Redigerer Dåhjort

{{Taksoboks
| bilde=Dåhjort 20080803-2.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=dåhjort<ref name="adb_taxon_48117" /><br />(dådyr)
| vitenskapsnavn=''Dama dama''
| autor=([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| synonymer=''Cervus dama''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<ref name=IUCN/>
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Hjortedyr]]
| tribus = [[Cervini]]
| genus = ''[[Dama (slekt)|Dama]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|PH|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], småskog og åpent land
| kart=Dama dama map.png
}}
'''Dåhjort''' (''Dama dama'') eller '''dådyr''' er én av kun to arter i slekten ''[[Dama (slekt)|Dama]]'' som videre inngår i tribuset [[Cervini]] i [[hjortedyr|hjortefamilien]] (Cervidae). Arten er en [[fremmedart]] i [[Norge]]<ref name="fremmedart" />, men det finnes rømte oppdrettsdyr som lever og formerer seg i Sørøst-Norge. Dåhjorten ble trolig [[domestisering|domestisert]] for omkring {{nowrap|3 000 år}} siden.

== Beskrivelse ==
Dåhjort kjennetegnes av sine små, nærmest hvite flekker langs sidene og ryggen. Den har som oftest rødbrun sommerpels og ei svart hårstripe som går langs nakken og ryggen på dyret, men fargene kan variere fra ganske lys til nærmest sort. Vinterpelsen er generelt noe mørkere enn sommerpelsen. Dåhjorten viser større variasjon i utfarging enn våre andre [[hjortedyr]]. I fangenskap øker gjerne fargevariasjonen sammenlignet med viltlevende populasjoner, på grunn av redusert [[genetikk|genetisk]] variasjon og redusert seleksjon fra [[rovpattedyr]]. Buken og bena er lysere og ensfarget. Bakre og øvre del av lårene er dekket av hvite hår og utgjør det såkalte «''speilet''».

Dåhjort er mindre enn norsk [[hjort]], men betydelig større enn [[rådyr]]. Hannen kalles dåbukk og hunnen hind eller kolle. Hindene er fullvoksne i 3-årsalderen og veier da gjerne ca. 40-65 kg. Bukkene er fullvoksne i 5-årsalderen og veier da gjerne ca. 80-120 kg.

Bare bukkene utvikler [[gevir]]. Geviret er viktig både for individenes sosiale status og som våpen i kamper bukkene imellom. Det første settet vokser fram ved ett års alder, da kun som to rette stenger uten forgreininger. Bukkene bærer geviret gjennom hele vinteren, og feller det først i [[april]]-[[mai]]. Umiddelbart etter felling begynner et nytt gevir å vokse fram. Under veksten er det omgitt av et mørkt hudlag (basten). Basten inneholder et rikt nettverk med nerveceller og blodårer, og sørger for vern og tilførsel av oksygen og næring i vekstperioden. Mot slutten av [[august]] eller i begynnelsen av [[september]] er det nye geviret utvokst og hardnet. Basten tørker ut og blir «''feid''» av mot busker og trær.

== Utbredelse ==
I [[Eem (interglasial)|eem-mellomistiden]] var dåhjort vanlig i store deler av Europa, blant annet i [[Danmark]] og [[England]]. I tidligere [[mellomistid]]er var andre ''Dama''-arter utbredt i Europa<ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Kurtén
| utgivelsesår=1964
| tittel=Istidens djurvärld  
| side=118–119
| forlag=Aldus/Bonniers
| utgivelsessted=Stockholm}}</ref>. Etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] fantes arten bare i [[Lilleasia]] og kanskje sør på [[Balkan]] og i [[Italia]]. Dåhjortene i [[Levanten]], [[Irak]] og [[Iran]] ble tidligere regnet som en underart (''Dama dama mesopotamica''), men de fleste regner dem nå som en egen art, [[persisk dåhjort]] (''Dama mesopotamica''). Dåhjort er innført av mennesker til store deler av [[Europa]] og deler av [[Amerika]], [[Asia]], [[Australia]], [[New Zealand]], [[Fiji]] og [[Sør-Afrika]].<ref name="iucn"/>

Arten er opprinnelig fra [[Tyrkia]] og innført i [[Argentina]], [[Belarus]], [[Belgia]], [[Canada]], [[Chile]], [[Danmark]], [[Estland]], [[Fiji]], [[Finland]], [[Frankrike]], [[Irland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Luxembourg]], [[Moldova]], [[Nederland]], [[New Zealand]], [[Norge]], [[Peru]], [[Polen]], [[Portugal]], [[Romania]], [[Russland]], [[Slovakia]], [[Sør-Afrika]], [[Spania]], [[Storbritannia]], [[Sveits]], [[Sverige]], [[Tsjekkia]], [[Tyskland]], [[Ukraina]], [[USA]], [[Ungarn]], [[Uruguay]] og [[Østerrike]].<ref name=IUCN/>

=== Norge ===
Arten er innført til [[Norge]]. Viltlevende dåhjort er imidlertid et resultat av rømninger fra viltoppdrett. I all vesentlighet har slike dyr etablert seg i [[Østfold]]traktene, blant annet på [[Hankø]] og øst for [[Glomma]]. Jakt på dåhjort er tillatt i hele landet mellom [[25. september]] og [[23. desember]].<ref>[http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/jakt_og_fiske/Jakttider%20-%20sm%C3%A5vilt.pdf ''Småviltjakt''. Informasjon om jakt- og fangsttider 1. april 2012 – 31. mars 2017. Miljødepartementet.] {{Wayback|url=http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/jakt_og_fiske/Jakttider%20-%20sm%C3%A5vilt.pdf |date=20140826120924 }} Besøkt 2015-03-21</ref>

I [[Fremmedartslista]] er dåhjort vurdert til ''potensielt høy risko'' på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.<ref name="fremmedart" />

== Atferd ==
[[Fil:Dama dama.JPG|thumb|260px|Dåhjort i [[Fritzøehus landskapsvernområde|Fritzøehus Park]] i Larvik. Etablert her i 1924 (hentet fra Danmark)]]
Dåhjorten er mer av et [[flokk]]dyr enn vanlig hjort. Den foretrekker åpne kulturlandskap med god tilgang på grasbeite vår og sommer, mens den gjerne trekker inn i skogen om høsten og vinteren. Sammenlignet med andre hjortedyr er den ganske stasjonær og svært sky. Den bruker også i større grad synet til å orientere seg med, og er mindre avhengig av lukt og hørsel. Dette har med sikkerhet sammenheng med at dåhjorten ferdes mer i åpen terreng, der synet er viktigst for den. Det er kjent at den kan gjenkjenne urørlige menneskeskikkelser. Den er heller ikke like glad i å svømme.

=== Ernæring ===
Dåhjorten spiser i hovedsak [[Grasfamilien|gress]] og [[blad]]er fra løvtrær om sommeren, og [[nøtt]]er, [[bær]] og bark om vinteren. Dåhjorten gresser som oftest ved lysninger i skogen, som har frodig vegetasjon. Dåhjorten har noenlunde faste måltider, vanligvis tidlig om morgenen og om kvelden. Dåhjorten beiter som oftest i [[flokk]]. Etter å ha spist er det vanlig at flokken går tilbake inn i tettere vegetasjon. Natten går med til hjorting (drøvtygging) og hvile. Vannet den trenger, får den hovedsakelig igjennom føden (duggvått gress er en viktig kilde), og dåhjorten drikker derfor sjelden.

=== Forplantning ===
[[Brunst]]en starter i [[oktober]]-[[november]]. De eldre bukkene etablerer egne brunstområder (ca. 2 [[dekar]]), og markerer disse med lukt, feiemerker og brunstgroper. Dette området blir forsvart mot rivaler, samtidig som bukken prøver å samle seg harem. Kommer det andre bukker inn på reviret blir det gjerne en konfrontasjon. Underlegne bukker vil raskt trekke seg unna. Brunsthylet, som gjerne beskrives som et kraftig snork, tiltrekker seg paringsvillige hinder.

Hindene går drektige litt under åtte måneder, og føder som regel kun én kalv. Kalvene ligger gjemt i vegetasjonen inntil de er sterke nok til å følge med på flokken. Den flekkede pelsen gir god kamuflasje. Hinder og kalver danner egen flokker, adskilt fra dåbukkene, i periodene utenom paringstiden.

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/580
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for dåhjort ''Dama dama'' som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-17
 | forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon_48117">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/48117 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2020-08-05 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2020-08-05 }}</ref>

<ref name="iucn">{{Kilde artikkel| doi=10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T42188A10656554.en| tittel=''Dama dama''| forfatter=M. Masseti og D. Mertzanidou| år=2008| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref>

<ref name=IUCN>Masseti, M. & Mertzanidou, D. 2008. dåhjort. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T42188A10656554. [http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T42188A10656554.en ''Dama dama'']. Besøkt 2. februar 2018.</ref>
</references>

== Kilder ==
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Dama_dama.html Animal Diversity Web]
* [http://hjorteavl.org/index.php?pageID=38&page=dahjort Norsk hjorteavlsforening]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hjortedyr]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Arter som tidligere har stått på Norsk svarteliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]