Redigerer
Cuckold
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Imagescuckold.jpg|thumb|right|Et kjærestepar og en tredje person.]] En '''hanrei '''eller '''cuckold'''<ref>https://www.lillefrekke.no/blogg/lekesaker/143-lillefrekke-sexleksikon-fetisjer-og-annet.html</ref> er ektemannen til en [[hor|utro]] kone. Innen [[evolusjonsbiologi]] blir begrepet også brukt om hanner som uten å vite det [[Yngelpleie|oppfostrer]] avkom som genetisk ikke er sine egne.<ref name="Steven M 2006">Steven M. Platek and Todd K. Shackelford (Eds.), Female Infidelity and Paternal Uncertainty: Evolutionary Perspectives on Male Anti-Cuckoldry Tactics. Cambridge University Press: New York, 2006.</ref> Uttrykket kan også vise til en [[Seksuell fetisjisme|seksuell fetisj]], enten som en form for [[swinging]] eller [[erotisk ydmykelse]]. == Historie om begrepet == [[Fil:Order-cuckoldry-ca1815-French-satire.jpg|miniatyr|Fransk satire på cuckold fra rundt 1815, som viser både menn og kvinner iført horn.]] Hanrei er det norske navnet, mens cuckold er innarbeidet ord fra engelsk. Ordet ''cuckold'' stammer fra det engelske navnet på [[Gjøkfamilien|gjøk]]fuglen «cuckoo», som har for vane å legge eggene sine i andre fuglers reir.<ref>{{Kilde www|url=http://www.etymonline.com/index.php?term=cuckold|tittel=Online Etymology Dictionary|besøksdato=19. desember 2016}}</ref><ref name="BBC_2009">{{Kilde avis|tittel=Cuckolds, Horns and Other Explanations|avis=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8133615.stm|besøksdato=11. februar 2013|etternavn=Williams|fornavn=Janet|dato=4. juli 2009}}</ref> Den språklige koblingen er vanlig i middelaldersk [[folkediktning]], litteratur, og [[ikonografi]]. Engelsk bruk kan spores tilbake til rundt 1250 i det [[Satire|satiriske]] og [[Polemikk|polemiske]] diktet ''Uglen og Nattergalen'' (L. 1544). Begrepet ble da ansett som direkte pinlig, som tydelig kan leses i [[John Lydgate]] sin ''Fall of Princes'' (ca. 1440). I slutten av det 14. århundre dukket begrepet også opp i [[Geoffrey Chaucer]] sin ''The Miller's Tale''. Shakespeares diktning refererer ofte til hanrei, og flere av karakterene hans mistenker at de hadde blitt en. En ofte oversett detalj av ordet er at det innebærer at mannen har blitt lurt, at han er uvitende om sin kones utroskap, og at han ikke kan vite før barnet er født eller oppvokst om barnet tydelig ikke er hans, akkurat som med gjøkfugler. Det kvinnelige tilsvarende navnet offer for utroskap er «cuckquean», som legger en kvinnelig suffiks til cuck og kan spores tilbake til engelsk litteratur litteratur fra 1562.<ref>{{Kilde www|url=https://books.google.co.uk/books?id=lfSC4fpiW64C&pg=PA301&dq=Cuckquean&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjayLWcx7vQAhULDsAKHdEfBzYQ6AEIHzAB#v=onepage&q=Cuckquean&f=false|tittel=Love, Sex, and Marriage: A Historical Thesaurus|besøksdato=22. november 2016|fornavn=Julie|etternavn=Coleman|forlag=Rodopi|via=Google Books}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://books.google.co.uk/books?id=2XtWDhgljvkC&pg=PA339&dq=Cuckquean&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiN8arJyLvQAhVHGsAKHSVCDpMQ6AEIJzAC#v=onepage&q=Cuckquean&f=false|tittel=A Dictionary of Sexual Language and Imagery in Shakespearean and Stuart Literature: Three Volume Set Volume I A-F Volume II G-P Volume III Q-Z|besøksdato=22. november 2016|fornavn=Gordon|etternavn=Williams|forlag=A&C Black|via=Google Books}}</ref> Et beslektet engelsk ord som kan spores tilbake til 1520 er «wittol», hvor første delen av ordet kan oversettes til «vidd» (i forstand av å vite), betyr derfor at mannen både er klar over og har forsonet seg med sin kones [[utroskap]].<ref>Oxford English Dictionary</ref> == Metafor og symbolikk == I vestlig tradisjon har cuckolder noen ganger blitt beskrevet som en som å «har på seg hornene til en cuckold» eller bare «har på seg horn». Dette spiller på paringsritualene til hjortebukker, som overgir sine partnere dersom de overvinnes av en annen hann.<ref>E. Cobham Brewer 1810–1897. Dictionary of Phrase and Fable. 1898.</ref> I [[Italia]] (og spesielt i [[Mezzogiorno|Sør-Italia]]) er det å bli kalt en cuckold sett på som en stor fornærmelse, og blir gjerne etterfulgt av horntegnet (knyttneve med lille- og pekefinger strekt ut). På [[fransk]] finnes begrepet «porter des cornes» (å bære horn), som først ble brukt av [[Molière]] for å beskrive noen som hadde hatt en utro partner. På tysk brukes begrepet «jemandem Hörner aufsetzen» (å sette horn på noen), «Hörner tragen» (å bruke horn) eller at ''der er/kommer'' «der gehörnte Ehemann» (den hornete ektemannen). [[François Rabelais|Rabelais]] skrev i ''Tiers Livers'' i [[Gargantua og Pantagruel]] fra 1546, og på den tiden var hornet visstnok ''«et så kjent symbol og overbrukt at forfatteren knapt kunne unngå å referere til det»''.<ref>LaGuardia, David P., ''Intertextual Masculinity in French Renaissance Literature'', Ashgate Publishing (Franham, UK 2008) p. 133.</ref> [[Molière]] sin ''L'École des femmes'' (1662) er en historie om en mann som håner cuckolder, men på slutten blir en selv. I [[Geoffrey Chaucer]] sine ''[[Canterbury-fortellingene]]'' (rundt 1372-77), så er «The Miller's Tale» en historie som humoristisk undersøker livet til en cuckold. På [[kinesisk]] brukes andre ord med helt andre betydninger for å beskrive en hanrei eller cuckold, nemlig å være «戴綠帽子» («dài lǜ mào zi», iført grønn lue). Dette stammer fra «overflodslovene» som ble brukt i Kina fra det 13. til 18. århundre, som krevde at menn boende i husholdninger med prostituerte måtte gå med et grønt skjerf rundt hodet, senere en grønn lue.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=E6ClbegXuWUC|tittel=Sex, Law, and Society in Late Imperial China|etternavn=Sommer|fornavn=Matthew Harvey|utgiver=Stanford University Press|besøksdato=2008-07-27|isbn=0-8047-4559-5|utgivelsessted=Stanford|sted=Stanford|side=218}}</ref> == Begrepet «cuck» i politikken == «Cuck» er en [[forkortelse]] av cuckold som har blitt brukt av [[alt-right]]-bevegelsen til å angripe [[maskulinitet]]en til motstanderne sine. Begrepet var opprinnelig rettet mot andre [[Konservatisme|konservative]] som alt-right så på som ineffektive.<ref name="TNYT">{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2017/08/15/us/politics/alt-left-alt-right-glossary.html|tittel=Alt-Right, Alt-Left, Antifa: A Glossary of Extremist Language|etternavn=Stack, Liam}}</ref> == Cuckold som en fetisj == [[Fil:QoS tattoo.jpg|thumb|right|[[Spar (kortspill)|Spar]] dame (Q♠) brukes som et symbol av enkelte «åpent utro» kvinner, en såkalt «hotwife».]] I motsetning til den tradisjonelle definisjonen av begrepet, så kan cuckold også vise til en seksuell fetisj hvor en person vel vitende oppmuntrer sin seksuelle partner til å være «utro». En kvinne som nyter å utøve denne formen for «utroskap» mot mannen sin kalles «hotwife», eller «cuckoldress» hvis mannen er underdanig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Insatiable Wives: Women Who Stray and the Men Who Love Them|etternavn=Ley|fornavn=David|utgiver=Rowman & Littlefield|isbn=978-1-4422-0031-9}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.huffingtonpost.com/joe-kort-phd/the-expanding-phenomenon-_b_11968830.html|tittel=The Expanding Phenomenon Of Cuckolding: Even Gay Men Are Getting Into It|besøksdato=19. desember 2016|fornavn=Joe|etternavn=Kort|forlag=Huffington Post}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.salon.com/2007/09/05/cuckquean/|tittel=What do you call a female cuckold?|besøksdato=19. desember 2016|fornavn=Lynn|etternavn=Harris|forlag=[[Salon (website)|Salon]]}}</ref> Dersom paret klarer å holde fantasien til soverommet eller blir enige om en avtale hvor det å prøve ut fantasien i virkeligheten ikke vil ødelegge forholdet, kan de prøve det ut i virkeligheten.{{Trenger referanse}} Den primære tilhengeren av fantasien er nesten alltid den som blir [[Erotisk ydmykelse|erotisk ydmyket]], altså «cuckolden».{{Trenger referanse}} Cuckolden overbeviser da enten partneren om å prøve ut fantasien for vedkommende eller initierer kanskje fantasien selv. Fetisjen mister effekt dersom cuckolden blir ydmyket mot sin vilje.<ref>{{cite journal|last=Klein|first=Donald C.|date=1. desember 1999|title=The humiliation dynamic: An overview|journal=The Journal of Primary Prevention|volume=12|issue=2|pages=93–121|doi=10.1007/BF02015214}}</ref> === Teori === Psykologien rundt cuckoldfetisjisme er en variant av [[Sadomasochisme|masochisme]], som vil si at cuckolden får seksuell nytelse av å bli ydmyket.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thedailybeast.com/articles/2010/07/29/cuckolding-the-sex-fetish-for-intellectuals.html|tittel=The Intellectual Sex Fetish|besøksdato=30. august 2012|etternavn=Rufus, Anneli}}</ref><ref>"Cuckolding can also be mixed with other non-monogamous relationship arrangements with which it has substantial overlap such as swinging, open relationships, and polyamory. Again, it is distinguished from these concepts in that cuckold’s thrill in their partner’s acts is specifically masochistic.", Betchen, Stephen J., Magnetic Partners blog post, 11/18/14</ref> I Freudiansk analyse så er cuckoldfetisj en erotisering av frykten for utroskap og frykten for å mislykkes mot en annen mann i konkurranse om forplantning og hengivenhet til en kvinne.{{Trenger referanse}} I boken ''Masochism and the Self'' (Masochisme og selvtillit) presenterer psykolog Roy Baumeister en avansert analyse om cuckolding (og alle andre former for masochisme) som en slags flukt fra selvbevisstheten i tider da selvbevisstheten blir tyngende, for eksempel når man føler seg utilstrekkelig. Ifølge denne teorien så bringer den fysiske eller psykiske smerten fra masochisme bort oppmerksomheten fra seg selv slik at man kan slappe av, noe som er behagelig i tider med mye [[skyldfølelse]], [[angst]] og usikkerhet, eller andre ganger når selvbevisstheten blir ubehagelig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Masochism and the self|etternavn=Baumeister|fornavn=Roy|utgiver=Psychology Press|isbn=978-1138876064|utgivelsessted=New York|sted=New York}}</ref> == Se også == * [[Erotisk ydmykelse]] * [[Erotisk sexnekt]] * [[Kyskhetsbelte (sexleketøy)|Kyskhetsbelte]] * [[Sikker, sunn og samtykkende]] == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ekteskap]] [[Kategori:Sadomasochisme]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon