphugging.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Kristian Ottosen  | utgivelsesår= 1994  | tittel= I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge
  | utgivelsessted=Oslo | forlag=Aschehoug | side=72 | isbn=82-03-26049-7
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042 }}</ref> Ifølge Hjeltnes ble vraket i mars-april 1952 registrert som «Bergensiana» og slept til dokk ved Akers Mek. Reparasjon ble vurdert, men 15. august 1952 ble skipet slept til Hamburg og hugget opp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bergensiana til Hamburg|publikasjon=Aftenposten|dato=16. august 1952|side=5|besøksdato=2017-01-21}}</ref> En liten skipsklokke ble tatt vare på av Lingeklubben, mens hovedskipsklokken var lenge ved [[Norges Hjemmefrontmuseum|Hjemmefrontmuseet]] før den ble overført til [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]] i 2014.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel = Hentet Donaus skipsklokke|avis = Akershus Amtstidende|url = http://www.amta.no/nyheter/hentet-donaus-skipsklokke/s/1-31-7154765|dato = 7. februar 2014|side = }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Donau}}
[[Kategori:Skip fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Bombeanslag i Norge]]
[[Kategori:Skip bygget i Tyskland]]
[[Kategori:Skip fra 1929]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1945]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]