Redigerer Dødsriket

[[Fil:Chartres south portal.JPG|thumb|300px|En del av verket «Dødsriket», fra [[Chartreskatedralen]]{{byline|Nina Aldin Thune, 2005}}]]
'''Dødsriket''' er et tilholdssted for de døde. Tanken om et dødsrike finnes i de fleste religioner, blant annet i [[Babylonia|babylonsk]] (''[[Arullu]]''), [[Antikkens Hellas|gresk]] (''[[Hades]]'') og [[afrika]]nske religioner. Ofte tenkes dødsriket som et homogent, stille og mørkt sted, og døden som en søvn (i motsetning til [[himmelen]] og [[Paradis]]). Også i flere østlige religioner med [[reinkarnasjon]]slære finnes idéen om dødsriket, men ikke som et permanent tilholdssted.

== Dødsrikets geografi ==
[[Fil:Charon by Dore.jpg|thumb|Kharon var fergemannen som fraktet de døde til Dødsriket, tegning av [[Gustave Doré]].]]
Dødsriket er det sted hvor de døde tenkes leve videre i et annet liv enn dette livet. Også andre begreper benyttes om Dødsriket, eksempelvis ''Underverden'' (gresk κάτω κόσμος) og ''Etterlivet''.

Begrepet står sentralt i mange [[mytologi]]er og [[religion]]er. I de fleste kulturer refererer begrepet til et nøytralt eller [[Dystopi|dystrofisk]] rike, en motsetning til [[Himmelen]] og en form for anti-utopia. Dødsriket var opprinnelig tenkt som om en [[geografi]]sk plassering under den normale verden, basert på ideen om jorden som en plate, deretter i økende grad til et sted utenfor verden av levende. Således blir underverden også identifisert med [[Helvete (religion)|Helvete]] ettersom Helvete var tenkt å være under Jorden.

Dødsriket ble tenkt som et mørkt bosted av døde og underverdens guder. Hit kommer den døde, de fleste fra [[sjel]]en, eller med en fergemann som frakter den døde over en elv som skiller de to verdene fra hverandre. Ferden går vest, over havet der solen går ned, tenkte man at inngangen til underverden var.

== Gresk mytologi ==
[[Fil:Hades.png|thumb|Hades i klassisk positur sammen helveteshunden Kerberos, her fremstilt med ett hode - (fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888)]]
Fra [[gresk mytologi]] kommer den eldste beskrivelsen av en underverden, her også personifisert som [[Erebos]] (gresk Έρεβος), underverdens mørke. Hos de gamle grekere var det den eldre broren til tordenguden [[Zevs]] som hadde det motsatte rike og lik Zevs hersket over [[Olympos]] hersket [[Hades]] over Dødsriket. Med seg hadde han sin hustru [[Persefone]] som han hadde røvet. Ved hjelp av fergemannen Kharon ble de døde fraktet over elven [[Styx]] som skilte den øvre og nedre del av verden. Et monster, helveteshunden [[Kerberos]] med tre hoder, voktet inngangen og sikrer at ingen levende kommer inn.

I senere utvidelser blir en sønn av Zevs, [[Rhadamanthus]], en skyggedommer som dømmer de døde, sammen med sine to brødre, [[Minos]] og [[Aiakos]]. Radamantus dømte sjelene til folket i øst, Aiakos dømte hellenerne og Minos hadde den avgjørende stemmen, forteller en senere versjon av [[myte]]n.

== Jødedommen og kristendommen ==
Betegnelsen for Dødsriket i [[Den hebraiske bibelen]]/[[Det gamle testamentet]] er ''[[Sheol|She'ol]]'' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|שְׁאוֹל}}), oversatt som «grav» eller «de dødes bolig». I [[kristendom]]men er det en forestilling om at de døde eksisterer i en passiv ikke-eksistens, adskilt fra [[Gud]] og mennesker. Denne forestillingen har store likheter med greske forestillinger om Hades. I kristen tro spiller [[Jesus Kristus|Kristi]] nedstigning til dødsriket en viktig rolle, til tross for dette er sparsomt nevnt i ''[[Det nye testamente]]''.

== Nordisk mytologi ==
I [[norrøn mytologi]] beskriver stedene [[Nivlheim]] og [[Hel (underverdenen)|Helheim]] (eller Hel) den norrøne forestillingen om underverden og dødsriket. Nivlheim ligger langt mot nord og hvor kun frost og tåke finnes. Her råder gudinnen [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] («den skjulte») og hennes rike er omgitt av en elv som en gyllen bro som blir voktet av helhunden [[Garm]]. Helheim er ikke et sted for straff, men et sted for de som dør av sykdom eller høy alder («sotteseng»). Geografisk sett ligger Helheim på nordsiden og motsatt side av [[Muspelheim]], hvor det er kun lys, ild og glødende hete. Mellom de to verdener ligger [[Ginnungagap]], «det vidåpne gap».

== Dødsguder i andre kulturer ==
[[Fil:Hel-Johannes Gehrts.jpg|right|thumb|Helhunden Garm ved siden av sin herskerinne Hel, som holder en stav, tegning av Johannes Gehrts.]]
* I [[Mesopotamia]] ([[Sumer]], [[Akkad]]) var [[Nergal]] og hans hustru [[Ereshkigal]] som hersket i underverden. 
* I [[Det gamle Egypt]] rådet [[Osiris]], de døde mannskap og balsameringsguden [[Anubis]] i verden etter denne. 
* I [[Syria|syrisk]] mytologi ([[Ugarit]]) var de dødes gud [[Mot]]. {{referanse}}
* For [[Antikkens Hellas|grekerne]] var det [[Hades]], men døden personifisert var [[Thanatos]], og gudinnen Keres og guden Hermes (lik de norrøne [[valkyrie]]r) var knyttet til Dødsrikets mannskap. I [[Athen]] snakket man også om ''keres'' som betegnelser på [[skrømt]] som holdt til utenfor bymurene. Under ''anthesteria'', den årlige [[festival]]en for den nye [[vin]]en, holdt folk seg innendørs bak [[tjære]]te dører, av skrekk for ''keres'' som da angivelig streifet rundt i bygatene. Templene var også stengt, og avsperret med [[tau]]. Først ved solnedgang når alle fra treårsalderen og opp hadde tømt sin kanne med ny vin, ble husdørene åpnet, og athenerne ropte: «Bort med dere, ''keres'' – for ''anthesteria'' er over!»<ref>Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', forlaget Gyldendal, Oslo, ISBN 978-82-02-29299-7. s. 283-284</ref>
* For [[Romerriket|romerne]] ble [[Dis]] (eller Dis Pater) hersker i underverden, senere byttet ut med [[Pluto (gud)|Pluto]] eller [[Jupiter (gud)|Jupiter]].
* I norrøn mytologi var [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] de dødes gudinne, datter av [[Loke]] og [[Angerboda]], halvt blå og halvt hudfarget.
* [[Keltere|Kelterne]] kalte sjelenes herre for [[Dagda]], [[Wales|walisisk]] Gwydyon, [[Gallia|gallisk]] Nantosuelta og [[Irland|irsk]] Morrigan. 
* I [[Germanere|germansk]] [[folkeminne]] finnes gudfaderen [[Hein]]. 
* I [[Hinduisme|hinduistiske]] og [[Buddhisme|buddhistiske]] områder er død og dens dommer guden [[Yama]]. 
* I [[mayakulturen]] i [[Mesoamerika]] het underverden [[Xibalba]].

== Se også ==
* [[Himmelriket]]
* [[Limbo]]
* [[Skjærsilden]]
* [[Helvete]]

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091308037 Digital bokkopi av Olav O. Aukrusts ''Dødsrikets verdenshistorie : menneskehetens forestillinger og kunnskaper om livet etter døden – Bind I'' (Dreyer, 1995)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031000030 Digital bokkopi av Olav O. Aukrusts ''Dødsrikets verdenshistorie : menneskehetens forestillinger og kunnskaper om livet etter døden – Bind II'' (Dreyer, 1995)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704082 Digital bokkopi av Olav O. Aukrusts ''Dødsrikets verdenshistorie : menneskehetens forestillinger og kunnskaper om livet etter døden – Bind III'' (Dreyer, 1995)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Døden]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*