Vis kilden til Dødsstraff

[[Fil:Capital punishment in the world 2024.svg|miniatyr|Verdenskart over land med dødsstraff pr 2024 – blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk.]]

'''Dødsstraff''' er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som [[straff]] for en eller flere [[forbrytelse]]r etter en dødsdom.

Nesten alle samfunn har gjennom historien praktisert dødsstraff.<ref>[https://deathpenaltyinfo.org/resources/high-school/about-the-death-penalty/history-of-the-death-penalty «History of the Death Penalty»], ''Death Penalty Information Center''</ref> De vanligste forbrytelsene som har vært knyttet til dødsstraff opp gjennom historien er [[mord]], [[voldtekt]] og grov vold. Opposisjon til makthaverne og [[blasfemi]] er også blitt straffet med dødsstraff en rekke steder. Mord har vært knyttet til dødsstraff i så lang tid som menneskenes ulike samfunn har hatt regler om hva som er riktig og hva som er galt.<ref>Ward, Richard: [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK379343/ «Introduction: A Global History of Execution and the Criminal Corpse»], ''National Library of Medicine''</ref> I [[Bibelen|bibelsk]] tid var dødsstraff ved [[steining]] vanlig ved helligbrøde, det vil si brudd på [[Religion|religiøse]] [[tabu]]er. I [[Norge]] var [[landsforræderi]] i krigstid knyttet til dødsstraff frem til 1979. De forskjellige henrettelsesmetodene som har vært, og er, i bruk finnes i [[Liste over henrettelsesmetoder|listen over henrettelsesmetoder]].

== Historie ==
<!--[[Fil:Criminal executed by an elephant,.jpg|miniatyr|[[Henrettelse med elefant]].]] -->
[[Fil:Jamal al-Din Husayn Inju Shirazi - Two Folios from the Akbarnama - Walters W684 - Detail A.jpg|miniatyr|[[Henrettelse med elefant]] er kjent fra [[antikken]] og Asia. Asiatiske elefanter lar seg temme til bruk i [[tortur]] og har representert kongemakten i flere asiatiske riker. Utsnitt av bokillustrasjon fra [[Mogulriket]], trolig rundt år 1600.]]
[[Fil:Beccaria - Dei delitti e delle pene - 6043967 A.jpg|miniatyr|Illustrasjon fra boka ''Om forbrytelse og straff'' (''Dei delitti e delle pene'') av italieneren [[Cesare Beccaria]] (1738–1794). Beccaria var imot tortur og dødsstraff, og motivet viser [[Justitia]], romernes gudinne for rettferdighet, som vemmes over og avviser hodene fra tre halgshogde forbrytere.]]

Henrettelser, både av kriminelle og av politiske motstandere, har blitt brukt av nesten alle samfunn. Det har blitt brukt både for å straffe kriminalitet og for å undertrykke politisk opposisjon. I de fleste land som praktiserer dødsstraff er det kun benyttet for å straffe [[drap]], [[spionasje]], [[forræderi]], eller som en del av militærretten. I noen land medfører også seksuelle forbrytelser, som for eksempel [[voldtekt]], [[hor]], [[incest]] og [[sodomi]], dødsstraff, og religiøse forbrytelser som frafall fra islam (formell forsakelse av [[statsreligion]]en) kan straffes med døden. I mange land som benytter dødsstraff er [[smugling]] av [[illegale rusmidler]] også en forbrytelse som kan medføre dødsstraff. I Kina blir [[menneskehandel]] og alvorlige tilfeller av [[korrupsjon]] straffet med dødsstraff. I militære styrker over hele verden har [[Krigsrett|militære domstoler]] avsagt dødsdommer for lovbrudd som [[desertering]], [[ulydighet]] og [[mytteri]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.shotatdawn.org.uk/|tittel=Shot at Dawn|besøksdato=2006-07-20|verk=Shot at Dawn Pardons Campaign|arkivurl=https://web.archive.org/web/20061004030535/http://www.shotatdawn.org.uk/|arkivdato=2006-10-04|url-status=død}}</ref> De fleste historiske nedtegnelser og ulike primitive stammepraksiser tilsier at dødsstraff har vært en del av rettssystemet langt tilbake.

Alvorlige historiske straffer inkluderer [[steile og hjul|stegle og hjul]], [[henrettelse ved ihjelkoking]], [[flåing]], [[Lingchi|sakte oppskjæring]], [[korsfestelse]], [[spidding]], [[steining]], [[henrettelse ved brenning]], [[lemlesting]], [[saging]] og [[halshugging]].

Motstanden mot dødsstraff er også et historisk fenomen. For eksempel fremsatte [[Cesare Beccaria]] en rekke argumenter mot straffeformen i sitt verk ''Dei delitti e delle pene'' («Om forbrytelser og om straff») i 1764. I dette verket tok han avstand fra [[tortur]] og henrettelser, og la noe av grunnlaget for studiet av straffeformer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.filosofico.net/index024.htm|tittel=Dei delitti e delle pene («Om forbrytelser og om straff»)|forfatter=Cesare Beccaria|år=1764|språk=it|utgiver=www.filosofico.net|besøksdato=2015-04-16}}</ref>

=== Dødsstraff i Bibelen ===
Lovsamlingene i [[mosebøkene]] i [[Det gamle testamente]] i [[Bibelen]] påbyr dødsstraff for en rekke religiøse og sosiale lovbrudd. [[Menneskeverd]]et begrunner dødsstraff ved mord (1. Mos. 9:6). Det er også dødsstraff for mange andre forbrytelser, motivert på ulike måter. Det er nevnt dødsstraff for ikke å være [[mannlig omskjæring|omskåret]] (1. Mos. 17:14), for å arbeide på [[helligdag]]en (2. Mos. 31:14, 2. Mos. 35:2), for å gjøre narr av Herren (3. Mos. 24:16), for å ha samleie under en menstruasjon (3. Mos. 20:18), for [[homofili]] (3. Mos. 20:13), for å stjele en slave (2. Mos. 21:16), for å ligge med en slavinne (5. Mos. 22:22), for å ligge med en forlovet pike (5. Mos. 22:24), for å ligge med et dyr (2. Mos. 22:19, 3. Mos. 20:15), for ikke å feire [[påske]] (4. Mos. 9:13), for voldtektsofre som ikke roper om hjelp (5. Mos. 22:23), for den som [[Forbannelse|forbanner]] sin far og mor (2. Mos. 21:15–17, 3. Mos 20:9), for den som rører [[Sinai (fjell)|Sinai-fjellet]] (2. Mos. 19:13), for den som har et gjenferd eller en spådomsånd i seg (3. Mos. 20:27), for å være en trollkvinne (2. Mos. 22:18), for å unnlate å høre på en prest eller dommer (5. Mos. 17:12), og for den som tilber andre guder (5. Mos. 17:2–5, 5. Mos. 13:5–10). Den gammeltestamentlige Gud påbyr også [[Israel]]s folk å henrette alle nabofolk som ikke vil overgi seg i krig (5. Mos 20:13).

[[Det nye testamente]] opprettholder øvrighetens fullmakt til å idømme dødsstraff (Matt. 5:21, Matt. 26:52, Joh. 19:10f, Rom. 13:1ff). Loven om å drepe personer som bruker «onde ord» om foreldre blir gjentatt (Matteus 15:4, Markus 7:10). Det viktigste motivet synes å være dødsstraffens funksjon som «skrekk for den onde gjerning». Som en konsekvens slår [[Confessio Augustana|den augsburgske bekjennelse]] fast at dødsstraff er akseptabelt. Dødsstraff var alminnelig akseptert helt frem til [[opplysningstiden]].<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1984|tittel=Etisk oppslagsbok|isbn=8252042120|utgivelsessted=Oslo|forlag=Lunde|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032808073|side=52}}</ref>

== Dødsstraff i verden ==
Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land, men praktiseres stadig i mange utviklingsland samt i USA og Japan. De første landene som avskaffet dødsstraff i sine konstitusjoner var Tyskland og Costa Rica, i 1949. Den tyske delstaten [[Hessen]] har riktignok formelt hjemmel for dødsstraff i sitt lovverk, men hjemmelen har ikke vært i bruk på mange tiår. Tysklands føderale grunnlov forbyr dødsstraff.{{tr}} I 2021 hadde 106 forbud mot dødsstraff, 8 land tillot under spesielle omstendigheter som krig, 28 hadde dødsstraff, men uten å gjennomføre noen henrettelser de 10 foregående år, og 56 hadde dødsstraff og gjennomførte henrettelser.<ref>https://www.bbc.com/news/world-45835584</ref>

Den 13. august 1964 skjedde de to siste henrettelsene i Storbritannia, da to dødsdømte personer ble hengt; deretter ble det innført en femårig prøvestans på dødsstraff. Prøvestansen ble gjort permanent i 1969. Frem til 1998 ga imidlertid loven adgang til å idømme dødsstraff for høyforræderi i krigs- og fredstid.<ref>[http://www.stephen-stratford.co.uk/capital_hist.htm British Military & Criminal History 1900 to 1999] {{Wayback|url=http://www.stephen-stratford.co.uk/capital_hist.htm |date=20141115122248 }}. stephen-stratford.co.uk</ref> Da ble den siste fungerende galgen, som sto i Wandsworth-fengslet i London, demontert og fjernet. {{tr}}

I 1975 fant de siste henrettelsene sted (ved skyting) i Spania, tre år før dødsstraff ble opphevet ved lov. Det siste landet i Vest-Europa som praktiserte dødsstraff var Frankrike, der giljotinen siste gang ble brukt i 1977, den ble avskaffet fire år senere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dailytelegraph.com.au/news/frances-last-guillotine-execution-only-40-years-ago/news-story/8caad52e38a2761ea708fbfc8c767025|tittel=Farm killer last to die by France’s guillotine|besøksdato=2021-03-25|dato=2017-09-06|etternavn=2017 – 7:45am|språk=en|verk=dailytelegraph}}</ref> De fleste tidligere østblokkland avskaffet dødsstraffen i årene etter kommunismens sammenbrudd; den eneste europeiske staten som fortsatt praktiserer dødsstraff er [[Belarus]].<ref>{{Kilde avis|tittel='My brothers on Europe's last death row'|url=https://www.bbc.com/news/stories-52910202|avis=BBC News|dato=2020-06-03|besøksdato=2021-03-25|språk=en-GB}}</ref>

I perioden august 2013 til juni 2016 henrettet Vietnam 429 fanger, noe som plasserer landet på tredjeplass over land etter antall henrettede. Landet henretter også økonomiske forbrytere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ber om dødsstraff for milliardsvindel|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/i/jl8r0L/ber-om-doedsstraff-for-truong-my-lan|dato=19.03.2024}}</ref> I samme periode henrettet Iran {{formatnum:2315}} personer, mens Kina er på første plass med flere tusen henrettede ifølge ''The Economist''. Pakistan er på fjerde plass med nær 400 henrettede og Saudi-Arabia hadde omkring 350 henrettede ifølge anslagene. USA er på syvende plass med knapt 100 henrettede på disse 3 årene. I 2016 ble i alt minst 1032 personer henrettet i verden ifølge det [[Amnesty International]] har dokumentert, de faktiske tallene antas å være mye høyere fordi mange land ikke offentliggjør tall.<ref name="Economist">''The Economist'', 15. april 2017, s.46</ref> Menneskerettsorganisajonen Hui Dua Foundation i USA anslo i 2011 at Kina henretter {{formatnum:5000}} hvert år. Henrettelsene i Kina skjer som regel ved giftsprøyte eller nakkeskudd. I Kina kan korrupsjon, bestikkelse, underslag, svindel, handel av illegale rusmidler, og omfattende tyveri føre til dødsstraff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/international/archive/2011/09/capital-punishment-in-china/245520/|tittel=Capital Punishment in China|besøksdato=2021-03-25|dato=2011-09-22|fornavn=Max|etternavn=Fisher|språk=en|verk=The Atlantic}}</ref>

{|class="wikitable sortable"
|-
!Ranking
!Land
!2007<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/news/datablog/2011/mar/29/death-penalty-countries-world|tittel=Death penalty statistics, country by country|besøksdato=2021-03-25|dato=2011-03-29|fornavn=Simon|etternavn=Rogers|fornavn2=Mona|etternavn2=Chalabi|språk=en|verk=the Guardian|sitat=tall fra Amnesty International}}</ref>
!Antall henrettelser 2012<ref name="ReferenceA">{{kilde www|url=http://www.amnesty.org/en/library/asset/ACT50/001/2013/en/bbfea0d6-39b2-4e5f-a1ad-885a8eb5c607/act500012013en.pdf|tittel=Death sentences and executions 2012|utgiver=[[Amnesty International]]|dato=2013|besøksdato=2014-12-28|språk=en|format=pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140223053000/http://www.amnesty.org/en/library/asset/ACT50/001/2013/en/bbfea0d6-39b2-4e5f-a1ad-885a8eb5c607/act500012013en.pdf|arkivdato=2014-02-23}}</ref>
!2019<ref name=":3"/>
|-
|1
|{{flagg|Kina|lenke}}
|Flere tusen
|{{Sorterbart tall|4000}}+ Ikke bekreftet av Kina
|1000+
|-
|2
|{{flagg|Iran|lenke}}
|317
|{{Sorterbart tall|314}}+
|251+
|-
|3
|{{flagg|Irak|lenke}}
|33
|{{Sorterbart tall|129}}+
|100+
|-
|4
|{{flagg|Saudi-Arabia|lenke}}
|143
|{{Sorterbart tall|79}}+
|184
|-
|5
|{{flagg|USA|lenke}}
|42
|{{Sorterbart tall|43}}
|22
|-
|6
|{{flagg|Jemen|lenke}}
|15
|{{Sorterbart tall|28}}+
|7
|-
|7
|{{flagg|Sudan|lenke}}
|7
|{{Sorterbart tall|19}}+
|
|-
|8
|{{flagg|Afghanistan|lenke}}
|
|{{Sorterbart tall|14}}
|
|-
|9
|{{flagg|Gambia|lenke}}
|0
|{{Sorterbart tall|9}}
|
|-
|10
|{{flagg|Japan|lenke}}
|9
|{{Sorterbart tall|7}}
|
|-
|11
|{{flagg|Nord-Korea|lenke}}
|?
|{{Sorterbart tall|6}}+
|
|-
|12
|{{flagg|Somalia|lenke}}
|5
|{{Sorterbart tall|6}}+
|
|-
|13
|{{flagg|Palestina}} [[Palestina|De Palestinske selvstyreområdene]]
|
|{{Sorterbart tall|6}}
|
|-
|14
|{{flagg|Taiwan|lenke}}
|
|{{Sorterbart tall|6}}
|
|-
|15
|{{flagg|Sør-Sudan|lenke}}
|
|{{Sorterbart tall|5}}+
|11+
|-
|16
|{{flagg|Belarus|lenke}}
|1
|{{Sorterbart tall|3}}+
|
|-
|17
|{{flagg|Botswana|lenke}}
|1
|{{Sorterbart tall|2}}
|
|-
|18
|{{flagg|Bangladesh|lenke}}
|
|{{Sorterbart tall|1}}
|
|-
|19
|{{flagg|India|lenke}}
|
|{{Sorterbart tall|1}}
|
|-
|20
|{{flagg|Pakistan|lenke}}
|135
|{{Sorterbart tall|1}}
|14+
|-
|21
|{{flagg|De forente arabiske emirater|lenke}}
|
|{{Sorterbart tall|1}}
|
|-
|}

=== Dødsstraff i USA ===
{{utdypende|Dødsstraff i USA}}
[[Fil:Death penalty in the United States.svg|miniatyr|Kart som viser bruken av dødsstraff i [[Delstat (USA)|delstatene]] i USA. I tillegg kan føderale myndigheter anvende dødsstraffen i saker hvor føderal lov har prioritet.
{{legend|#FF0000|Delstater som har dødsstraff}}
{{legend|#008080|Delstater som ikke har dødsstraff}}]]
[[Fil:SQ Lethal Injection Room.jpg|miniatyr|«Injiseringsrommet» i [[San Quentin-fengslet]] i USA 2010. Her brukes giftsprøyter.]]

27 av de [[USAs delstater|50 amerikanske delstatene]] praktiserte dødsstraff i 2021,<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/historisk-nar-delstaten-i-usa-med-flest-henrettelser-forbyr-dodsstraff-1.15432635|tittel=Historisk når delstaten i USA med flest henrettelser forbyr dødsstraff|besøksdato=2021-03-25|dato=2021-03-25|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og hver delstat har egne lover når det gjelder praktisering av dødsstraff. USA har alltid praktisert dødsstraff, bortsett fra i en periode mellom 1967 og 1976. {{formatnum:1047}} personer har blitt henrettet siden 1976 (pr. 21. september 2006).<ref>{{Kilde www|utgiver=Death Penalty Information Center|forfatter=|utgivelsesdato=2006-09-21|tittel=Executions by year|url=http://www.deathpenaltyinfo.org/article.php?did=146|besøksdato=2006-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061011185653/http://deathpenaltyinfo.org/article.php?did=146|arkivdato=2006-10-11|url-status=død}}</ref> Totalt var det i 2006 {{formatnum:3366}} personer på dødscelle i USA.<ref>{{Kilde www|utgiver=Death Penalty Information Center|forfatter=|utgivelsesdato=2006-07-01|tittel=Death Row USA|url=http://www.deathpenaltyinfo.org/article.php?did=145|besøksdato=2006-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061009225308/http://www.deathpenaltyinfo.org/article.php?did=145|arkivdato=2006-10-09|url-status=død}}</ref> Kina, Iran, Irak og Saudi-Arabia henretter flere innsatte enn USA. Henrettelse av ungdomsforbrytere, som var under 18 år i gjerningsøyeblikket, ble i 2005 erklært grunnlovsstridig av [[USAs høyesterett]], og kan derfor ikke lenger praktiseres etter statlige lover.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Death penalty: How many countries still have it?|url=https://www.bbc.com/news/world-45835584|avis=BBC News|dato=2020-12-11|besøksdato=2021-03-25|språk=en-GB|sitat=Tall fra Amensty International. Tall for Kina mangler og Amnesty anslår det reelle tallet til flere tusen.}}</ref><ref>{{Kilde www|utgiver=Death Penalty Information Center|forfatter=|utgivelsesdato=2005-03-01|tittel=Roper v. Simmons, No. 03-633|url=http://www.deathpenaltyinfo.org/article.php?did=885|besøksdato=2006-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061009223949/http://www.deathpenaltyinfo.org/article.php?did=885|arkivdato=2006-10-09|url-status=død}}</ref>

Den mest brukte henrettelsesmetoden er [[giftsprøyte]], som er tillatt i alle de 27 delstatene hvor dødsstraff er tillatt.<ref>[https://deathpenaltyinfo.org/executions/methods-of-execution/authorized-methods-by-state «Authorized Methods by State]», ''Death Penalty Information Center''</ref<ref[https://deathpenaltyinfo.org/executions/methods-of-execution/state-by-state-execution-protocols «State-by-State Execution Protocols»], ''Death Penalty Information Center''</ref> Henrettelse med gift ble tillatt i Oklahoma i 1977 og første gang brukt i Texas i 1982, og har siden blitt den mest utbredte metoden for å fullbyrde dødsstraff i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/lethal-injection|tittel=Lethal injection {{!}} capital punishment|besøksdato=2021-03-25|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> Legeforeningen i Oklahoma medvirket ikke til utvikling av metoden, i stedet fikk myndighetene bistand fra delstatens øverste rettsmedisiner. Lederen for anestesiutdanningen bisto med oversikt over legemidler som kunne brukes i forskjellige mengder. Til 2002 kopierte 37 Oklahomas lovgivning og den konkrete metode med kombinasjoin av 3 innsprøytninger ([[tiopental]], [[curare]] og [[kaliumklorid]]).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Death Penalty: Medical Involvement in the Administration of Capital Punishment in the United States|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780128000342002445|utgiver=Elsevier|oppslagsverk=Encyclopedia of Forensic and Legal Medicine (Second Edition)|dato=2016-01-01|besøksdato=2021-03-25|isbn=978-0-12-800055-7|side=51–58|doi=10.1016/b978-0-12-800034-2.00244-5|språk=en|fornavn=M.|etternavn=Foa|redaktørfornavn=Jason|redaktøretternavn=Payne-James}}</ref> Enkelte stater tillater den domfelte å velge henrettelsesmetode.<ref>[https://deathpenaltyinfo.org/executions/methods-of-execution/authorized-methods-by-state «Authorized Methods by State»], ''Death Penalty Information Center''</ref> I [[Nebraska]] var lenge den [[Elektrisk stol|den elektriske stol]] brukt. Straffemetoden ble funnet lovstridig, og i 2009 ble giftsprøyten introdusert og gjeldende også der, frem til delstaten avskaffet dødsstraffen i 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/d41ae74bd2954099aa875375e23554bb|tittel=Nebraska abolishes death penalty in landmark override vote|besøksdato=2021-03-25|verk=AP NEWS}}</ref>

I 2015 ble det henrettet 28 personer i USA, det laveste antallet på 24 år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2016/01/06/nyheter/usa/dodsstraff/42642507/|tittel=Rekordlav bruk av dødsstraff i USA|utgiver=''Dagbladet''|dato=2016-01-06|besøksdato=2016-01-06}}</ref> Det høyeste antallet var i 1999 med 98 henrettede etter et stigning fra nær null rundt 1980. Etter 2000 har antallet falt til 17 i 2020.<ref name=":2"/>

Inntil 2020 var giftsprøyte lenge den neste metoden i føderale straffesaker. Justisdepartementet åpnet i 2020 for bruk av alle de metodene som er lovlige i den aktuelle delstaten. Dette åpnet for henrettelse ved skyting (''firing squad''), elektrisk stol og og gasskammer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/nation/2020/11/27/federal-death-sentences-could-use-firing-squads-new-rule-says/6442676002/|tittel=Firing squads, poison gas, electrocution: DOJ rule change gives feds execution options beyond lethal injection|besøksdato=2021-03-25|fornavn=Michael|etternavn=Balsamo|språk=en-US|verk=USA TODAY}}</ref> I 2020 gjenopptok føderale myndigheter fullbyrdelse av dødsstraff etter en pause siden 2003.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5636513/pentobarbital-executions-justice-department/|tittel=Why the Justice Department's Plan to Use a Single Drug for Lethal Injections Is Controversial|besøksdato=2021-03-25|verk=Time}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2020/07/14/us-supreme-court-allows-federal-executions-to-proceed.html|tittel=U.S. carries out the 1st federal execution in nearly 2 decades after Supreme Court clears the way|besøksdato=2021-03-25|dato=2020-07-14|språk=en|verk=CNBC}}</ref>

2. juli 2021 ble det innført pause i føderale henrettelser mens praksisen gjennomgås. USAs justisminister [[Merrick Garland]] uttalte at det særlig i tilfeller med dødsstraff er viktig å sikre at de dømtes grunnlovsfestede rettigheter blir respektert, og at de får en human og rettferdig behandling.<ref>{{Kilde avis|tittel=USA pauser føderale henrettelser|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/nyheter/usa-pauser-foderale-henrettelser-1.15561370|dato=2021-06-02}}</ref> Siden delstatene er individuelle stater med egen lovgivning, har denne føderale pausen likevel ikke hindret delstatene med egne bestemmelser om henrettelser i å fortsette praksisen.

==== Oversikt over de ulike tillatte metodene for henrettelser i de ulike amerikanske delstatene ====
{|class="wikitable"
|+
!
!Gift&#173;gass
<ref>{{kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/vAao8B/arizona-vil-henrette-doedsdoemte-i-gasskammer|tittel=Arizona vil henrette dødsdømte i gasskammer|utgiver=VG|dato=2021-06-03|besøksdato=2021-08-07}}</ref>
!Gift&#173;sprøyte
!Elektrisk stol
!Skyting
!Hengning
!Dødsstraff
satt <br>på <br>pause?
|-
|[[Alabama]]
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=FN-topp: Henrettelse i Alabama kan ha vært tortur|avis=VG-Nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/P4MxM6/henrettet-med-nitrogengass|dato=26. januar 2024}}</ref>
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Drapsdømt mann henrettet i USA, tross protester fra offerets familie|avis=VG nett|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/drapsdoemt-mann-henrettet-i-usa-tross-protester-fra-offerets-familie.Cd-9qFvwd|dato=29.07.2022|sitat=Nathan ble erklært død torsdag kveld etter å ha blitt henrettet med en giftsprøyte. (NTB)}}</ref>
|Ja
|Nei
|
|
|-
|[[Arizona]]
|Ja
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Dødsdømt henrettet i Arizona|avis=Adressavisen|url=https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/pWa03R/doedsdoemt-henrettet-i-arizona|dato=2022-06-08}}</ref>
|
|Nei
|
|
|-
|[[California]]
|Ja
|
|
|Nei
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Seriemorderen avslører grusomme detaljer|avis=Dagbladet (nett)|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/seriemorderen-avslorer-grusomme-detaljer/74573369|dato=15.01.2022|sitat=Bittaker ble dømt til døden i California i 1981, men delstaten har satt alle henrettelser på pause. Han døde i fengsel i 2019.}}</ref>
|-
|[[Delaware]]
|
|Ja
|
|
|
|
|-
|[[Florida]]
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Drapsdømt mann henrettet med giftsprøyte i Florida|avis=vg.no|url=https://www.vg.no/nyheter/i/0pEgvG/drapsdoemt-mann-henrettet-med-giftsproeyte-i-florida|dato=10.12.2025}}</ref>
|Ja
|Nei
|
|
|-
|[[Idaho]]
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=To drapsdømte henrettet i USA|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/to-drapsdomte-henrettet-i-usa/13409623/|dato=13.06.2012}}</ref>
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Dødsdømte kan snart skytes i Idaho|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/urix/dodsdomte-kan-snart-skytes-i-idaho-1.16353015|dato=26.03.2023}}</ref>
|
|
|-
|[[Kentucky]]
|
|
|Ja
|
|
|
|-
|[[Louisiana]]
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Dødsdømt mann skal henrettes med skyting i USA|avis=tv2.no|url=https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/67bcd68fe58b0c0374856310/Jeffrey%20Epstein%20ble%20funnet%20d%C3%B8d%20i%20en%20fengselscelle%20i%20New%20York%20i%20august%202019,%20mens%20han%20ventet%20p%C3%A5%20rettssak%20for%20nye%20anklager%20om%20menneskehandel%20med%20mindre%C3%A5rige%20jenter.%20Rettsmedisinere%20konkluderte%20med%20at%20han%20tok%20sitt%20eget%20liv.|dato=24.02.2025}}</ref>
|
|
|
|
|
|-
|[[Mississippi]]
|Ja
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Tredje henrettelse i USA på en uke|avis=tv2.no9|url=https://www.tv2.no/nyheter/tredje-henrettelse-i-usa-pa-en-uke/18198498/|dato=16102025}}</ref>
|
|Ja
|
|
|-
|[[Missouri]]
|Ja
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=HENRETTET ETTER TRIPPELDRAP|avis=VG nett|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/henrettet-etter-trippeldrap.40NEADdUV|dato=}}</ref>
|
|Nei
|
|
|-
|[[Montana]]
|
|Ja<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/153650084/david-thomas-dawson|tittel=David Thomas Dawson}}</ref>
|
|
|
|
|-
|[[Nebraska]]
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Første henrettelse i Nebraska siden 1997|avis=Nettavisen.no|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/forste-henrettelse-i-nebraska-siden-1997/s/12-95-3423525513|dato=14.08.2018}}</ref>
|Nei<ref>{{Kilde avis|tittel=Nebraska: Forbyr henrettelser i den elektriske stol|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/2LLny/nebraska-forbyr-henrettelser-i-den-elektriske-stol|dato=09.02.2008}}</ref>
|
|
|
|-
|[[Nevada]]
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Dødsdømt fange tok sitt eget liv|avis=VG.no|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ngoWlB/doedsdoemt-fange-tok-sitt-eget-liv|dato=2019-01-06}}</ref>
|
|
|
|
|-
|[[Oklahoma]]
|Ja
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Henrettet med omstridt metode|avis=Dagbladet nett|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/henrettet-med-omstridt-metode/75245828|dato=28.01.2022}}</ref>
|
|Ja
|
|
|-
|[[Oregon]]
|
|
|
|
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Dobbeltdrapsdømt henrettet i USA|avis=vg.no|url=https://www.vg.no/nyheter/i/3MOdM0/dobbeltdrapsdoemte-mikal-mahdi-henrettet-ved-skyting-i-usa|dato=12.04.2025}}</ref>
|-
|[[Pennsylvania|Pensylvania]]
|
|
|
|
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Dobbeltdrapsdømt henrettet i USA|avis=vg.no|url=https://www.vg.no/nyheter/i/3MOdM0/dobbeltdrapsdoemte-mikal-mahdi-henrettet-ved-skyting-i-usa|dato=12.04.2024}}</ref>
|-
|[[Sør-Carolina]]
|Nei
|Ja
|Ja
|Ja<ref>{{kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zgnk01/delstat-i-usa-doedsdoemte-fanger-skal-kunne-bli-henrettet-ved-skyting|tittel=Delstat i USA: Dødsdømte fanger skal kunne bli henrettet ved skyting|utgiver=VG|dato=2021-05-06}}</ref>
|
|
|-
|[[Tennessee]]
|
|Ja
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Første henrettelse med elektrisk stol siden 2013|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/forste-henrettelse-med-elektrisk-stol-siden-2013/10186426/|dato=2018-11-02}}</ref>
|
|
|
|-
|[[Texas]]
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Dobbeltdrapsdømt henrettet i Texas|avis=vg.nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jl6dan/dobbeltdrapsdoemt-henrettet-i-texas|dato=29.02.2024}}</ref>
|
|
|
|
|-
|[[Utah]]
|Nei
|
|
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Utah åpner for henrettelse ved skyting|avis=E24.no|url=https://e24.no/naeringsliv/i/MgeM0K/utah-aapner-for-henrettelse-ved-skyting|dato=2015-03-24|sitat=FÅR KRITIKK: Guvernør i Utah, Gary Herbert, taler til pressen etter han ga den nødvendige signaturen til en lov som åpner for henrettelse ved skyting. Rick Bowmer (Se billedtekst)}}</ref>
|
|
|-
|[[Washington]]
|
|
|
|
|Ja
|Ja<ref>{{Kilde avis|tittel=Guvernør stanser alle henrettelser i amerikansk delstat|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/urix/delstat-stopper-henrettelser-1.11536912|dato=2014-02-12}}</ref>
|-
|[[Wyoming]]
|Ja
|
|
|Nei
|
|
|}

==== Delstater ====
* [[Colorado]] avskaffet dødsstraff i 2020.<ref>https://www.nbcnews.com/news/us-news/colorado-abolishes-death-penalty-n1167231</ref>
* [[Illinois]]: Guvernøren i Illinois skrev 9. mars 2011 under en erklæring om avskaffelse av dødsstraff<ref>[http://abcnews.go.com/Politics/illinois-16th-state-abolish-death-penalty/story?id=13095912#.T2cBUeUZn8s «Illinois Abolishes Death Penalty; 16th State to End Executions»], ''ABC News'' 9. mars 2011</ref>, med virkning fra 1. juli 2011. Samtidig ble de 15 som satt på dødscelle overført til livsvarig fengsel.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/03/10/nyheter/politikk/dodsstraff/utenriks/15752608/ «Dødsstraff er historie i Illinois»], ''Dagbladet'' 10. mars 2011</ref>
* [[Iowa]] la ned forbud mot dødsstraff i 1965<ref name="vg.no">{{Kilde avis|tittel=New Jersey avskaffer dødsstraff|avis=VG.no|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/w7ywP/new-jersey-avskaffer-doedsstraff|dato=2007-12-13}}</ref>
* [[Maryland]] avskaffet dødsstraff 2. mai 2013<ref>{{Kilde avis|tittel=Maryland avskaffer dødsstraff|avis=ABC Nyheter.no|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/02/172574/maryland-avskaffer-dodsstraff|dato=2013-05-02|besøksdato=2022-09-10|arkiv-dato=2022-09-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220910142219/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/02/172574/maryland-avskaffer-dodsstraff|url-status=yes}}</ref>
* [[New Jersey]] avskaffet dødsstraff i desember 2007.<ref>{{Kilde avis|tittel=New Jersey avskaffer dødsstraff|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/w7ywP/new-jersey-avskaffer-doedsstraff|dato=2007-12-13}}</ref>
* [[New Mexico]] avskaffet den 18.03.2009 dødsstraff da Guvernør Bill Richardson undertegnet onsdag loven som avskaffer dødsstraff i New Mexico. 
* Staten [[New York (delstat)|New York]] har ikke henrettet noen siden 1976.<ref name=":2"/> Delstaten har ikke selv dødsstraff.<ref>{{Kilde avis|tittel=Drepte helsetopp i USA – risikerer dødsstraff|avis=adressa.no|url=https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/xr34PV/drepte-helsetopp-i-usa-risikerer-doedsstraff|dato=09.01.2026|sitat=Under et rettsmøte fredag ble det besluttet at juryutvelgelsen i den føderale saken mot Mangione begynner i september. Selve rettssaken åpner trolig i desember eller i januar 2027, opplyser dommer Margaret Garnett.

Mangione er også tiltalt på delstatsnivå og må dermed gjennom to rettssaker. På delstatsnivå risikerer han livsvarig fengsel, men ikke dødsstraff dersom han blir funnet skyldig i drapet på Thompson.}}</ref>
* [[Nord-Carolina]]: Dødsstraff praktiseres ikke for tiden, ettersom delstatens ''medical board'' har vedtatt at leger ikke kan delta i henrettelser. (Delstatens og føderale lover krever deltakelse av lege ved enhver henrettelse.)
* [[Texas]] er delstaten med flest henrettelser med 567 siden 1976.<ref name=":2"/>
* [[Vest-Virginia]] la ned forbud mot dødsstraff i 1965<ref name="vg.no"/>
* [[Virginia]] ble i mars 2021 den første [[Sørstatene|sørstaten]] som forbød dødsstraff.<ref name=":2"/>
* [[Washington]] er en av få delstater hvor den dødsdømte kan velge [[hengning]] som avretting, og den ene av to delstater i USA hvor noen er blitt hengt etter at USAs Høyesterett gjenåpnet for dødsstraff på 1970-tallet. Den andre delstaten med hengning, [[Delaware]], har siden avskaffet denne metoden. Den dødsdømte kan også velge å bli henrettet ved [[giftsprøyte]] i stedet.
* [[Washington D.C.|Washington D.C]]  avskaffet dødsstraff i 1981, og har ikke henrettet en person siden 1957. I september 2025 åpnet president Donald Trump opp for at det kan skje igjen, for første gang på 68 år. <ref>{{Kilde avis|tittel=Vil ha dødsstraff i hele USA|avis=tv2-no|url=https://www.tv2.no/nyheter/vil-ha-dodsstraff-i-hele-usa/18135895/|dato=26.09.2025}}</ref>
* [[Wisconsin]] har ikke dødsstraff<ref>{{Kilde avis|tittel=«Monster: Historien om Jeffrey Dahmer»:|avis=dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/spiste-ofrene-de-ble-en-del-av-meg/77022431|dato=2022-09-04|sitat=Ettersom Wisconsin ikke har dødsstraff, ville han måttet sone på mentalinstitusjon om han ble erklært utilregnelig.|besøksdato=2022-09-08|arkiv-dato=2022-09-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220908101726/https://www.dagbladet.no/kultur/spiste-ofrene-de-ble-en-del-av-meg/77022431|url-status=yes}}</ref>

=== Dødsstraff i Kina ===
[[Kina]] er det landet i verden som dømmer flest til døden.<ref name=":3"/> Omfanget av dødsstraff i Kina er forbundet med stor usikkerhet, siden myndighetene i landet ikke gir informasjon i særlig grad.<ref name=":3"/> Amnesty International anslår at flere tusen blir henrettet hvert år i Kina, mot i alt 657 for de neste 20 landene på listen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.amnesty.org/en/latest/news/2020/04/death-penalty-in-2019-facts-and-figures/|tittel=Death penalty in 2019: Facts and figures|besøksdato=2021-03-25|språk=en|verk=www.amnesty.org}}</ref> Mange{{hvem}} opererer derfor med {{formatnum:3400}}+ årlige avrettinger. [[Professor]] i [[sosiologi]] [[Børge Bakken]] (universitetet i [[Hongkong]]), som forsker på kriminalitet og straff i Kina og har sine opplysninger fra interne kinesiske kilder,{{Hvilke}} hevder imidlertid at det ble henrettet omkring {{formatnum:15000}} personer årlig i perioden 1997–2000.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.1408621 Øyvind Tormod Grosvold. 30. november 2006. «Henretter {{formatnum:15000}} årlig». Utenriks, NRK]</ref> Til nå{{Når}} har avretting skjedd med nakkeskudd.{{Trenger referanse}}

Frem til nå{{Når}} har dødsstraff kunnet ilegges av en rekke ulike domstoler i Kina, uten ankerett til Høyesterett. Slik ankerett var ment å skulle innføres fra årsskiftet 2006/2007, men et tilsvarende vedtak ble også gjort i 1979, 1996/1997, uten at det førte til noe mer.

=== Dødsstraff i Japan ===
{{Utdypende artikkel|Dødsstraff i Japan}}
Dødsstraff har vært en del av det japanske straffesystemet i århundrer. I dagens straffelov kan tolv forbrytelser straffes med døden, men i praksis er det kun to av disse, mord og ran som forårsaker dødsfall, som har ført til dødsstraff siden 2. verdenskrig.

Den eneste lovlige henrettelsesmetoden er [[henging]]. Japan har ikke gjort noen nevneverdige endringer i sin henrettelsesmetode siden 1873, da en ny type [[galge]] ble produsert etter et mislykket hengingsforsøk.<ref>Johnson, D.T., 2005. The death penalty in Japan: Secrecy, Silence, and Salience. I A. Sarat og C. Boulanger, (red). The Cultural Lives of Capital Punishment. Stanford: Stanford University Press. S. 251–273.</ref>

Alle henrettelsesordrer må signeres av justisministeren personlig.

Antallet henrettede hvert år er lavt sammenlignet med [[USA]] og [[Kina]]. De siste 20 årene har det vært fire henrettelser i snitt hvert år, med 0 og 15 som ytterpunkter i henholdsvis 2011 og 2008.

Alderen på dødsdømte ligger mellom 26 og 85, og tiden fra dom til fullbyrdelse av straffen ligger mellom rundt 3 og 30 år. Det store flertallet av dødsdømte er menn, kun fire kvinner er blitt henrettet siden 1950.<ref>[http://ajw.asahi.com/article/behind_news/social_affairs/AJ201209270078 The Asahi Shinbun/Tamura, T., 27. september 2012. Woman among 2 death-row inmates executed in Japan.] Besøkt 20. april 2013.</ref>

Dødsdømte fanger blir informert om sin egen henrettelse kun timer før den finner sted, og både denne og annen praksis rundt henrettelser og livet til de dødsdømte fangene i fengsel har ført til internasjonal kritikk.<ref>[http://www.amnesty.org/en/library/info/ASA22/006/2006 Amnesty International, 2006. “Will this day be my last?” The death penalty in Japan. London: Amnesty International Publications] Besøkt 17. februar 2013.</ref>

85,6 prosent av japanere er for dødsstraff, ifølge en statlig undersøkelse fra 2010.<ref>[http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601101&sid=aY68qreh179M Bloomberg/Alpeyev, P., 6. februar 2010. Record 86% of Japanese Support Death Penalty, Yomiuri Reports.] {{Wayback|url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601101&sid=aY68qreh179M|dato=20071009122448}} Besøkt 6. februar 2013.</ref>

=== Dødsstraff i Øst-Tyskland ===
I 1981 forekom den siste henrettelsen i [[Øst-Tyskland]], som opphevet dødsstraffen i 1987. Omkring 170 ble henrettet i Øst-Tyskland, av disse 52 i politiske saker, 64 i oppgjøret etter Hitlers regime og 44 for annen kriminalitet. Det totale antallet er likevel usikkert og kan være dobbelt så høyt. Historikeren Günther Buch anslår at omkring 200 medlemmer av Stasi ble henrettet, blant annet for fluktforsøk.<ref>[https://www.nytimes.com/books/first/k/koehler-stasi.html New York Times], lest 6. desember 2012.</ref> I det sentrale henrettelsesstedet («zentrale Hinrichtungsstätte») midt i Leipzig ble 64 dødsdommer fullbyrdet mellom 1960 og 1981. Til 1968 ble giljotin brukt, deretter skjedde henrettelsen ved «overraskende nakkeskudd med pistol». Den østtyske bøddelen fikk 150 mark for hver henrettelse. Stasi-kapteinen [[Werner Teske]] ble (som den siste) henrettet 26. juni 1981 for å ha planlagt spionasje og flukt. Henrettelsen ble gjennomført i hemmelighet.<ref>''Dag og Tid'', 14. november 2014.</ref>

=== Dødsstraff i Norge ===
[[Fil:NRM.02730.jpg|miniatyr|Skarpretterøks fra 1742. Øksa ble laget til Johann Caspar Öhlstein, som var [[Bøddel|skarpretter]] i Trondheim i perioden 1744–1768. {{Byline|Norsk rettsmuseum}}]]

==== Frem til 1876 ====
Christian Vs Norske Lov fra 1687 hadde avsnitt om dødsstraff for blasfemi<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_01.html|tittel=Chr. Vs NORSKE LOV: Siette Bog. 1 Cap.|besøksdato=2020-09-05|utgiver=Christian V|dato=1687|}}</ref> og «Omgængelse, som er imod Naturen», altså mannlig homoseksualitet og seksuell omgang med dyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_13.html|tittel=Chr. Vs NORSKE LOV: Siette Bog. 13 Cap.|besøksdato=2020-09-05|utgiver=Christian V|dato=1687|}}</ref> 

Loven hadde også en bestemmelse om at kvinner som tok livet av et foster skulle halshugges og hodet skulle settes på en stake.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dømt til døden for å fjerne fosteret|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/innlandet/domt-til-doden-for-a-fjerne-foster-1.11381588|dato=28.11.2013}}</ref>

Norge avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979,<ref>{{Kilde www|url=http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-bakgrunn/d%C3%B8dsstraff-oversikt|tittel=«Dødsstraff-oversikt»|besøksdato=2010-05-07|utgiver=Amnesty International|dato=2008-04-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101029110829/http://amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-bakgrunn/d%C3%B8dsstraff-oversikt#|arkivdato=2010-10-29|url-status=død}}</ref> men den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved [[straffeloven av 1902]]. I perioden 1842 frem til 1902 ble 188 personer dømt til døden, men bare 20 av dem ble henrettet. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876. Den eneste brukte henrettelsesmetoden på 1800-tallet var [[halshugging]] med øks. [[Arkebusering|Skyting]] var anvendelig ved krigsrett, men ble aldri brukt før 1945. [[Henging]] ble avskaffet ved kongelig forordning av 20. februar 1789, det samme ble [[Brennemerking (straff)|brennmerking]] og [[Kakstryking|pisking]] av tyver. I 1812 ble [[bot]] offentlig [[skriftemål]] i kirken dersom man hadde begått [[leiermål]] ([[utenomekteskapelig]] [[samleie]]), avskaffet. [[Brenning på bål]], [[drukning]] og [[radbrekking]], beskrevet i [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687, var formelt gyldige straffer helt frem til straffeloven av 1842, men ble ikke brukt siden tidlig på 1700-tallet. Den norske straffeloven av 1842 beholdt dødsstraff, men de dømte fikk etter hvert ofte dødsdommen omgjort til straffearbeid.<ref name="NH_Sandvik">[[Norgeshistorie.no]], [[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1327-fra-pisk-til-grunnlov.html «Fra pisk til grunnlov»]. Hentet 15. des. 2016.</ref>

Da [[Grunnloven]] ble skrevet i 1814, var det ikke tid til å reformere strafferetten, slik at strafferetten i Christian Vs Norske Lov altså var gjeldende helt til den nye straffeloven av 1842. Det ble imidlertid bestemt at de gjeldende lovene ikke kunne stride mot følgende prinsipper i Grunnloven:<ref name=NH_Sandvik/>
* [[Legalitetsprinsippet]] i [[Norges grunnlov § 96|§ 96]] innebar at ingen kunne dømmes uten lov eller straffes uten dom, og at ingen skulle utsettes for [[tortur]] under [[forhør]].
* [[Norges grunnlov § 99|§ 99]] slo fast forbud mot ulovlig arrest.
* [[Norges grunnlov § 100|§ 100]] slo fast [[trykkefrihet]], men med mange begrensninger.
* [[Norges grunnlov § 102|§ 102]] satte forbud mot husransakinger bortsett fra i kriminalsaker.
* [[Norges grunnlov § 20|§ 20]] gav kongen [[benådning]]srett.

Henrettelsene på 1800-tallet ble utført offentlig med et publikum på opptil fem tusen. En prest var til stede og «[[Fader vår]]» ble fremsagt av prest, med mulighet for den dømte til å stemme i, mens halshuggingen ble utført.{{tr}}

==== 1876–1979 ====
Fra 1876 frem til [[andre verdenskrig]] ble det ikke avsagt noen dødsdommer i Norge som ble fullbyrdet. Under krigen avsa den tyske okkupasjonsmakten rundt 300 dødsdommer mot nordmenn, og omtrent 400 ble henrettet.<ref name=":0">{{Kilde www |url=http://www.kildenett.no/artikler/2007/1193312026.71 |tittel=Kildenett.no – Dødsstraff under og etter andre verdenskrig |besøksdato=2012-04-20 |arkiv-dato=2012-04-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120429100812/http://www.kildenett.no/artikler/2007/1193312026.71 |url-status=yes }}</ref> Etter krigen ble 72 personer i Norge dømt til døden i [[det norske landssvikoppgjøret]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1728-dodsstraff-under-rettsoppgjoret.html|tittel=Dødsstraff under rettsoppgjøret – Norgeshistorie|besøksdato=2020-07-30|forfattere=Nik. Brandal|dato=|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=Norgeshistorie – www.norgeshistorie.no|forlag=Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO|sitat=}}</ref> 35 fikk omgjort straffen, men 25 nordmenn ble henrettet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-ble-de-domt-til-doden/63598584|tittel=Derfor ble de dømt til døden|besøksdato=2020-07-30|dato=2011-09-04|fornavn=ESPEN|etternavn=RØST|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> En av dem var [[Vidkun Quisling]], som med okkupantenes tillatelse hadde erklært seg som statsminister i [[Norge]] i krigsårene. I tillegg ble tolv andre,<ref name=":0"/> i hovedsak tyskere, dømt og henrettet for krigsforbrytelser. De fleste av disse henrettelsene ble utført ved [[Arkebusering|skyting]]. En av de dødsdømte, [[Erich Hoffmann]], ble fraktet til Tyskland og hengt i et tysk fengsel. [[Ragnar Skancke]] var den siste som ble henrettet i Norge, etter dom i landssvikoppgjøret. Dette skjedde 28. august 1948.<ref>[http://www.side3.no/article3027687.ece Nettavisen – Den siste i Norge henrettet]</ref>

I juni 1945 stemte bare seks stortingsrepresentanter mot dødsstraff. I desember 1947 var det 13 som stemte mot, og i 1948 stemte 43 mot.<ref>[https://issuu.com/gyldendalnorskforlag/docs/de_doedsdoemte Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'', Gyldendal, Oslo 2011 (s. 308-09)]</ref> Støtten til dødsstraff vedvarte mye lenger i [[Ap]] og [[NKP]] enn i borgerlige partier.<ref>[https://www.dagsavisen.no/kultur/2004/11/02/et-rettferdig-oppgjor/] [[Hans Fredrik Dahl]] og [[Øystein Sørensen]]: ''Et rettferdig oppgjør?'' 2004 (s. 81)</ref>

Stortinget opphevet 15. desember 1950 hjemmelen for å idømme dødsstraff i fredstid. Den 8. juli 1979 vedtok Stortinget å oppheve hjemmelen for å idømme dødsstraff for krigsforbrytelser og landssvik, ved endring av den militære straffeloven. Dermed var alle bestemmelser i lovgivningen om dødsstraff sløyfet etter initiativ av daværende justisminister [[Inger Louise Valle]], som uten forutgående offentlig diskusjon eller utredning hadde fått [[Odvar Nordlis regjering|regjeringen]] med på å foreslå dette.<ref>{{Kilde bok|tittel=Straffen som problem|forfatter-lenke=Johs. Andenæs|utgiver=Exil Forlag|år=1996|opprinnelsesdato=1994|isbn=82-7556-002-0|utgivelsessted=Norge|side=132|språk=Norsk|kapittel=Dødsstraffen}}</ref> Den 16. oktober 2003 traff Stortinget enstemmig vedtak om å forby dødsstraff i Norge for all fremtid.<ref name=":1"/>

:''For liste se: [[Det norske landssvikoppgjøret#Personer henrettet i Norge etter krigen|Personer henrettet i Norge etter krigen]]''

=== Andre land med dødsstraff ===
[[Fil:Poblic Execution in Iran 03.jpg|miniatyr|Etter Kina er [[Iran]] det landet i verden som henretter flest mennesker. Bildet viser [[henging]] av en [[voldtekt]]sdømt i [[Qarchak]] 2011. Offentlige henrettelser er brutale begivenheter som blir arrangert til skrekk og advarsel og for å markere makt. I den islamske republikken kan de holdes der forbrytelsen ble begått. {{Byline|Hossein Zohrehvand, Fars News Agency}}]]

[[Cuba]] har dødsstraff og vel 200 har blitt henrettet etter at [[Fidel Castro]] kom til makten i 1959. Ingen har blitt henrettet siden 2003.<ref>Bye, Vegard (2. desember 2016). «Frigjerarar og diktator». Dag og Tid. s. 8.</ref>

[[Iran]] er ett av landene i verden med flest henrettelser i forhold til innbyggertall.{{tr}} Etter [[Den iranske revolusjon|revolusjonen i 1979]] erklærte det seg som islamsk republikk, og landets grunnlov slår fast at islamsk lov, [[sharia]], står over alle lover i samfunnet. Revolusjonsdomstolen kan idømme dødsstraff for en mengde forhold: drap, [[utroskap]], voldtekt, overgrep mot barn, [[pedofili]], [[incest]], [[homofili]], [[prostitusjon]], produksjon, salg og bruk av [[porno]], gjentakende tyveri, innbrudd, væpnet ran, [[mordbrann]], [[kidnapping]], forfalskning, smugling, tilbakefall til [[alkoholisme]], [[narkotikahandel]], [[Apostasi|frafall]] fra islam, [[blasfemi]], politisk opposisjon, opprør, sabotasje, terrorisme, [[spionasje]] og forræderi.{{tr}}

[[Myanmar]] har dødsstraff for opposisjonell virksomhet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Henrettelser gjennomført for første gang på 34 år: − Utviklingen er alvorlig og har konsekvenser|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/8QeOmd/henrettelser-gjennomfoert-for-foerste-gang-paa-34-aar-utviklingen-er-alvorlig-og-har-konsekvenser|dato=2022-07-25}}</ref>

[[Singapore]] praktiserer dødsstraff (ved henging) for smugling av illegale rusmidler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nazeri (64) hengt for 33 gram heroin|avis=Dagbladet (Nett-utgaven)|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nazeri-64-hengt-for-33-gram-heroin/76708591|dato=2022-07-24}}</ref>

[[Somaliland]] har dødsstraff for drap. Dødsstraffen kan bli fullbyrdet ved skyting.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dødsdømt nordmann fikk ikke medhold i ankesaken|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/a/14590516/|dato=2022-02-21|sitat=Vi skal søke presidenten om at han ikke blir skutt eller henrettet. Men han er fritt vilt inne i fengselet. Han er dødsdømt av høyesterett, og det betyr at hvem som helst kan ta betalt for å drepe han, sier Bouras.}}</ref>

[[Sri Lanka]] har praktisert dødsstraff.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fengselssjef på Sri Lanka dødsdømt for massakre|avis=VG|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/fengselssjef-paa-sri-lanka-doedsdoemt-for-massakre.Whuu4BIye|dato=2022-12-01|sitat=En høyt rangert fengselssjef på Sri Lanka har blitt dømt til døden for å ha deltatt i en massakre i 2012 der 27 fengselsinnsatte ble skutt og drept.}}</ref>

== Se også ==
* [[Liste over henrettelsesmetoder]]
* [[Siste måltid]]
* [[Dødsstraff i Japan]]
* [[Autodafé]], inkvisisjonens seremonielle dom, straff og henrettelse

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Torgrim Sørnes]]: ''Uten nåde. De henrettede i Norge 1783 – 1814'', Schibsted 2011, {{ISBN|978-82-516-5559-0}}
* [[Torgrim Sørnes]]: ''Ondskap – De henrettede i Norge 1815 – 1876'', Schibsted 2009 {{ISBN|978-82-516-2720-7}}
* Roger Hood: ''The Death Penalty: A Worldwide Perspective'', Oxford University Press 2002, {{ISBN|0199251282}}
* Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte, 25 menn, 25 henrettelser, ett oppgjør'', Gyldendal 2011, {{ISBN|9788205410886}}
* Kaye Stearman: ''Dødsstraff'', Libretto 2009, {{ISBN|9788278861929}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Store norske leksikon}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsstraff| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]