Redigerer Død

[[File:Kuoleman Puutarha by Hugo Simberg.jpg|thumb|upright|alt=|[[Dødens hage]] (Kuoleman puutarha), Hugo Simberg (1906)]]
[[Fil:Caucasian Human Skull.jpg|thumb|upright|alt=Foto av en hodeskalle|En menneskelig hodeskalle, et gjennomgående symbol på død.]]
'''Død''' er enten opphør av [[liv]] i en levende [[organisme]], eller tilstanden til organismen etterpå.
	 
Døden kan inntreffe for en hel organisme, eller bare deler av organismen. Det er for eksempel mulig å leve selv om et eller flere [[organ]]er i kroppen dør. Det kan også hende at deler av kroppen til et individ som nylig har dødd fortsetter å være virksomme en tid. Dessuten er det slik at individuelle [[celle]]r oppstår og dør hele tiden, og i løpet av et langt liv vil de aller fleste cellene ha blitt erstattet av nye.
Læren om, eller det vitenskapelige studiet av døden, kalles [[thanatologi]].

== Definisjon ==	 
I Norge er den ''juridiske'' definisjonen på død hos mennesker at det foreligger irreversibelt totalt opphør av alle [[hjerne]]ns funksjoner.<ref name="transplantasjonslova"/> 
Dette kan fastslås på flere måter, enten indirekte ved å måle hjernens elektriske aktivitet ([[elektroencefalogram]]), eller ved å fastslå opphørt blodsirkulasjon i hjernen. At det ikke lenger går blod gjennom hjernen, kan man vise med [[ultralyd]] eller røntgenkontrast ([[angiografi]]).	 
At hjernen ikke fungerer er ikke til hinder for at andre organer kan leve videre en stund, dersom vitale funksjoner som [[respirasjon]] fungerer eller blir opprettholdt kunstig. Dette gir mulighet for [[organdonasjon]].
	 
En person kan også erklæres som død dersom hen er forsvunnet og det er overveiende sannsynlig at vedkommende er død.<ref name="forsvunne"/> 
 
== Obduksjon == 
{{utdypende|Obduksjon}} 
En obduksjon, også kjent som post-mortem undersøkelse, autopsi eller likåpning, er en medisinsk prosedyre som består i å undersøke et lik for å bestemme årsak og forløp av vedkommendes død og å undersøke eventuelle sykdommer eller skader. Den er vanligvis utført av en spesialistutdannet lege som kalles en [[patolog]]. 

En klinisk eller akademisk obduksjon blir vanligvis utført i et sykehus for å avgjøre dødsårsak for forsknings- eller undervisningsformål, mens en rettslig obduksjon foretas når det er mistanke om at døden ikke har naturlige årsaker.<ref name="Straffeprosessloven228"/> 

En nekropsi er en post-mortem undersøkelse av et dyr.
 
== Diagnose == 
Nedenfor er en oversikt over de sikreste tegnene, eller sterkeste indikasjonene, på at døden har inntruffet hos et [[Jevnvarm|varmblodig dyr]]. 
 
=== Respirasjonsstans === 
{{se også|Respirasjon}} 
Respirasjonsstans vil si at individet ikke lenger [[Respirasjon|puster]]. [[Hjerte]]t kan fortsette å slå selv om respirasjonen opphører, men vedvarer stansen i mer enn tre minutter er sannsynligheten stor for hjerneskade og etter fem minutter er sjansen for å overleve minimal. 

=== Hjertestans === 
{{utdypende|Hjertestans}} 
Ved [[hjertestans]] er det ikke lenger mulig å kjenne en [[puls]] på huden over en [[arterie]]. Hjertemuskelen har da sluttet med de rytmiske sammentrekningene som sørger for at [[blod]] sirkulerer rundt i kroppen. Uten denne blodsirkulasjonen får ikke cellene [[oksygen]] og næring og vil dø.

=== Avkjøling ===
Avkjølingen, også kalt ''algor mortis'', begynner straks etter døden inntreffer og fortsetter til liket har fått samme temperatur som omgivelsene. Det er riktignok observert en indre temperaturstigning rett etter dødstidspunktet, men dette har kun kortere varighet og avkjølingen gjør seg raskt gjeldende. Hvor grensen skal settes for temperaturen som er uforenelig med livets bestående er det ikke godt å si, men det er sannsynlig at når et menneskes indre temperatur, målt i [[endetarm]]en, går ned under 30&nbsp;°C eller forblir her over litt tid, så vil personen dø, og en temperatur under nevnte grense må foreløpig anses for et sikkert dødstegn. Hvor lang tid det tar etter døden før denne kritiske grensen nås, og hvor lang tid som passerer til den omgivelsenes temperatur nås, varierer noe avhengig av tilstanden før døden ([[feber]] eller normal temperatur, fedme eller magerhet, sommer eller vinter, tildekket eller nakeen tilstand med mer). Det kan derfor være vanskelig å avgjøre hvor lenge det er siden døden intraff basert på likets temperatur, men det kan gjøres et omtrentlig anslag.

=== Likblekhet === 
Likblekhet eller ''pallor mortis'' er blekheten i en kropp etter døden og forårsakes av at blodsirkulasjonen har stoppet og blodet forlater de [[Kapillar|kapillære blodkarene]]. Pallor mortis intreffer ganske umiddelbart, iblant allerede 15 minutter etter dødsøyeblikket, og er derfor ingen pålitelig indikator for å avgjøre tidspunktet for døden. 
 
=== Likflekker === 
[[Fil:Пятна трупные.jpg|thumb|Likflekker]] 
Likflekker er blå eller lilla områder på de lavestliggende delene av legemet, og de skyldes at blodets synker ned til disse partiene når hjertet ikke lenger presser blod rundt i årene. Dette begynner så snart blodsirkulasjonen opphører og begynner å bli synlige en halv til en time etter dødsøyeblikket og når sin største utbredelse etter omkring fire timer.<ref>{{Kilde www | url = https://snl.no/likflekker | tittel = Likflekker | utgiver = [[Store norske leksikon|SNL]] | dato = 15. februar 2009 | besøksdato = 25. april 2018}}</ref> Likflekker kan vanskelig forveksles med andre fargeendringer i huden og er anses derfor som et godt dødstegn. 

=== Dødsstivhet === 
{{utdypende|Dødsstivhet}} 
Dødsstivhet eller ''rigor mortis'' er en stivhet som inntrer gradvis i et biologisk legeme de første timene etter døden. Denne stivheten inntreffer i kroppens muskler og begynner vanligvis etter 2-5 timer etter døden, og når en maksimal tilstand av stivhet etter 8-12 timer. Dødsstivheten slipper gradvis etter 1-3 dager. For en oppmerksom iakttager kan dødsstivheten neppe forveksles med andre [[fysiologi]]ske forhold og regnes som et rimelig sikkert dødstegn. Siden den opphører etter noe tid, og dessuten taper seg ved bøying av lemmene, kan døden ha intruffet selv om dødsstivheten ikke kan observeres.

=== Forråtnelse === 
{{utdypende|Forråtnelse}} 
Forråtnelsen er prosessen der organisk materiale gjennomgår nedbrytning ved [[enzymer]] produsert av levende organismer. Det er det siste og sikreste av alle dødstegn, da det ikke kan inntreffe hos noe individ som bare er i dvale. Det finnes riktignok sykdommer som kan fremkalle en forandring av enkelte legemsdeler som kan minne om forråtnelse (for eksempel [[koldbrann]]), så lukten kan minne om forråtnelse uten at dette er tilfelle for hele legemet. Foruten lukten endrer kroppen farge der det ligger [[blodkar]] under ogoverhuden løsner. I hvilken rekkefølge disse fenomenene inntreffer, og hvor raskt etter døden det begynner, avhenger av flere forskjellige forhold. Forråtnelsen kommer hurtigere ved varme, langsommere ved kulde, hurtigere hos mennesker med betennelsessykdommer (for eksempel [[barselfeber]]), langsommere hos friske individer. Det er også omstendigheter der et lik ikke råtner i det hele tatt, som for eksempel ved [[frost]]. 
 
== Forestillinger ==
Ugjenkallelighet brukes ofte som et av nøkkelpunktene for å beskrive døden. Hvis noen har dødd vil det ikke være mulig å bringe vedkommende tilbake til livet igjen ved medisinsk behandling.

Forskjellige kulturer, religioner og tradisjoner har mange forskjellige forestillinger om døden.
Dette kan være tro på:
* [[åndelig]] eller fysisk [[oppstandelse]],
* [[reinkarnasjon]],
* eksistens i en annen dimensjon.

Dette er noen av de viktigste spørsmålene innen [[religion]]. 
Andre tror at [[vitenskap]]en i fremtiden vil kunne vekke døde mennesker til live.

== Døden i kunst og symbolikk ==
[[File:Pieter van Steenwyck — Ars longa, vitta brevis.jpg|thumb|right|''Ars longa, vitta brevis'' av [[Pieter van Steenwijck]], et typisk [[vanitas]]-maleri fra 1600-tallet]]
I kunsten er det siden [[antikken]] blitt brukt mange [[symbol]]er for døden, særlig menneskers [[skjelett]]er og deler av disse. I enkelte kulturer er det en personifikasjon av døden eller en døds[[gud]] som blir framstilt.

Et [[dødningehode]] er mye brukt som symbol og kjennetegn.
	 
En [[ljå]] kan symbolisere døden, men det er uvanlig at ljåen er brukt alene i kunsten. En skråstilt ljå finnes i våpenskjoldet til den norske slekten [[Kahrs]].

[[Timeglass]] er i kunst, dekorasjoner, [[merke]]r og [[emblem]]er brukt som symbol på at alle har sin tilmålte tid på jorden, at døden kommer og ikke kan unngås. Strekfigurer som ligner timeglass, finnes i mange norske [[bumerke]]r, uten at det kan ses om de har vært ment som symboler for død eller tid. Malerier med typsiek dødssymboler som timeglass, hodeskaller og døde dyr var særlig populære i [[barokken]] under betegnelsen ''[[vanitas]]'' (forgjengelighet) eller ''[[memento mori]]'' (husk døden). Tilsvarende dikting fantes også, for eksempel den parodiske norske [[Smeden og Bageren]] av [[Johan Herman Wessel]], der moralen er «Beredt til Døden alltid vær, den kommer naar man mindst den tænker nær».

'''Heraldisk litteratur'''
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010

[[Fil:Gw11_0001030_20170619_001_Baldung_Der_Tod_und_die_Frau.jpg|thumb|Døden som motiv i [[kunst]]en er utbredt i de fleste kulturer. I [[Hans Baldung]]s ''Død og kvinne'' fra ca. 1519 er Døden [[personifisert]] som et skjelett.]]

== Se også ==
* [[Dødningehode]]	 
=== Biologi og medisin ===
* [[Biologisk død]]
* [[Dødsårsaker]]
* [[Klinisk død]]
* [[Liv]]

=== Samfunn ===
* [[Dødsattest]]
* [[Dødsbo]] 
* [[Dødsstraff]]	
* [[Dødsulykke]] – [[drukning]]
* [[Eutanasi]] (dødshjelp)
* [[Mord]]
* [[Selvmord]]

=== Kultur og religion ===
* [[Totenkopf]]
* [[Sjørøverflagg]]
* [[Memento mori]]
* [[Begravelse]]
* [[Dødeboken]]
* [[Dødsdans]]en
* [[Mannen med ljåen]], [[Thanatos]]
* [[Dødssynd]]	 
* [[Dødsrike]]
* [[Gjenfødelse]] ([[reinkarnasjon]])
* [[Oppstandelse]]	 
* [[Gravøl]]
* [[Mumier]]

=== Lister ===
* [[Nylig avdøde]]

== Referanser == 
<references> 
<ref name="transplantasjonslova">{{Kilde www | url = https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25#KAPITTEL_3 | tittel = Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) § 10.Stadfesting av døden | dato = 1. juli 2017 | besøksdato = 10. april 2018 | språk = nynorsk | utgiver = [[Lovdata]]}}</ref> 
<ref name="forsvunne">{{Kilde www | url = https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-12-27/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3 | tittel = Lov om forsvunne personar §§ 8-9 | dato = 1. juli 2015 | besøksdato = 10. april 2018 | språk = nynorsk | utgiver = [[Lovdata]]}}</ref> 
<ref name="Straffeprosessloven228">{{Kilde www | url = https://lovdata.no/NL/lov/1981-05-22-25/§228 | tittel = Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) §228 | utgiver = lovdata.no | besøksdato = 25. april 2018}}</ref> 
</references> 
 
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}	 
* [http://www.ssb.no/emner/02/02/10/dode/ Statistisk sentralbyrå om dødeligheten i Norge]
* [http://www.ssb.no/emner/03/01/10/dodsarsak/ Statistisk sentralbyrå om dødsårsaker i Norge]
* [http://www.arild-hauge.com/grav.htm Vikingene og døden]
* [http://www.katolsk.no/artikler/levemdod.htm ''Å leve med tanken på døden'' (Uttalelser fra kristne og ikke-kristne)]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/NOUer/1999/NOU-1999-2/16.html?id=351100 ''Et notat om døden'' av Erling Sandmo]

=== Leksikonartikler o.l. ===
* Slå opp «død» i norske ordbøker: {{Ordbok-søk|død}}
* [https://web.archive.org/web/20060104221817/http://lotus.uib.no/norgeslexi/paxlex/alfabetet/d/d09.html#4 Artikkelen «Døden» i det venstreorienterte ''PaxLeksikon'' fra 1976-1983]
* [http://www.leksikon.org/art.php?n=630 Artikkelen «Døden» i ''Lexikon for det 21. århundrede'' (dansk oppdatert kopi av teksten i Paxleksikon)]
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0662.html Oppslagsordet «Død» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915-1930 (bla for å se flere artikler knyttet til emnet døden. På dansk) ]
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0674.html Oppslagsordet «Døden» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (om døden i folketro, kunsten m.m.)]
* [https://runeberg.org/nfbf/0651.html Oppslagsordet «Død» i ''Nordisk familjebok'' fra 1907 (bla for å lese flere artikler. På svensk)]
* [https://web.archive.org/web/20070325065804/http://www.1911encyclopedia.org/Death Oppslagsordet «Death» i ''Encyclopaedia Britannica'' fra 1911 (på engelsk)]

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Døden| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]