Redigerer Curaçao

{{Infoboks land
| lokalenavn = Curaçao<br />Kòrsou
| norsknavn = Curaçao
| flagg = Flag of Curaçao.svg
| våpen = Coat of arms of Curaçao.svg
| våpenstørrelse = 75px
| antallspråk = 3
| språk = [[Papiamento]], [[nederlandsk]] og [[engelsk]]
| hovedstad = [[Willemstad]]
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]], del av [[Kongeriket Nederlandene]]
| leder1t = [[Curaçaos guvernør|Guvernør]]
| leder1p = [[Lucille George-Wout]]
| leder2t = [[Curaçaos statsminister|Statsminister]]
| leder2p = [[Gilmar Pisas]]
| areal = 444
| befolkningsår = 2020
| befolkning = 156223
| valuta = [[Antillansk gylden]]
| valutakode = ANG
| tidssone = -4
| nasjonalsang = [[Himno di Kòrsou]]
| ISO 3166 = CW
| toppnivådomene = [[.cw]]
| altplassering = Curacao in its region.svg
| kart = CuracaoCIAmap.png
}}
[[Fil:Willemstad harbor.jpg|mini|[[Willemstad]] er hovedstad.]]
[[Fil:Chritoffelpark zicht op de Zee.JPG|mini|Kaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya.]]
[[Fil:Blue Bay - Curacao.jpg|mini|Strandscene. Turisme er viktig for økonomien. {{byline|Frank Jania}}]]
[[Fil:Container Curacao.jpg|mini|Konteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao.]]
[[Fil:ChurchOfStWillibrordus.jpg|mini|Kirken i [[Sint Willibrordus]].]]
{{koord|12|11|N|69|00|W|dim:100km|vis=tittel}}
'''Curaçao''' ([[papiamento]]: Kòrsou) er et land i [[Karibia]]. Sammen med [[Nederland]], [[Aruba]] og [[Sint Maarten]] utgjør det [[Kongeriket Nederlandene]]. Curaçao ligger like utenfor kysten av [[Venezuela]]. Den er den største og mest folkerike av de såkalte [[ABC-øyene (De små Antiller)|ABC-øyene]] (for [[Aruba]], [[Bonaire]] og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var {{formatnum:156223}}. Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. [[Willemstad]] er hovedstad.

De første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. [[Spania|Spanierne]] kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til [[Hispaniola]]. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske [[Det nederlandske vestindiske kompani|Vestindisk kompani]] tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble [[frihavn]] som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen [[sefardiske jøder]] kom til øya i 1651. 

Fra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for [[Den atlantiske slavehandelen|slavehandelen]] i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da [[Royal Dutch Shell|Shell]] startet oljeraffineri  i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, [[papiamento]], har fått økende anerkjennelse.

I 1954 fikk [[De nederlandske Antiller]], der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale [[Kongeriket Nederlandene]]. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av [[Nederland]].

Curaçao er et flerkulturelt samfunn der det tales flere språk. Papiamento, nederlandsk og engelsk er offisielle språk. Flertallet er katolikker.

Økonomien er preget av [[turisme]], [[Oljeraffineri|oljeraffinering]], [[bank]]- og [[finans]]næring, [[handel]] og [[logistikk]]. Shells oljeraffineri ble i 1985 solgt til myndighetene på Curaçao, som leide det ut til det [[venezuela]]nske oljeselskapet [[PDVSA]]. Avtalen med PDVSA gikk ut ved utgangen av 2019.

== Navn ==
[[Fil:1562 Americae-Gutierrez map 10hrs-inn Sth-Florida-Cuba-Spagnola-Benezuela-to-Lesser-Antilles.jpg|mini|Kart fra 1562 der øya er kalt Qúracao.]]
Da [[Alonso de Ojeda]] kom over øya i 1499, kalte han den Isla de los Gigantes etter det høyreiste folket som bodde der.<ref name="Everett-Heath">Everett-Heath 2010, s. 125.</ref>

Det er forskjellige forklaringer på opphavet til navnet Curaçao. Én forklaring er at navnet har sitt opphav i [[caquetio]],<ref name="Everett-Heath"/> språket til øyas opprinnelige innbyggere. En annen fortelling sier at en gruppe spanske sjømenn ble forlatt på øya med [[malaria]], men at de var helbredet da de ble funnet igjen og øya fikk navnet Curación (helbredelse) som ved [[portugisisk]] innflytelse ble til Curacão.<ref>Room 2006, s. 101–102.</ref> Det er også foreslått at navnet kan komme av at øya ble kalt Corazón (hjerte) på spansk.<ref name="Everett-Heath"/> Tidlige europeiske kartskisser tegnet øya med hjerteform.<ref name="Rupert-21"/>

På spanske kart ble øya først kalt Curaçote, Curasote og Curasaure. Rundt 1550 forekommer navnet som Quracao. Ved den nederlandske okkupasjonen i 1634 hadde skrivemåten endt på Curaçao, selv om variasjoner fortsatt forekom til ut på 1700-tallet.<ref name="Rupert-21">Rupert 2012, s. 21.</ref>

På [[papiamento]] heter øya Kòrsou.

Landet heter Pais Kòrsou på papiamento, Land Curaçao på [[nederlandsk]] og Country of Curaçao på [[engelsk]].<ref name="Handbook-1023">«Curaçao», i ''Political Handbook of the World 2011'', s. 1023.</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Caribbean - Curacao.PNG|mini|Curaçaos plassering i Karibia.]]
Curaçao ligger sør i [[Karibia]] utenfor kysten av [[Sør-Amerika]]. Avstanden til kysten av [[Venezuela]] er 65 km.<ref name="generalfacts">[http://www.cbs.cw/website/general-facts-curacao_3169/ «General facts Curaçao»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/general-facts-curacao_3169/ |date=20170523000744 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 20. mars 2016.</ref> En dyp [[renne]] skiller øya og fastlandet.<ref name="dcnanature">[http://www.dcnanature.org/islands/curacao/ «Curaçao»], Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016.</ref>

Curaçao ligger øst for [[Aruba]] og vest for [[Bonaire]]. Sammen med naboøyene regnes den som tilhørende den sørvestlige buen av [[De små Antiller]], den som strekker seg fra vestover fra [[Isla Margarita]] til Aruba.<ref name="Britannica-Lesser">[http://global.britannica.com/place/Lesser-Antilles «Lesser Antilles»], ''Encyclopædia Britannica Online''. Lest 22. mars 2016.</ref>

[[Fil:Shell Games (8375933995).jpg|mini|Skilpadde utenfor [[Westpunt]]. {{byline|Laszlo Ilyes}}]]
Hovedøya er 62 km lang og mellom 4 og 11 km bred.<ref name="Glance">«Curaçao at a Glance» i Witteveen, Kamps og Rojer jr. 2013, s. 11–14.</ref> Nordkysten ligger åpent ut mot [[Det karibiske hav]] og er bratt med kalksteinsplatåer. Sørkysten har flere dype [[bukt]]er som vender ut mot rolig sjø. Kystlinjen er på totalt 148 km, hvorav buktene utgjør 79 km.<ref name="Rupert-19">Rupert 2012, s. 19.</ref>

Det 1,6 km lange og 90–300 meter brede sundet [[Bahia di Santa Ana]] (nederlandsk: Sint Annabaai, engelsk: Santa Anna Bay) skjærer gjennom revet og strekker seg innover hovedøya til [[Schottegat]], ei bukt som danner en dyp [[naturlig havn]].<ref name="Britannica-Annabaai">[http://global.britannica.com/place/Sint-Anna-Bay «Sint Anna Bay»], ''Encyclopædia Britannica Online''. Lest 22. mars 2016.</ref> Sundet deler byen [[Willemstad]] i to.

I tillegg til hovedøya, består landet også av [[Klein Curaçao]] sørøst for Curaçao. Landet har et samlet areal på 444 km².<ref name="generalfacts"/>

I 1978 undertegnet Nederland og Venezuela en avtale om grensen i havet.<ref>[https://www.defensie.nl/english/topics/hydrography/contents/maritime-zones-and-boundaries/maritime-boundaries-of-the-caribbean-part-of-the-kingdom «Maritime boundaries of the Caribbean part of the Kingdom»], Nederlands forsvarsdepartement. Lest 17. april 2016.</ref> Curaçaos [[territorialfarvann]] grenser i øst mot nederlandsk farvann ved Bonaire, mens den [[Tilstøtende sone|tilstøtende sonen]] grenser mot Venezuela i sør og Aruba i vest. Den [[Økonomisk sone|økonomiske sonen]] strekker seg nordover til den møter sonen til [[Den dominikanske republikk]].<ref>[https://www.defensie.nl/english/topics/hydrography/contents/maritime-zones-and-boundaries/maritime-boundaries-of-the-caribbean-part-of-the-kingdom Figure: maritime boundaries for Aruba, Curaçao and Bonaire], Nederlands forsvarsdepartement. Lest 17. april 2016.</ref> Den nøyaktige avgrensningen mot den dominikanske sonen er ikke avtalt.

=== Geologi ===
Øya ligger på [[den søramerikanske kontinentalplaten]].<ref>Higman 2011, s. 4.</ref> Geologisk består øya av vulkanske formasjoner, som går opp i åser og fjell, og lavere [[kalkstein]]splatåer.<ref>De Freitas 2013, s. 171.</ref>

=== Fjell ===
[[Fil:MT. CHRISTOFFEL IN CHRISTOFFEL PARK.jpg|mini|[[Christoffelberg]] er landets høyeste punkt.]]
Høyeste punkt er toppen [[Christoffelberg]] på 372 meter.<ref name="generalfacts"/> Christoffelberg er omgitt av andre topper, deriblant Seru Gracia på 297 m, Seru Palibandera (246 m)  og Seru Palomba (222 m).<ref name=":0">[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang= «@: Curaçao, Sectie 2: Geologie»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang= |date=20170819231827 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 3. juni 2017.</ref> Andre fjell nordvest på øya er Tafelberg van San Hironimo (230 m) og åser som Seru Male (184 m), Seru Cortape (178 m), Sint Antonieberg (172 m) og Seru Commandant (134 m).<ref name=":0" />

Rundt Piscaderabaai vest for Schottegat ligger «de tre brødrene»: Seru Pretu (138 m), Veerisberg (132 m) og Jack Evertszberg (119 m).<ref name=":0" /> 

I sørøst, mot nordkysten av øya, ligger Ronde Klip på 131 meter. [[Tafelberg (Curaçao)|Tafelberg]] ved Santa Barbara ligger mot sørkysten sørøst på øya. Det hadde en høyde på 196–197 meter før det ble startet gruvedrift.<ref name=":0" /><ref>P.H. de Buisonje og J.I.S. Zonneveld: [http://booksandjournals.brillonline.com/content/journals/10.1163/22134360-90002171;jsessionid=Amczbd9XWWEnUlVRdVP62Htz.x-brill-live-03 «Caracasbaai: A submarine slide of a huge coastal fragment in Curacao»], ''New West Indian Guide'', årg. 51, nr. 1, 1976, s. 59. Sitat: «Main features of the Caracasbaai area are the relatively high erosional remnants of the limestone coast-range, such as the Seroe Mansinga (47 m) to the north-west and the Kabrietenberg (80 m), Seroe Boca (81 m) and the Tafelberg Santa Barbara (196 m) to the south-east of the Caracasbaai».</ref><ref>[http://miningcompanycuracao.com/2016/12/13/mijnmaatschappij-active-for-more-than-a-century/ Mijnmaatschappij meer dan een eeuw actief], Mijnmaatschappij, 13. desember 2016. Lest 3. juni 2017.</ref> Dagbruddet har endret området betraktelig.

=== Klima ===
Sammen med naboøyene [[Aruba]] og [[Bonaire]] er Curaçao en del av den tørre karibiske regionen som strekker seg fra [[Araya-halvøya]] i [[Venezuela]] til [[Cartagena]] i [[Colombia]].<ref name="De Freitas-169">De Freitas 2013, s. 169.</ref> Regionen kjennetegnes av sparsomt med ferskvannskilder, lite nedbør, intens sol og rask fordampning.<ref name="Rupert-19"/> Klimaet er klassifisert som BS i [[Köppens klimaklassifisering]].<ref name="meteo">[http://www.meteo.cw/climate.php?Lang=Eng&St=TNCC «Climate Summary»], Meteorological Department Curaçao. Lest 26. mars 2016.</ref>

Curaçao har halvtørt klima og er den av [[ABC-øyene (De små Antiller)|ABC-øyene]] som likevel får mest nedbør. Nedbøren varierer betydelig fra år til år.<ref name="De Freitas-169"/> Den tørre årstiden varer fra februar til juni. Etter et par overgangsmåneder i juli og august, kommer årstiden med mest nedbør fra september til januar. Med en grad eller to variasjon ligger temperaturen vanligvis rundt 28 grader celsius året gjennom.<ref name="meteo"/>

Det blåser øst-nordøstlig og østlig [[passatvind]] året rundt.<ref name="Rupert-19"/> Curaçao ligger utenfor [[orkan]]beltet i Karibia. Øya ble sist hardt rammet av orkan i 1877.<ref name="Glance"/> I perioden 1851 til 2009 passerte 15 tropiske sykloner nær Aruba, Curaçao og Bonaire, mens tallet for de nederlandske øyene lenger nord ([[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]] og [[Sint Maarten]]) var 64.<ref name="meteo"/>

Nord for øya passerer det sterke havstrømmer i retning vest. Mellom sørkysten og fastlandet er strømmen ikke så sterk. Her går strømmen fra øya mot fastlandet.<ref name="Rupert-20">Rupert 2012, s. 20.</ref>

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Visitors Descend... (5203431481).jpg|mini|Dykker på revet. {{byline|Laszlo Ilyes}}]]
Curaçao er en del av den karibiske [[biodiversitetshotspot]]en.<ref name="De Freitas-169"/> Øya er omgitt av [[korallrev]] som ikke er like utsatt for ødeleggelser som følge av tropiske stormer som rev andre steder i Karibia og som derfor er blant de best bevarte i regionen.<ref name="Petit og Prudent">Petit og Prudent 2010, s. 52–55.</ref><ref>[https://iucn.org/news_homepage/news_by_date/2013/?14242/Sixty-years-of-Coral-Reef-research-in-Curacao&add_comment «Sixty years of Coral Reef research in Curaçao»] {{Wayback|url=https://iucn.org/news_homepage/news_by_date/2013/?14242%2FSixty-years-of-Coral-Reef-research-in-Curacao&add_comment |date=20160415054307 }}, International Union for Conservation of Nature, 19. desember 2013. Lest 20. mars 2016.</ref> Revet befinner seg 20 til 250 meter fra land og dekker et areal på 7,85 km².<ref name="Vermeij">Vermeij 2012.</ref> 68 korallarter lever ved øya. Revet var utsatt for fem store episoder av [[korallbleking]] mellom 1987 og 2010. Korallrevet har stor økonomisk betydning, ikke bare ved fiske, men også på grunn av turisme. Det er beregnet at hver kilometer rev genererer en inntekt på 1,6 millioner dollar per år.<ref name="Vermeij"/>

Sammen med de mange buktene og vikene med [[mangrove]] og [[sjøgras]] bidrar revet til gode yngleforhold for fisk. 358 fiskearter er kjent.<ref name="Vermeij"/> Flere marine arter er funnet for første gang ved Curaçao og har fått navn etter øya. Det gjelder blant annet korallarten ''[[Isopora curacaoensis]]'', [[Svamper|svamparten]] ''[[Haliclona curacaoensis]]'' og [[Sjøknelere|sjøknelerarten]] ''[[Neogonodactylus curacaoensis]]''.<ref name="Vermeij"/>

På land er vegetasjonen tropisk og [[Xerofytter|xerofyttisk]] med rundt 490 plantearter, flere av dem spesielt tilpasset de tørre forholdene.<ref>De Freitas 2013, s. 170.</ref> Biodiversiteten er størst vest på øya, særlig i de vernede områdene som utgjør [[Christoffelpark]]. Her finnes [[Orkidéfamilien|orkideer]] som ''[[Schomburgkia humboldtii]]'' og ''[[Brassavola nodosa]]'', [[Kaktusfamilien|kaktus]] som ''[[Stenocereus griseus]]'' og ''[[Cereus repandus]]'' og planter i [[ananasfamilien]].<ref>De Freitas 2013, s. 171–172.</ref> Det finnes [[mangrove]] ved kysten.<ref name="Petit og Prudent"/>

[[Fil:A Troupial on a cactus in Curaçao.jpg|mini|En [[brilletrupial]] (''Icterus icterus'') på en kaktus.]]
Dyrelivet på land har stort innslag av arter som er endemiske på en eller flere av ABC-øyene. Over 200 arter, inkludert 58 i havet, finnes bare på disse øyene eller andre steder sør i [[Det karibiske hav]].<ref name="De Freitas-172">De Freitas 2013, s. 172.</ref> Ni [[flaggermus]]arter lever på øya. To av disse lever av kaktusnektar, er viktige for pollinering og spredning av kaktusarter som utgjør viktig føde for flere dyrearter, særlig i tørketiden.<ref name="De Freitas-175">De Freitas 2013, s. 175.</ref> Curaçao har en bestand av [[hvithalehjort]] (''Odocoileus virginianus'') som kan ha blitt brakt til øya av [[Arawak (folk)|arawakindianere]].<ref name="De Freitas-172"/> De rundt 250 individene som er igjen lever i nasjonalparken Christoffelpark.<ref name="dcnanature"/>

Det finnes 57 fuglearter. [[Brilletrupial]] (''Icterus icterus''), [[tropespottefugl]] (''Mimus gilvus''), [[banansmett]] (''Coereba flaveola'') og [[brunstrupeparakitt]] (''Aratinga pertinax pertinax'') er vanlige. [[Rødflamingo]] (''Phoenicopterus ruber ruber'') besøker øya for å finne føde.<ref>De Freitas 2013, s. 173–174.</ref> Saltsjøene på lesiden av øya er viktige ernæringsområder for både rødflamingoen og [[trekkfugl]]er. Disse områdene er også viktige [[hekking|hekkeområder]] for [[makrellterne]] (''Sterna hirundo'') og [[amerikadvergterne]] (''Sternula antillarum'').<ref name="dcnanature"/> Noen fuglearter, som [[tårnugle]] (''Tyto alba bargei''), [[hvithalevåk]] (''Geranoaetus albicaudatus'') og [[nordkarakara]] (''Caracara cheriway''), trues av press på leveområdene.<ref name="De Freitas-175"/>

=== Vernede områder og naturparker ===
[[Fil:Gezicht op de noordkust met Boka Grandi.JPG|mini|Fra nordkysten av Curaçao.]]
[[Christoffelpark]] ble etablert i 1978 på et 23 km² stort område nordvest på øya. Parken har de største gjenværende områdene med sammenhengende [[krattskog]] og er viktig for både plante-, dyre- og fugleliv.<ref name="dcnanature-CSB"/> [[Shete Boka nasjonalpark]] dekker et område på 4,7 km² og 10 km av kysten på nordvestspissen av øya. Her finnes det en rekke små viker. Tre forskjellige skilpaddearter legger egg på strendene i seks av vikene: [[glattkarett]] (''Caretta caretta''), [[suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas'') og [[karett]] (''Eretmochelys imbricata'').<ref name="dcnanature-CSB">[http://www.dcnanature.org/christoffel-park-and-shete-boka-park/ «Christoffel/Shete Boka Park»] {{Wayback|url=http://www.dcnanature.org/christoffel-park-and-shete-boka-park/ |date=20170805182249 }},  Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016.</ref>

20 kilometer av sørøstkysten fra utkanten av Willemstad til sørtippen av øya ble i 1983 gjort til [[Curaçaos marinpark|marinpark]]. Den omfatter et område på 6 km² fra høyvannsmerket til 60 meters dybde. Her er det økosystemer med [[mangrove]], [[sjøgras]] og [[korallrev]] der det lever 65 korallarter og 350 arter fisk.<ref>[http://www.dcnanature.org/curacao-underwater-park/ «Curaçao Underwater Park»] {{Wayback|url=http://www.dcnanature.org/curacao-underwater-park/ |date=20160320011727 }}, Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016.</ref> Marinparken er ikke offisielt vernet ved lov.<ref>[http://www.carmabi.org/carmabi/nature-management/curacao-marine-park/ «Curacao Marine Park»] {{Wayback|url=http://www.carmabi.org/carmabi/nature-management/curacao-marine-park/ |date=20170819192456 }}, Caribbean Research and Management of Biodiversity Foundation. Lest 19. august 2017.</ref>

=== Miljøproblemer ===
[[Fil:Cloud formation from refinery in Curacao.jpg|mini|Utslipp til luft fra oljeraffineriet i desember 2012.]]
Raffineriet forurenser luft, land og sjø.<ref name="Petit og Prudent"/><ref>[http://www.bbc.com/news/world-latin-america-17290626 «Caribbean island Curacao faces oil refinery dilemma»], ''BBC News'', 12. mars 2012. Lest 30. mars 2016.</ref><ref>[http://www.csmonitor.com/Environment/2008/1128/curacaos-crude-legacy «Curaçao's crude legacy»], ''The Christian Science Monitor'', 28. november 2008. Lest 30. mars 2016.</ref> Under andre verdenskrig ble overskuddsproduksjon av [[asfalt]] dumpet på et området i havnen nær raffineriet. I tillegg til «asfaltsjøen» som ble skapt, er annet kjemisk avfall også dumpet. Området det gjelder dekker 80 [[hektar]].<ref>[http://www.investcuracao.com/02c02.html «Project Name: Asphalt Lake»] {{Wayback|url=http://www.investcuracao.com/02c02.html |date=20160320151943 }}, Invest Curaçao. Lest 30. mars 2016.</ref>

Utbygging forbundet med turistnæringen, med nye hotell- og villaanlegg, bidrar til press på kystområdene.<ref name="Narain-164">Narain 2013, s. 164.</ref> Utslipp av urenset [[Septik|kloakk]] er også et problem.<ref name="Petit og Prudent"/> [[Sjøpiggsvin]]arten ''[[Diadema antillarum]]'' ble i 1983 rammet av en sykdom som kan ha spredd seg til Curaçao på grunn av skipsfart. Bestanden i hele Karibia ble som følge av sykdommen redusert til 5 % av det opprinnelige.<ref name="Petit og Prudent"/>

Curaçao er sårbar for [[klimaendring]]er. Dette gjelder både plante- og dyreliv langs kysten og bebygde områder som hovedstaden [[Willemstad]].<ref name="Petit og Prudent"/> Økt havnivå gjør Willemstad mer utsatt for oversvømmelse.<ref name="Narain-164"/>

Landets første arealplan ble vedtatt i 1994. Den legger opp til fortsatt byvekst i Willemstad, med noe byutvikling andre utvalgte steder på øya.<ref>Narain 2013, s. 163.</ref>

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
|kilde        = ter Bals 2013,<ref name="ter Bals"/> Central Bureau of Statistics Curaçao<ref name="census-2"/><ref name="generalfacts"/>
|align        = right
 | 1911 | 32500
 | 1930 | 50165
 | 1960 | 125181
 | 1972 | 146884
 | 1981 | 147388
 | 1992 | 144097
 | 2001 | 130627
 | 2011 | 150563
 | 2017 | 160337
 | 2020 | 156223
}}
Curaçao hadde per 1. januar 2020 en befolkning på {{formatnum:156223}}.<ref name="Key Indicators"/> Befolkningstettheten er størst i hovedstadsområdet. Den østlige og vestlige delen av øya er tynnere befolket.<ref name="ter Bals"/>

Tradisjonelt har befolkningen vært segmentert, atskilt på grunnlag av hudfarge, språk, religion, økonomisk stilling og opphavsland. Hudfarge har hatt størst betydning.<ref name="van der Dijs">van der Dijs 2013, s. 105–110.</ref> Curaçao har alltid vært åpen for innvandring, noe som har skapt et [[multikulturalisme|multikulturelt]] samfunn.<ref name="van der Dijs"/>

I 1911 bodde det rundt {{formatnum:32500}} mennesker på øya.<ref name="ter Bals">ter Bals 2013, s. 19–21.</ref> Åpningen av oljeraffineriet var et vendepunkt for befolkningsutviklingen på øya. I 1930-årene tok en sterk befolkningsvekst til, med innvandring både fra andre land i regionen og fra Nederland. Samtidig var fødselsraten høy. I 1950 fødte hver kvinne i gjennomsnitt 5,2 barn.<ref name="ter Bals"/>

Befolkningsutviklingen har fulgt økonomiske opp- og nedgangstider, med utvandring i dårlige tider og innvandring når økonomien har gått bedre.<ref name="ter Bals"/> Folketallet nådde en topp i 1985, men økonomiske nedgangstider ble fulgt av utvandring, særlig til Nederland. Over {{formatnum:100000}} curaçaoere bor i Nederland.<ref>Oostindie 2011b, s. 37.</ref>

Folketallet gikk ned fra 1981 til 2001, men tok seg etter dette opp igjen på grunn av naturlig tilvekst og økt innvandring.<ref name="census-2">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 2.</ref> Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på {{formatnum:150563}}.

Fra omkring 1990 har det vært innvandring fra [[Den dominikanske republikk]], [[Colombia]], [[Haiti]], [[Venezuela]] og [[Jamaica]], og også i en viss grad fra [[Surinam]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[India]].<ref name="ter Bals"/> I 2011 var hver fjerde innbygger født utenlands. Folketellingen i 2011 viste at 75,8 % av innbyggerne var født på Curaçao, mens 6 % var født i [[Nederland]] og 2,9 % på [[Bonaire]], [[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]], [[Sint Maarten]] eller [[Aruba]]. 3,6 % var født i [[Den dominikanske republikk]], 6 % i [[Colombia]] og 8,7 % i andre land.<ref name="census-4">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 4.</ref> 88,7 % hadde nederlandsk [[statsborgerskap]], 2,2 % hadde colombiansk, 1,9 dominikansk, 1,2 % haitisk, 0,8 % venezuelansk, 0,7 % jamaikansk og 4,5 % hadde statsborgerskap i andre land.<ref name="census-5">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 5.</ref>

Flere kvinner enn menn innvandrer. Særlig gjelder det kvinner fra Colombia og Den dominikanske republikk.<ref name="ter Bals"/> Innvandringen har endret balansen mellom kvinner og menn i befolkningen, slik at det er kvinneoverskudd med 84 menn per 100 kvinner.<ref name="ter Bals"/>

Fødselsraten har falt til 1,9 barn per kvinne. Befolkningen er aldrende. I 2011 var 20 % av befolkningen under 15 år, mens 20 % var 60 år eller mer.<ref name="ter Bals"/>

=== Språk ===
[[Fil:Niewindt.jpg|mini|Katekisme på [[papiamento]], utgitt i 1837.]]
Curaçao er et flerspråklig samfunn, hvor det tales [[papiamento]], [[nederlandsk]], [[spansk]] og [[engelsk]]. [[Kreolspråk|Kreolspråket]] papiamento er førstespråk for et flertall av befolkningen, mens både papiamento, nederlandsk og engelsk har offisiell status.<ref name="generalfacts"/>

Inntil 1920-årene ble nederlandsk benyttet av den hvite, protestantiske befolkningen og av nederlandske statstjenestemenn, mens flertallet av befolkningen talte papiamento.<ref name="Sambo og Suares">Sambo og Suares 2013, s. 99–104.</ref> Språksituasjonen endret seg med innvandringen i kjølvannet av oljeindustrien. Nederlandsk ble innført som undervisningsspråk i skolen i 1936 og bruk av papiamento ble frarådet.<ref name="Sambo og Suares"/> Papiamento har gradvis fått sterkere offisiell stilling, særlig etter opptøyene i 1969. Det kom flere aviser på språket.<ref name="van Dam">van Dam 2013, s. 95–98.</ref> Språket ble tatt i bruk i grunnskolen i 1986 og universitetsutdanninger kom i gang fra 2001. Papiamento ble erklært som offisielt språk i 2007.<ref name="Sambo og Suares"/>

{{Pie chart
 | caption=Religion på Curaçao (2011).<ref name="census-7"/>
 | label1 = [[Den katolske kirke|Katolikker]]
 | value1 = 72.8
 | color1 = gold
 | label2 =  [[Pinsebevegelsen|Pinsevenner]] 
 | value2 = 6.6
 | color2 = FireBrick
 | label3 =  [[Protestantisme|Protestanter]]
 | value3 = 3.2 
 | color3 = DodgerBlue
 | label4 = [[Adventistene|Adventister]]
 | value4 = 3.0 
 | color4 = DarkGreen
 | label5 =  [[Jehovas vitner]]
 | value5 = 0.8 
 | color5 = SkyBlue
 | label6 = Andre religioner
 | value6 = 7.1
 | color6 = lightgrey
 | label7 = Ingen religion
 | value7 = 6.0
 | color7 = White
 | label8 = Ukjent
 | value8 = 0.6
 | color8 = DimGray
 }}
Ved folketellingen i 2011 var papiamento det mest utbredte språket. 78,4 % av husholdningene benyttet dette språket. I 9,3 % av husholdningene var nederlandsk vanligst, mens det i 4,7 % ble talt spansk og i 3,5 % engelsk.<ref name="census-14">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 14.</ref>

De fleste er flerspråklige.<ref name="van der Dijs"/> Selv om papiamento er vanligste språk, er nederlandskkunnskaper fortsatt viktig for å kunne ta utdannelse i Nederland og kan være av betydning for yrkeskarriere.<ref name="Sambo og Suares"/>

===  Religion ===

Grunnloven garanterer religionsfrihet.<ref name="Hoofdstuk 2">Hoofdstuk 2. Grondrechten i [http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf ''Staatsregeling van Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf |date=20161019195043 }}.</ref>

Folket på Curaçao tilhører for det meste [[kristendom]]men og flertallet er [[Katolisisme|katolikker]]. Ved folketellingen i 2011 tilhørte 72,8 % [[Den katolske kirke]], en nedgang fra 80,1 % ved folketellingen i 2001.<ref name="census-7">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 7.</ref> [[Pinsebevegelsen]] har økt sin andel. I 2001 tilhørte 3,5 % forskjellige pinsekirker, mens i 2011 var andelen 6,6 %. I 2011 var 3,2 % [[Protestantisme|protestanter]], 3 % [[Adventisme|adventister]], mens 0,8 % tilhørte [[Jehovas vitner]]. Andelen som tilhørte andre religioner økte fra 3,9 % i 2001 til 7,1 % i 2011. 6 % oppga i 2011 at de ikke tilhørte noen religion.<ref name="census-7"/>

Det finnes et [[Jødedom|jødisk]] samfunn med røtter tilbake til de første tiårene av den nederlandske koloniseringen. Mikvé Israel-Emanuel-forsamlingen følger [[rekonstruksjonistisk jødedom]].<ref name="snoa">[http://www.snoa.com/communitytoday/community-today.html «The Curaçao Jewish Community Today»], Mikvé Israel-Emanuel. Lest 1. april 2016.</ref> Av de 450 som tilhører jødiske menigheter, sogner 75 % til [[sefardiske jøder|sefardiske]] Mikvé Israel-Emanuel, mens de resterende tilhører [[askenasiske jøder|askenasiske]] Shaarei Tsedek.<ref name="snoa"/>

Andre religioner er også representert. [[Islam|Muslimene]] på øya har stort sett bakgrunn fra handelsfolk som kom fra [[Surinam]], [[Libanon]] og [[Syria]]. En [[moske]] åpnet i 1965.<ref name="encyclopedie-I-L"/> Også en del [[Hinduisme|hinduer]] har kommet fra Surinam, men også fra [[India]]. Et hinduistisk tempel åpnet i 2004.<ref>[http://relicuracao.webs.com/hindoeisme «Hindoeïsme»] {{Wayback|url=http://relicuracao.webs.com/hindoeisme |date=20180621083947 }}, Reliweb Curaçao. Lest 1. april 2016.</ref>

== Historie ==

=== Før-europeisk tid ===
[[Fil:HATO CAVES , CURACAO.jpg|mini|[[Hato-grottene]] er et av stedene der det finnes [[helleristninger]] fra øyas tidlige beboere.]]
De første menneskene som bosatte seg på øya kom omkring 2900 f.Kr.<ref name="Römer-Kenepa-23">Römer-Kenepa 2013a, s. 23.</ref> Disse første innbyggerne kom fra området ved elva [[Orinoco]] på det søramerikanske fastlandet.<ref name="Witteveen 2013a"> Witteveen 2013a.</ref> Folk fra Curaçao koloniserte [[Aruba]] omkring 2400 [[Before Present|før nåtid]].<ref>Higman 2011, s. 20.</ref>

I den før-keramiske fasen av den menneskelige bosettingen drev [[Nomadisme|nomadiske]] grupper sanking av spiselige planter og røtter, sanket skjell og drev fiske og jakt på smådyr. Det finnes [[helleristninger]] fra denne perioden i huler på nordkysten og på steder ved buktene på sørkysten. I alt er 38 helleristningssteder kjent.<ref name="Witteveen 2013a"/> Rundt 500 f.Kr. dukker det opp keramikk i [[dabajuroid]]stil. Folket fikk et halvnomadisk levesett og det ble dyrket [[mais]] og [[maniok]].<ref name="Witteveen 2013a"/>

Folket som bodde på øya da europeerne kom, [[caquetio]]ene, tilhørte [[Arawak (folk)|arawakfolket]] som bodde langs kysten av det som i dag er [[Venezuela]].<ref name="Römer-Kenepa-24">Römer-Kenepa 2013a, s. 24.</ref> Caquetioene kom til øya fra området omkring [[Maracaibosjøen]] omkring år 600.<ref name="Rupert-18">Rupert 2012, s. 18.</ref> Folket bodde i landsbyer med trehus bygd på pæler. Landsbyene var plassert ved ferskvannskilder og ved buktene.<ref name="Römer-Kenepa-24"/> Det er funnet arkeologiske spor etter ti landsbyer.<ref name="Witteveen 2013a"/>

Det var nær kulturell og økonomisk kontakt med fastlandet så vel som andre øyer. Øyfolket dyrket [[mais]], [[maniok]], [[søtpotet]], [[bønne]]r, kaktusfrukt og [[agave]], som ellers i regionen.<ref name="Rupert-19"/> Det ble jaktet småvilt og drevet fiske.<ref name="Römer-Kenepa-24"/> Folket seilte [[kano]]er og handlet med kystområdene. Strømforholdene gjorde det enklere å nå fastlandet enn naboøyene.<ref name="Rupert-20"/> [[Tobakk]] var én handelsvare. Keramikkstil, gravskikker og redskapstyper viser regelmessig kontakt med samfunn på fastlandet, særlig rundt [[Maracaibosjøen]] og rundt 800–1000 også ved det som nå er [[Puerto Cabello]].<ref name="Rupert-19"/> Kildene er motstridende når det gjelder om øya politisk hørte under lederskapet som bodde på [[Paraguaná-halvøya]].<ref name="Rupert-18"/> 

Den første kontakten med europeere fant sted i forbindelse med [[Amerigo Vespucci]]s andre reise. I 1499 kom ekspedisjonen til Curaçao. Spanierne fant da fire landsbyer på øya, tre av dem plassert ved buktene på sørkysten. Befolkningen ble anslått til rundt 2000.<ref name="Rupert-20"/> Spanierne merket seg at folket på øya var dyktige sjøfarere.<ref name="Rupert-20"/>
 

=== Under Spania 1499–1634 ===
[[Fil:Egnazio Danti - Haiti, Dominican Republic, Puerto Rico and French West Indies - Google Art Project.jpg|mini|[[Egnazio Danti]]s kart over Karibia fra omkring 1570.]]
[[Amerigo Vespucci]] gjorde krav på øya for Spania, men spanierne viste liten interesse for Curaçao og naboøyene [[Aruba]] og [[Bonaire]].<ref name="Rupert-21"/> Siden det ikke ble funnet [[Edelmetaller|edelmetall]] på øya, betraktet spanierne den som ''insula inútil'', ei «ubrukelig øy».<ref name="Römer-Kenepa-24"/>

I 1513 ble øya så godt som avfolket da spanierne tvang det meste av den opprinnelige befolkningen til [[Hispaniola]] for å arbeide som slaver der.<ref name="Römer-Kenepa-24"/> 1200 caquetioer ble brakt til Hispaniola, de øvrige til provinsen [[Provinsen Tierra Firme|Tierra Firme]] på det søramerikanske fastlandet.<ref name="Rupert-21"/> 

Fra 1526 forvaltet Spania Curaçao etter [[encomienda-systemet]]. Øya ble overdratt til en ''encomendero'' som fikk enerett til å utnytte øya økonomisk.<ref name="Römer-Kenepa-24"/> [[Juan de Ampíes]] fikk slike rettigheter til Curaçao, Bonaire og Aruba, som ble behandlet som en samlet politisk enhet. Ampíes brakte med seg en liten gruppe indianere fra Hispaniola, men det er ikke klart om disse tilhørte caquetioene som tidligere var deportert.<ref name="Rupert-21"/>

Spanierne etablerte to bosettinger på øya: Santa Ana i øst og Ascensión i vest. Begge var plassert inne på øya ved brønner med tilgang til drikkevann.<ref name="Rupert-24">Rupert 2012, s. 24.</ref> I 1542 ble det reist en steinkirke. Etter at privilegier utløp i 1556, kom ABC-øyene politisk inn under fastlandsprovinsen Venezuela. En rapport fra 1620 oppga et samlet innbyggertall på 160, men det er uklart om tallet gjaldt bare spaniere. De spanske innbyggerne var for det meste menn og det vokste fram en [[mestis]]befolkning.<ref name="Römer-Kenepa-25">Römer-Kenepa 2013a, s. 25.</ref>

Det ble holdt kveg for å produsere saltkjøtt og lær, og [[brasiltre]] ble hugget for å skaffe [[fargestoff]].<ref name="Römer-Kenepa-25"/> Kvegdriften var innrettet mot eksport av huder til Europa. I tillegg ble det holdt sau, geit og hester. Øya ble en kilde til forsyninger av kjøtt som ble etterspurt i regionen. I 1620 ble det rapportert at det fantes {{formatnum:10000}} dyr storfe, {{formatnum:14000}} sauer, {{formatnum:2000}} geiter og {{formatnum:6000}} hester og muldyr.<ref name="Rupert-26">Rupert 2012, s. 26.</ref> Forsyningene av kjøtt gjorde øya attraktiv for andre makter og for [[sjørøver]]e. Øya og den sørkaribiske kysten kom utover 1500-tallet i skyggen av spaniernes virksomhet i [[Mexico]] og [[Peru]].<ref name="Rupert-27">Rupert 2012, s. 27.</ref>

=== Åttiårskrigen: Nederlandsk erobring ===
[[Fil:Atlas Van der Hagen-KW1049B13 083-INSULA CURACAO.jpeg|mini|Kart fra slutten av 1600-tallet.]]
Nederlendernes interesse for [[Karibia]] økte som følge av [[åttiårskrigen]] med Spania. Spansk handelsblokade tvang nederlenderne til å søke etter andre kilder til salt som ble brukt for å konservere fisk. Særlig etter gjeninnføring av handelsblokade i 1598 økte antallet skip som besøkte Karibia på jakt etter salt. Handelen over Atlanterhavet økte i årene med [[Våpenhvile|våpenstillstand]] fra 1609 til 1621, og i 1621 vedtok Generalstatene å opprette [[Det nederlandske vestindiske kompani|Vestindisk kompani]].<ref name="Rupert-31">Rupert 2012, s. 31.</ref>

Utover i 1620-årene etablerte kompaniet seg ulike steder i Sør-Amerika og Vest-India. I 1633 gikk [[Saint Martin]], der nederlenderne hadde utvunnet salt, midlertidig tapt. Kompaniet søkte derfor andre saltkilder og Curaçao pekte seg ut som et alternativ der det også fantes en god havn.<ref name="Rupert-35">Rupert 2012, s. 35.</ref> Den strategiske beliggenheten nær den spanske provinsen [[Provinsen Tierra Firme|Tierra Firme]] gjorde også øya attraktiv for nederlenderne, som kunne bruke den som orlogsbase. I april 1634 godkjente kompaniet en plan om å erobre Curaçao. Seks skip ble sendt ut og disse erobret øya på Sankta Annas dag, 28. juli 1634.<ref name="Rupert-36">Rupert 2012, s. 36.</ref> Sundet inn til den beskyttede, naturlige havnen i Schottegat ble oppkalt etter helgenen. Spania forsøkte å gjenerobre øya tre ganger mellom 1636 og 1642, men lykkes ikke.<ref name="Rupert-37"/>

Nederlenderne erobret et stort antall hester, kveg, sau og geit. Øya hadde en befolkning på færre enn tre dusin spaniere og 500 indianere. De fleste indianerne ble deportert til [[Coro]] på fastlandet, mens fjorten familier ble værende.<ref name="Rupert-36"/> Forbindelsene indianerne hadde til naboøyene og fastlandet ble imidlertid ikke brutt, men vedvarte utover 1600-tallet og trolig også inn på 1700-tallet.<ref name="Rupert-37">Rupert 2012, s. 37.</ref>

=== Kompanitiden 1634–1791 ===
[[Fil:Monogram WIC.jpg|mini|Vestindisk kompanis monogram.]]
Nederland var fortsatt i krig med Spania og Curaçao ble den første tiden benyttet som base for nederlandske angrep mot spanske skip og kolonier i regionen.<ref name="Rupert-40">Rupert 2012, s. 40.</ref> Den naturlige og beskyttede havnen og plasseringen utenfor orkanbeltet gjorde stedet attraktivt.<ref name="Römer-Kenepa-26">Römer-Kenepa 2013a, s. 26.</ref> Kompaniet gikk straks i gang med å bygge et fort for å beskytte innseglingen til havnen.<ref name="Rupert-38">Rupert 2012, s. 38.</ref> Etter at det enkle [[Waterfort]] var klart i 1634, tok byggingen av det større [[Fort Amsterdam (Curaçao)|Fort Amsterdam]] til. Videre fortifikasjoner ble anlagt andre steder på øya. En bymur ble bygget for å beskytte bosettingen fra landsiden.<ref name="Römer-Kenepa-27">Römer-Kenepa 2013a, s. 27.</ref>

Øya var lite fruktbar og matvarer måtte først importeres fra Nederland. Etter hvert ble Nord-Amerika en viktig kilde til forsyninger, både på grunn av lavere priser og på grunn av at det gikk raskere å seile dit. Seilasen til [[Ny-Amsterdam]] tok tre uker, mens turen over [[Atlanterhavet]] kunne ta flere måneder.<ref name="Klooster 2014, s. 26"> Klooster 2014, s. 26.</ref> Forsyninger av fødevarer kom også fra det søramerikanske fastlandet.<ref name="Aizpurua 2011, s. 97">Aizpurua 2011, s. 97.</ref>

Ett år etter erobringen besto kolonien av 462 innbyggere, hvorav 50 caquetioer. Av de 412 europeerne var 350 soldater, 32 sjømenn, 10 militære eller sivile tjenestemenn og 22 andre sivile. Alle, unntatt seks caquetioer, var menn. Europeerne kom fra flere forskjellige land.<ref name="Rupert-41">Rupert 2012, s. 41.</ref>

Fort Amsterdam ble kompaniets hovedkvarter og sete for forvaltningen av de karibiske koloniene fram til 1791. Til 1645 var Curaçao underlagt [[Pernambuco]], deretter [[Ny-Amsterdam]] til 1664, inntil guvernøren for de nederlandske koloniene flytt til Fort Amsterdam i 1674. Han ble assistert av et råd på ni menn, der kompaniet også var representert. I siste instans var Curaçao, Aruba og Bonaire styrt av kompaniets kammer i Amsterdam.<ref name="Rupert-40"/>

[[File:Penha building Curacao 2010.jpg|mini|Penha-huset i Heerenstraat 1 i Willemstad er fra 1708 og er bygget i stilen curaçaobarokk.]]
På grunn av fiendtlighetene med Spania kunne ikke nederlenderne skaffe salt derfra. Saltutvinning med tanke på preservering av fisk i hjemlandet var derfor en viktig virksomhet for kompaniet på Curaçao.<ref name="Römer-Kenepa-25"/>

[[Freden i Westfalen]] i 1648 anerkjente Nederlands uavhengighet og ble inngangen til en ny periode for kolonien. Kolonien var avhengig av forsyninger utenfra og snart utviklet det seg handel. 1675 ble et avgjørende år: Vestindisk kompani reorganisert og Curaçao ble gjort til [[frihavn]].<ref name="Rupert-42">Rupert 2012, s. 42.</ref> Handelen var ikke begrenset til nederlendere, den var åpen også for handelsmenn fra andre land. På bakgrunn av dette ble øya et sentrum for handelen over Atlanterhavet, inkludert [[Den atlantiske slavehandelen|slavehandel]].

På 1600-tallet ble det handlet med [[kakao]], [[tobakk]] og [[Skinn|huder]] fra Venezuela. Tobakk kom også fra [[Cuba]], [[Puerto Rico]] og [[Santo Domingo]]. Fra de franske øyene i Karibia ble det handlet med [[sukker]] og [[kaffe]]. [[Indigo]] og [[blåtre]] var andre viktige handelsvarer for det europeiske markedet. Edelmetall og pengestykker utgjorde en firedel av verdien som ble skipet fra øya til Nederland.<ref name="Klooster 2014, s. 28"> Klooster 2014, s. 28.</ref>

På 1600-tallet dannet de hvite protestantene en [[milits]]. Fra 1730-årene ble det i tillegg satt opp militærenheter med frie fargede.<ref name="Oostindie 2011a, s. 3">Oostindie 2011a, s. 3.</ref>

Inntil det ble oppløst i 1791 benyttet Vestindisk kompani Willemstad som havn for transitthandel.<ref name="Römer-Kenepa-28">Römer-Kenepa 2013a, s. 28.</ref> Som frihavn var byen åpen for handelsfolk fra alle land. Willemstad ble [[stapelplass]]. Europeiske varer var etterspurt i spansk Amerika, men [[Merkantilisme|merkantilistisk handelspolitikk]] gjorde at import var forbudt. Fra Curaçao ble dette forbudet omgått og det ble drevet handel med kontrabande.<ref name="Römer-Kenepa-27"/> Varer importert fra Europa ble lastet om i Willemstad. Mindre skip fraktet varene videre i regionen og brakte produkter som [[sukker]], [[kakao]] og [[kaffe]] tilbake.<ref name="Römer-Kenepa-28"/> Handelen gikk ikke bare med Karibia og Sør-Amerika, det ble også handlet med koloniene i Nord-Amerika.<ref name="Römer-Kenepa-28"/>

[[Fil:Curaçao (4587176104).jpg|mini|Kart fra 1775 med profil av øya og plan over Willemstad.]]
Willemstad, som først ble kalt Punda, ble bygget som en befestet by beskyttet av Fort Amsterdam ved innløpet til havnen og med en bymur som omga byen på landsiden. På 1700-tallet spredte bebyggelsen seg til Pietermaai og Scharloo og til Otrabanda på den andre siden av sundet.<ref name="Römer-Kenepa-27"/>

Curaçao ble en utypisk karibisk koloni: Den hadde ingen eksportrettet plantasjeøkonomi, men var en frihavn med en stor gruppe frie fargede.<ref name="Oostindie 2011a, s. 5">Oostindie 2011a, s. 5.</ref>

Utover 1700-tallet styrket kontakten med fastlandet seg og det ble etablert tette sosiale og økonomiske forbindelser.<ref name="Aizpurua 2011, s. 97"/> Hendelser i det som i dag er [[Venezuela]] fikk konsekvenser også på Curaçao. Omfanget av handelen var avhengig av om andre land maktet å håndtere handelsregler eller om handelsmenn fra Curaçao klarte å omgå handelsforbud. I periodene i 1730-årene og begynnelsen av 1750-årene lykkes spanske myndigheter å hindre handel med fastlandet og det ble krisetider på Curaçao. På 1700-tallet tok handelen tok seg ellers opp i krigstider, som [[krigen om ørene til Robert Jenkins]], [[sjuårskrigen]] og [[den amerikanske uavhengighetskrigen]], mens den gikk ned i fredstider.<ref name=" Klooster 2014, s. 28"/>

[[Fil:Fort Amsterdam.jpg|mini|Fort Amsterdam. {{byline|Niels Karsdorp}}]]
Sammen med [[Sint Eustatius]] var Curaçao et knutepunkt for handelen med de britiske koloniene i Vestindia.<ref name="Morgan 2014, s. 121ff">Morgan 2014, s. 121ff.</ref> Britene kunne her få tilgang på franske varer gjennom de nøytrale nederlandske besittelsene. Øya var også et viktig ledd i handelen mellom de franske koloniene i Karibia, deriblant [[Guadeloupe]] og [[Martinique]], og Sør-Amerika.<ref name="Klooster 2014, s. 29"> Klooster 2014, s. 29.</ref> Det dreide seg om [[silke]], [[sirup]], [[Rom (brennevin)|rom]] og [[brandy]] ment for søramerikanske markeder. Først på 1700-tallet utviklet det seg omfattende handel med [[muldyr]] fra Sør-Amerika til de franske øyene.<ref name="Klooster 2014, s. 30"> Klooster 2014, s. 30.</ref>

Folketellingen i 1789 viste at Willemstad hadde {{formatnum:11543}} innbyggere, omtrent like mange som i [[Paramaribo]], [[Charleston]] eller [[Cartagena (Colombia)|Cartagena de Indias]].<ref name=" Klooster 2014, s. 43-44"/> Willemstad var den sjuende største byen på øyene i Karibia, etter Havanna, [[Kingston (Jamaica)|Kingston]], [[Saint-Pierre (Martinique)|Saint-Pierre]], [[Cap-Haïtien|Cap-Français]], [[Santiago de Cuba]] og [[Bridgetown]], og større enn [[Santo Domingo]], [[Port-au-Prince]] og [[San Juan (Puerto Rico)|San Juan]].<ref name="Klooster 2014, s. 43-44"> Klooster 2014, s. 43–44.</ref>

Velstanden handelen på Curaçao og Sint Eustatius brakte, ble benyttet av [[Adam Smith]] som eksempel på fordelene med frihandel.<ref name="Römer-Kenepa-28"/><ref name="Rupert-122">Rupert 2012, s. 122.</ref>

=== Det eldste jødiske samfunn på den vestlige halvkule ===
[[Fil:CURA-willemst-synagoge.jpg|miniatyr|[[Synagogen i Curaçao]] ble innviet i 1732.]]
[[Synagogen i Curaçao]] er den den eldste kontinuerlige [[Jøder|jødiske]] forsamling på den vestlige halvkule.<ref name="Rupert-154">Rupert 2012, s. 154.</ref> Jøder var med i koloniseringen helt fra 1634, noen som oversettere. 

Samfunnet ''Mikvé Israel'' stammer fra 1650-åra, og oppsto da spanske og portugisiske ([[sefardiske jøder|sefardiske]]) jøder fra [[Nederland]] og [[Brasil]] kom til øya. På 1800-tallet brøt det [[Reformjødedom|reformjødiske]] samfunnet ''Emanu-El'' ut; de to ble slått sammen til det nåværende samfunnet i 1964. Samfunnet er nå tilknyttet [[Rekonstruksjonistisk jødedom|reformert jødedom]]. Fra 1920-årene kom det også [[askenasiske jøder]].<ref name="snoa"/>

=== Slavehandel ===
[[Fil:Slavenschepen voor St. Eustatius.jpg|mini|Nederlandske og britiske slaveskip ved [[Sint Eustatius]].]]
Fra midten av 1600-tallet utviklet Curaçao seg til sentrum for [[Den atlantiske slavehandelen|slavehandelen]] i regionen.<ref>Higman 2011, s. 129.</ref> Den nederlandske slavehandelen var først konsentrert til [[Nederlandsk Brasil]], men fra 1641 begynte kompaniet å bruke Curaçao som transitthavn for slaver fra Afrika.<ref name="Postma 1992, s. 27">Postma 1992, s. 27.</ref> Guvernør [[Matthias Beck]] rapporterte til kompanidirektørene om at det var stor etterspørsel etter slaver i Venezuela og fra 1658 begynte slavehandelen via øya å ta seg opp.<ref name="Emmer 2006, s. 28">Emmer 2006, s. 28.</ref> Nederlandsk Brasil var gått tapt i 1654.

På grunn av [[Tordesillastraktaten]] med [[Portugal]] hadde ikke Spania områder i Afrika og var avhengig av at andre land forsynte de amerikanske koloniene med slaver.<ref name="Postma 1992, s. 29">Postma 1992, s. 29.</ref> Det utviklet seg derfor et system der det ble utstedt kontrakter om forsyning av afrikanske slaver, kjent som ''[[asiento de negros]]''. Da Casa de contratación i [[Sevilla]], organet som kontrollerte asiento-systemet, i 1662 igjen begynte å inngå kontrakter om forsyning av slaver, sikret slavehandlere på Curaçao seg retten til å selge slaver til Spansk Amerika.<ref name="Emmer 2006, s. 28"/> Vestindisk Kompani inngikk i 1667 kontrakt direkte med Spania som sikret monopol på slaveleveranser.<ref name="Postma 1992, s. 33">Postma 1992, s. 33.</ref> 

[[Fil:Slaveshipplan.jpg|mini|Diagram av slaveskip fra omkring 1789. På dette tidspunktet var slavehandelen på Curaçao over.]]
Spanierne betalte kontant og handelen var attraktiv. Etter ankomsten ble slavene samlet i en leir på Negropont før de etter noen uker ble solgt videre.<ref name="Römer-Kenepa-30">Römer-Kenepa 2013, s. 30.</ref> Handelen måtte gå raskt på grunn av den vanskelige tilgangen på mat.

Vestindisk Kompani sto for omkring halvparten av importen på mellom {{formatnum:3000}} og {{formatnum:4000}} slaver årlig til Spansk Amerika, mens det engelske [[Royal African Company]] leverte den andre halvparten.<ref name="Emmer 2006, s. 29">Emmer 2006, s. 29.</ref> Fram til 1730 ble rundt {{formatnum:100000}} slaver solgt til de spanske koloniene i Amerika via Curaçao.<ref name="Emmer 2006, s. 28"/> I tillegg forsynte Curaçao også andre nederlandske, franske og britiske kolonier med slaver.<ref name="Postma 1992, s. 35">Postma 1992, s. 35.</ref> De fleste slavene i den nederlandske slavehandelen ble tatt fra områder ved [[Beninbukta]] og det vestlige Sentral-Afrika fra dagens [[Republikken Kongo|Kongo]] til [[Angola]], en del også fra [[Biafrabukta]] og [[Gullkysten]].<ref name="Rupert-">Rupert 2012, s. 61.</ref>

Fra slutten av 1680-årene gikk det nedover med kompaniets slavehandel. I 1688 hadde det hopet seg opp nesten {{formatnum:5000}} slaver på øya og året etter ble slavemarkedet åpnet for salg til alle kolonier, spanske eller ikke.<ref name="Postma 1992, s. 44-45">Postma 1992, s. 44–45.</ref> I 1690-årene gikk kontraktene over på portugisiske hender, før de i 1701 gikk til franske. Den lukrative kontrakten kompaniet hadde med Spania opphørte endelig etter [[den spanske arvefølgekrig]], da England i 1713 overtok forsyningen av slaver. Slavehandelen via Curaçao gikk nedover. Det siste slaveskipet ankom Willemstad i 1775.<ref name="Emmer 2006, s. 29"/>

=== Slavesamfunn ===
[[Fil:Landhuis Daniel.JPG|mini|Slaveboliger.]]
Det ble også holdt slaver på Curaçao. Kompaniet etablerte plantasjer rundt om på øya. I 1702 hadde kompaniet åtte plantasjer med til sammen 493 slaver.<ref name="Rupert-93">Rupert 2012, s. 93.</ref> Det ble likevel ikke utviklet storskala plantasjeøkonomi av typen man fikk på andre karibiske øyer.<ref>Boucher 2011, s. 224.</ref> Forsøk med produksjon av [[bomull]] og [[indigo]] var mislykket. Det dreide seg om større landeiendommer der det ble dyrket avlinger for lokalt konsum.<ref name="Römer-Kenepa-30"/><ref name="Rupert-93"/>

Plantasjene forsynte også slavene som ventet på å bli solgt med mat. Arbeidet på disse landeiendommene ble utført av slaver.<ref name="Rupert-93"/> Plantasjeslavene utgjorde 59 % av kompaniets slaver. De andre slavene arbeidet som tjenestefolk eller hadde arbeid i byen.<ref name="Rupert-93-94">Rupert 2012, s. 93–94.</ref>

Da slavehandelen gikk nedover solgte kompaniet sine plantasjer. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble de solgt til private, som holdt i hevd hovedhusene i nederlandsk byggestil som tegn på velstand og prestisje.<ref name="Rupert-135">Rupert 2012, s. 135.</ref> Landeiendommene ble fortsatt benyttet til matproduksjon for det lokale markedet og med slaver som arbeidskraft. I 1764 fantes det {{formatnum:5534}} slaver og 551 slaveeiere. Slaveholdet var i liten skala, i motsetning til på andre karibiske øyer der plantasjeøkonomien dominerte.<ref name="Rupert-143">Rupert 2012, s. 143.</ref> 81 % av slaveeierne eide 10 eller færre slaver. Samtidig fantes det noen store slaveeiere. Ni av disse hadde i 1764 mellom 100 og 200 slaver, mens 19 eide mellom 50 og 99 slaver.<ref name="Rupert-144">Rupert 2012, s. 144.</ref>

[[Fil:Kunuku on Curaçao.jpg|mini|Slavehus.]]
I 1789 bodde det {{formatnum:11543}} personer i Willemstad. 47 % var slaver. 22,7 % var frie svarte eller fargede, 17,3 % var hvite protestanter, 8,9 % var sefardiske jøder og 4,2 % var frie, hvite tjenestefolk.<ref name="Rupert-144"/> 80 % av befolkningen i Otrabanda var afrikanskættede, enten slaver eller frie.<ref name="Rupert-143"/>

Byslavene kunne bo andre steder enn eierne og kunne også leies ut til andre. Mange bodde i Otrobanda og Pietermaai. Slaver kunne bli frigitt av ulike grunner. Noen hadde spart opp tilstrekkelig til å kjøpe seg selv fri. Andre ble frigitt av slaveeiere som i trange tider ikke lenger ville sørge for kost og losji for dem.<ref name="Oostindie 2011a, s. 4">Oostindie 2011a, s. 4.</ref> Det forekom også at slaver rømte. Mange av disse slo seg ned på fastlandet, særlig ved [[Coro]].<ref name="Aizpurua 2011, s. 97"/>

De frigitte slavene bidro til at Willemstad fikk en gruppe frie fargede, som stort sett var katolikker. Den voksende gruppen av frie fargede var en kilde til bekymring for den hvite eliten. De fleste var fattige, men enkelte eide selv slaver. Mange av de fargede arbeidet som sjøfolk og i 1740-årene utgjorde de to tredeler av sjøfolkene.<ref>Oostindie 2014, s. 332.</ref> Andre var sysselsatt i virksomheter knyttet til handel og havnen. I andre halvdel av 1700-tallet ble 2224 slaver frie.<ref name="Rupert-142">Rupert 2012, s. 142.</ref>

Havnen, handel og skipsfart var avhengig av slavearbeidskraft. Slaver arbeidet som havnearbeidere, håndverkere og sjøfolk. De kunne også drive småhandel. Sjøfolk som var slaver ble betalt på samme vilkår som frie.<ref name="Rupert-141">Rupert 2012, s. 141.</ref>

Slaver arbeidet også på vannplantasjene.<ref name="Römer-Kenepa-30"/> Dette var eiendommer der det fantes brønner der det kunne hentes ut drikkevann for salg i byen. Det ble bruk slaver til å arbeide på [[saltpanne]]ne. Dette var hardt arbeid som også ble benyttet som straff.<ref name="Rupert-142"/>

=== Slaveopprøret i 1795 ===
[[Fil:Museo Tula Curacao.jpg|mini|Museo Tula. {{byline|Christine Davis}}]]
En stor del av bybefolkningen var sjøfolk som sto i direkte forbindelse med så vel frie som slaver i andre kolonier. Utviklingen i regionen og verden for øvrig ble derfor kjent på øya.<ref name="Klooster 2011, s. 66ff"/> Det gjaldt også nyhetene om [[Den haitiske revolusjon|slaveopprøret i Haiti]], som startet i 1791.<ref name="Oostindie 2011a, s. 5-6">Oostindie 2011a, s. 5–6.</ref>

Den 17. august 1795 startet et slaveopprør. Det hadde også vært mindre slaveopprør tidligere. Opprørene i 1716 og 1750 fant sted blant førstegenerasjonsslaver. Det i 1774 var et større forsøk på å rømme.<ref name="Oostindie 2011a, s. 6–8">Oostindie 2011a, s. 6–8.</ref> I 1795 var det omkring 50 slaver på plantasjen De Knip som la ned arbeidet og marsjerte mot naboplantasjene. Det utviklet seg til et opprør som i løpet av et par dager samlet {{formatnum:2000}} av øyas {{formatnum:12000}} slaver.<ref name="Oostindie 2011a, s. 8">Oostindie 2011a, s. 8.</ref> Opprøret var inspirert av tidens revolusjonære tanker og hadde [[Den haitiske revolusjon|opprøret på Haiti]] som forbilde.

[[Fil:Monument to 1795 Slave Revolt, Curaçao.jpg|mini|Monument til minne om opprøret i 1795. {{byline|Charles Hoffman}}]]
Den politiske utviklingen i Europa og i regionen var kjent blant opprørerne.<ref name="Oostindie 2011a, s. 9">Oostindie 2011a, s. 9.</ref><ref name="Klooster 2011, s. 66ff">Klooster 2011, s. 66ff.</ref> I det [[Den franske revolusjon|revolusjonære]] Frankrike var slaveriet opphevet i 1794. Året etter gjorde revolusjonære tropper Nederland om til [[Den bataviske republikk]]. Nyheten om dette nådde Curaçao i mai 1795.<ref name="Oostindie 2011a, s. 9"/> Opprørslederen [[Tula (slaveleder)|Tula]] var kjent med ideene bak den franske revolusjon og revolusjonen på Haiti. I tillegg appellerte han til kristne verdier i sitt krav om at slavene måtte få sin frihet.<ref name="Oostindie 2011a, s. 9"/>

Militsen bestående av hvite, fargede og svarte soldater ble satt inn mot opprørerne.<ref name="Oostindie 2011a, s. 8"/> Innen utgangen av september var opprøret brutalt slått ned.<ref name="Oostindie 2011a, s. 10">Oostindie 2011a, s. 10.</ref> To hvite og 100 slaver mistet livet. Opprørslederen Tula ble fanget den 19. september.<ref name="Nolda-50">Römer-Kenepa 2013b, s. 50.</ref> 30 opprørere ble henrettet.<ref name="Oostindie 2011a, s. 9"/> Til skrekk og advarsel ble opprørslederne torturert og lemlestet før de ble henrettet.<ref name="Oostindie 2011a, s. 10"/> Opprørslederen Tula ble erklært som nasjonalhelt i 2009.<ref name="Oostindie 2011a, s. 1"/>

Kort tid etter opprøret var slått ned, ble de første reglene om behandling av slaver vedtatt.<ref name="Oostindie 2011a, s. 16">Oostindie 2011a, s. 16.</ref> Levekårene for slavene ble bedret.<ref name="Nolda-50"/>

=== Revolusjonstiden ===
Under [[Den amerikanske uavhengighetskrigen|den amerikanske revolusjonskrigen]] ble våpen fra Curaçao sendt til [[Sint Eustatius]] og derfra solgt til amerikanske opprørere.<ref name="Römer-Kenepa-29"/>

Etter det store slaveopprøret i 1795 fant det ikke sted flere opprør. Misnøyen og uroen i den svarte befolkningen fortsatte likevel. Frie fargede deltok i et kupp i desember 1796, der Curaçao-patrioter avsatte republikkens tjenestemenn og forlangte et lokalt forankret styre.<ref name="Fatah-Black 2011, s.">Fatah-Black 2011, s. 123ff.</ref> [[Den haitiske revolusjon|Revolusjonen på Haiti]] og tankene om rasemessig likeverd kom igjen opp i 1799 til 1800. Nederlandske patrioter bestående av svarte tropper fra Guadeloupe samt frie fargede og slaver deltok da i urolighetene.<ref name="Oostindie 2011a, s. 2">Oostindie 2011a, s. 2.</ref> [[Storbritannia]] og [[USA]] grep inn.

Mellom 1795 og 1800 ble øya styrt av en nederlandsk guvernør underlagt [[Den bataviske republikk]]. Selv om dette var en fransk [[vasallstat]], hadde den ikke planer om å iverksette de [[Den franske revolusjon|revolusjonære]] idealene i Karibia. Den hvite eliten på øya var splittet mellom orangister, som støttet [[Huset Oranien]], og pro-franske patrioter.<ref name="Oostindie 2011a, s. 11">Oostindie 2011a, s. 11.</ref>

I juli 1800 ble øya invadert av [[Frankrike]], nærmere bestemt av svarte franske tropper [[Guadeloupe]].<ref name="Oostindie 2011a, s. 12-13">Oostindie 2011a, s. 12–13.</ref> Dette ble gjort for å komme Storbritannia eller USA i forkjøpet.<ref name="Oostindie 2011a, s. 14">Oostindie 2011a, s. 14.</ref> Guvernøren ba om britisk hjelp og i møte med britiske og amerikanske skip trakk franskmennene seg tilbake i slutten av september. Storbritannia okkuperte deretter Curaçao i to perioder: 1800 til 1803 og 1807 til 1816.<ref name="Oostindie 2011a, s. 13">Oostindie 2011a, s. 13.</ref> Den britiske okkupasjonen førte til at handelen stagnerte.<ref name="Oostindie 2011a, s. 13"/>

=== 1800-tallet: Nedgang ===
[[Fil:Curaçao1836.png|mini|Kart over Curaçao og Willemstad fra 1836.]]
Ved inngangen til 1800-tallet hadde situasjonen endret seg for Curaçao. De spanske koloniene i Sør-Amerika ble selvstendige. Perioden med [[merkantilisme]] var over og [[frihavn]]er var ikke så viktig som tidligere.<ref name="Oostindie 2014, s. 310"> Oostindie 2014, s. 310.</ref> På Curaçao ble 1800-tallet preget av økonomiske nedgangstider og fattigdom.<ref name="Oostindie 2014, s. 316"> Oostindie 2014, s. 316.</ref>

Folketallet gikk ned som følge av utvandring, både av frie menn og slaver. Fra {{formatnum:21000}} innbyggere i 1791, gikk folketallet ned til {{formatnum:14000}} i 1816.<ref name="Oostindie 2014, s. 313"/> Antallet slaver sank fra nesten {{formatnum:13000}} til litt over {{formatnum:6700}}. Utvandringen gikk til ikke-nederlandske områder, blant dem [[Saint Thomas|Sankt Thomas]] i [[Dansk Vestindia]].<ref name="Oostindie 2014, s. 313"> Oostindie 2014, s. 313.</ref>  Mellom 1789 og 1816 doblet andelen frie fargede seg.<ref name="Oostindie 2014, s. 332"> Oostindie 2014, s. 332.</ref>

I 1826 ble alle tollavgifter avskaffet i håp om at handelen med Sør-Amerika skulle ta seg opp igjen. Handelen nådde imidlertid ikke samme omfang som før revolusjonskrigene. Det ble fortsatt eksportert salt. Sukker og bomull var også blant varene det fortsatt ble handlet med. Senere på 1800-tallet ble utførsel av [[fosfat]], gull, [[panamahatt]]er og [[dividivi]]belg til bruk i garving økonomisk viktig. Eksport av [[pomerans]]skall til bruk i framstilling av [[Curaçao (likør)|curaçaolikør]] kom imidlertid aldri til å få større økonomisk betydning.<ref name="Bulmer-Thomas 2012, s. 514">Bulmer-Thomas 2012, s. 514.</ref>

[[Fil:Curaçao, Street in Pietermaai, 'Pietermaay, Curaçoa'.jpg|mini|Gate i Pietermaai i Willemstad avbildet i en amerikansk bok utgitt i 1885.]]
I [[Vilhelm I av Nederland|kong Vilhelm Is]] tid ble det også gjort forsøk på å få i gang eksportrettet jordbruk, men det var ikke vellykket.<ref name="Römer-Kenepa-31">Römer-Kenepa 2013, s. 31–32.</ref> Det ble også satset på andre områder. Skipsbygging var en vellykket virksomhet, med bygging av [[skonnert]]er for lokal bruk så vel som eksport.<ref name="Römer-Kenepa-32">Römer-Kenepa 2013, s. 32.</ref>

I 1828 ble det gjennomført en myntreform for å få pengevesenet i orden og Karibias første bank ble grunnlagt.<ref name="Bulmer-Thomas 2012, s. 139-534">Bulmer-Thomas 2012, s. 139 og 524.</ref> Denne banken ble [[sentralbank]] for De nederlandske Antiller og eksisterer fortsatt som [[Curaçao og Sint Maartens sentralbank]].

I perioder med krig, tok handel med våpen og ammunisjon seg opp. Som nøytrale i flere kriger handlet nederlenderne med alle parter. Under [[De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene|de spansk-amerikanske uavhengighetskrigene]] tidlig på 1800-tallet var Curaçao et fristed for opprørere som [[Simón Bolívar]]. Curaçaoerne [[Luis Brión]] og [[Manuel Piar|Manuel Carlos Piar]] deltok i kampen på Bolívars side og ble generaler.<ref name="Römer-Kenepa-29">Römer-Kenepa 2013, s. 29.</ref> Fra Curaçao ble de stridende partene i latinamerikanske konflikter forsynt med våpen, ammunisjon og andre varer. Våpenhandelen tok seg opp igjen under [[Den amerikanske borgerkrigen|borgerkrigen]] i USA (1861–65).<ref name="Römer-Kenepa-29"/>

I 1845 ble de seks nederlandske øyene i Karibia gjort til én felles koloni, styrt fra Curaçao. Guvernøren ble assistert av viseguvernører på hver av de andre øyene og av rådgivende organer bestående av nederlandske tjenestemenn og representanter for den lokale eliten.<ref name="Goede-82">Goede 2016, s. 82.</ref>

Bymuren i Willemstad ble revet 1861–1866.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Etter dette ekspanderte den bymessige bebyggelsen.

[[Fil:EmancipatieCuracao.jpg|mini|Plakett til minne om slaveriets opphevelse i 1863.]]
Slaveriet ble avskaffet 1. juli 1863.<ref name="Römer-Kenepa-32"/> Mange tidligere slaver gikk over i en ordning kalt ''paga tera'', der de kunne drive [[selvbergingsjordbruk]] på et lite stykke jord mot at de arbeidet gratis en fastsatt periode for de tidligere slaveeierne.<ref name="Römer-Kenepa-32"/>

Den liberale venezuelaneren [[Antonio Leocadio Guzmán]] og sønnen [[Antonio Guzmán Blanco]] ble i 1870 utvist fra øya av nederlandske myndigheter. De var anklaget for å konspirere mot venezuelanske myndigheter og Nederland ville holde seg nøytral.<ref>Goslinga 1975, s. 1–3.</ref> Dette førte til handelsrestriksjoner mot Curaçao. Da Venezuela i 1882 innførte importavgift på varer fra de nederlandske koloniene, fikk det store konsekvenser for handelen.<ref name="Bulmer-Thomas 2012, s. 38-514">Bulmer-Thomas 2012, s. 38 og 514.</ref>

Briten John Godding fikk i gang [[fosfat]]utvinning fra Tafelberg på sørenden av øya i 1874. Driften stanset i 1891 og i 1895 var det slutt på eksporten av fosfat. Utførselen kom opp i {{formatnum:175000}} tonn. Stansen i fosfatdriften medførte tap av 5–600 arbeidsplasser.<ref name="Soest 1977, s. 56-56">Soest 1977, s. 56–57.</ref>

Til tross for nedgangstidene kom det moderne nyvinninger til øya. I 1880 kom en svingbar pongtongbro over sundet i Willemstad.<ref name="Soest 1977, s. 55" /> Et [[elektrisitet]]sselskap ble grunnlagt i 1889 og i 1891 et anlegg for produksjon av drikkevann.<ref name="Soest 1977, s. 54">Soest 1977, s. 54.</ref> I 1888 fikk [[Société française des télégraphes sous-marins]] lagt [[telegraf]]kabel som knyttet [[Den dominikanske republikk]] til [[Venezuela]] via Curaçao.<ref name="Glover">Glover, Bill: [http://atlantic-cable.com/Cables/CableTimeLine/index1850.htm «Cable Timeline: 1845–1900»], ''History of the Atlantic Cable & Undersea Communications from the first submarine cable of 1850 to the worldwide fiber optic network''. Lest 13. april 2016.</ref> Kabelen ga videre samband til USA og Europa. Det franske selskapet fikk særdeles gode betingelser, med garanti for overskudd i 25 år. Det medførte at telegrafforbindelsen ble en stor utgiftspost for kolonibudsjettet.<ref name="Soest 1977, s. 55">Soest 1977, s. 55.</ref> [[Compagnie Française des Câbles Télégraphiques|Compagnie française des câbles télégraphiques]] sørget i 1896 for [[telefon]]kabel til [[Coro]] og [[Maracaibo]] og året etter til [[La Guaira]] i Venezuela.<ref name="Glover"/>

[[Fil:Curaçao, Plantage Savonet.jpg|mini|Plantasje. På plantasjene ble det drevet jordbruk med avlinger ment for det lokale marked. Foto i bok fra 1887.]]
Mot slutten av 1800-tallet ble det produsert [[Curaçao (likør)|curaçaolikør]] i små kvanta, for lite til å dekke den lokale etterspørselen.<ref name="Soest 1977, s. 55" />

Ved utgangen av 1800-tallet var øya preget av fattigdom, feilernæring og alkoholisme. Helse- og skolevesenet var mangelfullt. Bare halvparten av barna gikk på skole.<ref name="Soest 1977, s. 39-40">Soest 1977, s. 39–40.</ref> Befolkningen besto rundt 1895 av {{formatnum:2500}} protestanter, {{formatnum:1500}} jøder samt {{formatnum:23500}} svarte og fargede som var katolikker.<ref name="Goede-82" />

Kolonien ble en utgiftspost for Nederland. Med unntak av 1873 gikk kolonibudsjettet med underskudd hvert år mellom 1848 og 1881. Inntekter fra fosfatdriften brakte så overskudd fram til 1895, men så ble kolonien igjen avhengig av at Nederland dekte underskuddet. I 1899 bidro Nederland med 28 % av kolonibudsjettet.<ref name="Soest 1977, s. 42">Soest 1977, s. 42.</ref> Mellom 1867 og 1881 summerte utgiftene til forvaltning av seg til 2,2 millioner gylden. I 1868 ble det framsatt forslag i det nederlandske [[Tweede Kamer|underhuset]] om å selge Curaçao og tilhørende øyer for {{formatnum:200000}} gylden, men forslaget ble avvist av koloniministeren. I 1876 foreslo et parlamentsmedlem å avstå kolonien til Venezuela. Venezuelas president Antonio Guzmán Blanco var villig til å kjøpe.<ref>Goslinga 1975, s. 85–91.</ref>

=== Oljeraffineri ===
[[Fil:Laika ac Isla Oil Refinery (11693638543).jpg|mini|Oljeraffineriet i 2013.]]
I 1915 bestemte [[Royal Dutch Shell]] seg for å bygge et [[oljeraffineri]] på Curaçao. Det åpnet i 1920.<ref name="Rojer"/> Oljen ble hentet fra [[Maracaibosjøen]] i [[Venezuela]]. Den er grunn og uegnet for store oljetankere, noe som gjorde Curaçao til et alternativ for et raffineri. Plasseringen av raffineriet på Curaçao har vanligvis også vært forklart med ustabile politiske forhold i Venezuela, selv om [[Juan Vicente Gómez]] lenge hadde vært landets sterke mann da raffineriet ble bygget og plassering på et sted på fastlandet også var et reelt alternativ.<ref name="Bulmer-Thomas 2012, s. 241">Bulmer-Thomas 2012, s. 241.</ref> Shell kan også ha ønsket å hente råolje fra andre kilder enn de venezuelanske.

Raffineriet ble bygget inne i [[Schottegat]]. I tillegg ble det anlagt oljehavn ved [[Caracasbaai]] forbundet med raffineriet gjennom rørledning. Oljevirksomheten fikk store økonomiske ringvirkninger. Det skaffet arbeid til mange og det kom  mange innvandrere for å arbeide der. I 1929 arbeidet {{formatnum:10924}} personer ved raffineriet, nesten en firedel av øyas befolkning.<ref name="refineria history1">[http://www.refineriadikorsou.com/main/history1.aspx «The beginning»] {{Wayback|url=http://www.refineriadikorsou.com/main/history1.aspx |date=20180118212620 }}, Refineria di Korsou. Lest 10. april 2016.</ref> Arbeiderne ved oljeraffineriet ble inndelt etter opphavsland.<ref name="van der Dijs"/> I tillegg til selve raffineriet, vokste det fram annen virksomhet knyttet til havnen, med [[skipsverft]] og [[tørrdokk]], og infrastrukturen på øya ble forbedret.<ref name="Römer-Kenepa-33">Römer-Kenepa 2013, s. 33.</ref>

[[Fil:SPT Champion in Curaçao.JPG|mini|Oljetankeren «SPT Champion». {{Byline|Jean-Philippe Boulet}}]]
Oljevirksomheten spredte seg senere fra havnen i Schottegat. Det ble bygget oljeterminal i [[Bullenbaai]] nordvest for Willemstad. Den åpnet i 1974. Bullenbaai-terminalen ble anlagt for å legge til rette for oljetransport med store tankskip fra [[Midtøsten]] og [[Afrika]], med Curaçao som omlastingssted for videre transport til havner i [[Mexicogolfen]] og på østkysten av USA, samt Mellom- og Sør-Amerika.<ref>[http://www.refineriadikorsou.com/main/assets1.aspX «Bullenbaai»] {{Wayback|url=http://www.refineriadikorsou.com/main/assets1.aspX |date=20160312072846 }}, Refineria di Korsou. Lest 10. april 2016.</ref>

På 1920-tallet snudde oljevirksomheten om på koloniens økonomi, og underskudd ble snudd til overskudd. Oljeboomen ble fulgt av økt interesse for kolonien og et sterkere nederlandsk preg på kolonien. Nederlandske tjenestemenn flyttet til øya for å arbeide for oljeselskapet og i offentlig tjeneste. Nederlendere fikk stillinger i politiet og i forsvaret.<ref name="Goede-83">Goede 2016, s. 83.</ref>

Det ble også forsøkt å fornye økonomien på andre områder. Det ble derfor startet en forening for fremme av turisme i 1915.<ref name="Rojer"/> Først på 1900-tallet ble Rifwater på sørsiden av Otrobanda fylt igjen og bebygd.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

Skolevesenet var lenge overlatt til den katolske kirke, med munker og nonner som lærere.<ref name="Goede-83"/> I første halvdel av 1900-tallet ble det innført krav om at barn måtte gå på skole.<ref name="Montesant 2013">Montesant 2013, s. 89–93.</ref> I 1936 ble nederlandsk innført som skolespråk og bruk av [[papiamento]] ble frarådet.<ref name="Sambo og Suares"/> Skolevesenet kopierte den nederlandske modellen.<ref name="Montesant 2013"/>

I 1936 ble kolonien omdøpt til territorium, ''Gebiedsdeel Curaçao''.<ref name="Bernas-219">Bernas 2015, s. 219.</ref> Samtidig ble det innført begrenset stemmerett til et parlament og det første partiet ble grunnlagt.<ref name="Bernas-219"/> Den folkevalgte forsamling (''Staten'') fikk 15 medlemmer, hvorav 10 var direkte valgt. De øvrige 5 var oppnevnt av guvernøren, med én av disse som representant for raffineriet. 3,5 % hadde stemmerett.<ref name="Goede-83-4">Goede 2016, s. 83–84.</ref>

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:United Nations "Fight For Freedom" poster.jpg|mini|Under andre verdenskrig ble raffineriet på Curaçao en viktig kilde til drivstoff til den allierte krigsinnsatsen.]]
I mai 1940 ble Curaçao og Aruba okkupert av britiske og franske styrker.<ref name="Baptiste 1973, s. 36">Baptiste 1973, s. 36.</ref> Mens franske styrker tok Aruba, sikret britene seg Curaçao. Formålet var å sikre kontroll over oljeraffineriene, som britene anså som avgjørende for krigsinnsatsen. Aksjonen skjedde etter samråd mellom britiske, franske og nederlandske myndigheter. På Curaçao overtok USA etter britene tidlig i 1942.<ref name="Baptiste 1973, s. 36"/> USA etablerte en base som skulle beskytte trafikken med olje mot angrep fra tyske ubåter.<ref name="Römer-Kenepa-33"/>

Curaçao og Aruba var det største senteret for oljeraffinering ved utbruddet av andre verdenskrig.<ref name="Baptiste 1988, s. 119"> Baptiste 1988, s. 119.</ref> I siste del av 1941 var raffinerikapasiteten i Karibia og Latin-Amerika på {{formatnum:940000}} fat råolje per dag, hvorav Curaçao og Aruba sto for {{formatnum:480000}} fat.<ref name="Baptiste 1988, s. 123"> Baptiste 1988, s. 123.</ref> I krigsårene ble produksjonen på raffineriet innrettet mot [[flybensin]].<ref name="Baptiste 1988, s. 124"> Baptiste 1988, s. 124.</ref> Øya ble en viktig leverandør av drivstoff til den allierte krigsinnsatsen.<ref name="Rojer"/>

I løpet av krigsårene ble infrastrukturen forbedret som følge av utbygging av vegnettet, havnen og flyplassen.<ref name="Römer-Kenepa-33"/>

=== Curaçao i De nederlandske Antiller ===
[[Fil:Sluiting van de Ronde Tafelconferentie tussen Nederland, Suriname en de Nederlandse Antillen Weeknummer 54-23 - Open Beelden - 58985.ogv|mini|Filmavis om kunngjøringen av den nye statutten for [[Kongeriket Nederlandene]] i 1954, der det nye landet [[De nederlandske Antiller]] ble til.]]
Universell stemmerett ble innført i 1948 og det første frie valget ble avholdt i 1949.<ref name="Bernas-219"/>

I 1954 ble kolonien omorganisert til [[De nederlandske Antiller]], et land innenfor som sammen med moderlandet Nederland og [[Surinam]] utgjorde [[Kongeriket Nederlandene]]. Curaçaoeren [[Moises da Costa Gomez]] ble det nye landets første statsminister. De nederlandske Antiller hadde to lag av organer, ett for landet som helhet og ett for hvert av [[Øyområder|øyområdene]]. Hovedstaden var Willemstad og Curaçao forble dominerende.<ref name="Goede-84"/>

[[De forente nasjoner]] anså opprettelsen av De nederlandske Antiller som fullføring av [[avkolonisering]]sprosessen og fjernet de nederlandske øyene i Karibia fra [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|listen over ikke-selvstyrte områder]].<ref name="Goede-84">Goede 2016, s. 84.</ref>

Etter krigen var raffineriet fortsatt viktig for økonomien.  Antallet raffineriansatte nådde en topp i 1952, da det hadde {{formatnum:12631}} ansatte.<ref name="refineria history1"/> Etter dette fant det sted en prosess med rasjonalisering og nedbemanning.<ref name="Goede-84"/>

[[Fil:Encyclopaedie van Nederlandsch West-Indië-Antilles part 1+2.gif|mini|Fra 1954 til 1986 besto De nederlandske Antiller av seks øyer: [[Aruba]], Curaçao og [[Bonaire]] utenfor kysten av Venezuela, samt [[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]] og [[Sint Maarten]] i [[Leewardøyene (øygruppe)|Leewardøyene]]. Landet var dominert av Curaçao.]]
Andre næringer, som finans, skipsreparasjon og turisme fikk økt betydning.<ref name="Goede-84"/> I 1950- og 1960-årene utviklet det seg handel med forbruks- og luksusvarer rettet mot utenlandske besøkende.<ref name="Rojer"/>

De nederlandske Antiller var likevel avhengig av overføringer fra moderlandet, delvis som hjelp og delvis som lån. Mot slutten av 1960-årene ble en del offentlig virksomhet omgjort til selskaper. Dette ble en kilde til patronat for politikere som benyttet dem til egne formål.<ref name="Goede-84"/>

På 1950-tallet kom de første forsøkene på å tilpasse undervisningen i skolen til lokale forhold. [[Tilburg-brødrene]] spile en viktig rolle i dette arbeidet, blant annet ved å utarbeide de første lærebøkene på papiamento på 1960-tallet.<ref name="Montesant 2013"/>

=== Skatteparadis ===
[[Fil:Banco de Venezuela, Curazao, Korsou, Curacao.JPG|mini|Gatebilde fra Willemstad.]]
Under andre verdenskrig, da Nederland var okkupert av Tyskland, flyttet flere nederlandske selskaper sine hovedkontorer til Curaçao. [[Curaçao International Trust Company]] (CITCO) ble etablert for å representere utenlandske selskaper.<ref name="Rojer"/> 

Etablering på Curaçao hadde også skattefordeler.<ref name="Rojer"/> Etter andre verdenskrig økte etterspørselen etter bank-, finans- og konsulenttjenester. Det indre selvstyret De nederlandske Antiller fikk i 1954 innebar også frihet til å selv bestemme skatte- og finanssaker. Utenlandsselskaper fikk gunstige skattevilkår, der skatten på overskudd lå på 2,4–3&nbsp;%. I 1955 ble Nederlands avtale med USA om unngåelse av [[dobbeltbeskatning]] utvidet til også å gjelde De nederlandske Antiller.<ref name="financialsecrecyindex">[http://www.financialsecrecyindex.com/PDF/Curacao.pdf ''Narrative report on Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.financialsecrecyindex.com/PDF/Curacao.pdf |date=20160422095805 }}, Tax Justice Network, 2015.</ref> Dette førte til et oppsving i finanssektoren som varte til midten av 1980-årene, da USA endret sin skattelovgivning.<ref name="Rojer"/>

Da Aruba skilte lag med De nederlandske Antiller i 1986 stammet 40&nbsp;% av statsinntektene fra skatt på utenlandsselskaper.<ref name="Bulmer-Thomas 2012, s. 372">Bulmer-Thomas 2012, s. 372.</ref> På Curaçao utgjorde denne kilden over halvparten av statsinntektene. I 1987 kunngjorde USA at skatteavtalen opphørte ved utgangen av året. Dermed var ikke De nederlandske Antiller lenger et attraktivt sted for internasjonale selskaper. Inntektene fra skatt på slike selskaper gikk ned fra 400 millioner [[Antillansk gylden|antillanske gylden]] i 1985 til 110 millioner antillanske gylden i 1988.<ref name="financialsecrecyindex"/> Finanssektoren ble gradvis svekket og dreide aktiviteten over til fondsvirksomhet.<ref name="financialsecrecyindex"/>

=== Opptøyene i 1969: Et vendepunkt ===
[[Fil:Hevige onlusten Weeknummer, 69-23 - Open Beelden - 59355.ogv|mini|Nederlandsk nyhetsfilm om opptøyene i 1969.]]
Den 30. mai 1969 ble Curaçao rystet av voldelige opptøyer. Hendelsene hadde utspring i utviklingen ved oljeraffineriet.<ref name="Römer 2013, s. 53-56">Römer 2013, s. 53–56.</ref> I 1960-årene hadde Shell satt ut arbeid til lokale kontraktører. Fagforeningene var imot dette fordi de fryktet dårligere lønns- og arbeidsvilkår for arbeiderne i selskapene som fikk kontraktene. I mai 1969 gikk forhandlingene mellom et av selskapene som hadde fått kontrakt og fagforeningen i stå. Den felles tariffavtalen utløp og selskapet begynte isteden å ansette arbeidere på individuelle avtaler. Fagforeningen erklærte [[streik]] med krav om samme lønn som det Shell hadde gitt. 400 arbeidere deltok i streiken 6. mai.<ref>Anderson og Dynes 1975, s. 5.</ref> Streiken fikk ikke noe resultat. Fagforeningen gikk da til generalstreik som fikk stor oppslutning.<ref name="Römer 2013, s. 53-56"/>

Den 30. mai samlet {{formatnum:5000}} mennesker seg for å marsjere til Willemstad.<ref name="Römer 2013, s. 53-56"/> De streikende fikk følge av arbeidsløse og misfornøyde ungdommer. Demonstrasjonen utviklet seg til opptøyer, med brenning av biler, vandalisering og plyndring av butikker.<ref name="Römer 2013, s. 53-56"/><ref name="Anderson og Dynes 1975, s. 6">Anderson og Dynes 1975, s. 6.</ref> Politiet forsøkte å hindre demonstrantene i å ta seg inn i Willemstad. Det ble skutt mot de marsjerende og to personer ble drept av politiet.<ref name="Römer 2013, s. 53-56"/> En av lederne for protesten, [[Wilson Godett]], ble rammet av et skudd i ryggen.<ref name="Römer 2013, s. 53-56"/> Etter dette brøt demonstrantene politiets linje og inntok Willemstad der flere bygninger ble stukket i brann. Regjeringen erklærte unntakstilstand og be om støtte fra Nederland, som satte inn soldater fra [[Nederlandse Korps Mariniers]]. Det ble også flydd inn forsterkninger på 300 marinesoldater fra Nederland.<ref>Oostindie og Klinkers 2003, s. 98.</ref>

[[Fil:Verkiezingen voor de Staten Weeknummer 69-37 - Open Beelden - 58423.ogv|mini|Opptøyene førte til at det ble avholdt nyvalg i september 1969. Videoen viser dekningen i en nederlandsk filmavis.]]
Shell ga etter for fagforeningens krav og etter at dette ble kunngjort roet situasjonen seg.<ref name="Römer 2013, s. 53-56"/> Regjeringen ble tvunget til å ga av og skrive ut nyvalg.<ref name="Anderson og Dynes 1975, s. 6"/> Det førte til at [[Det demokratiske parti (Curaçao)|Det demokratiske parti]]s dominans ble brutt.<ref name="Anderson og Dynes 1975, s. 97">Anderson og Dynes 1975, s. 97.</ref> [[Partido Frente Obrero Liberashon 30 Di Mei]] ble dannet og fikk valgt inn representanter ved valget i september 1969.<ref name="Anderson og Dynes 1975, s. 99">Anderson og Dynes 1975, s. 99.</ref>

I et bredere perspektiv ses hendelsene som et vendepunkt. Opptøyene varte bare én dag, men fikk viktige konsekvenser for landets afrikanskættede befolkning. Opptøyene utløste det som omtales som sosial og politisk emansipasjon, frigjøring, for dette flertallet i befolkningen.<ref name="Glance"/> Forholdet mellom gruppene på øya ble endret: Den hvite eliten tapte makt til det store flertallet av afrikanskættede.<ref name="Goede-84"/> Hendelsene i 1969 ble også et vendepunkt for moderlandets politikk. Inntil da hadde det vært liten interesse for koloniene. Nederlands regjering begynte nå aktivt å fremme uavhengighet for De nederlandske Antiller.<ref>Oostindie og Klinkers 2003, s. 96ff.</ref>

=== Nye problemer ===
[[Fil:Driedaags bezoek premier Den Uyl Weeknummer 74-36 - Open Beelden - 58221.ogv|mini|Nederlandsk filmavis med nyheter om besøk fra Nederlands statsminister [[Joop den Uyl]].]]
Etter 1969 ekspanderte offentlig sektor. Den ble brukt som et middel for politikere til å belønne egne velgere.<ref name="Goede-85">Goede 2016, s. 85.</ref> En antilliseringspolitikk som skulle få lokale folk til jobbene ble gjort gjeldende. Samtidig økte konflikten mellom øyene. Særlig på Aruba følte folk at Curaçaos dominans var for stor.<ref name="Goede-85"/> I 1980-årene fikk De nederlandske Antiller en stor offentlig sektor med 8000 offentlig ansatte: I tillegg hadde Curaçao ytterligere 5000.<ref name="Goede-86"/>

I 1980-årene opplevde øya flere økonomiske sjokk. Shell la ned oljeraffineriet, tørrdokken stengte, flyselskapet [[Antilliaanse Luchtvaart Maatschappij]] (ALM) og den internasjonalt rettede finanssektoren fikk problemer.<ref name="Goede-86">Goede 2016, s. 86.</ref> I 1987 ble et [[strukturtilpasning]]sprogram vedtatt. Skattene ble økt og antallet offentlig ansatte redusert.<ref name="Goede-87">Goede 2016, s. 87.</ref> Offentlig sektor ble omorganisert, men problemene med politisk innblanding i forvaltningen fortsatte. Mellom 1984 og 1991 ble lønningene frosset i både offentlig og privat sektor. Arbeidsledigheten gikk ned, mest som følge av utvandring til Nederland, men holdt seg fortsatt høy.<ref name="Goede-87"/>

De økonomiske problemene fortsatte og den offentlige gjelden økte. Curaçaos statsgjeld økte til 59 % av BNP i 2005. De nederlandske Antillers gjeld var på 83 % av BNP. Antallet offentlig ansatte på øya økte igjen fra 1336 i 2003 til 1689 i 2006.<ref name="Goede-89">Goede 2016, s. 89.</ref> Fra 1996 til 2000 reduserte Curaçao antallet offentlig ansatte fra 2700 til 1600.<ref name="Goede-88">Goede 2016, s. 88.</ref> Curaçao skaffet seg i 1991 et eget økonomidepartement for å stimulere til økt vekst gjennom offentlig-privat samarbeid og andre tiltak. Fattigdom, kriminalitet og narkotikatrafikk ble viktige saker.<ref name="Goede-88"/> [[Narkotika]]smugling fra Sør-Amerika førte til at USA stasjonerte [[Airborne Warning and Control System|AWACS-fly]] på øya for å overvåke smugling fra [[Colombia]].<ref name="Rojer"/>

=== Fra Shell til PDVSA til nye interessenter ===
Shell kontrollerte hele kjeden fra oljefeltene i Venezuela, over raffineringen på Curaçao til salg i markedene. Nasjonaliseringen av oljesektoren i Venezuela i 1975 fikk store konsekvenser for raffinerivirksomheten, som nå måtte kjøpe råolje til høyere pris.<ref name="refineria history1"/> Virksomheten begynte å gå med tap. 

[[Fil:PDV S.A. logo.svg|mini|Raffineriet ble i 1985 leid ut til [[Petróleos de Venezuela]] (PDVSA). Avtalen løp ut i 2019.]]
I 1985 solgte Shell raffineriet med tilhørende virksomheter til Curaçao for én gylden.<ref name="Rojer"/><ref name="Goede-86"/> Raffineriet og oljeterminalene ble overført til øyområdet Curaçao og organisert i selskapet [[Refineria di Korsou]], mens salgsleddet ble overført til Curoil og taubåtvirksomheten til Kompania di Tou Korsou (KTK). Også asfaltsjøen fulgte med og ble overtatt av selskapet Boeskabaai.<ref name="refineria history1"/> Handelen medførte også at de nye eierne overtok alle forpliktelser og ansvaret for miljøet.<ref name="refineria history1"/>

Raffineriet ble leid ut til [[Petróleos de Venezuela]] (PDVSA) for en periode på fem år. Leieavtalen ble fornyet flere ganger. I 1994 ble avtalen gjort gjeldende for 20 år, i 2014 ble den forlenget til 2019.<ref name="refineria history2">[http://www.refineriadikorsou.com/main/history2.aspx «New era»] {{Wayback|url=http://www.refineriadikorsou.com/main/history2.aspx |date=20160220132812 }}, Refineria di Korsou. Lest 10. april 2016.</ref>

I 2016 inngikk regjeringen en intensjonsavtale med det statskontrollerte kinesiske selskapet [[Guangdong Zhenrong Energy]] (GZE) om å overta driften og modernisere raffineriet.<ref>[http://www.reuters.com/article/us-refinery-investment-curacao-idUSKCN11P2GM «Curacao inks deal with China firm to run Isla refinery»], ''Reuters'', 19. september 2016. Lest 26. mars 2017.</ref> Det kom fram at det kinesiske selskapet manglet tekniske forutsetninger, finansiell styrke og støtte fra den kinesiske regjeringen til å engasjere seg i prosjektet og Curaçaos regjering kansellerte derfor avtalen 30. desember 2017.<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/tomorrow-final-decision-government-on-gze-as-an-operator-refinery/ «Tomorrow final decision government on GZE as an operator refinery»], ''Curaçao Chronicle'', 29. desember 2017. Lest 1. januar 2018.</ref><ref>[https://www.reuters.com/article/us-curacao-refinery/curacao-scraps-deal-for-chinese-firm-to-run-isla-refinery-idUSKBN1ER1AJ «Curacao scraps deal for Chinese firm to run Isla refinery»], ''Reuters'', 2. januar 2018. Lest 2. januar 2018.</ref>

Avtalen med Venezuela utløp i 2019, og i mars 2020 gikk Curaçao til sak for å få dekket et krav på 162 millioner [[amerikansk dollar|amerikanske dollar]] mot PDVSA på grunn av påstått økonomisk mislighold. Samtidig ble PDVSAs oljeterminal på naboøya [[Bonaire]] tatt i besittelse.<ref>{{kilde www
| url=https://www.reuters.com/article/us-venezuela-pdvsa-curacao-idUSKBN21A3M5
| tittel=Curacao seeks $162 million from PDVSA for refinery operations
| utgiver=[[Reuters]]
| dato=2020-03-23
| besøksdato=2020-06-22
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200328170842/https://www.reuters.com/article/us-venezuela-pdvsa-curacao-idUSKBN21A3M5
| arkivdato=2020-03-28
| url-status=ok
}}</ref><ref>[https://www.argusmedia.com/en/news/2089584-curacao-seizes-pdv-oil-terminal-in-bonaire «Curacao seizes PdV oil terminal in Bonaire»], ''Argus'', 23. mars 2020. Lest 22. juni 2020.</ref>

=== Mot slutten for De nederlandske Antiller ===
[[Fil:Curaminister.jpg|mini|[[Emily de Jongh-Elhage]] var den siste statsministeren i [[De nederlandske Antiller]].]]
På [[Aruba]] ble det fra 1940-årene ytret misnøye med Curaçaos dominans.<ref name="Bernas-221">Bernas 2015, s. 221.</ref> Fra 1954 hadde Curaçao 12 av setene i den folkevalgte forsamlingen, Aruba hadde 8, [[Bonaire]] 1, mens [[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]] og [[Sint Maarten]] hadde ett felles sete. Etter at Aruba gikk ut i 1986, fikk Curaçao  14 seter, Bonaire 3, mens Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten hver fikk ett sete.<ref name="Bernas-224">Bernas 2015, s. 224.</ref> Det utviklet seg ikke noen felles identitet. Partiene var opptatt av å forsvare interessene til øya de var basert på.

Etter at Aruba fikk særstatus i 1986, økte Curaçaos dominans og forholdene internt i De nederlandske Antiller kom i ytterligere ubalanse.<ref name="Clegg 2012, s. 429"/> Politikere fra Sint Maarten presset på for å tre ut av Curaçaos skygge. Curaçao selv ønsket å slippe ansvaret for de mindre øyene, mens Bonaire, Saba og Sint Eustatius tapte tiltroen til at statsfinansene kunne bringes på fote.<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 67">de Jong og van der Veer 2012, s. 67.</ref>

For Nederland var selvstyret mislykket i lys av store budsjettunderskudd, dårlig utdanningssystem, sosial elendighet og sviktende rettshåndhevelse.<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 66">de Jong og van der Veer 2012, s. 66.</ref> Bekymringen økte over korrupsjon, økende kriminalitet, stor statsgjeld og økonomisk avhengighet, men også av økende innvandring av antillanere.<ref name="Clegg 2012, s. 429"/> Curaçao hadde en mordrate 30 ganger høyere enn Nederland.<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 66"/> For 2004 rapporterte FN at 60 % av den beslaglagte [[kokain]]en i Karibia ble tatt i de nederlandske områdene.<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 66"/> Gjennom utvandring spredte de sosiale problemene seg til moderlandet.<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 66"/>

I 1993 endte en konferanse om kongerikets framtid med splittelse.<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 65">de Jong og van der Veer 2012, s. 65.</ref> Det ble holdt [[folkeavstemning]]er om øyenes status. På Curaçao stemte 75 % av velgerne for å opprettholde De nederlandske Antiller, mens 60 % var tilhengere av dette på Sint Maarten og 90 % på Bonaire.<ref name="Bernas-221"/> I 2000 hadde stemningen på Sint Maarten snudd og 70 % stemte for å bli et eget land.<ref name="Bernas-221"/> Nederland gikk i 2006 med på at Curaçao og Sint Maarten kunne bli separate land, men krevde kontroll med statsfinansene som motytelse. Samtidig overtok Nederland De nederlandske Antillers statsgjeld på 1,7 milliarder [[euro]].<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 69"/>

Løsningen var kontroversiell på Curaçao.<ref name="Bernas-222">Bernas 2015, s. 222.</ref> Spørsmålet ble avgjort i en [[Folkeavstemningen om Curaçaos status 2009|folkeavstemning]] i mai 2009. 52 % av velgerne støttet i 2009 opprettelsen av Curaçao som eget land på disse betingelsene.<ref>[http://www.kse.cw/ref2009.html «Referendum 2009»], Hoofdstembureau Curaçao. Lest 3. september 2017.</ref>

=== Curaçao som eget land ===
[[Fil:EulerDiagramEnglish.png|mini|Skjematisk forklaring av [[Kongeriket Nederlandene]], der Curaçao er ett av fire land, og andre geografiske betegnelser som [[ABC-øyene]], [[SSS-øyene]], [[Karibisk Nederland]] og [[Nederlandsk Karibia]].]]
Uavhengighetspartiet [[Pueblo Soberano]] var sterkt imot landets nye status. Også [[Partido MAN]] (Movishon Antia Nobo) stemte imot Curaçaos nye grunnlov av 2010.<ref>Clegg 2012, s. 430.</ref>

Etter opprettelsen som eget land i 2010 var det politiske liv ustabilt og fragmentert.<ref>Bernas 2015, s. 232.</ref> Regjeringene var ustabile og kortvarige. I 2013 ble [[Helmin Wiels]], leder i partiet [[Pueblo Soberano]] og en markant motstander av korrupsjon, skutt og drept.<ref name="Bernas-224"/>

Da Curaçao ble et eget land i 2010, inngikk det i avtalen at Nederland overtok en stor del av landets statsgjeld. Etter dette ble underskudd snudd til overskudd på statsbudsjettet.<ref name="Rojer"/> Et eget organ ble opprettet for å overvåke statsfinansene. Omorganiseringen i 2010 og medførte dermed ikke bare at Curaçao ble et eget land, men også at det økonomiske handlerommet ble begrenset. På dette punktet fikk dermed Curaçao og Sint Maarten mindre selvstyre enn det De nederlandske Antiller hadde.<ref name="Clegg 2012, s. 429">Clegg 2012, s. 429.</ref><ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 75">de Jong og van der Veer 2012, s. 75.</ref>

Overoppsynet med statsfinansene ble en kilde til konflikt og noe Curaçaos regjering har ønsket å avslutte.<ref>[https://www.thedailyherald.sx/islands/56449-curacao-says-goal-posts-of-financial-supervision-moved «Curaçao says goal posts of financial supervision moved»] {{Wayback|url=https://www.thedailyherald.sx/islands/56449-curacao-says-goal-posts-of-financial-supervision-moved |date=20161011081408 }}, ''The Daily Herald'', 30. mars 2016.</ref> Oppsynsordningen medførte også splittelse mellom tilhengere av økt selvstyre, kanskje også uavhengighet, og tilhengere av nederlandsk kontroll.<ref name="Goede-90">Goede 2016, s. 90.</ref>

Situasjonen i nabolandet [[Venezuela]] fra 2010 påvirket Curaçao økonomisk og sosialt. Raffineriet stengte som følge av stans i oljeleveranser, og handel og turisme stoppet opp. Fra 2017 ble Curaçao videre i økende grad mål for flyktninger fra Venezuela. Ved utgangen av januar 2020 oppga myndighetene antallet venezuelanske flyktninger, asylsøkere og migranter til {{formatnum:16500}}.<ref>[https://r4v.info/en/situations/platform/location/7495 «Curaçao»] {{Wayback|url=https://r4v.info/en/situations/platform/location/7495 |date=20200806224835 }}, ''R4V'',  Regional Inter-Agency Coordination Platform for Refugees and Migrants from Venezuela, IOM og UNHCR. Lest 30. juli 2020.</ref> Tallet kan være høyere og i en rapport fra 2019 ble det anslått at Curaçao huset {{formatnum:26000}} av de omkring 4 millioner som hadde forlatt Venezuela på grunn av krisen der. Rapporten pekte videre på manglende politisk vilje og evne til å takle flyktningstrømmen.<ref>Peter Heintze, Dorothea Hilhorst og Dennis Dijkzeul: [https://www.iss.nl/sites/corporate/files/2019-10/research-brief-venezuela-2.pdf ''Venezuelan refugees on Curaçao: Human right violations in a tropical paradise''], Research Brief nr. 10, International Institute of Social Sciences, Erasmus University Rotterdam, 2019.</ref> Udokumenterte venezuelanske migranter er utsatt for utnyttelse, menneskehandel og prostitusjon.

== Politikk og forvaltning  ==
[[Fil:Kingdom of the Netherlands location tree.svg|mini|Skjematisk oversikt over Kongeriket Nederlandene.]]
Curaçao er et av fire land som utgjør [[Kongeriket Nederlandene]], der [[Liste over Nederlands monarker|Nederlands monark]] er statsoverhode.<ref name="one-four">[http://www.nlinunsc.nl/binaries/content/assets/vnvrcampagne/folders/83911-folder-koninkrijk_engels.pdf ''Kingdom of the Netherlands. One Kingdom – Four Countries; European and Caribbean''], Nederlands utenriksdepartement, 2015.</ref> Landet er et parlamentarisk demokrati som styrer sine indre anliggender selv. Curaçao har sin egen forfatning, vedtatt 4. september 2010.<ref>[http://vorige.nrc.nl//binnenland/article2614789.ece/Nieuwe_eilandsraad_Curaccedil_ao_stemt_voor_Staatsregeling «Nieuwe eilandsraad Curaçao stemt voor Staatsregeling»], ''NRC'', 5. september 2010. Lest 26. mars 2016.</ref><ref name="Handbook-1023"/>

=== Curaçao i Kongeriket Nederlandene ===
[[Fil:Koenders and Prime Ministers.jpg|mini|[[Kongeriket Nederlandene]] i mai 2015: Tre statsministre og en utenriksminister. Fra venstre: [[Sint-Maarten]]s statsminister [[Marcel Gumbs]], utenriksminister [[Bert Koenders]], Curaçaos statsminister [[Ivar Asjes]] og [[Aruba]]s statsminister [[Mike Eman]]. [[Nederland]]s statsminister er ikke med på bildet. {{byline|Kevin de Haseth}}]]
Sammen med [[Nederland]], [[Aruba]] og [[Sint Maarten]] er Curaçao en del av [[Kongeriket Nederlandene]]. Hvert av de fire landene styrer seg selv i indre anliggender, men bare Kongeriket Nederlandene har internasjonal juridisk personlighet og kan anses som en stat.<ref name="one-four"/>

Statutten for Kongeriket Nederlandene fra 1954 er forfatning for fellesskapet av de fire landene. Den fordeler ansvarsområder slik at hvert land styrer sine egne indre anliggender, men der utenrikspolitikk, forsvar og statsborgerskap er fellesanliggender.<ref name="one-four"/> Videre har fellesskapet overordnet ansvar for å sikre [[menneskerettigheter]], [[rettsstat]] og godt styresett, og kan gripe inn overfor et land der dette er truet.<ref name="one-four"/>

Saker som gjelder kongeriket som helhet behandles i felles statsråd som består av Nederlands regjering, og en plenipotentiær minister fra hvert av de andre landene.<ref name="one-four"/> Curaçao har en slik minister i [[Haag]], der landet har et representasjonskontor (Curaçaohuis).<ref>[https://www.rijksoverheid.nl/contact/contactgids/curacaohuis-kabinet-van-de-gevolmachtigde-minister-van-curacao «Curaçaohuis (Kabinet van de Gevolmachtigde Minister van Curaçao)»], Rijksoverheid. Lest 27. mars 2016.</ref> Kongeriket er representert på Curaçao ved en [[Curaçaos guvernør|guvernør]].

Nederland har representasjonskontor på Curaçao. I tillegg til å representere Nederland overfor Curaçao, rådgir kontoret den nederlandske ministeren for kongedømmesaker og bistår nederlendere på øya.<ref>
[https://www.government.nl/topics/caribbean-parts-of-the-kingdom/contents/representation-of-the-netherlands-in-aruba-curacao-and-st-maarten «Representation of the Netherlands in Aruba, Curaçao and St Maarten»], Nederlands regjering. Lest 23. april 2016.</ref>

=== Oppsyn med statsfinansene og justissektoren ===
Fellesskapet har også overoppsyn med Curaçaos statsfinanser og justissektoren.<ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 69">de Jong og van der Veer 2012, s. 69.</ref> Egne organ er etablert for dette. 

Organet for overoppsyn med statsfinansene skal passe på at statsbudsjettet går i balanse, at statsfinansene skjøttes på en god måte og at landet ikke pådrar seg for stor statsgjeld.<ref name="one-four"/> Dette organet, Kolegio di supervishon finansiero (papiamento), College financieel toezicht (nederlandsk), Committee for Financial Supervision (engelsk), består av fire medlemmer. I tillegg til lederen er det ett medlem nominert av regjeringene i hver av de tre landene Nederland, Curaçao og Sint Maarten.<ref>[http://www.cft.cw/en/about-the-cft/organization «Organization»], College financieel toezicht, Lest 9. april 2015.</ref> Organet har kontor i både Curaçao og Sint Maarten.

Tilsvarende finnes det et organ (nederlandsk: Raad voor de rechtshandhaving, engelsk: Law Enforcement Council) for overoppsyn med justissektoren, men unntak for den felles domstolen for Curaçao, Sint Maarten, Bonaire, Sint Eustatius og Saba.<ref>[http://raadrechtshandhaving.com/main «Welcome to Raad voor de rechtshandhaving»] {{Wayback|url=http://raadrechtshandhaving.com/main |date=20160419102610 }}, Raad voor de rechtshandhaving. Lest 17. april 2016.</ref> Raad voor de rechtshandhaving holder oppsyn med politi, påtalemyndighet og fengselsvesenet.<ref>[http://raadrechtshandhaving.com/main/section/tasks «Tasks and Domains»] {{Wayback|url=http://raadrechtshandhaving.com/main/section/tasks |date=20160317045928 }}, Raad voor de rechtshandhaving. Lest 17. april 2016.</ref>

=== Statsoverhode og guvernør ===
[[Fil:Lucille George-Wout-crop.jpg|mini|[[Lucille George-Wout]] ble i 2013 [[Curaçaos guvernør|guvernør]] på Curaçao. {{byline|Ministerie van Buitenlandse Zaken, Aad Meijer}}]]
Monarken står formelt i spissen for den utøvende makt og er på Curaçao representert ved en [[Curaçaos guvernør|guvernør]].<ref>[http://wetten.overheid.nl/BWBR0002154/2010-10-10 ''Statuut voor het Koninkrijk der Nederlanden''], overheid.nl. Lest 2. april 2016.</ref> Utnevnelse av guvernør skjer etter anbefaling fra landets og kongerikets regjeringer.<ref>[http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/de-gouverneur/de-gouverneur «De Gouverneur»], Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016.</ref> Funksjonstiden er seks år, med mulighet for fornyelse for ytterligere én seksårsperiode. 

Guvernøren representerer monarken og [[Kongeriket Nederlandene]] og står ansvarlig overfor kongerikets regjering.<ref>[http://wetten.overheid.nl/BWBR0028105/2010-10-10 ''Reglement voor de Gouverneur van Curaçao''], overheid.nl. Lest 2. april 2016.</ref> Det er guvernøren som åpner parlamentet i september hvert år. Etter at det har vært valg, leder guvernøren prosessen med regjeringsdannelse.<ref>[http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/de-gouverneur/bevoegdheden «Bevoegdheden»], Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016.</ref> Guvernøren må godkjenne lover forskrifter.<ref name="Hoofdstuk 3"/> Guvernøren er assistert av en viseguvernør og et sekretariat som ivaretar saker som gjelder kongerikets fellesanliggender.

Guvernøren holder til i [[Fort Amsterdam (Curaçao)|Fort Amsterdam]].<ref>[http://www.kabinetvandegouverneur.org/nl/het-paleis-van-de-gouverneur «Het Paleis van de Gouverneur»],  Curaçaos guvernør. Lest 2. april 2016.</ref>

=== Parlamentet ===
[[Fil:Ben Whiteman.png|mini|[[Ben Whiteman]] fra [[Pueblo Soberano]] var statsminister fra august 2015 til desember 2016. {{Byline|Richard Koek}}]]
Landets folkevalgte forsamling kalles [[Parlamento di Kòrsou]] på [[papiamento]] og Staten van Curaçao på nederlandsk. Parlamentet har 21 medlemmer.<ref name="Hoofdstuk 4">Hoofdstuk 4. Staten i [http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf ''Staatsregeling van Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf |date=20161019195043 }}.</ref> Det velges for en periode på fire år. Det er mulig med [[Oppløsningsrett|oppløsning]] og utskriving av [[nyvalg]] før fireårsperioden er utløpt.<ref name="Hoofdstuk 4"/>

[[Valgordning]]en er [[forholdstallsvalg]]. Nederlandske statsborgere som bor på øya og har fylt 18 år, har [[stemmerett]].<ref name="Hoofdstuk 4"/>

Parlamentet møtes til ordinær sesjon med start andre tirsdag i september.<ref name="Hoofdstuk 4"/>

=== Regjering ===

[[Curaçaos regjering|Regjeringen]] ledes av [[Curaçaos statsminister|statsministeren]] og består av maksimalt ni ministre.<ref name="Hoofdstuk 3">Hoofdstuk 3. Regering i [http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf ''Staatsregeling van Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf |date=20161019195043 }}.</ref>

Det praktiseres [[parlamentarisme]]. Regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet.<ref name="Hoofdstuk 3"/> I henhold til grunnloven skal parlamentets utnevnelse av statsminister forelegges guvernøren for signatur.<ref name="Hoofdstuk 3"/>

=== Rådgivende organ ===

I henhold til grunnloven finnes det et rådgivende organ bestående av guvernøren og fem til ni medlemmer, inkludert en viseordfører. Medlemmene utnevnes av regjeringen. Organet gir regjeringen råd om lovgivning før lovforslag fremmes for parlamentet. Det gjelder både det politiske innholdet i forslaget og om forslaget er i overensstemmelse med grunnlovsdokumentene.<ref>[http://www.raadvanadvies.cw/rva-in-het-kort «RvA in het kort»] {{Wayback|url=http://www.raadvanadvies.cw/rva-in-het-kort |date=20160413065808 }}, De Raad van Advies. Lest 2. april 2016.</ref>

=== Partisystem ===
[[Fil:"Democrat Party - 60 Years," Willemstad (4387050652).jpg|mini|Skilt som markerer [[Det demokratiske parti (Curaçao)|Det demokratiske partis]] sekstiårsjubileum. {{Byline|Charles Hoffman}}]]
Politikken er personbasert, med [[Klientelisme|patron-klient-forhold]] mellom folkevalgte og velgere.<ref>Veenendaal 2016a </ref><ref>Veenendaal 2016b, s. 160, 162.</ref> Sammen med partier uten ideologisk samhold har dette ført til et fragmentert partisystem, parlamentsrepresentasjon for mange partier, koalisjonsregjeringer med knapt flertall og hyppige regjeringsskifter etter at Curaçao ble et eget land.

Det kristendemokratiske<ref name="Bernas-232">Bernas 2015, s. 232.</ref> [[Partido Nashonal di Pueblo]] (PNP) er det eldste partiet. Det ble grunnlagt i 1948 som Nationale Volks Partij. [[Partido Antia Restruktura|Partido Antiá Restrukturá]] (PAR) er et liberalt<ref name="Bernas-232"/> parti grunnlagt i 1993.<ref name="Handbook-1025"/> [[Partido pa Adelanto I Inovashon Soshal]] (PAIS), etablert i 2010,<ref name="Handbook-1025"/> er beskrevet som sosialliberalt.<ref name="Bernas-232"/> Det populistiske sentrumspartiet [[Movementu Futuro Kòrsou]] (MFK) ble grunnlagt i juli 2010 av [[Gerrit Schotte]], som tidligere tilhørte [[Partido Frente Obrero Liberashon 30 Di Mei]] (FOL).<ref name="Handbook-1025">«Curaçao», i ''Political Handbook of the World 2011'', s. 1025.</ref> Sentrum-venstre-partiet<ref name="Handbook-1025"/> [[Pueblo Soberano]] (PS) ble etablert i 2005 av [[Helmin Wiels]].<ref>[http://www.versgeperst.com/nieuws/174458/partijen-aan-het-woord-pueblo-soberano.html «Partijen aan het woord: Pueblo Soberano»], ''Versgeperst'', 12. oktober 2012. Lest 2. april 2016.</ref> [[Partido MAN]] (Movishon Antia Nobo) er sosialdemokratisk,<ref name="Bernas-232"/> med en historie som går tilbake til De nederlandske Antillers tid.<ref name="Handbook-1025"/>

Tre nye partier fikk innvalgt representanter ved valget i 2016:<ref>[http://www.kse.cw/land2016.html Statenverkiezing 2016], Hoofdstembureau Curaçao. Lest 26. mars 2017.</ref> [[Korsou di Nos Tur]] (KdNT),<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/curacao-has-one-more-political-party/ «Curaçao has one more political party»], ''Curaçao Chronicle'', 2. mars 2016. Lest 26. mars 2017.</ref> [[Un Kòrsou Hustu]] (UKH)<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/independent-mp-has-her-own-political-party-now/ «Independent MP has her own political party now»], ''Curaçao Chronicle'', 16. september 2015. Lest 26. mars 2017.</ref> og [[Movementu Progresivo]] (MP).<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/15-minutes-for-a-party-to-officially-present-their-candidates-list/ «15 minutes for a party to officially present their candidates’ list»], ''Curaçao Chronicle'', 5. august 2016. Lest 26. mars 2017.</ref> Før valget 28. april 2017 fortsatte fragmenteringen av partisystemet og 14 partier ønsket å stille til valg. Tre partier som ikke hadde representanter i det sittende parlamentet, lyktes med å samle tilstrekkelig støtte til å kunne stille liste: [[Partido Inovashon Nashonal]],<ref>[http://curacaochronicle.com/politics/update-14-parties-participate-in-the-upcoming-election/ «Update: 14 parties participate in the upcoming election»], ''Curaçao Chronicle'', 9. mars 2017. Lest 26. mars 2017.</ref> [[Movementu Kousa Promé]]<ref>[http://curacaochronicle.com/local/three-new-parties-in-elections/ «Three “new” parties in elections»], ''Curaçao Chronicle'', 20. mars 2017. Lest 26. mars 2017.</ref> og alliansen Frente Obrero-Partido Aliansa Nobo. Sju partier fikk innvalgt representanter i valget 27. april 2017.<ref>[http://www.kse.cw/index.html «Verkiezingen van 28 april 2017»], Hoofdstembureau Curaçao. Lest 2. mai 2017.</ref> Partido Alternativa Real (tidligere Partido Antia Restruktura, PAR) ble største parti med 6 av 21 mandater. Partido Inovashon Nashonal ble representert for første gang, mens Partido Nashonal di Pueblo og Un Kòrsou Hustu falt ut av parlamentet.

Tre partier, PS, Partido MAN og KdNT, ønsker nominelt selvstendighet for Curaçao. MFK, PAR og PNP er tilfreds med statusen landet har som et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene, mens PAIS er mer lojalt mot Nederland.<ref name="Bernas-232"/>

=== Forholdet til EU ===
Curaçao er ikke en del av [[Den europeiske union]], men er som [[Oversjøiske land og territorier assosiert med Den europeiske union|oversjøisk land og område]] assosiert med unionen og mottar utviklingsmidler. Landet deltar i [[Forbundet for Den europeiske unions oversjøiske land og territorier]] for å fremme fellesinteresser overfor EU.<ref>[http://www.octassociation.org/octa-presentation «OCTA Presentation»] {{Wayback|url=http://www.octassociation.org/octa-presentation |date=20171027003853 }}, Forbundet for Den europeiske unions oversjøiske land og territorier. Lest 27. mars 2016.</ref> Som nederlandske statsborgere har curaçaoerne stemmerett ved valg til [[Europaparlamentet]].<ref name="one-four"/>

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Chinese (Mainland) consulate-general to the Kingdom of the Netherlands in Willemstad, Curaçao (A).jpg|mini|[[Folkerepublikken Kina]]s [[generalkonsulat]] i Willemstad.]]
Kongerikets felles utenriksminister representerer alle fire land, det samme gjør [[ambassade]]r og [[konsulat]]er. Curaçao kan etablere internasjonale kontakter og forhandle på saksområder der landet styrer seg selv.<ref name="one-four"/> Landet kan også inngå [[Omforent memorandum|omforente memoranda]], men bare Kongeriket Nederlandene kan inngå [[traktat]]er og være medlem av [[Internasjonal organisasjon|internasjonale mellomstatlige organisasjoner]]. Internasjonale avtaler kan inngås på vegne av, eller begrenset til, det enkelte av de fire landene. Kongeriket kan gi tillatelse til at et enkeltland som Curaçao deltar i regionale organisasjoner som tillater deltakelse fra andre enn suverene stater.<ref name="one-four"/>

Curaçao er assosiert medlem av [[Sammenslutningen av karibiske stater]],<ref>[http://www.acs-aec.org/index.php?q=about/members-and-associate-members  Members and Associate Members] {{Wayback|url=http://www.acs-aec.org/index.php?q=about%2Fmembers-and-associate-members |date=20150219142331 }}, Organisasjonen av karibiske stater. Lest 27. mars 2016.</ref> [[UNESCO]],<ref>[http://www.unesco.org/new/en/unesco/worldwide/latin-america-and-the-caribbean/curacao/ Curaçao], UNESCO. Lest 27. mars 2016.</ref> [[FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia]] (ECLAC)<ref>[http://www.cepal.org/en/estados-miembros Member States and associate members], FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia. Lest 27. mars 2016.</ref> og [[Den panamerikanske helseorganisasjonen]].<ref>[http://www.paho.org/hq/index.php?option=com_content&view=article&id=103&Itemid=40697&lang=en Member States], Den panamerikanske helseorganisasjonen. Lest 27. mars 2016.</ref> Landet er også med er med i [[Caribbean Financial Action Task Force]] (CFATF),<ref>[https://www.cfatf-gafic.org/index.php/member-countries Member Countries], Caribbean Financial Action Task Force Lest 27. mars 2016.</ref> en organisasjon som bekjemper hvitvasking av penger, og ble i 2011 medlem av [[Interpol]].<ref>[http://www.interpol.int/Member-countries/Americas/Cura%C3%A7ao Curaçao], Interpol. Lest 27. mars 2016.</ref>

==== Forholdet til Norge ====

[[Norge]] har et [[konsulat]] med en [[honorær konsul]] i Willemstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norway.no/en/netherlands/norway-netherlands/consulates/norwegian-honorary-consulate-in-curacao/|tittel=Norges ambassade i Nederland|besøksdato=2020-06-22|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Norgesportalen|forlag=|sitat=}}</ref> I 1989 ble det inngått en skatteavtale mellom Norge og De nederlandske Antiller, og med tilleggsprotokoll gjelder den for Curaçao.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/skatteavtaler/skatteavtale-norge---nederlanske-antille/id654136/ «Skatteavtale Norge - Nederlandske Antiller»], Regjeringen. Lest 1. april 2016.</ref>

Den norske [[Sjømannskirken|Sjømannsmisjonen]] hadde en [[kirke]] i Willemstad fra 1939 til 1983, med et kort opphold fra 1944 til 1946.<ref>{{Kilde www|url=http://sjomannskirken.no/om/sjoemannskirkens-historie/kirkenes-historie/amerika/curacao/|tittel=Curacao / Sjømannskirken|besøksdato=2016-03-20|verk=sjomannskirken.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160401170226/http://sjomannskirken.no/om/sjoemannskirkens-historie/kirkenes-historie/amerika/curacao/|arkivdato=2016-04-01}}</ref>

=== Forsvar ===
[[Fil:150505 Koenders bezoekt Curacao (16800205644).jpg|mini|Zr.Ms. «Zeeland» i [[Schottegat]]. {{byline|Ministerie van Buitenlandse Zaken}}]]
[[Fil:Stan Patrol P810 Jaguar Dutch Caribbean Coastguard.jpg|mini|Kystvaktskipet «Jaguar».]]
Forsvar er et fellesanliggende for Kongeriket Nederlandene. Det er to [[orlogsstasjon|marinebaser]] på øya, [[Marinebasis Parera|Parera orlogsstasjon]] og [[Suffisant marinekaserne]].<ref name="defensie1">[https://english.defensie.nl/organisation/navy/navy-units/dutch-naval-command-caribbean «Commander Netherlands Forces in the Caribbean»], Nederlands marine. Lest 22. oktober 2017.</ref> De to basene er underlagt sjefen for de nederlandske styrker i Karibia (COMNLCARIB). Styrkene bidrar til bekjempelse av narkotikasmugling, miljøkriminalitet og ulovlig fiske, driver sjøredning og bistår ved naturkatastrofer.<ref name="defensie1"/> [[Koninklijke Marechaussee]] er også til stede på øya.<ref name="defensie3"/>

Fram til 2009 var Det 31. infanterikompani i [[Nederlandse Korps Mariniers]] forlagt til Curaçao.<ref>[https://www.defensie.nl/actueel/nieuws/2011/07/27/expositie-80-jaar-mariniers-in-de-west-geopend «Expositie 80 jaar mariniers in de West geopend»], Nederlands forsvarsdepartement, 27. juli 2011. Lest 23. april 2016.</ref>

[[Kustwacht Caribisch Gebied]] er [[kystvakt]] for Curaçao, [[Aruba]], [[Sint Maarten]] og [[Karibisk Nederland]]. Kystvakten har tilhold på Parera orlogsstasjon og på lufthavnen i Hato.<ref>[http://www.kustwacht.org/organisatie/operatiegebied Het operatiegebied] {{Wayback|url=http://www.kustwacht.org/organisatie/operatiegebied |date=20160513104540 }}, Kustwacht Caribisch Gebied. Lest 23. april 2016.</ref>

Det er ikke allmenn [[verneplikt]], men ungdom kan melde seg til opplæring ved Suffisant marinekaserne.<ref name="defensie1"/> Nederlands forsvar trener også Curaçaos milits, [[CURMIL]].<ref name="defensie3">[https://english.defensie.nl/topics/caribbean/defence-tasks «Defence tasks for the Dutch Caribbean»]{{Død lenke}}, Nederlands forsvarsdepartement. Lest 22. oktober 2017.</ref><ref>[https://magazines.defensie.nl/allehens/2015/10/07_curmil «Professionalisering Curaçaose Militie zet door»], ''Alle Hens'', nr. 10, 2015. Lest 23. april 2016.</ref>

=== Rettsvesen ===
Lovverket er basert på europeisk [[Sivilrett|kontinentalt rettssystem]] og ligner mye på nederlandsk lovgivning, for eksempel når det gjelder [[privatrett]].<ref name="Kunneman 2013">Kunneman 2013, s. 83–88.</ref> I anvendelsen av lovene har Nederlands høyesterett i enkelte saker lagt vekt på lokale kulturelle særtrekk, slik at slutningen har avveket fra det som ville vært tilfelle i moderlandet. Noen rettsområder er overrepresentert i lovverket, som [[maritim rett]] og lovgivning knyttet til innvandring.<ref name="Kunneman 2013"/>

Det finnes en felles domstol for Aruba, Curaçao, Sint Maarten, Bonaire, Sint Eustatius og Saba som dømmer i første og andre instans.<ref name="Kunneman 2013"/><ref>[http://www.gemhofvanjustitie.org/?lang=en «Gemeenschappelijk Hof van Justitie»], Gemeenschappelijk Hof van Justitie. Lest 23. april 2016.</ref> Dommere utnevnes på livstid og kan bare avsettes av høyeste rettsinstans, det vil si [[Nederlands høyesterett]]. Domstolsspråket er nederlandsk, men i saker for første instans kan papiamento benyttes.<ref name="Kunneman 2013"/>

[[Fil:Curacao Police Policia de Curazao Korsou.JPG|mini|Politibiler.]]
[[Påtalemyndighet]]en er felles for Curaçao, Sint Maarten og de nederlandske øyene, mens Aruba har sin egen påtalemyndighet.<ref name="Kunneman 2013"/><ref name="one-four"/>

Landet har sitt eget politi, [[Korps Politie Curaçao]], som sorterer under justisdepartementet.<ref>[http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/web/5848C700E3240BDF0425785B0051378B?opendocument «Organisashonnan»], Gobièrnu di Kòrsou. Lest 27. april 2016.</ref>

I henhold til grunnloven har landet ikke [[dødsstraff]].<ref name="Hoofdstuk 1-100">Paragraf 100 i [http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf ''Staatsregeling van Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf |date=20161019195043 }}.</ref>

==== Sivile og politiske rettigheter ====
Grunnlovens første kapittel omhandler rettigheter og friheter. Den forbyr diskriminering på grunnlag av tro, politisk syn, rase, kjønn eller andre forhold.<ref name="Hoofdstuk 2"/> Organisasjons- og forsamlingsfrihet er garantert av grunnloven.<ref name="Hoofdstuk 2"/>

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===
I tillegg til den nederlandske ''[[koningsdag]]'' [[27. april]], [[nyttårsdag]], [[1. mai]] og religiøse helligdager, har Curaçao noen egne høytidsdager: [[Karneval]]ets [[blåmandag]], [[Flaggdagen (Curaçao)|flaggdagen]] [[2. juli]] og [[Curaçao-dagen]] [[10. oktober]].<ref>[http://www.qppstudio.net/publicholidays2016/curacao.htm «Bank and Public Holidays for Curaçao»] {{Wayback|url=http://www.qppstudio.net/publicholidays2016/curacao.htm |date=20160420121541 }}, Q++ Studio. Lest 22. april 2016.</ref>

I 1984 ble [[17. august]] erklært som frihetskampens dag (''dia di lucha pa libertat''). 17. august er datoen for det store slaveopprøret som startet i 1795. Blant curaçaoerne settes denne datoen høyere enn [[1. juli]], datoen for slaveriets opphør i 1863.<ref name="Oostindie 2011a, s. 1">Oostindie 2011a, s. 1.</ref> Datoen for opptøyene i 1969, [[30. mai]], ble i 1994 erklært som nasjonal minnedag.<ref name="Römer 2013, s. 53-56"/>

=== By og land ===
[[Fil:IMG wilhemstad from the air.JPG|mini|[[Willemstad]] og byområdet rundt [[Schottegat]] sett fra luften.]]
[[Fil:Westpunt Pelican.jpg|mini|Pelikan på stranden ved [[Westpunt]]. {{byline|Bas Leenders}}]]
Hovedstadsområdet Willemstad er det viktigste urbane området. Befolkningstettheten er størst i områdene rundt [[Schottegat]], der den viktigste økonomiske aktiviteten også finnes.<ref name="Demography-10">''Demography of Curaçao'', Central Bureau of Statistics, 2014, s. 10. [http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html#titel163 Tilgjengelig] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }} for nedlasting.</ref>

Curaçao er ikke inndelt i kommuner eller andre administrative underenheter. For statistiske formål er øya inndelt i 65 geosoner.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/geozone-amp-neighbourhood-characteristics_140.html «Geozone & Neighbourhood characteristics»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/geozone-amp-neighbourhood-characteristics_140.html |date=20160411112957 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 26. mars 2016.</ref>

Basert på eldre inndelinger kalles den vestlige delen av øya ''Band'abou'', mens delen øst for hovedstaden kalles ''Band'ariba''.<ref name="encyclopedie-A-D">[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang= «Letter A t/m D»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang= |date=20170819231827 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref> Vest på øya ligger småbyer og landsbyer som Tera Korá, [[Barber (Curaçao)|Barber]], [[Sint Willibrordus]], [[Soto]], Lagún og, helt i nordvest, [[Westpunt]]. [[Sint Michiel]] ligger på sørkysten et stykke vest for hovedstaden. Stedet har dyp havn og det har vært drevet fiske.<ref>[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=373&lang= «Letter Q t/m T»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=373&lang= |date=20160324075901 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref>

[[Emmastad]] nord for [[Schottegat]] var opprinnelig boligområde for Shell-tilsatte ved oljeraffineriet.<ref>[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=370&lang= «Letter E t/m H»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=370&lang= |date=20170921045552 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref> Også [[Julianadorp (Curaçao)|Julianadorp]] i innlandet vest for Willemstad ble bygget som boligområdet for funksjonærer ved raffineriet.<ref name="encyclopedie-I-L">[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=371&lang= «Letter I t/m L»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=371&lang= |date=20160219002743 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref>

Midt på øya, nordvest for Willemstad, ligger Hato, der flyplassen er plassert. Like sørøst for Willemstad ligger [[Saliña]]. Flere av stedene på østdelen av øya, som Santa Rosa og Montaña, har blitt oppslukt av hovedstadsområdet. Andre deler øst på øya består av store landeiendommer og er for det meste ubebodd.<ref name="encyclopedie-A-D"/><ref name="Demography-10"/>

=== Utdanning og forskning ===

Det er skoleplikt for barn mellom 4 og 18 år.<ref name="education review">[http://unesdoc.unesco.org/images/0023/002321/232148e.pdf ''Curaçao. Education for All 2015 National Review''], Ministry of Education, Science, Culture and Sports, 2015.</ref> Skolesystemet er basert på det nederlandske, fra 1950-årene tilpasset lokale forhold.<ref name="Montesant 2013"/> Grunnopplæringen har to sykluser; den første omfatter barn fra 4 til 8 år, den andre elever fra 8 til 12 år.<ref name="education review"/> Deretter skilles det mellom elevene i fire typer videre skolegang fra grunnleggende yrkesopplæring til forberedelse til høyere utdanning. I høyere utdanning skilles det mellom høgskoler (colleger) som gir profesjonsutdanninger med bachelorgrad og akademiske universitetsutdanninger som gir mastergrad.<ref name="Montesant 2013"> Montesant 2013, s. 89–93.</ref>

Landets statlige universitet ble etablert i 1979 med navnet Universitetet i De nederlandske Antiller. I 2013 skiftet det navn til [[Universitetet i Curaçao|Universitetet i Curaçao Dr. Moises da Costa Gomez]] (UoC).<ref name="uoc">[http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/about-uoc  «About UoC»] {{Wayback|url=http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/about-uoc |date=20160414083709 }}, Universitetet på Curaçao. Lest 26. april 2016.</ref> Det har fem fakulteter (juss, ingeniørvitenskap, samfunnsvitenskap og økonomi, humaniora med lærerutdanning, samfunns- og atferdsvitenskap med sosialt arbeid).<ref name="uoc"/> I 2014 hadde universitetet 2054 studenter og det ble det uteksaminert 238 kandidater.<ref>[http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/facts-figures  «Facts & Figures»] {{Wayback|url=http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/facts-figures |date=20160326014433 }}, Universitetet på Curaçao. Lest 26. april 2016.</ref>

Det finnes flere private universiteter, som Caribbean International University (CIU), Inter-Continental University of the Caribbean (ICUC) og University of the Dutch Caribbean (UDC).<ref name="Montesant 2013"/> Avalon University School of Medicine og Caribbean Medical University retter seg mot amerikanske medisinstudenter.

[[Caribbean Research and Management of Biodiversity Foundation]] (CARMABI) driver det [[Marinbiologi|marinbiologiske]] CARMABI Research Institute.<ref>[http://www.researchstationcarmabi.org/ «CARMABI Research Institute»], CARMABI. Lest 26. april 2016.</ref>

=== Massemedier ===
;Aviser
''[[Amigoe]]'' er den eldste av de ni dagsavisene. Denne nederlandskspråklige avisen ble etablert i 1883 som katolsk ukeavis, men gikk i 1941 over til å komme ut seks dager i uken.<ref name="van Dam"/> ''[[La Prensa]]'' startet opp i 1928 med artikler på spansk og nederlandsk, men gikk etter andre verdenskrig over til [[papiamento]]. Avisen har vært tilknyttet Det demokratiske parti. Etter opptøyene i 1969 kom det flere nye aviser på papiamento, slik at det i 1980 var seks aviser på dette språket. Blant de nye avisene på papiamento var ''[[Nobo]]'', etablert i 1973, ''[[Extra (Curaçao)|Extra]]'' og ''Awor'', som skiftet navn til ''[[Ultimo Noticia]]''. ''{{ikkerød|Bala (avis)|Bala}}'' og ''[[Vigilante]]'' skriver også på papiamento, mens ''{{ikkerød|Independiente (avis)|Independiente}}'' i tillegg også har enkelte artikler på nederlandsk. ''[[Antilliaans Dagblad]]'', etablert i 2003, har nederlandsk som språk. Per 2013 fantes det to gratis ukeaviser på spansk.<ref name="van Dam"/>

;Fjernsyn og radio
[[Fil:Dolfijn FM Studio Curacao.jpg|mini|Dolfijn FMs studio. {{byline|Edo Peters}}]]
I 2014 fantes det seks [[fjernsyn]]sstasjoner, tre [[kabel-TV|kabelfjernsynsstasjoner]], 28 [[FM-båndet|FM-radiostasjoner]] og én radiostasjon i AM-båndet.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/traffic-amp-communications-tables_220.html «Radio and Television Curaçao, December 2014»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/traffic-amp-communications-tables_220.html |date=20160417133817 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 31. mars 2016.</ref>

Fjernsynskanalen [[TeleCuraçao]] presenterer seg selv som en nasjonal kanal, men regnes ikke som en [[Allmennkringkasting|allmennkringkaster]].<ref>[http://unesdoc.unesco.org/images/0024/002438/243896e.pdf ''Assessment of media development in Curaçao. Based on UNESCO's Media Development Indicators''], Paris: Unesco, 2016, s. 171.</ref> TeleCuraçao går tilbake til Antilliaanse Televisie Maatschappij som ble etablert i 1960.<ref>[http://www.telecuracao.com/web/About.aspx «About TeleCuraçao»] {{Wayback|url=http://www.telecuracao.com/web/About.aspx |date=20160410160755 }}, TeleCuraçao. Lest 31. mars 2016.</ref> CBA har programmer også fra nederlandsk og flamsk fjernsyn via [[BVN]].<ref name="van Dam"/>

De fleste [[radio]]stasjonene kringkaster på papiamento, enkelte på nederlandsk, med en blanding av musikk og nyheter.<ref name="van Dam"/> Z86 retter seg mot et voksent publikum, mens Rock-Kòrsou har et yngre publikum. Nyetablerte stasjoner som Radio Direct fra 2001 og Radio Krioya fra 2005 ble raskt populære.<ref name="van Dam"/>

=== Helse ===

I 2014 var forventet levealder for nyfødte på 78 år.<ref>[http://data.worldbank.org/country/CW «Curacao»], Verdensbanken. Lest 22. april 2016.</ref>

Ved folketellingen i 2011 levde en firedel av husholdningene under fattigdomsgrensen.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/poverty-tables_472.html «Households above and under the povertyline per geozone, Census 2011»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/poverty-tables_472.html |date=20160611105449 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao.</ref>

Helseforsikringssystemet ble i 2013 omorganisert og samordnet.<ref name="csss">[http://blocks.mvmm.nl/images/pdf/1814.pdf «Curaçao Social Security System»], ''Curaçao Business'', 2013, s. 18–21.</ref> Grunnleggende helseforsikring ble innført for alle som har inntekt fra lønnet arbeid. Ordningen forvaltes av SVB (Banko di Seguro Sosial, Sociale Verzekeringsbank).<ref>[http://svbcur.org/en/wetten/basisverzekering-ziektekosten/ «A basic health insurance»] {{Wayback|url=http://svbcur.org/en/wetten/basisverzekering-ziektekosten/ |date=20160504052401 }}, SVB. Lest 2. april 2016.</ref>

Per 2013 hadde landet et større [[sykehus]] med 536 senger og et mindre med 40. Det psykiatriske sykehuset hadde 200 senger. I tillegg fantes flere andre institusjoner.<ref>''Statistical Yearbook Curaçao 2013'', Central Bureau of Statistics Curaçao, 2015, s. 21. [http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html Tilgjengelig] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html |date=20160611105808 }} for nedlasting.</ref>

=== Likestilling og familieforhold ===
[[Fil:Antilliaanse delegatie o.l.v. premier Liberia Peters om te praten over voortbest, Bestanddeelnr 933-2743.jpg|mini|Curaçaoiske [[Maria Liberia-Peters]] var statsminister i De nederlandske Antiller 1984–1986 og 1988–1994. Hun representerte [[Partido Nashonal di Pueblo]]. {{byline|Rob Bogaerts / Anefo}}]]
Myndighetene skal ifølge grunnloven anerkjenne og beskytte familien. Kvinner og menn skal ha rettslig lik stilling.<ref name="Hoofdstuk 2"/>

Selv om det hersker [[Machoisme|machokultur]] blant menn, preges familieforholdene av [[matrifokalitet]] med kvinner som de sentrale.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127">Kwiers 2013, s. 125–127.</ref> Antallet husholdninger med kvinner som aleneforsørgere har økt.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/>

På 1940-tallet vokste Onsdagskvinnene, den første kvinneorganisasjonen, fram som en underavdeling av det kristendemokratiske [[Partido Nashonal di Pueblo]]. Onsdagskvinnene kjempet for kvinnelig stemmerett, noe som ble innført i 1948. De første kvinnelige folkevalgte kom i 1949.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> [[Lucina da Costa Gomez-Matheeuws]] ble den første kvinnelige minister i Karibia.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> I 1977 ble hun statsminister i De nederlandske Antiller. Senere har andre kvinner fra Curaçao også fylt statsministerposten: [[Maria Liberia-Peters]], [[Suzanne Camelia-Römer]], [[Mirna Louisa-Godett]] og [[Emily de Jongh-Elhage]].

Fram til begynnelsen av 2000-årene var kvinner underrepresentert i arbeidslivet. Kvinnenes deltakelse i yrkeslivet økte betraktelig, slik at det på et tidspunkt var flere kvinner enn menn blant de yrkesaktive.<ref name="Lake 2013, s. 129–130">Lake 2013, s. 129–130.</ref> Mange kvinner har lavinntektsarbeid og usikre jobber.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> Andelen kvinner som har tilfeldig arbeid eller er selvstendig næringsdrivende er høyere enn blant menn.<ref name="Lake 2013, s. 129–130"/>

Flere kvinner enn menn har eksamen fra videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/>

== Økonomi og næringsliv ==
[[Fil:View elevator Fort.JPG|mini|Turisme er viktig for økonomien.]]
BNP per innbygger var i 2009 anslått til {{formatnum:20500}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]], noe som plasserte Curaçao blant landene med høyest levestandard i Karibia.<ref name="OECD-13">OECD 2015, s. 13.</ref> I 2019 var inflasjonen på 2,6 %.<ref name="Key Indicators"/> Arbeidsledigheten lå samme år på 13,4 %, mens den 1. januar 2020 var på 21,2 %.<ref name="Key Indicators">[http://www.cbs.cw/website/key-indicators-curacao_3131/ «Key Indicators Curaçao»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/key-indicators-curacao_3131/ |date=20181203152140 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 22. juni 2020.</ref>

Curaçao har en åpen markedsøkonomi. Økonomien er preget av finansnæring, turisme, oljeraffinering, handel og logistikk. En stor del av økonomien er basert på tjenesteytende næringer.<ref name="Rojer">Rojer jr. 2013, s. 75–82.</ref>

Landet har to [[frihandelssone]]r, den ene i havnen, den andre ved flyplassen. Selskaper som driver her har skattefordeler og betaler 2 % skatt på fortjeneste.<ref name="Rojer"/> [[USA]] er viktigste handelspartner (75 %).<ref name="Rojer"/> Internasjonale selskaper nyter godt av skattefordeler, med lite eller ingen skatt. I 2001 ble en e-sone etablert, en økonomisk frisone rettet mot selskaper innen [[elektronisk handel]] og andre bransjer. Også virksomhet i e-sonen og eksportvirksomhet har lav skatt.<ref>OECD 2015, s. 16–17.</ref>

=== Bank og finans ===
[[Fil:Bank van de Nederlandse Antillen 2010.jpg|mini|Hovedkontoret fotografert i 2010, da navnet var Bank van de Nederlandse Antillen.]]
Etter oppløsningen av [[De nederlandske Antiller]] i 2010 gikk Curaçao og [[Sint Maarten]] i myntunion.<ref>[http://curacaochronicle.com/economy/banknotes-and-coins-should-soon-be-replaced/ «Banknotes and coins should soon be replaced»], ''Curaçao Chronicle'', 15. februar 2016.  Lest 24. mars 2016.</ref> De to landene har felles [[sentralbank]] som heter [[Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten]]. Det var planer om å etablere en ny pengeenhet, {{ikkerød|karibisk gylden}}, men denne prosessen ble stoppet i 2015.<ref name="isnot">{{cite web|author= |url=http://curacaochronicle.com/main/jardim-research-monetary-union-is-not-a-priority/ |title=Jardim: Research Monetary Union Is Not A Priority |publisher=Curaçao Chronicle |date=15. juli 2015 |accessdate=27. juli 2017}}</ref> Sentralbanken har fortsatt utgivelsen av mynter og sedler i [[antillansk gylden]], pengeenheten De nederlandske Antiller benyttet. Fra 1971 er antillansk gylden bundet til [[amerikansk dollar]] med en vekslingskurs på 1,79 antillansk gylden per dollar.<ref>[http://www.centralbank.cw/currency «Currency»] {{Wayback|url=http://www.centralbank.cw/currency |date=20160321160948 }}, Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten. Lest 24. mars 2016.</ref>

I tillegg til utstedelse av mynter og sedler, fører sentralbanken tilsyn med [[bank]]er og kredittinstitusjoner, forvalter [[valutareserve]]r og opptrer som statskasse.<ref>[http://www.centralbank.cw/about/function «Function & The Role of the Central Bank»] {{Wayback|url=http://www.centralbank.cw/about/function |date=20160319213645 }}, Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten. Lest 24. mars 2016.</ref>

Regjeringen har ytret ønske om å etablere en egen sentralbank for Curaçao.<ref>[http://curacaochronicle.com/main/curacao-wants-its-own-central-bank/ «Curacao wants its own Central Bank»], ''Curaçao Chronicle'', 1. april 2015. Lest 24. mars 2016.</ref><ref name="isnot"/>

Landet har et velutviklet bank- og finanssektor. Det fantes i 2015 i alt 11 banker som var virksomme innenlands og 31 internasjonale banker.<ref>OECD 2015, s. 17.</ref> Finanssektoren sto i årene 2011–2013 for rundt 18 % av BNP. Andelen har gått ned som følge av endringer i det tidligere, gunstige skatteregimet for utenlandsselskaper.<ref name="OECD-13"/>

Internasjonale tiltak rettet mot [[skatteparadis]]er førte til at Curaçao endret sin lovgivning. Det er inngått [[skatteutvekslingsavtale]]r med andre land.<ref name="Rojer"/> Ny skattelovgivning i 2011 utvidet muligheten for etablering av ulike typer fond og landet ble et spesielt gunstig sted for [[aksjefond]] og [[hedgefond]].<ref name="Rojer"/>

=== Samferdsel ===
[[Fil:TNCC new terminal.jpg|mini|[[Curaçao internasjonale lufthavn]].]]
[[Curaçao internasjonale lufthavn]] ligger i Hato på nordkysten av øya. Den har en kapasitet på 1,6 millioner passasjerer i året.<ref>[http://www.curacao-airport.com/about-the-airport/location «Location»] {{Wayback|url=http://www.curacao-airport.com/about-the-airport/location |date=20160420154957 }}, Curaçao Airport Partners. Lest 28. mars 2016.</ref> Flyplassen ble oppgradert i 2006.<ref name="Rojer"/>

Landet har hatt flere flyselskaper. [[InselAir]] fløy fra Curaçao internasjonale lufthavn til destinasjoner i [[Karibia]], [[Sør-Amerika]] og [[Nord-Amerika]].<ref>[https://www.fly-inselair.com/en/about-inselair/ «About InselAir»]   {{Wayback|url=https://www.fly-inselair.com/en/about-inselair/ |date=20150424145246 }}, InselAir. Lest 28. mars 2016.</ref> Selskapet gikk konkurs i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aviation24.be/defunct-airlines/insel-air/dutch-carribean-carrier-ceases-operations/|tittel=Dutch Carribean carrier Insel Air ceases operations|besøksdato=2020-06-22|dato=2019-02-25|fornavn=Bart|etternavn=Noëth|språk=en-GB|verk=Aviation24.be}}</ref> [[Divi Divi Air]] flyr ruter med småfly til naboøya [[Bonaire]].

Curaçao har ingen [[Motorvei|motorveger]] og vegnettet består i all hovedsak av tofeltsveger, men ringvegen rundt Willemstad som heter Schottegatweg, inkludert [[Koningin Julianabrug (Curaçao)|Koningin Julianabrug]], er firefeltsveg (uten planskilte kryss).<ref>[https://www.naarcuracao.com/autorijden-op-curacao/ «Autorijden op Curaçao»], NaarCuracao.com. Lest 22. september 2017.</ref>

Ved oppløsningen av De nederlandske Antiller i 2010 ble skipsregisteret overtatt av Curaçao.<ref>[http://www.maritimecuracao.org/home/default.htm «Welcome to DSMZ»]   {{Wayback|url=http://www.maritimecuracao.org/home/default.htm |date=20140111212221 }},  Directorate of Shipping and Maritime Affairs. Lest 21. april 2016.</ref> De nederlandske Antillers skipsregister ble regnet som [[bekvemmelighetsflagg]] av [[Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen|Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen]] (ITF).<ref>Mansell 2009, s. 86.</ref> 

[[Fil:Victory Leader in Curaçao.JPG|mini|Bilfrakteskipet «Victory Leader» i Willemstad havn. {{byline|Jean-Philippe Boulet}}]]
Skipsfart, internasjonal handel og aktiviteter knyttet til havnen er viktig for økonomien.<ref name="OECD-13"/> En stor del av godset som går gjennom havnen er transittgods.<ref name="Rojer"/> Curaçao Ports Authority (CPA) er statseid, mens Curaçao Ports Services (CPS) er privateid. Havnetjenester og drift utføres av CPS.<ref name="Rojer"/> I havnen finnes det [[tørrdokk]] for skipsreparasjoner. Selskapet KTK driver [[taubåt]]tjenester.

=== Energi ===

Statsselskapet Aqualectra står for [[elektrisitet]]sforsyning så vel som for forsyning av drikkevann. Elektrisiteten produseres av generatorer, supplert av [[vindkraft]]anlegg. I 2012 var totalt installert kapasitet på 180 MW, hvorav Aqualectra produserte 130 MV, 20 MW var overskudd fra oljeraffineriet og 30 MW kom fra vindkraft.<ref name="energysapshot" /> I 2015 ble 87 % av [[elektrisitet]]en produsert ved hjelp av importert fossilt brensel, mens de resterende 13 % stammet fra [[vindkraft]].<ref name="energysapshot">[http://www.nrel.gov/docs/fy15osti/64120.pdF ''Energy Snapshot Curacao''] {{Wayback|url=http://www.nrel.gov/docs/fy15osti/64120.pdF |date=20160409220413 }}, National Renewable Energy Laboratory, 2015.</ref> Det første vindkraftanlegget ble installert i 1993. Øya har gode vindkraftressurser. Installasjon av nye vindkraftturbiner økte i 2017 andelen vindkraft til 30 % av elektrisitetsforbruket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Curacao completes 17.25MW extension|avis=Windpower Monthly|url=http://www.windpowermonthly.com/article/1442723/curacao-completes-1725mw-extension|besøksdato=2017-08-24|etternavn=|fornavn=|dato=23. august 2017|side=|sitat=}}</ref>  [[Solkraft]] er installert i mindre skala.<ref name="energysapshot" />

[[Fil:Laika ac Isla Oil Refinery (11693347275).jpg|mini|Oljeraffineriet Isla.]]
Det venezuelanske statsoljeselskapet drev til utgangen av 2019 Isla-raffineriet gjennom et datterselskap kjent som Isla, formelt Refineria Isla Curaçao.<ref>[http://www.refineriaisla.com/main/our-history/ «Our History»] {{Wayback|url=http://www.refineriaisla.com/main/our-history/ |date=20160413123507 }}, Refineria Isla Curaçao. Lest 21. april 2016.</ref> Anlegget produserte produkter som drivstoff (blant annet [[flytende petroleumsgass]], bensin, flybensin, diesel og bunkersolje), [[polymer]]er, petrokjemiske råstoff og asfalt, samt ulike typer smøreolje. Raffineriet har en dagskapasitet på {{formatnum:330000}} fat råolje.<ref>[http://www.refineriaisla.com/main/company-information/ «Emmastad»] {{Wayback|url=http://www.refineriaisla.com/main/company-information/ |date=20160413121333 }}, Refineria Isla Curaçao. Lest 21. april 2016.</ref>
	
=== Vannforsyning ===
[[Fil:Hato Airport.jpg|mini|[[Curaçao internasjonale lufthavn]] med [[vindpark]] i bakgrunnen.]]
Siden øya ikke har innsjøer eller elver, har drikkevannsforsyning vært et problem. Drikkevann ble hentet fra brønner eller fra regnvannstanker. I 1928 kom det første [[avsalting]]sanlegget i drift. Drikkevannet produseres fra [[sjøvann]] ved hjelp av [[omvendt osmose]].<ref>Bikker 2013, s. 167.</ref> Avsaltingsanlegget ved Santa Barbara har en dagskapasitet på {{formatnum:25100}} m³.<ref>Kim-Hak ''et al.'' 2015.</ref>

=== Reiseliv ===
[[Fil:MS Maasdam S-Class Cruise Ship Holland America Line.jpg|mini|«Maasdam» til kai i Willemstad med «Noordam» i bakgrunnen. {{byline|Andrew J. Bryson}}]]
Rundt 14 % av landets inntekter kommer fra turisme.<ref name="Rojer"/> Reiselivsnæringen retter seg ikke mot et enkeltmarked.<ref name="Rojer"/>

Cruisenæringen nådde en topp i antall passasjerer i 2009, med {{formatnum:400000}} passasjerer.<ref name="Rojer"/> I 2016 hadde Willemstad 232 [[Cruiseskip|turistskipsanløp]] med til sammen {{formatnum:469498}} passasjerer.<ref>[http://www.curports.com/our-ports/facts-and-figures/ «Facts and Figures»], Curaçao Ports Authority. Lest 30. september 2017.</ref>

Reiselivsnæringen på land hadde i 2011 en kapasitet på {{formatnum:5708}} [[hotell]]rom.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197 «Total Hotel rooms 2011»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html |date=20160512231200 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016.</ref> En stor del av overnattingsgjestene kommer fra [[Nederland]], [[Venezuela]] og [[USA]]. I 2014 var det {{formatnum:3984212}} gjestedøgn. 31 % kom fra Nederland, 22 % fra Venezuela og 12 % fra USA, 4 % fra [[Aruba]] og 3 % fra [[Canada]]. 10 % kom fra andre land i Europa, 10 % fra andre land i Amerika og 3 % fra andre land i Karibia.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197 «Stay over Tourism by origin»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html |date=20160512231200 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016.</ref>

Frisonene tiltrekker seg også besøkende. I 2008 hadde havnefrisonen {{formatnum:54455}} besøkende, men tallet falt til {{formatnum:15164}} i 2015.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html#titel197 «Number of Visits to Harbor Free Zone Curaçao by Nationality»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/tourism-tables_197.html |date=20160512231200 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 9. april 2016.</ref> I tillegg til Venezuela, kommer det her mange besøkende fra [[Trinidad og Tobago]], [[Haiti]] og [[Jamaica]].

== Kultur ==

=== Musikk og dans ===
[[Fil:Bulawaya-1.jpg|mini|Dans fotografert i 1950-årene. {{byline|Harry van der Made}}]]
Musikktradisjonene på øya har gjenspeilet det delte samfunnet. Mens det afrikanskættede flertallet har uttrykt seg gjennom afrikanskpåvirkete musikk- og danseformer, som [[tambú]], identifiserte den rike overklassen seg med europeiske musikk og dans.<ref name="Witteveen 2013c"> Witteveen 2013c, s. 139–146.</ref>

Den afrikanskinspirerte musikk- og danseformen tambú vokste fram i slavetiden og var opprinnelig knyttet til synkretistisk religionsutøvelse. Myndighetene bekjempet tambú, som også ble fordømt av den katolske kirke. Etter 1969 ble restriksjonene opphevet.<ref>de Jong 2010, s. 208–212.</ref>

Blant protestantene, jødene og de rike katolikkene var det på 1800-tallet populært med [[vals]], [[polka]] og [[masurka]]. Blant de sefardiske jødene var det også populært med [[kvadrilje]].<ref name="Kuss 2007"> Kuss 2007.</ref> Det utviklet seg en egen curaçaoisk vals, med en særegen rytme.<ref name="Gangelhoff og LeGrand 2013">Gangelhoff og LeGrand 2013.</ref> Komponisten [[Jan Gerard Palm]], som kalles den curaçaoiske klassiske musikks far,<ref name="Gangelhoff og LeGrand 2013"/> utviklet på 1800-tallet antillansk musikk. Sønnesønnene [[Rudolph Palm]], [[Jacobo Palm]] og [[John Palm]] var også komponister, i likhet med flere andre i Palm-slekten. 

Under oljeboomen i mellomkrigstiden fikk populærmusikken påvirkning fra andre land i Karibia, særlig [[Cuba]], og stiler som [[guaracha]], [[danzon]], [[habanera]] og [[bolero]]. Til denne musikken ble det benyttet instrumenter som trestrenget gitar (''tre''), dobbel tromme (''bongo'') og ''[[marímbula]]'', et brett eller en kasse med metalltunger.<ref name="Witteveen 2013c"/>

I 1930-årene fikk sang med papiamentotekst og den afrikanskinfluerte musikkformen [[Tumba (musikk)|tumba]] et oppsving. Påvirkning fra latinamerikanske rytmer skapte [[calypso-tumba]]. [[Boy Dap]] og [[Rudy Plaate]] var viktige artister som i 1950-årene sang på papiamento.<ref name="Witteveen 2013c"/>

[[Fil:Curaçao, Willemstad, Street musicians (02).jpg|mini|Gatemusikanter.]]
Påvirkningen fra kubansk musikk varte til 1950-årene. Musikkensemblene, kalt ''conjuntos'', med rytmeinstrumenter, to trompeter, bass og piano ble utvidet med flere trompeter, trombone, fløyte eller saksofon. I 1960-årene fikk [[beatmusikk]]en innflytelse og elektrisk gitar og orgel erstattet trompetene. Mindre orkestre, kalt ''combos'', så også dagens lys. Musikken var i stor grad basert på karibiske eller nordamerikanske forbilder.<ref name="Witteveen 2013c"/>

Ekspansjonen i reiselivsnæringen skapte nye muligheter for orkestre, men svarte curaçaoere ble først diskriminert på grunn av hudfarge og hotellene brukte i stedet musikere fra Venezuela, Den dominikanske republikk og Panama.<ref name="Witteveen 2013c"/> Som reaksjon på diskrimineringen ble Asosiashon di Músiko grunnlagt i 1968. Hendelsene i 1969 fikk konsekvenser også i musikklivet. Artister som [[Rignald Recordino]] gjorde seg bemerket, fra 1975 med bandet Doble RR Super. I karnevalstiden ble tumba spilt.<ref name="Witteveen 2013c"/> I 1971 startet en årlig tumbafestival.<ref name="Kuss 2007"/>

I 1990-årene kombinerte [[Gilbert Doran]] stilene [[merengue]], [[Soca (musikk)|soca]] og [[kadans]] til en ny stil han kalte ''ritmo kombiná''. Stilen behold sin popularitet også etter årtusenskiftet og spredte seg til Bonaire og Aruba så vel som til utvandrermiljøene i Nederland.<ref name="Witteveen 2013c"/>

=== Litteratur og skriftkultur ===
[[Fil:Frank Martinus Arion.jpg|mini|Forfatteren [[Frank Martinus Arion]].]]
Forfattere som skrev på [[nederlandsk]] hadde lettere for å finne et profesjonelt forlag, enn forfattere som skrev på [[papiamento]].<ref name="Rutgers 2013, s. 147–151">Rutgers 2013, s. 147–151.</ref> Den første litteraturen på papiamento kom på begynnelsen av 1900-tallet. Bannlysingen av papiamento i skolen i 1936 bidro imidlertid til at forfattere skrev på nederlandsk. Holdningen til papiamento endret seg utover i 1950-årene og språket ble akseptert som litterært språk.<ref name="Rutgers 2013, s. 147–151"/>

Siden det fantes få forlag, fikk mange forfattere trykket sine tekster etter eget initiativ. Det var da mest kortere samlinger av [[poesi]] og [[dramatikk]].<ref name="Rutgers 2013, s. 147–151"/>

Flere forfattere er flerspråklige. [[Frank Martinus Arion]] skrev skjønnlitteratur på nederlandsk og dikt på papiamento. Blant sentrale papiamentoforfattere er [[Luis H. Daal]], [[Pierre Lauffer]] og [[Elis Juliana]]. Andre nederlandskspråklige forfattere er [[Cola Debrot]], [[Boeli van Leeuwen]] og [[Tip Marugg]].<ref name="Rutgers 2013, s. 147–151"/>

=== Bildekunst ===
[[Fil:Het Curaçaos Museum.JPG|mini|[[Curaçaosch Museum]].]]
Formelt utdannede kunstnere er noe forholdsvis nytt på Curaçao. Tidligere kunstnere var selvlærte og arbeidet i en [[Naivisme|intuitiv eller «naiv» stil]].<ref name="Smit 2013"> Smit 2013, s. 153–156.</ref> Det gjelder kunstnere som [[Enrique Olario]] (1891–1977), [[Margarita Eliza Hodge]] (1899–1998), [[Maximiliano Nepomuceno]] (1908–1975) og [[Hipólito Ocalia]] (1916–1984).<ref name="Smit 2013"/>

I 1936 kom legen [[Chris Engels]] til øya.<ref>[http://www.rijnmond.nl/nieuws/29895/Expo-Rotterdammer-Chris-Engels-en-Curacao «Expo Rotterdammer Chris Engels en Curacao»], ''RTV Rijnmond''. Lest 25. april 2016.</ref> Han var også maler og fikk sammen med sin kunstnerkone [[Lucila Engels-Boskaljon]] stor betydning for bildekunsten.<ref name="Smit 2013"/> I 1948 grunnla han [[Curaçaosch Museum]] (Museo di Kòrsou). Det første kunstgalleriet, Galerie de Boog, åpnet i 1959.<ref name="Smit 2013"/>

Blant samtidskunstnere har Tony Monsanto, Tirzo Martha, Jean Girigori, Yubi Kirindongo og Herman van Bergen vært opptatt av sosiale og politiske tema.<ref name="Smit 2013"/>

;Fotografi
Fra 1880-årene virket Robert Soublette og sønnen Tito Soublette som fotografer i firmaet Soublette et Fils.<ref name="Smit 2013"/> De fotograferte øyas kultur og landskap, ofte i serier over tid, slik at forandringer og utvikling ble dokumentert.<ref>[http://collectie.wereldculturen.nl/default.aspx?ccid=T62&lang= «Soublette et Fils»], Nationaal Museum van Wereldculturen. Lest 25. april 2016.</ref>

=== Byggekunst ===
[[Fil:Curaçao synagogue6.JPG|mini|Bueformer i Mikvé Israel-Emanuel-synagogen.]]
[[Fil:Plantagehuisje Ascersion.JPG|mini|Landhuis Ascencion.]]
[[Fil:Handelskade Willemstad.jpg|mini|De fargerike fasadene er en tradisjon fra 1817.]]
I Punda ble det bygget på samme måte som i nederlandske byer omringet av bymurer, med smale hus med høy fasade ut mot gaten.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Til ut på 1800-tallet ble husene bygget med trekantet [[fronton]] der byggeåret ble plassert. Det eldste bevarte huset med slikt byggeår er fra 1693.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> På grunnplan var det forretningslokaler, og så over dette lager eller boligetasjer. På 1700-tallet kom det [[svalgang]]er for å senke temperaturen på innsiden.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Bygårdene var opprinnelig hvitkalket, men i 1817 startet tradisjonen med å male dem i forskjellige farger, ofte i rødt, blått, guloker og forskjellige grønnfarger.<ref name="UNESCO"/>

På 1700-tallet utviklet det seg en byggestil kalt curaçaobarokk med bruk av bueformer.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Den sefardiske synagogen og Penha-bygningen er eksempler på denne stilen, som også ble benyttet i noen av herregårdene ute på plantasjene.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Ved utgangen av 1700-tallet fantes det over 100 slike ''landhuizen'', plassert på en høyde eller et annet prominent sted på plantasjen.<ref name="Gill 2013"> Gill 2013, s. 157–162.</ref>

Utover landet ble det på 1800-tallet bygget katolske kirker i kombinasjon med en enkel skole og rundt disse vokste landsbyer som Barber, Sint Willibrordus, Santa Maria, Santa Rosa, Montagne og Westpunt fram.<ref name="Gill 2013"/>

På plantasjene fantes som regel enkle bolighus for slavene. Disse kalles ''kas di yerba'' eller ''kunuku'' og var influert av afrikanske byggetradisjoner, slik ''kas krioyo'', boligene for håndverkere og arbeidere i utkanten av Willemstad også var.<ref name="Gill 2013"/>

Utover 1800-tallet ble byggestilen enklere, gjerne med enkel gavl med et ornament på toppen.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Nyklassisk arkitektur gjorde seg gjeldende i andre halvdel av 1800-tallet.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

Tidlig på 1900-tallet brakte nederlandske arkitekter [[Art deco|art deco-stilen]] til øya. Det ble bygget som i [[Miami Beach]], med kinobygningene Cinelandia (1941) og West-End.<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18604/Cinelandia.html «Cinelandia»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18604/Cinelandia.html |date=20160224082440 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref>

Boomen som fulgte med oljeraffineriet førte til at det ble oppført nye boligområder for funksjonærer og arbeidere. På 1930-tallet ble det bygget leilighetsbygg etter nederlandsk mønster på Negropont like ved raffineriet og Emmastad og Groot Kwartier fikk til sammen 450 nye bolighus. Etter andre verdenskrig ble det i Julianadorp bygget 160 luftkondisjonerte funksjonærvillaer etter mønster av [[bungalow]]er fra [[Nederlandsk India|Nederlandsk Østindia]], mens rimeligere boliger for arbeiderne ble bygget i Surinamendorp og Suffisantdorp.<ref name="Gill 2013"/>

Modernistisk arkitektur fant også vegen til Willemstad, som i tollboden reist i 1935,<ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18602/Customs_office.html «Customs office»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18602/Customs_office.html |date=20160224073119 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> i skolebygninger<ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18609/Kolegio_Alejandro_Paula.html  «Kolegio Alejandro Paula»]  {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18609/Kolegio_Alejandro_Paula.html |date=20160224053757 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> og i brasilianskinspirerte bolighus tegnet av [[Ben Smit]].<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18606/Ben_Smit_residence.html «Ben Smit residence»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18606/Ben_Smit_residence.html |date=20160224051536 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18610/Simon_Bolivar_Mansion.html «Simon Bolivar Mansion»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18610/Simon_Bolivar_Mansion.html |date=20151208011539 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> Det eneste tropiske verk av den nederlandske arkitekten [[Gerrit Rietveld]] finnes på øya i form av Mgr. P.I. Verriet Instituut for handikappede barn, reist i 1949.<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18607/Verriet_Institute.html «Verriet Institute»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18607/Verriet_Institute.html |date=20160224070056 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref>

Etter 1969 overtok Yu di Kòrsou (barn av Curaçao), en ny generasjon Curaçao-fødte arkitekter utdannet i utlandet.<ref name="Gill 2013"/> Tom Janga tegnet campus for [[Universitetet i De nederlandske Antiller]]. Firmaet PLAN D2 sto bak boligområdet på Seru Fortuna. Willy Juliana har tegnet villaer i søken etter en mer lokal stil. Det offentlige bibliotek av Janga, Kura Hulanda Hotel og en gate med bolighus i Otrabanda er eksempler på prosjekter som i størrelse, uttrykk og farge søker å forene ny arkitektur med tradisjonell byggestil.<ref name="Gill 2013"/> 

Arkitekten [[Carel Weeber]] vendte i 2005 tilbake til øya etter å ha arbeidet i Nederland siden 1955.

==== Verdensarv ====
Gamlebyen i Willemstad ble i 1997 oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]].<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/en/list/819 «Historic Area of Willemstad, Inner City and Harbour, Curaçao»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.</ref> Verdensarvområdet består av fire bydeler i det gamle Willemstad, [[Fort Amsterdam (Curaçao)|Fort Amsterdam]] fra 1634 og festningsverkene [[Waterfort]], opprinnelig anlagt i 1634, og [[Riffort]], bygget i 1820-årene.<ref name="UNESCO"/>

Begrunnelsen er at gamlebyen er et eksempel på en særdeles godt bevart nederlandsk handels- og forvaltningsby fra kolonitiden. Det historiske bysenteret består av fire bydeler. Punda, Scharloo og Pietermaai ligger på østsiden av sundet, mens Otrobanda ligger på vestsiden.<ref name="Newton og Gehlen 2013">Newton og Gehlen 2013, s. 69–73.</ref> De eldste bygningene er inspirert av nederlandsk 1600-tallsakitektur, kjennetegnet av smale hus med høy fasade ut mot gaten.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>  Omkring halvparten av bygningene i de gamle bydelene ble vernet i 1990-årene.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

I 2011 ble fire [[plantasjer på Vest-Curaçao]] foreslått som verdensarv som eksempler på strukturer fra slavesamfunnets tid. Plantasjene omfatter herregårdsbygninger, slaveboliger, uthus, arkeologiske områder og minnesmerker.<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5632/ «Plantations in West Curaçao»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.</ref>

[[Fil:Punda_otrabanda.jpg|mini|center|400px|Utsyn over Willemstad sett fra Otrobanda. Gamlebyen på begge sider av sundet er verdensarvsted.]]

=== Museer ===
[[File:CURA-willemst-museum-snip.jpg|mini|Del av et [[Fokker F.XVIII|Fokker-fly]] utstilt i [[Curaçaosch Museum]].]]
[[Curaçaosch Museum]] er landets eldste museum.<ref name="Witteveen 2013b"> Witteveen 2013b, s. 133–137.</ref> Det har samlinger av kunst, så vel som møbler, objekter fra kolonitiden og etnografiske objekter. [[Kurá Hulanda Museum]] holder til i Kurá Hulanda Hotel i Otrobanda og har utstillinger om slavehandelen, vestafrikansk historie, [[førkolumbisk]]e gullgjenstander, objekter fra [[Mesopotamia]] og kunst fra Antillene. Curaçao National Museum of Carnival åpnet i 2012.<ref name="Witteveen 2013b"/>

[[Kas di Pal'i Maishi]] er en samling slaveboliger som siden 1991 viet oppmerksomhet til leveforholdene for øyas afrikanskættede befolkning.<ref name="Witteveen 2013b"/> I 2007 åpnet et museum oppkalt etter lederen for slaveopprøret i 1795. [[Museo Tula|Tula-museet]] holder til i herregårdshuset på plantasjen der opprøret startet og dokumenterer slavesamfunnet. [[Savonet Museum|Savonet-museet]] fra 2010 holder også til på en plantasje og er viet livet til alle grupper som har hatt tilhold på stedet, fra de første innbyggerne og fram til våre dager.<ref name="Witteveen 2013b"/>

Det jødiske museet åpnet i 1970 og har tilhold i to bygninger i tilknytning til [[Synagogen i Curaçao|Mikvé Israel-Emanuel-synagogen]].<ref>[http://www.snoa.com/snoa.html «The Jewish Historical Cultural Museum»], Mikvé Israel-Emanuel. Lest 26. april 2016.</ref> [[Fortkerk Museum]] fra 1991 holder til i en del av kirken fra 1769 i Fort Amsterdam. Det konsentrerer seg om historien til de nederlandske protestantene på øya.<ref name="Witteveen 2013b"/>

[[Sjøfartsmuseet i Willemstad]] holder til i en bygning fra 1729 og åpnet i 1998.<ref name="Witteveen 2013b"/> Det finnes også et postmuseum, et numismatisk museum og et museum for telekommunikasjoner. [[Octagon Museum]] er viet forholdet mellom [[Simón Bolívar]] og Curaçao, der Bolívar tok tilflukt i 1812.

[[Fil:Curacao Liqueur.JPG|mini|Skilt ved [[Curaçao (likør)|curaçaobrenneri]]. {{byline|Edward Cwik}}]]
[[National Archaeological and Anthropological Memory Management Foundation]] (NAAM) er en stiftelse for bevaring av kulturhistorien til Curaçao og de andre øyene som tidligere tilhørte De nederlandske Antiller. NAAM har en samling på over {{formatnum:20000}} arkeologiske og antropologiske gjenstander.<ref name="Witteveen 2013b"/>

=== Drikke ===
[[Likør]]en [[Curaçao (likør)|curaçao]] har sitt navn etter øya. Den fikk opprinnelig sin smak fra skall fra [[pomerans]], som på øya kalles ''laraha''. Skall har vært eksportert for produksjon av likør i andre land. Firmaet Senior & Co. produserer likøren på øya.<ref>[http://www.curacaoliqueur.com/brand «Brand»], Senior & Co. Lest 23. april 2016.</ref>

=== Idrett ===
[[Fil:Hensley Meulens.jpg|mini|upright|[[Hensley Meulens]] er en av flere curaçaoere som har spilt i [[Major League Baseball]] i USA. {{byline|Dave Nelson}}]]
[[Fil:Stadion Ergilio Hato.jpg|mini|Stadion Ergilio Hato.]]
De nederlandske Antiller hadde sin egen [[De nederlandske Antillers olympiske komité|nasjonale olympisk komité]] fra 1950 til 2011. Etter at dette landet ble oppløst i 2010, mistet komiteen i 2011 anerkjennelsen fra [[Den internasjonale olympiske komité]].<ref>[http://www.olympic.org/mr-jose-perurena?articleid=133159 «Curtain comes down on 123rd IOC Session»], Olympic.org, 9. juli 2011. Lest 9. april 2016.</ref> [[Liemarvin Bonevacia]], [[Philipine van Aanholt]] og [[Reginald de Windt]] deltok derfor som [[Uavhengige deltakere under Sommer-OL 2012|uavhengige deltakere]] i [[Sommer-OL 2012|sommer-OL]] i [[London]] i 2012.

Landets [[fotball]] er organisert i [[Federashon Futbòl Kòrsou]] som ble grunnlagt i 1921.<ref>[http://www.ffk.cw/page/about-ffk/ «About FFK»] {{Wayback|url=http://www.ffk.cw/page/about-ffk/ |date=20151226135157 }}, Federashon Futbòl Kòrsou. Lest 9. april 2016.</ref> Forbundet er medlem av [[FIFA]]<ref>[http://www.fifa.com/associations/association=cuw/index.html «Curaçao»] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/associations/association=cuw/index.html |date=20150327045320 }}, FIFA. Lest 25. april 2016.</ref> siden 1932 og av [[CONCACAF]] siden 1962.<ref>[http://www.concacaf.com/team/curacao «Curaçao»], CONCACAF. Lest 25. april 2016.</ref> Landet har både [[Curaçaos herrelandslag i fotball|herrelandslag]] og [[Curaçaos kvinnelandslag i fotball|kvinnelandslag]]. [[Patrick Kluivert]] ble i 2015 trener for herrelandslaget.<ref>[http://curacaochronicle.com/local/kluivert-to-be-named-curacao-boss/ «Kluivert to be named Curaçao boss»], ''Curaçao Chronicle'', 4. mars 2015. Lest 25. april 2016.</ref> Herrelandslagets største meritt kom i 2017, da det vant [[Caribbean Cup 2017]] over [[Jamaicas herrelandslag i fotball|Jamaica]].<ref>[http://www.jamaicaobserver.com/latestnews/Curacao_dethrone_Jamaica_as_Caribbean_champions?profile=1228 «Caribbean Cup: Curacao dethrone Jamaica as Caribbean champions»], ''Jamaica Observer'', 25. juni 2017. Lest 2. juli 2017.</ref> Innen klubbfotballen har man på herresiden eliteserien [[Sekshon Pagá]], med ti deltakende lag, som den øverste nasjonale ligaen.<ref>[http://www.ffk.cw/api/competitions/season/seaon-2017/first-division/ «Teams: 1st Div season 2017»] {{Wayback|url=http://www.ffk.cw/api/competitions/season/seaon-2017/first-division/ |date=20171005023410 }}, FFK. Lest 30. september 2017.</ref>

I tillegg til fotball, som spilles om vinteren, er [[baseball]] en populær idrett om sommeren. Øya har fostret en rekke baseballspillere som spiller i [[Major League Baseball|Major League]] i [[USA]]. Gjennombruddet for spillerne i USA kom i 1989 med [[Hensley Meulens]].<ref>Waldstein, David: [http://www.nytimes.com/2014/12/15/sports/curacao-becomes-unlikely-supplier-of-major-league-players.html «A Speck on the Map Gushes Talent. Curaçao Becomes Unlikely Supplier of Major League Players»], ''The New York Times'', 14. desember 2014. Lest 25. april 2016.</ref>

[[Curaçaose Atletiek Bond]] samler landets tolv [[friidrett]]sklubber.<ref>[http://www.curacaoatletiekbond.com/about-cab/ «About CAB»] {{Wayback|url=http://www.curacaoatletiekbond.com/about-cab/ |date=20160426080019 }}, Curaçaose Atletiek Bond. Lest 25. april 2016.</ref> I april 2017 var landet for første gang vertskap for [[CARIFTA Games 2017|CARIFTA-lekene]], hvor det blant annet tok sitt første gull.<ref>[http://www.jamaicaobserver.com/sport/Excitement-builds-ahead-of-FLOW-Carifta-Games_95416 «Excitement builds ahead of FLOW Carifta Games»], ''Jamaica Observer'', 12. april 2017. Lest 15. april 2017.</ref>

[[Curaçaos herrelandslag i rugby|Herrelandslaget]] i [[rugby union]] er organisert i [[Curaçao Rugby Federation]] som også er medlem av det nordamerikanske rugbyforbundet.<ref>[http://www.rugbyamericasnorth.com/curaccedilao-rugby-federation.html «Curaçao Rugby Federation»] {{Wayback|url=http://www.rugbyamericasnorth.com/curaccedilao-rugby-federation.html |date=20160509110222 }}, Rugby Americas North. Lest 25. april 2016.</ref> Landslaget har deltatt to ganger i det nordamerikanske mesterskapet i rugby (3. divisjon), men ble ikke kvalifisert til mesterskapet i 2017.

Fra 2002 til 2014 ble [[Amstel Curaçao Race]] i [[Landeveissykling|landevegssykling]] arrangert på øya.

Blant idrettsfolk fra Curaçao er landevegssyklisten [[Marc de Maar]], tennisspilleren [[Jean-Julien Rojer]], og sprinterne [[Churandy Martina]] og Liemarvin Bonevacia.

Nasjonalstadion er [[Stadion Ergilio Hato]], også kalt Sentro Deportivo Kòrsou (SDK), som ligger nordøst for Willemstad. Stadionet brukes til fotball og friidrett, og var arenaen til CARIFTA-lekene i 2017.

{{clear}}

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Anderson, William A. og Russell R. Dynes (1975): [https://web.archive.org/web/20160805172127/https://kb.osu.edu/dspace/bitstream/handle/1811/6267/1/SOCIAL_MOVEMENTS_VIOLENCE_AND_CHANGE.pdf ''Social Movements, Violence and Change. The May Movement in Curaçao''], Columbus: Ohio State University Press. ISBN 0-8142-0240-3
* Aizpurua, Ramón (2011): «Revolution and politics in Venezuela and Curaçao, 1795–1800», i Wim Klooster og Gert Oostindie (red.): ''Curaçao in the Age of Revolutions, 1795–1800'', Leiden: KITLV Press, s. 97–122. ISBN 9789067183802
* Baptiste, Fitzroy André (1973): «The Seizure of the Dutch Authorities in Willemstad, Curaçao, by Venezuelan Political Exiles in June, 1929, Viewed in Relation to the Anglo-French Landings in Aruba and Curaçao in May 1940», ''Caribbean Studies'', bind 13, nr. 1 , 1973, s. 36–61
* Baptiste, Fitzroy André (1988): «The Exploitation of Caribbean Bauxite and Petroleum, 1914–1945», ''Social and Economic Studies'', bind 37, nr. 1/2, s. 107–142
* Bernas, Vlastimil (2015): [https://web.archive.org/web/20160414073611/http://lawpoliticsconference.com/admin/editor/uploads/files/IACLPM%202015%20Proceedings.pdf «Netherlands Overseas Territories in Comparative Perspective»], i Malkhaz Nakashidze  (red.): ''IACLPM 2015 Conference Proceedings'', International Institute for Academic Development, s. 217–234. ISBN 9789941077135
* Bikker, Sharo (2013): «Curaçao's Drinking Water», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 167–168. ISBN 9789088504037
* Boucher, Philip (2011): «The French and Dutch Caribbean, 1600–1800», i Stephan Palmié og Francisco A. Scarano (red.): ''The Caribbean. A History of the Region and Its Peoples'', Chicago: University of Chicago Press, s. 217–230. ISBN 9780226645087
* Bulmer-Thomas, Victor (2012): ''The Economic History of the Caribbean since the Napoleonic Wars'', New York: Cambridge University Press. ISBN 9780521145602
* Clegg, Peter: «Independence movements in the Caribbean: withering on the vine?», ''Commonwealth & Comparative Politics'', bind 50, nr. 4, 2012, s. 422–438. DOI: 10.1080/14662043.2012.729728
* «Curaçao», i ''Political Handbook of the World 2011'', Washington, DC: CQ Press, 2011, s. 1023–1027. ISBN 9781608717347
* «Curaçao at a Glance» i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, 2013, s. 11–14. ISBN 9789088504037
* De Freitas, John A. (2013): «Terrestrial Ecology (Plants and Animals)», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 169–175. ISBN 9789088504037
* de Jong, Lammert og Ron van der Veer (2012): «Reformation of the Kingdom of the Netherlands: what are the stakes?», i Peter Clegg og David Killingray (red.): ''The Non-Independent Territories of the Caribbean and Pacific: Continuity and Change'', London: Institute of Commonwealth Studies, s. 61–84. ISBN 978-0-9569546-0-2
* de Jong, Nanette (2010): «The Tambú of Curaçao: Historical Projections and the Ritual Map of Experience», ''Black Music Research Journal'', bind 30, nr. 2, s. 197–214
*''Demography of Curaçao'', Central Bureau of Statistics, 2014. [https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html#titel163 Tilgjengelig] for nedlasting
*[https://web.archive.org/web/20160324075901/http://curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=373&lang= ''Encyclopedie van Curaçao'']
* Emmer, P.C. (2006): ''The Dutch slave trade, 1500–1850'', New York: Berghan Books. ISBN 1845450310
* Everett-Heath, John (2010): ''Concise Dictionary of World Place-Names'', Oxford: Oxford University Press
* Fatah-Black, Karwan (2011): «The Patriot coup d'état in Curaçao, 1796», i Wim Klooster og Gert Oostindie (red.): ''Curaçao in the Age of Revolutions, 1795–1800'', Leiden: KITLV Press, s. 123–140. ISBN 9789067183802
* [https://web.archive.org/web/20160411024757/http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''], Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012
* Gangelhoff, Christine og Cathleen LeGrand (2013): [http://journals.sfu.ca/cob/index.php/files/article/viewFile/201/257 «Art Music by Caribbean Composers: Curaçao»], ''The International Journal of Bahamian Studies'', bind 19, nr. 2, s. 19–43
* Gill, Ronald (2013): «The Architectural Development in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 157–162. ISBN 9789088504037
* Goede, Miguel (2016): «The History of Public Administration in the Dutch Caribbean», i Indianna D. Minto-Coy og Evan Berman (red.): ''Public Administration and Policy in the Caribbean'', Boca Raton: CRC Press, s. 77–94. ISBN 9781439892947
* Goslinga, C.Ch. (1975): ''Curaçao and Guzmán Blanco. A Case Study of Small Power Politics in the Caribbean'', Haag: Martinus Nijhoff. ISBN 9024718368
* Kim-Hak, David, Mike B. Dixon, Manuel A. Galan, Frank Boisseau, Joseba Gallastegui og Ralph Martina (2015): «Santa Barbara, Curacao desalination plant expansion using NanoH2O thin film nanocomposite (TFN) SWRO membrane», ''Desalination and Water Treatment'', bind 55, nr. 9, s. 2446–2452. DOI: 10.1080/19443994.2014.939859
* Klooster, Wim (2011): «The rising expectations of free and enslaved blacks in the Greater Caribbean», i Wim Klooster og Gert Oostindie (red.): ''Curaçao in the Age of Revolutions, 1795–1800'', Leiden: KITLV Press, s. 57–74. ISBN 9789067183802
* Klooster, Wim  (2014): «Curaçao as a Transit Center to the Spanish Main and the French West Indies», i Gert Oostindie og Jessica V. Roitman (red.): ''Dutch Atlantic Connections, 1680–1800. Linking Empires, Bridging Borders'', Leiden: Brill, 2014, s. 25–51. ISBN 978-90-04-27131-9
* Kunneman, Frank (2013): «Curaçao Law», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s.  83–88. ISBN 9789088504037
* Kuss, Malena (2007): «The Netherlands Antilles: A Historical Sketch» i Malena Kuss (red.): ''Music in Latin America and the Caribbean. An Encyclopedic History. Volume 2: Performing the Caribbean Experience'', Austin: University of Texas Press, s. 451–461
* Kwiers, Stella Pieters (2013): «Contemporary Women», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 125–128. ISBN 9789088504037
* Lake, Zaida (2013): «Women in the Labor Market of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 129–130. ISBN 9789088504037
* Narain, Lloyd (2013): «Curaçao and Sustainability: Some Observations», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 163–165. ISBN 9789088504037
* Higman, B.W. (2011): ''A Concise History of the Caribbean'', Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9780521043489
* [http://www.nlinunsc.nl/binaries/content/assets/vnvrcampagne/folders/83911-folder-koninkrijk_engels.pdf ''Kingdom of the Netherlands. One Kingdom – Four Countries; European and Caribbean''], Nederlands utenriksdepartement, 2015
* Mansell, John N.K. (2009): ''Flag State Responsibility. Historical Development and Contemporary Issues'', Dordrecht: Springer. ISBN 978-3-540-92932-1
* Montesant, Sygmund  (2013): «Education in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 89–93. ISBN 9789088504037
* Morgan, Kenneth (2014): «Anglo-Dutch Economic Relations in the Atlantic World, 1688–1783», i Gert Oostindie og Jessica V. Roitman (red.): ''Dutch Atlantic Connections, 1680–1800. Linking Empires, Bridging Borders'', Leiden: Brill, 2014, s. 119–138. ISBN 978-90-04-27131-9
* Newton, M.A og G.J.M. Gehlen (2013): «Willemstad Curaçao, a UNESCO World Heritage City», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 69–73. ISBN 9789088504037
* Oostindie, Gert (2011a): «Slave resistance, colour lines, and the impact of the French and Haitian revolutions in Curaçao», i Wim Klooster og Gert Oostindie (red.): ''Curaçao in the Age of Revolutions, 1795–1800'', Leiden: KITLV Press, 2011, s. 1–22. ISBN 9789067183802
* Oostindie, Gert (2011b): [http://www.oapen.org/download?type=document&docid=391771 ''Postcolonial Netherlands: Sixty-five years of forgetting, commemorating, silencing''], Amsterdam: Amsterdam University Press. ISBN 9789089643537
* Oostindie, Gert (2014): «Dutch Atlantic Decline during "The Age of Revolutions"», i Gert Oostindie og Jessica V. Roitman (red.): ''Dutch Atlantic Connections, 1680–1800. Linking Empires, Bridging Borders'', Leiden: Brill, 2014, s. 309–335. ISBN 978-90-04-27131-9
* OECD (2015): ''Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes Peer Reviews: Curaçao 2015: Phase 2: Implementation of the Standard in Practice'', OECD Publishing
* Petit, Jérôme og Guillaume Prudent (2010): [https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2010-064.pdf ''Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities''], Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature. ISBN 9782831713151
* Postma, Johannes Menne (1992): ''The Dutch in the Atlantic Slave Trade, 1600–1815'', Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0521365856
* Rojer jr., Guido (2013): «Selected Aspects of Curaçao's Economy», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 75–82. ISBN 9789088504037
* Room, Adrian (2006): ''Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites''. 2. utgave, McFarland & Company
* Rupert, Linda M. (2012): ''Creolization and Contraband. Curaçao in the Early Modern Atlantic World'', Athens: University of Georgia Press. ISBN 9780820343051
* Rutgers, Wim (2013): «Literature in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 147–151. ISBN 9789088504037
* Römer, Louis Philippe (2013): «May 30, 1969», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 53–56. ISBN 9789088504037
*Römer-Kenepa, Nolda (2013a): «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 23–43. ISBN 9789088504037
* Römer-Kenepa, Nolda (2013b): «The Great Slave Rebellion of Curaçao in 1795», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 45–51. ISBN 9789088504037
* Sambo, Luisette og Wernher Suares (2013): «Papiamentu, the Vernacular of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 99–104. ISBN 9789088504037
* Smit, Jennifer (2013): «Visual Arts in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 153–156. ISBN 9789088504037
* ''Statistical Yearbook Curaçao 2013'', Central Bureau of Statistics Curaçao, 2015. [http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html Tilgjengelig] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html |date=20160611105808 }} for nedlasting
* ter Bals, Menno (2013): «Demograhpics», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 19–21. ISBN 9789088504037
* van Dam, Oscar (2013): «Media in Curaçao – News Travels Fast», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 95–98. ISBN 9789088504037
* van der Dijs, Natasha Maritza (2013): «Population and Ethnicity», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 105–110. ISBN 9789088504037
* van Soest, Jaap (1977): «Curaçao and its economy at the turn of the century», ''Social and Economic Studies'', bind 26, nr. 1, s. 38–62
* Veenendaal, Wouter (2016a): [http://www.kitlv.nl/blog-missed-opportunities-dutch-institutions-fail-caribbean/ «Missed opportunities: Why Dutch institutions fail in the Caribbean»], KITLV, Royal Netherlands Institute of Southeast Asian and Caribbean Studies, 2016
* Veenendaal, Wouter (2016b): «Smallness and Status Debates in Overseas Territories: Evidence from the Dutch Caribbean», ''Geopolitics'', bind 21, nr. 1, 2016, s. 148–170
* Vermeij, Mark J.A. (2012): [http://www.researchstationcarmabi.org/wp-content/uploads/2015/07/Vermeij-MJA-2012-Curacao-State-of-the-reef-2012-Carmabi-c2012.pdf ''The current state of Curacao’s Coral Reefs''], Carmabi Foundation/Universitetet i Amsterdam
* Witteveen, Ieteke (2013a): «Archaeology: Curaçao's History Started 5000 Years Ago», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 63–68. ISBN 9789088504037
* Witteveen, Ieteke (2013b): «Museums in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 133–137. ISBN 9789088504037
* Witteveen, Ieteke (2013c): «Music and Identity in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 139–146. ISBN 9789088504037

==Eksterne lenker==
* [http://www.gobiernu.cw/ Curaçaos regjering]
* [http://www.curacao.com/en/ Turistinformasjon]

{{Kongeriket Nederlandene}}
{{Nord-Amerika}}
{{Land og territorier i Karibia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Curaçao| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 2010]]
[[Kategori:Øyer i Nederland]]
{{utmerket}}