Redigerer Covid-19-vaksiner

'''Koronavaksiner''' er [[vaksine]]r mot [[SARS-CoV-2]], [[koronavirus]]et som forårsaker sykdommen [[covid-19]]. Vaksiner virker ved å trene opp kroppens [[immunsystem]] til å gjenkjenne og dermed angripe tilsvarende smittestoffer senere.<ref name=tu2021>[https://www.tu.no/artikler/slik-virker-koronavaksinene-utnytter-kroppens-eget-maskineri/504988 Slik virker koronavaksinene: Utnytter kroppens eget maskineri]. ([[Teknisk Ukeblad]])</ref> Det vil være forskjeller mellom vaksiner i måten de virker på. Av vaksinene som benyttes i Europa, bruker noen [[RNA-basert vaksine|mRNA teknologi]], mens andre benytter [[Viral vektor|virusvektor]] teknologi. Andre vaksinetyper er benyttet i andre deler av verden.<ref>{{kilde www |url=https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/vaksineteknologier |tittel=Hvordan virker de ulike koronavaksinene? |utgiver=Statens legemiddelverk |dato=22.10.2020 |besøksdato=2021-07-13 |arkiv-dato=2021-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210713091609/https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/vaksineteknologier |url-status=yes }}</ref>

== Tidlig fase ==
Viruset ble [[Helgenomsekvensering|sekvensert]] i januar 2020, og firmaene som arbeidet med vaksiner mot covid-19 kunne dra fordel av det arbeidet som tidligere var gjort for å lage vaksiner mot [[SARS]] og [[MERS-CoV|MERS]].<ref name="diamond">{{Cite Q|Q94679998}}</ref><ref name="tu2021" />

Tidlig i 2020 ble det igangsatt en rekke utviklingsprosjekter for å få frem en koronavaksine. [[Verdens helseorganisasjon]] uttalte i februar at en vaksine ikke kunne bli tilgjengelig innen 18 måneder. <ref>{{Kilde avis|tittel=Vaccine for new coronavirus 'COVID-19' could be ready in 18 months: WHO|url=https://www.reuters.com/article/us-china-health-who-vaccine-idUSKBN2051ZC|avis=Reuters|dato=2020-02-11|besøksdato=2021-01-19|språk=en|fornavn=Reuters|etternavn=Staff}}</ref> Blant andre [[Coalition for  Epidemic Preparedness Innovations]] bevilget tidlig i 2020 midler for utvikling av utvalgte vaksinekandidater. I mai 2020 organiserte WHO en tv-sending for å innsamle midler fra 40 land for å støtte rask utvikling av vaksiner. 

== Utvikling ==
I begynnelsen av august 2020 var 100–150 vaksinekandidater under utvikling, litt avhengig av hvordan man teller, hvorav 23<ref name="dn">[[Richard Bergström (farmasøyt)|Richard Bergström]] i «Svenskar kan bli testpiloter när vaccinstudier går in slutfasen» i ''Dagens Nyheter'' den 21. juli, side 6</ref> – 31<ref>[https://biorender.com/covid-vaccine-tracker ''Covid-19 Vaccine & Therapeutics Tracker'' på www.biorender.com], lest den 20. juli 2020</ref> i kliniske forsøk. Fremst i utviklingen var [[AstraZeneca]]s og [[University of Oxford]] ([[Jenner Institute]]s og [[Oxford Vaccine Group]]) med vaksinen AZD1222, med påbegynte fase 3-forsøk i juni.<ref name="dn" /> Ytterligere et fåtall selskaper hadde vaksinekandidater i, eller med langt fremskredne forberedelser av, fase 3-forsøk, for eksempel [[Pfizer]]/[[BioNTech]]s [[Pfizer–BioNTech COVID-19-vaksine|BNT162-vaksine]] og [[Moderna]].<ref name="tu2021" /><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Coronavirus Vaccine Tracker|url=https://www.nytimes.com/interactive/2020/science/coronavirus-vaccine-tracker.html|avis=The New York Times|dato=2020-06-10|besøksdato=2021-01-19|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Carl|etternavn=Zimmer|fornavn2=Jonathan|etternavn2=Corum|fornavn3=Sui-Lee|etternavn3=Wee}}</ref>

Russiske [[Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi]] fikk godkjent sin vaksine [[Sputnik V COVID-19-vaksine|Gam-COVID-Vac]], også kalt Sputnik V (V for vaksine), av russiske myndigheter den 11. august 2020. Da var vaksinen utprøvd på bare 76 mennesker.<ref>[https://www.sciencemag.org/news/2020/08/russia-s-approval-covid-19-vaccine-less-meets-press-release Russia’s approval of a COVID-19 vaccine is less than meets the press release]. sciencemag.no. Besøkt 14. november 2020.</ref>

Den 9. november 2020 kunngjorde Pfizer at de kliniske testene viste at deres og BioNTechs vaksine [[Oxford–AstraZeneca COVID-19-vaksine|Pfizer/BioNTech: BNT162]] er 90 % effektiv.<ref>[https://forskning.no/ntb-vaksiner-virus/pfizer-og-biontech-koronavaksine-er-90-prosent-effektiv/1768510 Pfizer og BioNTech: Koronavaksine er 90 prosent effektiv]. forskning.no. Besøkt 14. november 2020.</ref>

Den 11. september 2020 gikk russiske myndigheter ut med informasjon om at Sputnik V er 92 % effektiv.<ref>[https://www.independent.co.uk/news/world/europe/covid-vaccine-sputnik-v-russia-coronavirus-b1720944.html Sputnik V Covid vaccine is 92% effective, Russia claims] independent.co.uk. Besøkt 14. november 2020.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sputnikvaccine.com/about-vaccine/clinical-trials/|tittel=Clinical Trials {{!}} Official website vaccine against COVID-19 Sputnik V.|besøksdato=2020-12-02|verk=sputnikvaccine.com}}</ref>

November 2021 ble det kjent fra nyhetene at Pfizers store fase-3 studie, som lå til grunn for godkjenningen Pfizers vaksine, hadde en rekke uregelmessigheter, og at [[FDA]] skulle ha vært kjent med dette. Implikasjonen er dermed at FDA har sviktet i sin rolle som tilsynsmyndighet.<ref>{{kilde avis |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/avslorer-rystende-pfizer-skandale/74549966 |tittel=Avslører rystende Pfizer-skandale |dato=7. november 2021}}</ref> Nyhetssaken baserer seg på en artikkel i BMJ skrevet av en undersøkende journalist.<ref>{{Cite Q|Q109466457}}</ref> Til tross for de tabloide overskriftene i mange medier, er det enda ikke klart om noen av disse avvikene er av en slik art eller omfang at det vil få konsekvenser for validiteten til studien. Det finnes uansett uavhengige studier som bekrefter at vaksinen gir god beskyttelse mot sykdom som følge av smitte.<ref>{{kilde avis |url=https://fortune.com/2021/08/11/pfizer-covid-vaccine-delta-variant-low-effectiveness-stock-falls/amp/ |tittel=Pfizer’s COVID vaccine may be much less effective against the Delta variant. Should you worry if you got it? |utgiver=fortune |dato=11. august 2021}}</ref>

== Vaksinering begynner ==
Den 12. oktober 2020 vedtok regjeringen i Norge at «vaksinasjon mot covid-19 skal tilbys som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/Koronasituasjonen/koronavaksine/vaksiner-mot-covid-19/id2783266/|tittel=Vaksiner mot covid-19 - koronavaksine|besøksdato=2021-01-19|dato=2021-01-18|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Staten finansierer vaksinasjonsprogrammet, og kommunene plikter å tilby vaksine når det er mulig.

Den 2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsemyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNTech. <ref>{{Kilde avis|tittel=Covid-19: Pfizer/BioNTech vaccine judged safe for use in UK from next week|url=https://www.bbc.com/news/health-55145696 |avis=BBC News |dato=2020-12-02|besøksdato=2020-12-02|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/vil-begynne-a-korona-vaksinere-neste-uke-1.15269797 |tittel=Vil begynne å korona-vaksinere neste uke| besøksdato=2020-12-02|dato=2020-12-02 |fornavn=Kristian|etternavn=Aanensen |språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Denne vaksinen må oppbevares ved «ultralave temperaturer»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.pfizer.com/news/press-release/press-release-detail/pfizer-and-biontech-announce-vaccine-candidate-against |tittel=PFIZER AND BIONTECH ANNOUNCE VACCINE CANDIDATE AGAINST COVID-19 ACHIEVED SUCCESS IN FIRST INTERIM ANALYSIS FROM PHASE 3 STUDY|besøksdato=2020-12-02 |forfattere=Pfizer Inc.|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> som vil si kaldere enn –70°C. <ref>{{Kilde www|url=https://www.vox.com/21552934/moderna-pfizer-covid-19-vaccine-biontech-coronavirus-cold-chain |tittel=Why staying cold is so important to a Covid-19 vaccine | besøksdato=2020-12-02|dato=2020-11-16 |fornavn=Umair| etternavn=Irfan |språk=en|verk=Vox}}</ref> 21. desember 2020 ble vaksinen godkjent i EU. 6. januar 2021 ble vaksinen fra Moderna godkjent i EU. <ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/commission/presscorner/home/en|tittel=Press corner|besøksdato=2021-01-19|språk=en|verk=European Commission - European Commission}}</ref> Vaksinen fra AstraZeneca ble godkjent 29. januar, <ref>{{Kilde www|url=https://www.astrazeneca.com/media-centre/press-releases/2021/covid-19-vaccine-astrazeneca-recommended-for-use-in-the-eu.html|tittel=COVID-19 Vaccine AstraZeneca recommended for use in the EU|besøksdato=2021-02-03|språk=en|verk=www.astrazeneca.com}}</ref>, og er den vaksinen som, ifølge NrK radio, flest nordmenn ventes å få.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/01/12/anbefaling-om-astra-zeneca-vaksine-kan-komme-29.-januar/|tittel=Anbefaling om AstraZeneca-vaksine kan komme 29. januar|besøksdato=2021-01-20|språk=no|verk=Dagens Medicin}}</ref> AstraZeneca hadde i fase 3 ingen dødsfall eller sykehusinnleggelser blant de vaksinerte, <ref>{{Kilde www|url=https://www.astrazeneca.com/media-centre/press-releases/2021/covid-19-vaccine-astrazeneca-confirms-protection-against-severe-disease-hospitalisation-and-death-in-the-primary-analysis-of-phase-iii-trials.html|tittel=COVID-19 Vaccine AstraZeneca confirms 100% protection against severe disease, hospitalisation and death in the primary analysis of Phase III trials|besøksdato=2021-02-03|språk=en|verk=www.astrazeneca.com}}</ref> men for få over 65 år i testgruppen gjorde at en rekke land ikke anbefalte vaksinen for folk over 65 år. <ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2021/2/2/poland-sweden-move-against-vaccinating-elderly-with-astrazeneca|tittel=COVID: Poland decides against giving elderly AstraZeneca vaccine|besøksdato=2021-02-03|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Covid: France restricts AstraZeneca vaccine to under-65s|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-55901957|avis=BBC News|dato=2021-02-02|besøksdato=2021-02-03|språk=en-GB}}</ref>

Den 8. desember 2020 ble 90 år gamle Margaret Keenan vaksinert mot covid-19, som den første i Storbritannia.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/bnkL3e/her-faar-den-foerste-briten-vaksine Her får den første briten vaksine]. ''VG''. Besøkt 30. desember 2020.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Covid-19 vaccine: First person receives Pfizer jab in UK|url=https://www.bbc.com/news/uk-55227325|avis=BBC News|dato=2020-12-08|besøksdato=2021-01-19|språk=en-GB}}</ref> 27. desember 2020 fikk Svein Andersen på Ellingsrudhjemmet i Oslo den første vaksinedosen som del av massevaksineringen i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svein-andersen-67-fikk-forste-vaksine-i-norge/id2826278/|tittel=Svein Andersen (67) fikk første vaksine i Norge|besøksdato=2021-01-19|dato=2020-12-27|fornavn=Helse-og|etternavn=omsorgsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

I januar 2021 var 2 vaksiner (Pfizer/BioNTech og Moderna) godkjent, åtte var hastegodkjent, 20 var i fase 3 og 63 vaksiner var under utvikling. Kun ett utviklingsprosjekt var forkastet, en vaksine fra University of Queensland, hvor vaksinen kan ha forårsaket falskt positive resultater på HIV-tester. Utviklingen av vaksinen ble avsluttet i fase 1. <ref name=":0" />

Da mai 2021 kom var det gitt minst 1.164.045.714 vaksinedoser <ref>{{Kilde www|url=https://ig.ft.com/coronavirus-vaccine-tracker/|tittel=Covid-19 vaccine tracker: the global race to vaccinate|besøksdato=2021-05-03|språk=en-gb|verk=ig.ft.com}}</ref> til mer enn 604 millioner mennesker. <ref>{{Kilde www|url=https://ourworldindata.org/covid-vaccinations|tittel=Coronavirus (COVID-19) Vaccinations - Statistics and Research|besøksdato=2021-05-03|verk=Our World in Data}}</ref> I USA var over 104 millioner fullvaksinert, og [[Joe Biden]] kunne på sin 100. dag som president si at over 200 millioner vaksinasjoner var gjort. <ref>{{Kilde www|url=https://covid.cdc.gov/covid-data-tracker|tittel=COVID Data Tracker|besøksdato=2021-05-03|dato=2020-03-28|etternavn=CDC|språk=en|verk=Centers for Disease Control and Prevention}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/white-house/biden-push-more-vaccinations-administration-reaches-200-million-dose-milestone-n1264782|tittel='We did it': Biden celebrates U.S. hitting milestone of 200 million doses in his first 100 days|besøksdato=2021-05-03|språk=en|verk=NBC News}}</ref>

== Effekten av vaksinering ==

To studier fra februar 2021 (før delta-mutasjonen) viste at vaksinene fra Pfizer og Moderna så ut til å redusere risikoen for å bli smittet og syk med rundt 86 til 94 prosent <ref> [https://www.vox.com/future-perfect/22291959/covid-vaccines-transmission-protect-spread-virus-moderna-pfizer "The growing evidence that the Covid-19 vaccines can reduce transmission, explained"], Vox (engelsk), 23. februar 2021</ref>, mens vaksinen fra AstraZeneca ser ut til å redusere risikoen for å bli smittet og syk med rundt 60 prosent; tallene gjelder for personer som har fått to doser av vaksine, en uke eller senere etter at siste dose ble satt.  <ref> [https://www.helsenorge.no/koronavirus/koronavaksine/#beskyttelse-og-immunitet "Koronavirus - Beskyttelse og immunitet"], HelseNorge (besøkt 24. februar 2021)</ref>

Når det gjelder minoriteten av personer som likevel blir smittet og syk til tross for vaksinering, ser alle vaksinene ut til å gi et mye mildere sykdomsforløp.  

Vaksinene har også en positiv effekt etter bare en dose, men med lavere grad av beskyttelse.  

Noen personer kan bli smittet av koronavirus uten å utvikle symptomer på sykdom.  Det ser ut til at vaksinene har sterk virkning også her: Vaksinene fra Moderna og Pfizer ser ut til å redusere risikoen for dette med rundt 80 prosent.  

Israel er kommet langt i vaksineringen av befolkningen; Israel får vaksine tidlig i bytte mot å følge opp de vaksinerte svært tett, slik at man kan samle erfaringer og oppdage eventuelle problemer.  Der faller både antall nysmittede per dag og antall døde per dag raskt etter hvert som vaksineringen skjer.<ref> [https://www.timesofisrael.com/hmo-sees-only-544-covid-infections-among-523000-fully-vaccinated-israelis/ "It works: 0 deaths, only 4 severe cases among 523,000 fully vaccinated Israelis"], Nathan Jeffay, Times Of Israel (engelsk), 11. februar 2021 </ref>

Ved starten av pandemien hadde man forhåpninger om å oppnå [[flokkimmunitet]], dvs. å utrydde Covid-19, men de fleste eksperter tror per november 2021 at viruset vil bli [[endemisk]] på samme måte som influensa og at vi dermed aldri vil bli kvitt viruset.<ref>{{kilde avis |url=https://www.healthline.com/health-news/what-will-change-when-covid-becomes-endemic |tittel=What Will Change When COVID Becomes Endemic? |dato=17. november 2021 |utgiver=healthline}}</ref> 

Varigheten av immunitet etter vaksinering er usikker, siden vaksinene ikke har vært testet i lang tid.  Men erfaringene tilsier at for de aller fleste vil immuniteten vare i hvert fall godt over 6 måneder.  Hvis immuniteten skulle vise seg å avta etter lengre tid enn dette, kan det eventuelt bli aktuelt med en oppfriskingsdose.

August 2021 ble det kjent at mRNA vaksinene er mindre effektive mot mutasjoner av SARS-Cov-2. Pfizer sin vaksine er bare 42% effektiv mot Delta-mutasjonen, mens Moderna vaksinen er 76% effektiv. Vaksinen beskytter imidlertid godt mot sykdom som følge av smitte, med 85% og 92% henholdsvis. Disse tallene gjelder for personer som nylig har blitt fullvaksinert, siden effekten avtar over tid.<ref>{{kilde avis |url=https://fortune.com/2021/08/11/pfizer-covid-vaccine-delta-variant-low-effectiveness-stock-falls/amp/ |tittel=Pfizer’s COVID vaccine may be much less effective against the Delta variant. Should you worry if you got it? |utgiver=fortune |dato=11. august 2021}}</ref> 

Israel var tidlig ute med å vaksinere sin befolkning med mRNA vaksiner og har hatt en oppblomstring av smitte fra Delta-mutasjonen. De har også hatt en økning i sykehusinnleggelser blant vaksinerte, noe som tyder på at effekten av vaksineringen ikke er langvarig, og at  eldre eller andre med komorbiditeter nok må belage seg på å ta oppfriskningsvaksiner.<ref>{{Cite Q|Q108361046}}</ref><ref>{{Kilde artikkel |url=https://www.science.org/news/2021/08/grim-warning-israel-vaccination-blunts-does-not-defeat-delta |tittel=A grim warning from Israel: Vaccination blunts, but does not defeat Delta |utgiver=Science |dato=16. august 2021 |forfatter=Wadman, Meredith |doi=10.1126/science.abl9630}}</ref>

== Bieffekter av vaksinering ==

De fleste vil oppleve ubehagelige bivirkninger, som smerter og hevelse på stikkstedet, trøtthet, hodepine, frysninger, kvalme/brekninger, feber, muskel- og leddsmerter, de første dagene etter vaksinasjon, og så går det over.  <ref> [https://www.helsenorge.no/koronavirus/koronavaksine/#bivirkninger "Koronavaksine - Bivirkninger"], HelseNorge (besøkt 24. februar 2021)</ref>

Noen svært få (Omtrent en person per 100 000) får et allergisjokk etter vaksinering.  Dette kommer innen 20 minutter etter vaksineringen, derfor bør de som vaksineres holdes under oppsyn minst 20 minutter etter vaksinering slik at riktig behandling kan gis ved behov og problemet blir løst.

11. mars 2021 valgte den danske Sundhedsstyrelsen å pause all vaksinering med AstraZeneca-vaksinen etter en rapport om blodpropp og dødsfall hos en vaksinert person.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/39Rb8v|tittel=Danmark setter AstraZeneca-vaksine på vent|besøksdato=2021-03-15|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Sundhedsstyrelsen skrev at: ”Det er viktig å understreke, at vi ikke har valgt bort AstraZeneca vaksinen, men at vi setter den på pause. Der er god dokumentasjon for, at vaksinen er både sikker og effektiv. Men både vi og Lægemiddelstyrelsen er nødt til at reagere på rapporter om mulige alvorlige bivirkninger, både fra Danmark og andre europeiske land. Det viser, at overvåkningssystemet virker.” <ref>{{Kilde www|url=https://www.sst.dk/da/nyheder/2021/vaccination-med-covid-19-vaccinen-fra-astrazeneca-saettes-paa-pause-indtil-videre|tittel=Vaccination med COVID-19 vaccinen fra AstraZeneca sættes på pause indtil videre|besøksdato=2021-03-15|språk=da|verk=www.sst.dk}}</ref> Norge pauset vaksineringen samme dag, og det ble 15. mars kjent at tre helsearbeidere ble innlagt etter å ha blitt vaksinert og en døde. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/legemiddelverket_-en-av-de-innlagte-helsearbeiderne-er-dod-1.15418283|tittel=Legemiddelverket: En av de innlagte helsearbeiderne er død|besøksdato=2021-03-15|dato=2021-03-15|fornavn=Erlend|etternavn=Kinn|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 15. mars hadde flere land pauset vaksineringen med AstraZeneca til EU har undersøkt dødsfallene Danmark og Norge. <ref>{{Kilde avis|tittel=Covid-19: Netherlands suspends use of AstraZeneca vaccine|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56397157|avis=BBC News|dato=2021-03-15|besøksdato=2021-03-15|språk=en-GB}}</ref> 17 millioner hadde da fått vaksinen, og 37 stykker fikk blodpropp i tiden etter, noe som er lavere enn man kunne vente uavhengig av vaksine.<ref>{{Kilde avis|tittel=AstraZeneca vaccine: Safety experts to review jab|url=https://www.bbc.com/news/health-56411561|avis=BBC News|dato=2021-03-16|besøksdato=2021-03-16|språk=en-GB}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Covid: What is the Oxford-AstraZeneca vaccine?|url=https://www.bbc.com/news/health-55302595|avis=BBC News|dato=2021-03-15|besøksdato=2021-03-15|språk=en-GB}}</ref> Tilfellene i Norge har likevel vært spesielle, med lave blodplatenivåer og blodpropp, og derfor valgte man å ta pause i vaksineringen. Danmark stanset bruken av Vaksinen til AstraZeneca, kalt Vaxzevria, i april, mens Sverige valgte å fortsette å bruke den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/no-kjem-danmark-med-sin-konklusjon-om-astrazeneca-vaksinen-1.15455763|tittel=No kjem Danmark med sin konklusjon om AstraZeneca-vaksinen|besøksdato=2021-04-16|dato=2021-04-14|fornavn=Eirin|etternavn=Tjoflot|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=61768|tittel=Nyhetsstudio - Lettelser for vaksinerte i Sverige|besøksdato=2021-04-16|dato=2021-04-16|verk=www.dagbladet.no}}</ref> Direktør i den danske Sundhedsstyrelsen, Søren Brostrøm, sa i april 2021 at det er ca. 1 av 40&nbsp;000 vaksinerte som opplever de sjeldne bivirkningene, kalt [[VITT (sykdom)|VITT]] (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni. også kalt TTS)<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dansk-professor---vi-har-fatt-en-ny-dodelig-sykdom/73646607|tittel=Dansk professor: - Vi har fått en ny, dødelig sykdom|besøksdato=2021-04-16|dato=2021-04-15|fornavn=Kristine|etternavn=Larsen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=AstraZeneca’s COVID-19 vaccine: EMA finds possible link to very rare cases of unusual blood clots with low blood platelets|publikasjon=European Medicines Agency|url=https://www.ema.europa.eu/en/news/astrazenecas-covid-19-vaccine-ema-finds-possible-link-very-rare-cases-unusual-blood-clots-low-blood|dato=07.04.2021}}</ref> I Norge, hvor dødeligheten av covid-19 var lav og nesten alle over 65 år da var vaksinert, vurderte FHI at faren for yngre personer å dø av vaksinen som større enn faren for å dø av covid-19.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nyheter/2021/astrazeneca-vaksinen-tas-ut-av-koronavaksinasjonsprogrammet-i-norge/|tittel=FHIs anbefaling om Astra Zeneca|besøksdato=2021-04-16|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2021-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210512023537/https://www.fhi.no/nyheter/2021/astrazeneca-vaksinen-tas-ut-av-koronavaksinasjonsprogrammet-i-norge/|url-status=yes}}</ref>

13. april 2021 ble vaksinen fra Johnson & Johnson satt på pause av amerikanske helsemyndigheter etter at 6 tilfeller av blodpropp var oppdaget blant ca 6,8 millioner satte vaksinedoser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/health-shots/2021/04/13/986767069/johnson-johnson-vaccine-and-blood-clots-what-you-need-to-know|tittel=Johnson & Johnson Vaccine And Blood Clots: What You Need To Know|besøksdato=2021-04-14|språk=en|verk=NPR.org}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/04/13/health/blood-clots-johnson--johnson-vaccine-wellness/index.html|tittel=If you've recently had the J&J vaccine, watch for these rare symptoms, CDC says|besøksdato=2021-04-14|fornavn=Sandee LaMotte|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> De seks pasientene hadde lignende symptomer som de som reagerte på Vaxzevria. Det presiseres at risikoen forbundet med covid-19 er mye større enn risikoen forbundet med vaksinen.<ref name=":1" /> Utprøvingen av vaksinen ble gjort på 40&nbsp;000 frivillige, noe som ikke var mange nok til å identifisere den sjeldne bivirkingen. <ref>{{Kilde avis|tittel=J&J says cutting enrollment for COVID-19 vaccine trial by 20,000 as cases rise|url=https://www.reuters.com/article/us-health-coronavirus-vaccine-idUSKBN28J2S9|avis=Reuters|besøksdato=2021-04-14|språk=en}}</ref> I mai valgte Danmark å avslutte sin vaksinering med Johnson & Johnson vaksinen. <ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.dk/content/item/1498902|tittel=B.T. erfarer: Brostrøm dropper endnu en coronavaccine|besøksdato=2021-05-03|dato=2021-05-03|fornavn=Anders|etternavn=Leonhard|språk=da|verk=www.bt.dk}}</ref>

En in vivo studie fra august 2021 fant en sammenheng mellom manglende aspirasjon og forekomst av myoperkarditt. Det var på tidspunktet kjent at hjerteposebetennelse var en mulig sjelden bivirkning av mRNA vaksinene fra Moderna og Pfizer. Kort forklart så anbefaler fabrikantene at injeksjonene skal settes intramuskulært (noe som betyr at man må aspirere). Til tross for dette anbefaler både WHO og CDC at man ikke gjør dette, noe som betyr at enkelte får satt injeksjonen intravaskulært og risikerer dermed hjerteposebetennelse helt unødvendig. <ref>{{Cite Q|Q108784208}}</ref><ref>{{Cite Q|Q109442299}}</ref> Tilsvarende fant en annen in vivo og in vitro studie at det også ved bruk av Oxford/AstraZenecas adenovektor-vaksine er sammenheng mellom manglende aspirasjon og forekomst av den sjeldne men farlige bivirkningen [[VITT (sykdom)|VITT]] (TTS).<ref>{{Cite Q|Q108898216}}</ref> I Norge har FHI de samme anbefalingene ved korona-vaksinasjon som ved øvrig vaksinering, å ikke aspirere forutsatt at vaksinen settes på rett sted. Det skal dermed være lav (men ikke ubetydelig) fare for å treffe blodårer. <ref>{{kilde www |url=https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/koronavaksine/ |tittel=Koronavaksine - informasjon til helsepersonell |utgiver=FHI |dato=2. desember 2020}}</ref> Det kan tenkes at noen personer på bakgrunn av informasjonen i nevnte studie om aspirasjon, kan være fristet til å be personen som setter Covid-19 vaksinen om å aspirere. Det du da bør være klar over er at dersom personen enten ikke har fått opplæring i dette eller grunnet manglende praktisk erfaring ikke føler seg komfortabel med å gjøre dette, vil det være mer hensiktsmessig å la personen sette sprøyten uten aspirering likevel. Rasjonalet er at selv om perikarditt er en ganske ubehagelig bivirkning så er den tross alt ganske sjelden og kan lett behandles på sykehus. Risikoen med feilaktig metode for å sette vaksine kan derimot være forbundet med betydelig helserisiko. <ref>{{Cite Q|Q28078648}}</ref>

I mai 2022 ble det klart at 80 barn av de 340000 vaksinerte hadde fått alvorlige bivirkninger, og to 14 åringer søkte om pasientskadeerstating. Legemiddelverket uttalte at det er liten grunn til bekymring ettersom faren for bivirkninger er liten, og bivirkningene normalt er milde og kortvarige. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/80-barn-kan-ha-fatt-alvorlige-bivirkninger-av-koronavaksine-1.15945673|tittel=80 barn kan ha fått alvorlige bivirkninger av koronavaksine|besøksdato=2022-05-09|dato=2022-05-09|fornavn=Jens Christian|etternavn=Sundby|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Godkjente vaksiner ==
Det finnes varierende grad av godkjenninger for vaksiner etter hvor godt testet de er, her listes kun vaksiner som er godkjent for allmenn bruk. 

=== Europa ===
Følgende vaksiner har full godkjenning av [[Det europeiske legemiddelbyrået]] (EMA) hvis ikke annet er angitt. Enkelte europeiske land kan ha strengere praksis. I Norge anbefaler man kun Pfizer og Moderna vaksinene, AstraZeneca har blitt tatt ut av programmet og selv om man kan la seg vaksinere med Janssen vaksinen på frivillig basis, vil det være vanskelig uten en god grunn.<ref>{{kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/yRaPpr/vil-du-ta-janssen-vaksinen-da-boer-du-ha-en-svaert-god-grunn |tittel=Vil du ta Janssen-vaksinen? Da bør du ha en svært god grunn. |utgiver=Aftenposten |forfattere=Saue, Ole Alexander; Dommerud, Tine |dato=8. juni 2021 |url-tilgang=abonnement}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/nyheter/2021/astrazeneca-vaksinen-tas-ut-av-koronavaksinasjonsprogrammet-i-norge/ |tittel=FHIs anbefaling om Astra Zeneca |besøksdato=2021-04-23 |språk=no |verk=Folkehelseinstituttet |arkiv-dato=2021-05-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210512023537/https://www.fhi.no/nyheter/2021/astrazeneca-vaksinen-tas-ut-av-koronavaksinasjonsprogrammet-i-norge/ |url-status=yes }}</ref>

* Comernaty, tidligere kalt [[Pfizer/BioNTech: BNT162]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/comirnaty|tittel=Comirnaty|besøksdato=24. august 2021|forfattere=Eurpoean Medicines Agency}}</ref>
* Spikevax, tidligere kalt [[Moderna COVID-19-vaksine|Moderna mRNA-1273]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/spikevax-previously-covid-19-vaccine-moderna|tittel=Spikevax|besøksdato=24. august 2021|forfattere=European Medicines Agency}}</ref>
* [[Oxford–AstraZeneca COVID-19-vaksine|Oxford/AstraZeneca: AZD1222]] 
* Johnson and Johnson Ad26.COV2.S. <ref>{{Kilde www |url=https://ec.europa.eu/commission/presscorner/home/en |tittel=Press corner |besøksdato=2021-03-15 |språk=en |verk=European Commission - European Commission}}</ref>

=== Land utenfor Europa ===

* [[CoronaVac]] ([[Sinovac Biotech]]) - Full godkjenning for bruk i Kina og Hong Kong.
* [[Covidecia]] ([[CanSino Biologics]]) - Full godkjenning for bruk i Kina.
* [[Sinopharm-BBIBP]] ([[China National Pharmaceutical Group]]) - Full godkjenning for bruk i Kina.
* [[Sinopharm-WIBP]] ([[China National Pharmaceutical Group]]) - Full godkjenning for bruk i Kina.
* [[Sputnik V COVID-19-vaksine|Sputnik V]] ([[Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi]]) - Full godkjenning for bruk i Turkmenistan og Uzbekistan.

==Se også==
*[[Covid-19-vaksinering i Norge]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Covid-19-vaksiner| ]]
[[Kategori:Koronavirus vaksinearbeid| ]]