Redigerer Curtiss-Wright X-19

{{Infoboks fly
|navn=Curtiss-Wright X-19
|bilde=Curtiss-Wright X-19 flying.jpg
|bildetekst=Curtiss-Wright X-19 i sveve-modus
|type=Eksperimentfly
|produsentnavn=[[Curtiss-Wright Corporation]]
|designetav=
|første-flyvning=20. november 1963
|introdusert=
|utfaset=25. august 1965
|status=1 bevart
|hovedbrukere=[[USAF]], [[United States Navy|USN]]
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=2
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=}}
'''Curtiss Wright X-19''' var et tomotors firepropellers [[VTOL]] ('''V'''ertical '''T'''ake'''O'''ff and '''L'''anding) eksperimentfly bygget av flyfabrikken [[Curtiss-Wright Corporation]].

== Historie ==
[[Fil:Curtiss-Wright X-19 RSideRear Restoration NMUSAF 25Sep09 (14600387945).jpg|miniatyr|X-19 på ''National Museum of the USAF'' i 2009]]
På slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet var flere flyfabrikanter involvert i VTOL-teknologi under militære kontrakter. En uventet deltaker var Curtiss-Wright Corporation som hadde lagt ned flyproduksjonen i 1952 til fordel for produksjon av flymotorer og propeller. For egen regning utviklet de en tomotors [[prototype]] med [[tiltrotor]]er – kalt X-100. Mens testingen av X-100 pågikk begynte Curtiss-Wright å arbeide med en forbedret versjon med to små vingepar etter hverandre, og en tiltrotorer plassert i hver vingetipp. Dette prosjektet ble kalt X-200. Utviklingsarbeidet var dyrt, men Curtiss-Wright greide å overbevise det militære om å bære kostnadene. Tri-Service Program, et samarbeidsprosjekt mellom hæren, marinen og flyvåpenet bestilte 2 eksemplarer, og flyene ble omdøpt til X-19. Byggingen av flyene startet, men Curtiss-Wright hadde ikke budsjetter til å foreta grundige tester av alle komponentene. Dette førte til at ny teknologi ble kombinert med uprøvde komponenter, noe som skulle vise seg å være katastrofalt. 

20. november 1963 startet testprogrammet med det første av de to flyene. I svevemodus hadde det mange av de samme problemene som X-100 hadde hatt – blant annet langsom respons på gasspådrag. Deler som brøt sammen, kombinert med tekniske problemer, gjorde at forsøket på overgang fra sveving til horisontal flukt ble forsinket til 25. august 1965. Denne testflyvningen endte med totalhavari før overgang til horisontal flukt kunne forsøkes. Et [[gearkasse]]-havari gjorde at flyet fikk asymmetrisk løft og kræsjlandet. Flyet var totalvrak, men begge flygerne greide å skyte seg ut og overlevde. Etter dette mistet flyvåpenet interessen for X-19, og prosjektet ble kansellert noen måneder senere – før det andre X-19-flyet var ferdigstilt. X-19 og X-100 var forøvrig de siste flyene som ble produsert av Curtiss-Wright.

Det overlevende X-19 med serienummer 62-12198A er bevart. I 2007 ble det overført til National Museum of the USAF i [[Dayton (Ohio)|Dayton]], [[Ohio]] der det for tiden (2020) er lagret i påvente av restaurering.<ref>[https://www.nationalmuseum.af.mil/Visit/Museum-Exhibits/Fact-Sheets/Display/Article/196863/curtiss-wright-x-19/ National Museum of the USAF - Fact Sheet: Curtiss-Wright X-19] Besøkt 26. januar 2020</ref>

== Formål ==
X-19 ble bygd for å utforske muligheten av å utvikle et VTOL passasjerfly/transportfly basert på tiltrotor-teknologi. USAs forsvar ville undersøke om VTOL-fly kunne brukes til evakuering av personell, leveranse av viktige varer, rekognosering og nærstøtte. Konseptet med radialløft fra rotorene/propellene skulle også undersøkes nærmere. På tross av X-19's brutale skjebne, var testdata fra de 50 flyvningene nyttige under utviklingen av tiltrotor-flyene [[Bell XV-15]] og [[Bell-Boeing V-22 Osprey]].

== Design ==
[[Fil:Curtiss-Wright X-19 1963.jpg|miniatyr|X-19 i 1963]]
X-19 hadde en lang og slank høyvinget aluminiumskropp med de to korte vingeparene plassert foran og bak. De to motorene var plassert i flykroppen, og tiltrotorene ble drevet ved hjelp av et system med gearkasser og drivakslinger. Rotorene/propellene var korte og brede, og kunne variere blad-vinkelen (pitch-kontroll). Etter flyvåpenets spesifikasjoner ble det installert [[katapultsete]]r for de to pilotene, noe som skulle vise seg å redde liv. Den trange passasjerkabinen var ment for 4 passasjerer. Drivstofftankene var montert bak kabinen, og landingshjulene var [[Hydraulikk|hydraulisk]] innfellbare. Opprinnelig planla Curtiss-Wright å bruke 4 [[wankelmotor]]er, men droppet dette til fordel for turbinmotorene. Fordelen med turbinmotorene var at de ikke trengte noe kjølesystem, og antallet gearkasser og utvekslinger ble redusert. Begge motorene var koblet sammen med gearbokser, slik at én motor kunne drive alle propellene.

== Spesifikasjoner ==
'''Dimensjoner:'''

* '''Mannskap:''' 2
* '''Lengde:''' 12,5 m
* '''Høyde:''' 6,3 m
* '''[[Vingespenn]]''' foran: 6,1 m
* '''Vingespenn bak:''' 6,4 m
* '''Vingeareal:''' 39,56 [[Kvadratmeter|m²]]
* '''Vekt (tom):''' 4&nbsp;800 [[Kilogram|kg]]
* '''Maks. startvekt:''' 6&nbsp;160kg

'''Ytelse:'''

* '''Motor:''' 2 stk. Lycoming T-55-5 turboshaft med 2&nbsp;200 hk hver
* '''Rekkevidde:''' 715 km
* '''Toppfart:''' 650 [[km/t]]
* '''Høyeste flyvning:''' 7&nbsp;800 m (25&nbsp;600 [[Fot (måleenhet)|fot]])

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
*[http://history.nasa.gov/monograph31.pdf NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 - ''Utgitt juni 2003'' (pdf)] <small>Besøkt 18. mars 2015</small>
*[http://airandspace.si.edu/collections/artifact.cfm?object=nasm_A19690014000 Smithsonian National Air and Space Museum - Curtiss-Wright X-100] <small>Besøkt 18. mars 2015</small>
*[http://www.aviastar.org/helicopters_eng/curtiss_x-19.php All the World's Rotorcraft – Curtiss X-19] <small>Besøkt 18. mars 2015</small>

{{X-fly}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eksperimentelle fly]]
[[Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Helikoptre]]
[[Kategori:Curtiss-luftfartøy]]