Redigerer Dødehavsrullene

[[Fil:Psalms Scroll.jpg|right|thumb|350px|Skriftrullene med avskrift.]]
'''Dødehavsrullene''' er en samling av cirka 950 religiøse bokruller fra [[jødedom|jødisk]] tro og kultur, nedskrevet mellom [[200 f.Kr.|250 f.Kr.]] og [[70|70 e.Kr.]], som ble funnet fra 1947 til 1956 i elleve huler i [[ørken]]en ved [[Wadi Qumran]], nordvest for [[Dødehavet]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dødehavsrullene|url=https://snl.no/D%C3%B8dehavsrullene|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-21|besøksdato=2023-08-07|språk=no|fornavn=Torleif|etternavn=Elgvin}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.bibleplaces.com/qumran.htm |tittel=bibleplaces.com: ''Qumran'' |besøksdato=2009-05-20 |arkiv-dato=2009-06-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090605000724/http://www.bibleplaces.com/qumran.htm |url-status=yes }}</ref> 

Tekstene er av stor religiøs og historisk interesse, da de praktisk talt er de eneste kjente håndskriftene av [[bibel]]tekster fra før [[100|100 e.Kr]]. Dødehavsrullene har gitt ny kunnskap om dannelsen av [[Tanákh]]/[[Det gamle testamente]]. Tekstene har også økt forståelsen av [[jødisk historie]] og fromhetsliv, og gitt rom for flere nye tolkninger av [[oldkirken|urkirkens]] liv og [[teologi]].<ref name="TE2004">Kilde for sitat og vurderinger er Torleif Elgvins innledning til ''Dødehavsrullene'', 2004</ref>
[[Fil:Qumran_cave.jpg|thumb|Hule i Qumran.]]
== Samfunnet som skapte skriftrullene ==
Skriftene i Dødehavsrullene stammer fra en gruppe som omtalte seg selv som «Fellesskapet» ([[hebraisk]]: ''ha-jachad''),<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] [[Anders Aschim]]: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref> som hørte til [[essenerne|esseerne, en konservativ jødisk retning]]; dette var en gruppe gammeltroende som ca. [[150 f.Kr.]] brøt med de [[jødisk]]e [[Makkabeerne|makkabeerfyrstene]] og den teologiske skolen de beskyttet. Bruddet var etter alt å dømme begrunnet i ulike normer for rituell renhet og ulike festkalendre. «Fellesskapet»s aktive periode er sammenfallende med tiden Dødehavsrullene ble skrevet: mellom 200 f.Kr. og 70 e.Kr.

«Fellesskapet»s første leder var antagelig en [[prest]] senere kalt «Den rette lærer» eller «Rettferdighetens lærer». Han inngår i flere av [[tekst]]ene, i en rivalisering med sin motpoler, «Den onde prest» og «Løgn-mannen». Det er flere teorier om hvilken historisk person «Den onde prest» skal være en [[metafor]] for. Angivelig hadde han overfalt «Rettferdighetens lærer» på den dagen «Fellesskapet» feiret [[yom kippur]], mens [[tempelet i Jerusalem]] fulgte en annen [[kalender]]. Makkabeerfyrsten visste dermed sikkert at Fellesskapets leder var avskåret fra å gjøre motstand eller flykte på den dagen. Der fariseerne søkte praktiske løsninger på hverdagens problemer, opprettholdt esseerne tradisjonene fra Jerusalems tempel der man tok avstand fra skikken med å bære frem offer for ikke-jøder (slik som keiseren), bruk av korn dyrket av ikke-jøder i tempelofringer, og stilte tilsvarende strenge krav når det gjaldt berøring av lik, ekteskap mellom [[slektning]]er, og hvem som fikk gifte seg med en [[israelitt]].<ref>[http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/dødehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/] {{Wayback|url=http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/|date=20211025210646}} [[Torleif Elgvin]]: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»</ref> «Fellesskapet» var velorganisert og svært [[hierarki]]sk oppbygd. Renhet, korrekt lovforståelse og riktig [[kalender]] var av største viktighet. Esseerne brukte ikke samme kalender som presteskapet i Jerusalem og feiret derfor [[høytid]]er på andre tidspunkter. De hadde tydelige [[endetid|endetidsforventninger, men her er det store ulikheter mellom tekstene]].<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] Anders Aschim: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref>

Barbara Thiering<ref>[https://www.westarinstitute.org/membership/westar-fellows/fellows-directory/barbara-e-thiering/ Barbara Thiering]</ref> fremla i 1994 en [[teori]] om at [[Johannes døperen]] var «Rettferdighetens lærer», mens «Den onde prest»/«Løgn-mannen» var [[Jesus]]. Dette kan en se bort fra, siden [[karbondatering]] og håndskrift-datering samstemmer i at skriftrullene er fra før-kristen tid. «Fellesskapet»s standpunkter avvek oftest fra fariseernes, men lå nær [[saddukeerne]]s, slik disse fremstår i senere jødiske kilder. Miliante trekk i endetidsskildringene har vært tolket som mulig påvirkning fra [[selotere|seloter]].<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] Anders Aschim: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref>
«Fellesskapet» skal ha levd i en [[kloster]]lignende utpost, et arbeids- og trosfellesskap med felles økonomi. Noen har foreslått at anlegget, som er omgitt av murer, kan oppfattes som et [[fort]], men murene ville ikke strekke til som [[borg]]murer. Ekteparet Donceel oppfattet anlegget mer som en vinter-[[villa]] for rikfolk fra [[Jerusalem]], men i så fall er [[keramikk]]en svært fattigslig. Yishar Hirschfeld, som ikke selv har deltatt i utgravningene, forklarte Qumran som sentrum i et større jordbruksgods.<ref>[http://www.centuryone.com/1565636120.html Hirschfeld om Qumran]</ref> Hartmut Stegemann oppfattet Qumran som stedet der det foregikk bokproduksjon, med hele spekteret i prosessen fra [[husdyr]]hold for å skaffe skinn til å skrive på, til selve avskrivingen av [[tekst]]ene. Funn av [[blekkhus]] tyder på dette.<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] Anders Aschim: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref>
[[Fil:Qumran.jpeg|thumb|Hulene hvor rullene ble funnet.{{Byline|Effi Schweizer}}]]
== Oppdagelsen og forskningen ==
[[Fil:Qumrankaart.jpg|thumb|[[Qumran]] ligger nordvest for [[Dødehavet]].]]
[[Fil:Deadseascrolls.jpg|thumb|Fragmenter av Dødehavsrullene i det arkeologiske museet i [[Amman]].{{Byline|Gary Jones}}]]
I [[1947]] fant gjetergutten Muhammed Ahmed el-Hamed og de to fetterne hans syv [[bokrulle]]r, oppbevart i store krukker i en hule. Alle disse rullene befinner seg i dag i [[Israel Museum]]. Dette var «hule 1», beliggende ca. 1 km nord for [[ruin]]ene av [[Qumran|Khirbet Qumran]], en [[ruin]]by i nærheten av «hule 4» og elvebyen [[Wadi]] Qumran. I [[1952]] fant [[beduin]]ene store mengder skrifter, men bevart bare som fragmenter, denne gang i «hule 4». I årene 1947-56 ble det oppdaget ti andre huler i samme område med rester av gamle bokruller i svært dårlig stand. Et helt bibliotek, mer enn 900 bokruller med religiøs litteratur, hadde ligget gjemt i [[ødemark]]en. Siden Khirbet Qumran, bebodd mellom ca 80 f.Kr. og 68 e.Kr, ligger like ved, ble bosetningen her knyttet til bokrullene i hulene.<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] [[Anders Aschim]]: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref>
I [[1949]] begynte den franske arkeologen Roland de Vaux [[utgravning]]ene av Khirbet Qumran. Keramikken som ble funnet der, samsvarte med krukkene skriftrullene ble funnet i. En [[gravplass]] rett ved ruinene omfattet rundt tusen graver, den var adskilt fra bebyggelsen med en lav skillemur. Av de rundt førti åpnede gravene inneholdt ti kvinner og barn, ellers var det [[skjelett]]er av menn opp til 40-årsalderen, bortsett fra én eldre mann. Gravene er konstruert slik at skjelettene ikke skulle bli knust av jorden over. Senteret i Qumran var neppe hovedkvarteret for esseerne: «Fellesskapet» oppsto ca. 150 f.Kr., mens bebyggelsen i Qumran er mange tiår yngre. Heller får vi inntrykk av to essenske sentra, ett i Jerusalem og ett i Qumran, i tillegg til esseiske familier rundt omkring i by og land.<ref>[http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/dødehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/] {{Wayback|url=http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/|date=20211025210646}} Torleif Elgvin: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»</ref>
Hartmut Stegemann forklarte det store antallet skriftruller med at senteret i Qumran var en skrivestue for hele esseerbevegelsen.<ref name="TE2004" />

De første skriftrullene ble offentliggjort i 1954. Fra 1961 har en vitenskapelig publisering pågått i et bokserie som ved avslutningen i 2009 omfattet 40 bind: ''Discoveries in the Judaean Desert''. Publiseringen gikk langsomt de første årene, både fordi den innledende fasen med organiseringen av fragmentene nødvendigvis måtte ta tid, og fordi den første forskergruppen var underbemannet og lite samarbeidsrettede overfor kolleger. Den påfallende langsomme publiseringen ga opphav til flere [[konspirasjonsteori]]er, som at [[Vatikanet]] følte [[kristendommen]]s trosgrunnlag truet av det Qumran-tekstene kunne avsløre. Debatten førte til at arbeidet ble reorganisert i 1991/92, med en ny og større forskergruppe ledet av Emanuel Tov,<ref>[http://www.emanueltov.info/ Emanuel Tov]</ref> og utgivelse av alle fragmentene på mikrofilm og [[CD-rom]]. 

== Skriftene ==
Sett med forskerens øyne er dette en enorm skriftsamling. Tidligere hadde man bare små fragmenter av antikke jødiske håndskrifter. Blant de 900 fragmentariske tekstrullene finnes det en del dubletter, slik at en regner med 3–400 ulike skrifter, selv om bare ti-femten er bevart i sin helhet.<ref name="TE2004" /> De fleste rullene er skrevet på [[geit|skinn av sau og geit]] som er garvet med en prosess som krevde [[kjemikalie]]r hentet fra Dødehavet (et par er skrevet på storfeskinn), mens noen er på [[papyrus]], og ett er skrevet på tynt [[kobber]]. De fleste er skrevet på [[hebraisk]], noen på [[arameisk]], fragmenter på [[gresk]] er også funnet.<ref name="Troogtvil">{{Kilde www |url=http://www.trotvil.no/2009/03/07/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem-2/ |tittel=Torleif Elgvin: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»; fra ''Fast Grunn'' 6/1994, side 328-337 |besøksdato=2009-05-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090627033529/http://www.trotvil.no/2009/03/07/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem-2/ |arkivdato=2009-06-27 |url-status=død }}</ref>

Dødehavsrullene kan kategoriseres på flere måter. Én mulighet er den følgende, som ikke er basert på litterære genre. 
# Tekster som er kjent fra [[Det gamle testamente]].
# Andre allmenne jødiske skrifter fra «fellesskapet»s samtid; noen av disse ble senere del av de [[gammeltestamentlige apokryfer]], slik som [[Siraks bok]] og [[Tobits bok]]. Dette er den største andelen av tekstene. Til disse hører ''Tempelrullen''.
# Mellom 40 og 100 ulike skrifter som omhandler «Fellesskapet»s egen [[teologi]], trosutøvelse og ordningen av dagligliv og [[ritual]]er.

''Bibel-tekster.'' De GT-skriftene som det ble funnet flest kopier av i Qumran, var ''[[Salmenes bok]], [[Jesajas bok|Jesaja]]'' og 1., 2. og 5. [[Mosebok]]. 
Samtlige bøker i GT er representert i tekstene, unntatt ''[[Esters bok]]'', men et “eldre arameisk litterært søskenbarn” er funnet. De eldste bibelrullene går tilbake til 250 f.Kr. Rundt 50% av GT-skriftene her ligger relativt tett opp til den [[rabbiner|rabbinske]] versjonen (masoretteksten) som vårt GT er basert på, og som ble kodifisert etter 70 e.Kr. 20&nbsp;% er skrevet i Qumrans egen tradisjon, med en friere gjengivelse av bibeltekstene. Noen hebraiske bibeltekster ligger nær den greske teksten i ''[[Septuaginta]]'' eller [[samaritaner|samaritanernes]] utgave av Mosebøkene. En stor del av GT-håndskriftene viser stor variasjon i forhold til bibelteksten vi kjenner, mange kan karakteriseres som hybridtekster som ligger mellom masoretteksten, Septuaginta-teksten og samaritanernes versjon.<ref name="Troogtvil" /> Tekstene fra Qumran har vist at tekstene til Bibelens bøker ble gjengitt, overlevert og redigert i dynamiske prosesser helt til tempelets fall i 70 e.Kr. To av de fire Qumran-rullene av Salomos Høysang viser antagelig at denne samlingen av kjærlighetssanger vokste litterært gjennom hele 1. årh. f.Kr.

I generasjonene før år 70 valgte tempelets skriftlærde ut mønster-håndskrifter til hver bibelbok, som ble ført videre med masorettekseten i rabbinsk tradisjon. Andre steder i Juda ørken ble det funnet tjue bibelhåndskrifter fra det andre jødiske opprør (132–136 e.Kr.), disse tekstene er omtrent identiske med den senere standardteksten til GT.

«Fellesskapet»s tekster omfatter dets egne kommentarer til og tolkninger av bibelfortellinger, praktiske anvisninger for trosutøvelsen, bønnebøker, liturgier, [[katekisme]]r og [[polemikk]] mot andre jødiske retninger.  

Ca 10&nbsp;% av funnene er så fragmentariske at det er uavklart hva slags tekster det dreier seg om.<ref>[http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html Anders Aschim. «Qumran-funnene og Det nye testamente»; fra ''Religion og livssyn'', nr 4/1998, s 12-18] {{Wayback|url=http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html |date=20041212095817 }}</ref>

== Nyoppdagete tekster ==
I [[1977]] ble ''Tempelrullen'' utgitt. Med sine nesten ni meter er den den lengste av rullene, og kan kalles en «6. Mosebok», da den er bygd opp med [[5. Mosebok]] som modell, men stoffet er hentet fra andre deler av Loven. ''Tempelrullen'' stammer trolig fra det siste funnet i 1956. Under [[seksdagerskrigen]] i juni [[1967]] ble en militær spesialenhet sendt til en [[antikvitet|antikvitetshandler]] i [[Betlehem]] for å få tak i den. Med en [[pistol]] rettet mot strupen utleverte eieren rullen, som kan ha blitt mer ødelagt i årene etter 1956 enn før.<ref>[http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/dødehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/] {{Wayback|url=http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/|date=20211025210646}} [[Torleif Elgvin]]: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»</ref> 

I [[1994]] ble ''MMT'' (= ''Miqtsat Ma'ase Ha-Tora'' = Utvalg av Lovens gjerninger) utgitt. Tidlig mente flere forskere at den var skrevet av Fellesskapets leder, som summerer opp menighetens teologi i en henvendelse til en høytstående person utenfor [[menighet]]en, kanskje Jonatan, makabéerfyrsten. Språket har vært karakterisert som sen vulgær-hebraisk, og skriftet kan like gjerne dateres til 1. årh. f.Kr. – konflikten om det er rett å ofre for ikke-jøder (slik som keiseren) ble aktualisert etter romernes inntog 63 f.Kr. 

Skriftet starter med en gjennomgang av hvilken [[kalender]] man skal leve etter. Makkabéerne brukte i likhet med [[fariseer]]ne vår tids [[jødisk kalender|jødiske kalender]], som er basert på [[månen]]s bevegelser og har tolv måneder på hver 29-30 dager, med en ekstra måned innskutt hvert tredje år for å komme i takt med [[årstid]]ene. I ''MMT'' innskjerper man derimot viktigheten av å følge en kalender med 364 dager i året, med tolv måneder der hver tredje måned inneholdt 31 dager og resten 30 dager. Slik ville en gitt festdag alltid falle på samme ukedag, f.eks falt påskefesten alltid på en tirsdag. Mens makkabéerne hadde brutt med tempeltradisjonene ved å innføre en ny festkalender, er det mulig at kalenderen i ''MMT'' er den opprinnelige kalenderen som ble fulgt i gammeltestamentlig tid. 

Motsatt fariseernes kalender feiret ''MMT''-kalenderen [[nyttår]] om våren i måneden ''nisan'' (= [[april]]). Om våren finner man også en syv dagers presteinnvielsesfest ([[ordinasjon]] var altså mulig bare en gang i året). Man feiret fire førstegrødefester med femti dagers mellomrom. I [[påsken]] feiret man [[Bygg (korn)|bygghøsten]], [[pinse]]n var påbudt i GT, så var det fest for [[vin]] og for [[olje]], samt en fest for trevirket som skulle brukes som [[brensel]] i tempelet det kommende året. Ifølge ''MMT'' hadde tempelet i Jerusalem gjort seg urent ved å fravike denne gudegitte kalenderen.<ref name="Troogtvil" />

Deretter følger tyve lovfortolkninger på ulike livsområder, der renhet er viktigst: «Vi har skilt oss ut fra flertallet av folket, så vi ikke blander oss med dem eller har del med dem i disse ting.» ''MMT'' forsvarer her saddukeernes teologi mot fariséeernes oppfatninger som preget makkabéerfyrstenes [[hoff]], og avviser at det kan brukes korn dyrket av ikke-jøder i tempelofringene.
== Norske utgaver ==
En bok med et utvalg av tekster fra funnene ble utgitt i serien ''[[Verdens Hellige Skrifter]]'' i 2004. Bokens [[redaktør]], [[Torleif Elgvin]], var leder for det nordiske nettverket for Dødehavsforskere 2003-07, og har siden 1992 deltatt i utgivergruppen for Dødehavsrullene. 

[[Antologi]]en er ordnet i disse kapitlene: ''Fra [[Israel]]s sangskatt; Fellesskapets veiledning; Fellesskapets takkesalmer; [[Liturgi]]er; Velsignelser; fellesskapets bibelkommentarer; Nye bibelfortellinger; De siste tider'' og ''Krigsrullen''.

== Se også ==
* [[Nag Hammadi-skriftene]]
* [[Medinet Madi]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Discoveries in the Judaean Desert''. Clarendon Press, 1961-.... . Den vitenskapelige tekstutgaven. Pr 2009 utgitt 40 bind. ISBN 978-0-19-955005-0 (bd 40)
* ''Dødehavsrullene : deres innhold, historie og betydning''. Redigert av Årstein Justnes. Høyskoleforlaget, 2009. ISBN 978-82-7634-588-9. Antologi med artikler av nordiske forskere.
* ''Dødehavsrullene''. Utvalg og innledende essay av [[Torleif Elgvin]]; oversatt av [[Anders Aschim]] mfl. De norske bokklubbene, 2004 – LVI, 344 s. – ([[Verdens hellige skrifter]]; 27). ISBN 82-525-5199-8
* Anders Aschim. ''Hemmeligheten i hulen : en fortelling om Dødehavsrullene''. Verbum forlag, 1999. ISBN 82-543-0804-7. Barnebok
* [[Arvid S. Kapelrud]]. ''Dødehavsrullene : funnene som kaster nytt lys over Bibelen og Jesu samtid''. Universitetsforlaget, 1978. ISBN 82-00-03166-7

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://dss.collections.imj.org.il/ The Digital Dead Sea Scrolls]
* [http://qumran.no/ qumran.no] {{Wayback|url=http://qumran.no/ |date=20110602052924 }} – «et norsk nettsted om "Dødehavsrullene," Bibelen, antikk jødedom og tidlig kristendom»; redigert av Anders Aschim
* [http://www.nnqs.org/ nnqs.org] Nordic network in Qumran studies


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Hellige skrifter]]
[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Oldtidens Israel]]
[[Kategori:Papyrus]]