Redigerer DELASEM

[[File:Italian-social-republic-and-civil-war.svg|thumb|400px|Italia under DELASEMs mest kritiske fase]]
'''Delegazione per l'Assistenza degli Emigranti Ebrei''' eller '''DELASEM''' (''Delegasjonen for assistanse til jødiske emigranter'') var en italiensk og jødisk motstandsorganisasjon som virket i [[Italia]] fra 1939 til 1947. Det er blitt anslått at DELASEM i løpet av [[Andre verdenskrig]] var i stand til å distribuere mer enn tilsvarende 1.200.000 [[amerikanske dollar]] i støtte, hvorav nesten 900.000 $ kom fra utenfor Italia.<ref name=antonimi>Sandro Antonimi, DELASEM: Storia della più grande organizzazione ebraica di soccorso durante la seconda guerra mondiale (De Ferrari: Genova, 2000)</ref>

== Organisasjon ==
DELASEM ble opprettet den 1. desember 1939 som en forening autorisert av den [[fascist]]iske italienske regjering, på initiativ av [[Dante Almansi]] og  den jødiske genovesiske advokat [[Lelio Vittorio Valobra]], henholdsvis formann og nestformann for ''Unionen av jødiske samfunn i Italia''. Dens offisielle formål var å hjelpe andre flyktninger og utlendinger som ble internert i Italia og å lette emigrasjonen for dem.<ref name=antonimi/>

De utenlandske jødiske flyktninger i Italia var foruten de mest grunnleggende livsnødvendigheter. De ble fratatt sin rett til opphold på italiensk jord av [[de italienske raselovene|raselovene av 1938]] og ble fra 15. juni 1940 bragt til [[konsentrasjonsleir]]er, hovedsakelig [[Ferramonti di Tarsia]] ([[Cosenza]]).<ref name=sorani> S. Sorani, L'assistenza ai profughi ebrei in Italia (1933-1947). Contributo alla storia della DELASEM (Carocci: Roma 1983)</ref>

DELASEMs hovedsete ble etablert i [[Genova]] under ledelse av [[Lelio Vittorio Valobra]]. Midler kom hovedsakelig gjennom [[Paris]] fra internasjonale jødiske institusjoner som [[American Jewish Joint Distribution Committee]] og [[HIAS|Hebrew Immigrant Aid Society]], men også fra midler innsamlet i Italia.<Ref name=antonimi/>

Organisasjonen var lovlig frem til 8. september 1943. Både før og etter at den var erklært ulovlig, mottok DELASEM støtte fra medlemmer av [[den katolske kirke]], inkludert Paven: Det jødiske DELASEM-medlemmet [[Giorgio Nissim]] fra [[Pisa]] etterlot seg skrifter der han forteller at prestene han hadde samarbeidet med «hadde mottatt ordre om å opprettholde forbindelser [med DELASEM] fra [[Pius XII]], som var paven den gangen.»<ref>Zenit.org, 8. april 2003, Pius XII Told Catholic Groups to Assist Those Fleeing Nazis</ref>  Etter den tyske okkupasjon av [[Paris]] fungerte [[Sveits]] som bindeledd mellom DELASEM og internasjonale veldedige organisasjoner.<ref name=sorani/>

For å gjennomføre sine mål brukte DELASEM et nettverk av «korrespondenter», kontaktpersoner blant de internerte i leirene og på sndre slags interneringssteder. I et regjeringssirkulære datert 18. mai 1942 minnet det fascistiske innenriksdepartementet om at disse korrespondentenes aktiviteter var begrenset utelukkende hjelp med «veldedig formål og formaliteter for emigrasjon.»<ref name=antonimi/> Til tross for begrensninger mellom 1939 og 1943 lyktes det DELASEM å hjelpe mer enn 9000 jødiske flyktninger og hjelpe 5000 av dem med å forlate Italia og nå nøytrale land, først og fremst [[Spania]].<ref name = antonimi/>

Spesiell oppmerksomhet ble viet barn. I 1942 ble «DELASEM dei Piccoli» (''DELASEM for de små'') grunnlagt i [[Firenze]], med det særlige formål å yte assistanse til internerte barn, skaffe dem bøker, medisinsk behandling, leker og klær. I leiren [[Ferramonti di Tarsia]] etablerte de en «barnekantine», som bidro betydelig til å forbedre kårene for spedbarn og barn internert der. På [[Villa Emma (Nonantola)|Villa Emma]] i [[Nonantola]] organiserte DELASEM-delegaten [[Mario Finzi]] i samarbeid med pater [[Arrigo Beccari]] og Dr. [[Giuseppe Moreale]] en barnehjemsmodell som i omtrent ett år kunne ta seg av en gruppe på hundre barn fra [[Tyskland]] og [[Balkan]].<ref name=sorani/>

== Arbeide i undergrunnen under [[den italienske sosialrepublikk]]s tid (1943-45) ==
Etter [[våpenhvilen i Cassibile]] 8. september 1943 og begynnelsen på den tyske okkupasjon av Italia gikk DELASEM under jorden. [[Den italienske sosialrepublikk]] som nå overtok, definerte i november samme år i Verona-manifestet hvem som var landets «utenlandske fiender»; og med dette kunne da over 6000 jøder (menn, kvinner og barn) bli deportert fra leirene i Italia og ende opp med å bli myrdet  i utryddelsesleirene i [[Auschwitz]].<ref name=antonimi/>

Lelio Vittorio Valobra, hjulpet av [[Raffaele Cantoni]] og Massimo Teglio, tok kontakt med kardinal [[Pietro Boetto]], som ledet erkebispedømmet Genova, og han instruerte sin sekretær fader [[Francesco Repetto]] om at arbeidet for jødene kunne fortsette og DELASEM ytes materiell hjelp og samarbeide med å skaffe ly til jøder, både de italienske og de utenlandske. Arrestordrer og Valobras og Cantonis deportasjon til Sveits, førte til at DELASEM delte seg i to - mellom Roma og Genova.<ref name=sorani/>

===DELASEM i Roma===
[[File:Père Marie-Benoît.jpg|right|thumb|Fader [[Maria Benedetto]]]]
De regulære kontakter mellom [[Roma]], Genova og de sentrale finansieringskilder i Sveits ble abrupt avbrutt av arrestasjoner og av Raffaele Cantonis deportasjon. Kontoret på Lungo Tevere Sanzio måtte stenges, men DELASEM fortsatte å operere i Roma til frigjøringen under ledelse av de jødiske delegater Septimius Sorani, Giuseppe Levi og [[kapusinerordenen|kapusiner]]pateren [[Maria Benedetto]]. 

''Convento dei Cappuccini'' (kapusinerklosteret i Roma) ble komiteens hovedkvarter, og finansieringsstrømmen ble gjenopprettet takket være de britiske og amerikanske diplomatiske semdemenn ved [[Den Hellige Stol]] (Vatikanet). I tillegg dette kunne pater Maria Benedetto reise to ganger til Genova, og returnere til Roma med store pengesummer.<ref name=felice>Renzo De Felice: The Jews in Fascist Italy. Enigma 2001. Fra en rapport som fader Maria Benedetto skrev etter frigjøringen den 20. juli 1944, publisert i Mondadori, Milano 1977, s.752–54.</ref>

I løpet av de ni måneder under nazistisk okkupasjon var bistanden verdt «omtrent 25.000.000 lire», og kom mer enn 4000, hvorav 1500 utlendinger og 2500 italienere, til gode. DELASEM i Roma klarte også å formidle skjulesteder og distribuere falske dokumenter.<ref name=felice/>

===DELASEM i Genova===
Pengestrømmen mellom Sveits (hvorfra Valobra og Cantoni opererte) og hovedkvarteret i Genova forble fungerende, delvis på grunn av bistand fra den apostoliske nuntius i [[Bern]], Msgr. [[Filippo Bernardini]].<ref name=collotti>Enzo Collotti (a cura di), Ebrei in Toscana tra occupazione tedesca e RSI, 2 voll. (Carocci: Roma 2007) </ref>

Samarbeidet mellom [[Massimo Teglio]] (en jødisk leder) og kardinal [[Pietro Boetto]] og kirkens kurie i Genova fungerte som det sentrale navet for sistruibusjonen av den  internasjonale bistand til jødene i Nord- og Sentral-Italia under hele den tyske okkupasjonen. Driften av dette skjedde ved et samarbeid mellom Massimo Teglio og fader [[Francesco Repetto]], kardinal Boettos sekretær. Fader Repetto var fra juli 1944 etterlyst [[Gestapo]], og måtte skjule seg i fjellene, og det ble da fader [[Carlo  Salvi]] som fortsatte samarbeidet med Massimo Teglio frem til frigjøringen.<Ref name = collotti/>

==== Lenker mellom Genova og Sentral- og Nord-Italia ====
Til å fungere som kurerer mellom Genova og jødene i det sentrale og nordlige Italia var Raffaele Cantoni (frem til han ble deportert), [[Mario Finzi]] (frem til han ble arrestert og deportert) og Giorgio Nissim (som fortsatte å operere i [[Toscana]] gjennom hele krigsperioden) og en gruppe prester som pater Repetto la opp et presist reiseprogram for, slik at de fikk distribuert midlene sam ble mottatt fra Sveits<ref name=zuccotti>[[Susan Zuccotti]], ''Vatikanet og Holocaust i Italia' '(Mondadori: Milano 2001) 0300093101 </ref>: 

Erkebiskop [[Giovanni Cicali]] nådde ut til flere steder, blant annet til Firenze og [[Arezzo]]. Fader [[Giovanni De Micheli]] dro til [[Penne (Italia)|Penne]], [[Teramo]], [[Chieti]], [[Ascoli Piceno]], [[Macerata]] og [[San Severino Marche]]. Msgr. [[Alessandro Piazza]]  (som da var biskop av [[Albenga]]) reiste til [[Brescia]] og deretter til [[Como]]. Fader [[Gian Maria Rotondi]] dro til [[Siena]], [[Grosseto]], [[Lucca]] og [[Pescia]]. Fader Carlo Salvi dro til Verona, [[Rovigo]], [[Belluno]], [[Treviso]] og [[Vittorio Veneto]]. Fader [[Traverso Natale]] dro til [[Torino]] og [[Assisi]]. Fader [[Raffaele Storace]] nådde først [[Asti]] og deretter [[Aosta]], [[Susa]], [[Casale Monferrato|Casale]], [[Ivrea]], [[Alba (Italia)|Alba]] og [[Pinerolo]]. Fader [[Giuseppe Viola]] besøkte [[Mondovì]], [[Cuneo]] og [[Fossano]].<Ref name = zuccotti/>

Alle disse reisene og leveringen av midler ble nøyaktig dokumentert med kvitteringer fra kardinaler, biskoper og prester, og beløpene levert på vegne av kardinal Boetto.<ref name=zuccotti/>

==Organisasjonen på lokalt nivå==
På lokalt nivå kunne DELASEM, på grunn av sine kontakter allerede etablert i tidligere år, regne med et bredt og inkluderende nettverk av medvirkning mellom jøder, medlemmer av den italienske ''resistenza'', prester, borgere, politifolk, tjenestemenn og til og med noen medlemmer av [[wehrmacht|den tyske hær]]. 
[[File:IMG 6771 - Internato ignoto - Tempio s. Sebastiano, Milano - Foto Giovanni Dall'Orto - 8-Mar-2007.jpg|right|thumb|Plakett fra 1970 i [[San Sebastiano (Milano)|San Sebastiano]] i Milano «til minne om den ukjente deporterte».]]
Trass i mange vanskeligheter viste DELASEM stor effektivitet når det gjaldt bistand til livsunderhold, bosteder og i mange tilfeller ulovlig emigrasjon til Sveits av rundt 35.000 italienske og utenlandske jøder som overlevde forfølgelsene i Italia. Genova, Roma, Torino, Milano, Assisi, Firenze, Lucca, og [[Borgo San Dalmazzo]] var noen av sentrene der DELASEM lyktes i å operere mest effektivt.<Ref name = "sorani"/>

De som styrte DELASEM i løpet av undergrunnsperioden var hovedsakelig jøder:

*Raffaele Cantoni og Lelio Vittorio Valobra, fra eksil i Sveits;
*[[Massimo Teglio]] og rabbineren [[Riccardo Pacifici]] i Genova;
*Rabbi [[Nathan Cassuto]] og Matilde Cassin i Firenze;
*[[Raffaele Jona]] i [[Piemonte]];
*[[Mario Finzi]] i [[Bologna]];
*[[Septimius Sorani]] og [[Joseph Levi]] i Roma;

Arrestasjoner og deportasjoner (hvorav blant andre Richard Pacifici, Nathan Cassuto og Mario Finzi) førte til et økt ansvar på de ikke-jødiske medlemmer, som bidro betydelig til å holde strømmen av bistand i gang.<ref name=sorani/>

Blant ikke-jøder som kom i kontakt med DELASEM eller jobbet for det er:

*Biskopene [[Pietro Boetto]] i Genova, [[Elia Dalla Costa]] i Firenze, [[Giuseppe Placido Nicolini]] i Assisi, [[Maurilio Fossati]] i Torino, [[Alfredo Ildefonso Schuster]] i [[Milano]] og [[Antonio Torrini]] i Lucca;
<!-- Slettet bilde fjernet: [[Fil:Riamondo Viale.jpg|right|thumb|Far [[Raimondo Viale]]]] -->
*Prestene Francesco Repetto, Carlo Salvi i Genova, Vincenzo Barale i Torino, Leto Casini, Cipriano Ricotti, Julius Facibeni, Giovanni Meneghello og Enrico Bartoletti i Firenze,  Arturo Paoli i Lucca, Giuseppe Bicchierai i Milano, [[Raimondo Viale]] og Francesco Brondello i [[Borgo San Dalmazzo]], Arrigo Beccari Nonantola, Aldo Brunacci og Rufino Nicacci i Assisi, Federico Vincenti i Perugia, Maria Benedetto, Armando Alessandrini, og Francesco Antonioli i Roma;<ref name=felice/>
*Katolske legfolk som Claudio Lastrina, Angelo De Fiore, Odoardo Focherini, Luigi og Trento Brizi, Giuseppe Moreali og Giorgio La Pira. <Ref name = zuccotti/>

===Redningen av barna i Villa Emma===
Et spektakulært eksempel på DELASEMs organisatoriske kapasitet gjelder redningen av barna på Villa Emma i Nonantola. På grunn av prestene Arrigo Beccaris og Giuseppe Morealis innsats ble det på mindre enn 36 timer etter tyskernes ankomst i september 1943, fordelt og skjult mer enn hundre barn fra DELASEM-barnehjemmet gjemt blant familier i området, og deretter smuglet over til Sveits. Bare ett av dem, som var sykt og var blitt bragt til et [[sanatorium]], ble tatt til fange og sendt til sin død i [[Auschwitz]]. Boken ''Fields of the Duce: The Civilian Internment in Fascist Italy'' (1930–1943), av Charles Spartacus Capogreco, beskriver denne flukten, og likeså TV-filmen fra 2004 ''The Flight of the Innocents'' ble produsert av den fjernsynsstasjonen [[RAI]].<ref>Einaudi: Torino 2004</ref>

== Litteratur ==
* Laura Bava: [http://researchonline.nd.edu.au/cgi/viewcontent.cgi?article=1129&context=theses ''’Aiding gli Ebrei’ - Delasem under fascism, 1939 to 1945'']. 2016, (Master of Arts (Thesis)). University of Notre Dame Australia
* Renzo De Felice: ''The Jews in Fascist Italy''. Enigma 2001, ISBN 1-929631-01-4
* Silvano Longhi: ''Die Juden und der Widerstand gegen den Faschismus in Italien (1943-1945)''. LIT Verlag 2010, ISBN 978-3-643-10887-6
* Rosa Paini, ''I sentieri della speranza. Profughi ebrei, Italia fascista e la “Delasem”'', Xenia 1988
* Klaus Voigt: ''Zuflucht auf Widerruf – Exil in Italien 1933-1945''. Klett-Cotta 1993, Band 2, ISBN 3-608-91160-X
* Susan Zuccotti: ''The Italians and the Holocaust: persecution, rescue and survival''. Basic Books 1987, ISBN 1-870015-03-7

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Alessandro Cassin: [http://primolevicenter.org/printed-matter/delasem/ Interview with Donato Grosser about DELASEM] Centro Primo Levi (engelsk)

[[Kategori:Etableringer i 1939]]
[[Kategori:Opphør i 1947]]
[[Kategori:Jødiske organisasjoner]]
[[Kategori:Den italienske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Genova]]