Redigerer Dørstokken heme

{{se også|Dørstokken heme (album)}}
[[Fil:Alf Prøysen.jpg|thumb|Prøysen ca 1949]]
[[Fil:Prøysenstua sett fra tunet.jpg|miniatyr|[[Prøysenstua]]. Miljøet i fortellingene er Prøysens oppvekstmiljø i Ringsaker.]]
'''''Dørstokken heme''''' er ei novellesamling av [[Alf Prøysen]], utgitt i 1945. Den var Prøysens første bokutgivelse, og den ble senere gjenutgitt i utvidede utgaver i 1949 og 2002. Sammen med ''[[Trost i taklampa]]'' er det Prøysens lengste prosautgivelse, og den studeres ofte av litteraturvitere som leter etter tema og tendens i forfatterskapet. 

== Versjoner ==
I den første utgaven av boka, fra 1945<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100724007 ebok fra bokhylla.no], 1945-utgaven</ref> var det 12 noveller. Én av novellene var tatt ut i 1949-utgaven, og tre nye tilføyd.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100724006 ebok fra bokhylla.no], 1949-utgaven</ref><ref>Novellen som ble tatt ut var «Den store dagen», mens «Den første kjærlighet», «Det er fæle ting» og «Et steg for langt» ble tilføyd. Disse tre nye hadde stått på trykk i Magasinet i 1946 og 1948.</ref>

2002-utgaven var en del av samleverket ''Prøysenbiblioteket'' (1998–2003) med alle prosabøkene til Prøysen i 7 bind. Denne utgaven fikk derved et preg av å samle opp løse prosatekster fra 1939 til 1956 som hadde stått i blad, men ikke vært utgitt i bokform. Det omfattet 11 tekster.  

I 1945-utgaven hadde 5 av de 12 novellene først stått på trykk andre steder. De 3 nye i 1949-utgaven og de 11 nye i 2002-utgaven hadde også stått på trykk andre steder først. Av de 19 bladpubliserte novellene hadde 17 stått i ''[[Kooperatøren]]'' eller ''[[Magasinet for alle]]'', én i boka ''16 mann forteller'' (1943) og én i kulturtidsskriftet ''Figaro'' i 1946.

Et utvalg noveller fra denne boka ble utgitt på svensk med tittelen ''Kärlek i maskorna'' i 1959. Boka var oversatt av Inga Olrog, og inneholdt noveller fra ''Dørstokken heme'', ''Utpå livets vei'' (1952) og ''Kjærlighet på rundpinne'' (1958).

== Tema og budskap ==
Fortellerstemmen i mange av novellene er «lite synlig. Den er nøytral og distansert»<ref name="KILR">[[Knut Imerslund]]. «Legdejentas revansj : om "Fin-lampa på Rogne"» I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. Redigert av Knut Imerslund. Utgitt av LNU og Fagbokforlaget, 2002. ISBN 82-7674-912-7. Senere opptrykt i Imerslunds ''Rau skulle kjolen vara'', 2005</ref>, med «et slags skinn av objektivitet.»<ref name="KIFNTK"/> Boka er skrevet på «tilnærmet dialekt»<ref name="AHH05">[[Ane Hoel]]. «Dørstokken heme : 60 år siden Alf Prøysens debut». I: ''Norsklæreren''; nr 1, 2005</ref>

[[Elin Prøysen]] skriver i forordet til 2002-utgaven<ref>Tiden forlag, 2002. ISBN 9788210044212</ref> at novellene kan leses på flere plan: På ett plan er de tidsdokumenter om samfunnsforhold som ikke lenger finnes. Men miljøet er bare en ytre ramme om skildringer av mellommenneskelige forhold. Humor opptrer både medlidende og ondskapsfull. Et hovedtema er det trøstesløse slitet og drømmene det aldri blir noe av. Novellene forteller sjelden om klassebevissthet og samhold, men ofte om arbeidsfolk som «tråkker på hverandre så godt de kan», og om opprør som fisler bort. 

Tre av novellene skildrer kvinner som får psykiske lidelser: «Et steg for langt», «Fin-lampa på Rogne» og «Kniven».<ref name="HK">Harald Kanter. [http://tidsskriftet.no/article/1309549/ «Skildringer av psykisk lidelse i Alf Prøysens debutbok»]. I: ''Tidsskrift for Den norske legeforening''; Nr 24, 2005</ref> Hovedpersonen i de to første novellene utsettes for krenkelser som de møter på ulike vis: raseri, isolasjon eller til slutt identifisering med overgriperen. Hovedpersonen i den siste novella gjenvinner den psykiske balansen.<ref name="HK"/> 

Knut Imerslund har pekt på at hovedpersonene er «mer opptatt av hvordan en skal ''overleve'', enn av hvordan en skal ''overvinne'' fattigdommen. […] de er ikke reflekterte opprørere, og opprøret deres har mer preg av blind avreagering.»<ref name="KILR"/> I en sammenligning mellom ''Dørstokken heme'' og den etterfølgende romanen ''[[Trost i taklampa]]'' har Imerslund videre pekt på at novellesamlinga er preget av litterær [[naturalisme]], og at skildringen av husmannen i novella «Beinvegen» gir inntrykk av at «han er et ''offer'' for samfunnsforhold han ikke overskuer, som han sannsynligvis ikke opplever som menneskeskapte, men som skjebne.»<ref name="KIFNTK">Knut Imerslund. «Fra naturalisme til karnevalisme : et paradigmeskifte i Alf Prøysens prosadiktning»: I ''Norsk litterær årbok'' 2008</ref> 

Ane Hoel peker på at hovedpersonene i novellene er «plassfolket, husmannsfolket, tjenestefolket»<ref name="AHH05"/>, og at mange av novellene handler om «den daglige opplevelsen av ulike former for nedverdigelse». Hun peker også på at det er «skjebnen til den svakeste part som opptar Prøysen». I flere av novellene om kvinner som håper på noe bedre i livet, så «fanger gjerne Prøysen jentene i det øyeblikket drømmen brister, i det øyeblikket de begynner å vikle seg inn i edderkoppnettet.»<ref name="AHH05"/> 

== Referanser ==
<references/>

{{Alf Prøysen}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Bøker fra 1945]]
[[Kategori:Alf Prøysen]]
[[Kategori:Norske noveller]]