Redigerer Cyriel Verschaeve

{{Kildeløs}}
{{Infoboks biografi}}
'''Cyriel Verschaeve''' (født 30. april 1874 i [[Ardooie]] i [[Vest-Flandern]] i [[Belgia]], død 8. november 1949 i [[Hall in Tirol|Solbad Hall]] i [[Østerrike]]) var en flamsk-nasjonalistisk prest og [[forfatter]] som samarbeidet tett med [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] under den [[andre verdenskrig]].<ref>Ingo Haar, Michael Fahlbusch, ''German Scholars and Ethnic Cleansing, 1919–1945'', Berghahn Books, 2006, s. 195</ref>
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Verschaeve ble født inn i en katolsk familie og begynte sin opplæring for å bli ordinert som [[prest]] på gutteseminaret i Roeselare i 1886. Han flyttet til Brugge i 1892 hvor han fullføre sine videre studier. 
===Prest, pasifist, forfatter===
Han ble til slutt ordinert som prest i 1897, og deretter fortsatte han sine studier ved [[Friedrich Schiller-universitetet]] i [[Jena]]. I 1911 returnerte han til Belgia igjen for å begynne som sogneprest i [[Alveringem]]. Mens han var der han ble involvert i den [[Pasifisme|pasifistiske]] bevegelsen etter utbruddet av den [[første verdenskrig]].

I sine litterære verker, som var preget av dramatikk og metafysisk uro, dyrket Verschaeve en barokk og patetisk stil og vek ikke unna monumentale helteskikkelser i sine teaterverker. Han arbeidet først og fremst med religiøse og historiske emner og var viktig gjennom sine kritiske forfatterskap, poesi og dramaer; «Judas», «Maria Magdalena». I sine essays skrev Verschaeve om forfattere, malere, komponister, tenkere og mystikere. I løpet av nazitiden ble mange av verkene hans utgitt i tysk oversettelse; utenfor denne epoken forble dette unntaket.

===Pro-nazistisk===
Tidlig i 1930-årene besøkte han Tyskland flere ganger og nærmet seg nasjonalsosialismen, under innflytelse fra [[Robert Paul Oszwald]].<ref>Romain Vanlandschoot: ''Cyriel Verschaeve''. I: 		
Reginald de Schrijver et al. (utg.): ''Nieuwe Encyclopedie van de Vlaamse Beweging''. Lanoo, [[Tielt]] 1998, ISBN 90-209-3042-7, s.&nbsp;3277–3283.</ref> Verschaeve, som over lengre tid hadde vokst i sympati til [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] etter at [[Adolf Hitler]] kom til makten i 1933, skrev verket ''Het Uur van Vlaanderen'' som ble publisert i 1940. Der satte han ord på sympatiene som fantes blant flamske folk for Tyskland, spesielt på grunn av hans romantiske beundring for den tyske keiserlige kultur. Som et resultat av dette verket ble han utnevnt av nasjonalsosialistene til å ta vare på den flamske kulturen etter den tyske okkupasjonen av Belgia.

I okkupasjonstiden skrev han også for besettelsesmyndighetenes organ ''[[Brüsseler Zeitung]]''.<ref>Rolf Falter: ''De Brüsseler Zeitung (1940–1944)'' i: ''Historica Lovaniensia'' 137, Katholische Universität Löwen (Institut für Geschichte), Leuven 1982, s.&nbsp;69.</ref>

Verschaeve ble også involvert i rekruttering til den flamske frivillige legionen i 1941. Verschaeve var overbevist om at det kommunistiske [[Sovjetunionen]] under [[Josef Stalin]] var den største trusselen mot freden og kulturen i [[Europa]]. I [[1944]] hadde han et møte med SS-Reichsführer [[Heinrich Himmler]]. 
===Etter Andre verdenskrig===
Verschaeve flyktet til [[Østerrike]] i 1945, og selv om han ble dømt til døden [[in absentia]] av en belgisk domstol som tok for seg krigsforbrytelser begått under den andre verdenskrig, overlevde han frem til 1949 da han døde av et [[hjerteinfarkt]] på prestegården i Solbad Hall.

Hans overlevninger ble i 1973 av den nasjonalistiske ''[[Vlaamse Militanten Orde]]'' hemmelig ekshumert og overført til Alveringem.

== Bibliografi ==
[[Fil:Weekblad_Pallieter_-_voorpagina_1923_37_cyriel_verschaeve.jpg|thumb|Cyriel Verschaeve <br>(Jos De Swert, 1923)]]
* Jacob van Artevelde (1911)
* Zeesymphonieën (1911)
* Ferdinand Verbiest (1912)
* De schoonheid van het evangelie (1913)
* Passieverhaal (1913)
* Philips van Artevelde (1913)
* Nocturnen (1916–1924)
* Judas (1917)
* Het mysterie (1920)
* Uren bewondering voor groote kunstwerken (1920–1922)
* Maria Magdalena (1928)
* De Kruisboom (1929)
* Elijah (1936)
* Nocturnen (1936)
* Rubens, Vlaanderens Spectrum (1938)
* Jezus (1939)
* Eeuwige gestalten (1944)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Verschaeve, Cyriel}}
[[Kategori:Personer fra distriktet Tielt]]
[[Kategori:Belgiske katolske prester]]
[[Kategori:Belgiske forfattere]]
[[Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Belgiere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Belgiere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt in absentia]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]