Redigerer Corona (helgen)

[[Fil:SaintsVictor and Corona.JPG|mini|De hellige [[Viktor og Corona]] ([[miniatyrmaleri]], Paris ca 1480)]]
[[Fil:CoronaPilgrimInsignia.jpg|thumb|Den hl. Corona mellom palmene. Pilegrimsmerke av bly, ca år 1400.]]
Den hellige '''Corona''' ('''Korona''', '''Incoronata''') eller '''Stefana''' - Στεφανα (født ca 155 i [[Egypt]] eller [[Syria]]; død [[171]] med minnedag 14. mai<ref name="katolskCorona" />) var ifølge legendene en tidlig kristen [[martyr]]. Hun er blitt nevnt som vernehelgen for penger, skattkammere og for slaktere.<ref>Maria-Barbara von Stritzky, Leopold Schmidt, Klaus Beitl: Lexikon für Theologie und Kirche. 3. Auflage. Band 2. Herder, Freiburg im Breisgau 1994, Sp. 1315–1316.</ref> Hennes patronat for pengeanliggender skyldes at det ikke bare i Norden, men også i en rekke andre land er eller var en pengeenhet. Både det latinske ''corona'' og det gammelgreske ''stephanos'' betyr «krans, krone».

==Legenden==
Legendene om den hl. Corona kan meget vel ha bakgrunn i én særskilt martyr, men det kan også være noe sammensmelting med andre legender, om andre martyrer fra samme tidsrommet.<ref>Manfred Becker-Huberti: [https://www.domradio.de/themen/corona/2020-05-14/wer-war-die-heilige-corona-eine-fast-vergessene-rueckt-den-fokus?_gb_c=E367A2742FA74D7280D58DA91D3B5644&gb_clk=9-20200514144834-12448951-0-24174 ''Eine „fast Vergessene“ rückt in den Fokus: Wer war die Heilige Corona?''] I: ''[[Domradio|Domradio.de]].'' 14. mai 2020, lest 14. mai 2020.</ref> Corona er åpenbart et tilnavn – hennes egentlige navn vites ikke –  og sikter til martyrenes krone. Hun skal ha vært 16 år gammel, og skal ha lidd for sin tro i samband  med en romersk legionær, den hellige [[Viktor av Damaskus|Viktor av Siena]].

Mens han led under hedningenes tortur, oppfordret hun ham til å holde ut torturen og kalte ham salig i all offentlighet. Derfor ble også hun dømt til en grusom martyrdød. Ifølge den eldgamle legenden ble hun drept på en grusom måte. Man bøyde ned toppen av to palmer eller laurbærtrær til jorden og bandt Corona fast til dem begge. Deretter slapp man palmetoppene så de spratt opp i luften slik at Corona ble slitt i stykker. Hun ble knyttet til toppen av to palmetrær som var bøyd mot hverandre, og deretter ble forbindelsen mellom dem kuttet, slik at de spratt opp og hun ble revet i to.<ref name="katolskCorona">[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/corviktor De hellige Corona og Viktor av Syria (d. ~171)], katolsk.no, 26. juni 2012, oppdatert 28. desember 2015, lest 21. mai 2020.</ref>

Dette skjedde antakelig i år 171, i alle fall i andre halvdel av 100-tallet (noen kilder legger deres martyrium i 303 under [[keiser Diokletian]]). Det er ikke kjent hvordan Viktor døde, men på avbildninger vises hans halshogging.<ref name="katolskCorona" />

Noen kilder sier at Corona var legionæren Viktors hustru.

Legenden oppsto trolig i øst, men det utviklet seg særlig i vest en omfattende kult for Corona. Det finnes belegg for deres kult i Nord- og Midt-Italia allerede på 500-tallet. I [[Castelfidardo]] ved [[Osimo]] var det ifølge gamle kilder allerede da en kirke viet til Corona og Viktor på stedet for en tidligere hedensk helligdom. Den 18. september 1191 skrinla biskop Gentile disse relikviene og brakte deler av dem til Osimo.<ref name="katolskCorona" /> 

I 997 brakte [[keiser Otto III]] (983-1002) relikvier av Corona fra [[Otricoli]] i Italia til domkirken i [[Aachen]] i Tyskland. Keiser [[Karl IV av Luxembourg]] (1347-78), en av epokens ivrigste relikviesamlerne, brakte på 1300-tallet andre relikvier av martyren fra [[Feltre]] ved [[Venezia]] til [[domkirken St. Veit i Praha]].<ref name="katolskCorona" />

Kildene er uenige om hvor martyriet skjedde. ''[[Martyrologium Romanum]]'' hevdet det skjedde i Syria, mens [[bollandistene]] mener at det skjedde i Egypt. Forslag til åsted er [[Damaskus]] i Syria eller i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] (greske varianter), i [[Alexandria]] i Egypt (etiopisk variant), på [[Sicilia]] eller i [[Marseille]] i Frankrike (vestlige varianter). Det sies at ingen visste deres navn og at det er derfor de fikk navnene Viktor og Corona som markerer deres seier (lat: victoria) og martyrkronen (lat: corona). Det kan være snakk om to anonyme helgener som ble æret to ganger i martyrologiet: 1. april som «Viktor og Stefania» og 14. mai som «Viktor og Corona». Deres minnedag er 14. mai i ''[[Martyrologium Hieronymianum]]''.<ref name="katolskCorona" /> 

De ortodokse minnes dem den 11. november, armenerne den 10. november og kopterne den 5. juni. I Tyskland og Østerrike blir Corona (Korona) feiret den 20. februar. I [[Feltre]] i [[provinsen Belluno]] i [[regionen Veneto]] feires en translasjonsfest den 18. september. Den mindre østerrikske myntenheten het til 1924 Krone etter henne.<ref name="katolskCorona" />

Den greske legenden legger deres martyrium til Damaskus, og den var vidt utbredt i mange varianter. På 400-tallet oppsto det på grunnlag av denne legenden en koptisk versjon samt en latinsk variant.<ref name="katolskCorona" />

==Koronaviruspandemien 2020==
I mars 2020 gikk det katolske bispedømme [[Raleigh]] i [[USA]] inn for at hun skulle anropes for hjelp for verdensøkonomien under [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|koronaviruspandemien]].<ref name= raleigh>{{Cite web|url=https://dioceseofraleigh.org/news/pandemic-casts-spotlight-nearly-forgotten-martyr-st-corona|title=Pandemic casts spotlight on a nearly forgotten martyr: St. Corona|website=Diocese of Raleigh}}</ref> Hun er også blitt anropt for lindring mot pandemien i seg selv, selv om hun tadisjonelt ikke har hatt epidemier eller sykdommer som patronat.<ref name="EMMiller">Emily McFarlan Miller, ''[https://www.ncronline.org/news/spirituality/st-corona-patron-saint-pandemics Is St. Corona the patron saint of pandemics?] {{Wayback|url=https://www.ncronline.org/news/spirituality/st-corona-patron-saint-pandemics |date=20200506162523 }}'', 23. mars 2020, ''National Catholic Reporter''</ref><ref name="Hopfensperger">Jean Hopfensperger, ''[https://www.startribune.com/st-corona-has-become-the-go-to-saint-for-virus-protection/569170372/ Seeking hope during the pandemic, some turn to little-known St. Corona]'', 22. mars 2020, ''Minneapolis Star Tribune''</ref> Det er imidlertid et svakt belegg for en kult nyttet til feilslått innhøstning og husdyrsepidemier.<ref name="Pfarre St Corona">Selbstdarstellung: [http://www.pfarre-stcorona.at/stc/geschichte/ ''Geschichte: Wallfahrtskirche St. Corona.''] I: ''pfarre-stcorona.at.'' mars 2019, lest 30. marsz 2020.</ref><ref>Sehenswürdigkeit: [http://www.st-corona-wechsel.gv.at/Pfarrkirche_St_Corona ''Pfarrkirche St. Corona.''] I: ''St-Corona-Wechsel.gv.at.'' 2020, lest 30. mars 2020.</ref> 

Menigheten St. Pankratius i [[Roding]] offentliggjorde i mars 2020 en novene - en særskilt bønneform - der den hl. Corona blir anropt mot pandemien.<ref>[[Domradio]]: ''Novene in Seuchenzeiten.'' 20. mars 2020 ([https://www.domradio.de/sites/default/files/pdf/corona_novene.pdf PDF: 150&nbsp;kB, 6&nbsp;Seiten] auf domradio.de).</ref>

Hennes relikvier vil bli gjort tilgjengelige i domkirken i Aachen for almen venerasjon så snart pandemien er over.<ref name="Hopfensperger"/><ref>{{cite web |title=German cathedral dusts off relics of St Corona, patron of epidemics |url=https://www.reuters.com/article/us-health-coronavirus-germany-saint/german-cathedral-dusts-off-relics-of-st-corona-patron-of-epidemics-idUSKBN21C2PM |website=Reuters |accessdate=26. mars 2020 |language=en}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629042112/http://www.bautz.de/bbkl/k/korona_a_d_t.shtml |archivedate=2007-06-29 |autor=[[Ekkart Sauser]]|artikel=Korona aus der Thebais|band=23|spalten=845–846}}
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071214102215/http://www.bautz.de/bbkl/v/victor_stephanida.shtml |archivedate=2007-12-14 |autor=Ekkart Sauser|artikel=Victor und Stephanida/Corona|band=12|spalten=1349–1350}}
* Bartholomäus Spirkner: ''Zum Corona-Kult. Bauernheilige und Patronin der Schatzgräber.'' In: ''Volk und Volkstum, Jahrbuch für Volkskunde.'' Band 3. 1938, S. 300–313.
* Maria-Barbara von Stritzky, Leopold Schmidt, Klaus Beitl: Lexikon für Theologie und Kirche. 3. Auflage. Band 2. Herder, Freiburg im Breisgau 1994, Sp. 1315–1316.
* Otto Wimmer, Hartmann Melzer: ''Lexikon der Namen und Heiligen.'' Nikol, Hamburg 2002, ISBN 3-933203-63-5, S. 200.
* Eduard Hoffmann-Krayer, Hanns Bächtold-Stäubli: ''[[Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens]].'' Band 2. de Gruyter, Berlin / Leipzig 1930, Spalte 106–107 (Artikel ''Corona'' und ''Corona-Gebet'').

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Fødsler i 155]]
[[Kategori:Dødsfall i 171]]
[[Kategori:Covid-19-pandemien]]