Redigerer Cork

{{Infoboks geografi
| navn = Cork
| navn2 = Corcaigh {{språkikon|ga}}
| bilde = Cork City Montage Quick Collage of CC Commons Cork Images.jpg
| bildetekst = Fra toppen, venstre til høyre: Rådhuset, Det engelske markedet, Quadrangle i UCC, elven Lee, Shandon Steeple
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]'')
| grevskap = [[Cork (grevskap)|Cork]]
| provins = [[Munster (Irland)|Munster]]
| posisjonskart = Irland
| befolkning = Ca. {{formatnum:222000}}
| befolkningsår = 2016
| breddegrad = 51.90
| lengdegrad = -08.48
}}
'''Cork'''{{efn|[[irsk]]: ''Corcaigh'', fra ''corcach'', som betyr «myrlendt sted»<ref> Joyce, Patrick Weston (1923): [http://www.libraryireland.com/IrishPlaceNames/Corcach-Root-Word.php ''Irish Local Names''], via Libraryireland.com. [https://web.archive.org/web/20191002174248/https://www.libraryireland.com/IrishPlaceNames/Corcach-Root-Word.php Arkivert] fra originalen den 2. oktober 2019</ref>}} er den nest største byen i [[Irland]] og den tredje største byen etter befolkning på øya [[Irland (øy)|Irlands]] etter [[Dublin]] og [[Belfast]]. Det ligger sør-vest i Irland, er administrasjonsbyen i grevskapet [[Cork (grevskap)|grevskapet Cork]] i provinsen [[Munster]]. Etter en utvidelse av byens grense i 2019, er befolkningen over {{formatnum:222000}}.<ref name="Census"> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpr/censusofpopulation2022-preliminaryresults/geographicchanges/ Census of Population 2022 - Preliminary Results], Census 2022. ''Central Statistics Office''</ref>

Sentrum er en øy plassert mellom to kanaler av elven [[Lee (Irland)|Lee]] som møtes nedstrøms i den østlige enden av sentrum, der kaiene og bryggene langs elven fører utover mot Lough Mahon og Cork Harbour, en av de største naturlige havnene i verden.<ref> [https://www.rte.ie/tv/theharbour/abouttheshow.html «The Harbour»], ''RTÉ Television''. [https://web.archive.org/web/20170619162718/http://www.rte.ie/tv/theharbour/abouttheshow.html Arkivert] fra originalen den 19. juni 2017</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20160229171634/http://www.cmrc.ie/projects/cork-harbour-birds-atlas.html «Cork Harbour Marine Life Research Project Report»], ''Coastal & Marine Resources Centre''. Arkivert fra [http://cmrc.ie/projects/cork-harbour-birds-atlas.html originalen] den 29. februar 2016</ref>

Stedet var opprinnelig en klosterbosetning, men ble utvidet av [[Norrønt|norrøne]] bosettere og [[viking]]er fra rundt [[915]]. Byen fikk engelsk [[charter]] ble gitt av prins [[Johan av England|Johan]] i [[1185]].<ref>Nolan, Amy (2. april 2022): [https://www.echolive.ie/corknews/arid-40841219.html Nostalgia: Looking back at the celebrations of 1985 to mark Cork city's 800th birthday], ''EcoLive.ie''</ref> Cork-byen var en gang fullstendig omgitt av murer, og restene av det gamle middelalderske sentrum kan bli funnet rundt South og North Main Streets. Byens omtale om «opprørsbyen» har sin bakgrunn i dens støtte til [[Huset York|yorkistene]] i de engelske [[rosekrigene]].<ref>Paxton, John (2000): ''The Penguin encyclopedia of places'', Penguin, 3. utg., {{ISBN|978-0-14-051275-5}}</ref> Byens borgere omtaler noen ganger byen som «den virkelige hovedstaden»,<ref>[http://www.irishtimes.com/opinion/cork-s-small-problem-the-real-issue-for-the-real-capital-is-its-size-1.2166483 «Cork's small problem: the real issue for the real capital is its size»], ''Irishtimes.com''. 7 April 2015. [https://web.archive.org/web/20151118044404/http://www.irishtimes.com/opinion/cork-s-small-problem-the-real-issue-for-the-real-capital-is-its-size-1.2166483 Arkivert] fra originalen den 18. november 2015.</ref> en referanse til dens motstand mot [[den anglo-irske traktat]]en i [[den irske borgerkrig]]en.<ref>[http://www.theirishstory.com/2011/09/04/the-battle-for-cork-city-august-1922-interview-with-john-borgonovo/ «The battle for Cork City, August 1922 – Interview with John Borgonovo»], ''The Irish Story''. [https://web.archive.org/web/20200604131424/https://www.theirishstory.com/2011/09/04/the-battle-for-cork-city-august-1922-interview-with-john-borgonovo/ Arkivert] fra originalen den 4. juni 2020.</ref>

== Historie ==
Cork var opprinnelig en klosterbosetning, angivelig grunnlagt av den hellige [[Finbar av Cork|Finbarr]] tidlig på 600-tallet.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/finbarr «Den hellige Finbarr av Cork (~560-~610)»], ''Katolsk.no''</ref><ref>Ó Riain, Pádraig (1994): ''Beatha Bharra (Saint Finbarr of Cork: the Complete Life)''. Irish Texts Society. {{ISBN|1-870166-57-4}}.</ref> Cork ble (mer) urbanisert en gang mellom 915 og 922 da norrøne nybyggere og vikinger grunnla en handelshavn.<ref>Moody, T.W.; Martin, F.X.; Byrne, F.J.; Cosgrove, A.; Ó Cróinín, D. (1976): ''A New History of Ireland''. Oxford University Press. {{ISBN|0-19-821737-4}}.</ref> Som sjøfarende folk var de norrøne tiltrukket av den naturlige havnen, ''longphort'', irsk betegnelse for en norrøn kystfestning for beskyttelse av [[langskip]]ene,<ref>Connolly, S.J (1998): ''The Oxford Companion to Irish History''. Oxford University Press, s. 580</ref> og øya var velegnet av forsvarhensyn. Det har blitt foreslått at Cork, i likhet med Dublin, var et viktig handelssenter i det globale norrøne handelsnettverket.<ref>Aughey, Arthur; Oakland, John (2013): ''Irish Civilization: An Introduction'', Routledge, s. 69</ref> Den kirkelige bosettingen fortsatte ved siden av bosetningen og de to utviklet en type symbiotisk relasjon; nordboerne sørget for ellers uoppnåelige handelsvarer til klosteret, og kanskje også militærhjelp.<ref>Monk, Michael A.; Sheehan, John (1998): ''Early Medieval Munster: Archaeology, History and Society''. Cork University Press, s. 172.</ref>

[[Fil:16th Century Map of Cork - Extracted and replicated from Pacata Hibernia page 137.png|thumb|left|Kart over Cork, 1500-tallet.]]
[[Fil:Patrick Street Cork2.jpg|thumb|left|Patrick Street {ca. 1890–1900]]
[[Fil:The Burning of Cork (9713428703).jpg|thumb|left|Arbeidere rydder ruinene i St Patrick's street etter brenningen av Cork.]]
Byens [[charter]] ble gitt av prins [[Johan av England|Johan]], i hans status som ''Lord of Ireland'' («herre av Irland), i 1185, , i forbindelse med hans besøk på den irske øya.<ref>[http://www.corkcity.ie/yourcouncil/charters/ «Your Council, Charters»], ''Cork City Council''. [https://web.archive.org/web/20101214183402/http://corkcity.ie/yourcouncil/charters/ Arkivert] fra originalen den 14. desember 2010.</ref> Byen var en gang fullstendig omgitt av forsvarsmurer, og noen veggseksjoner og porter gjenstår i dag.<ref> [https://web.archive.org/web/20100923123434/http://corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/thewallsofcork/ History – Walls of Cork], ''Cork City Council''. Arkivert fra [http://www.corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/thewallsofcork/ originalen] den 23. september 2010</ref> I store deler av [[middelalderen]] var byen Cork en utpost for gammelengelsk kultur midt på et overveiende fiendtlig irsk-gælisk landskap og avskåret fra ''The Pale'' (irsk: ''An Pháil'', «grense, restriksjon»; den delen av Irland som var direkte styrt av England)<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Pale «pale (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> rundt [[Dublin]]. Naboene irsk-gæliske og hiberno-normanniske herrer<ref>irsk-normannere</ref> utpresset «svart leie» fra innbyggerne i bytte fra å angripe byen. Den nåværende utstrekningen av byen har overskredet middelaldergrensene til baroniet i Cork City; det tar nå inn mye av det nærliggende baroniet Cork. Sammen ligger disse baroniene mellom barnoiet Barrymore i øst, Muskerry East i vest og Kerrycurrihy i sør

Byens kommunestyre ble dominert av rundt 12–15 handelsfamilier, hvis rikdom kom fra oversjøisk handel med det kontinentale Europa, særskilt eksport av [[ull (tekstil)|ull]] og [[skinn]] og import av [[salt]], [[jernmalm]] og [[vin]]. 

Middelalderbefolkningen i Cork var rundt 2100 mennesker. Den fikk et alvorlig tilbakegang i [[1349]] da nesten halvparten av byens innbyggere døde av [[pest]] da [[svartedauden]] rammet byen.<ref> [https://web.archive.org/web/20071119081643/http://www.corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/ «The Black Death»], ''Cork City Council'' 2007</ref> I 1491 spilte Cork en rolle i de engelske rosekrigene da [[Perkin Warbeck]], en pretendent til den engelske tronen, gikk iland i byen og prøvde å rekruttere støtte til et komplott for å styrte [[Henrik VII av England]]. Den tidligere ordføreren i Cork, John Atwater, og flere viktige borgere dro med Warbeck til England, men da opprøret kollapset ble de alle tatt til fange og henrettet.<ref> [https://web.archive.org/web/20071119081643/http://www.corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/ «Fifteenth Century Cork»], ''Cork City Council'' 2007</ref> Byens tilnavn som «opprørsbyen» stammer fra denne tiden.

[[Fil:St finbarres cathedral1.jpg|thumb|St Finbarres katedral]]
Tittelen som ''Mayor of Cork'' (borgermester i Cork) ble etablert ved kongelig charter i 1318, og tittelen ble endret til ''Lord Mayor'' i 1900 etter ridderkåringen av den sittende ordføreren av dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] på hennes besøk i byen.<ref>[http://www.corkcity.ie/yourcouncil/charters/ «Charters issued to Cork city]», ''Cork City Council''. [https://web.archive.org/web/20101214183402/http://corkcity.ie/yourcouncil/charters/ Arkivert] fra originalen den 14. desember 2010</ref>

Siden 1800-tallet har Cork vært en sterkt [[Irsk nasjonalisme|irsk nasjonalistisk]] by, med bred støtte til irsk selvstyre og [[Irish Parliamentary Party|det irske parlamentariske partiet]], men sto fra 1910 solid bak [[William O'Brien]]s avvikende All-for-Ireland Party (AFIL). O'Brien publiserte en tredje lokalavis, ''Cork Free Press ''. Cork ble forbigått av [[Belfast]] som Irlands nest største by i løpet av 1800-tallet.

I [[Den irske uavhengighetskrigen|uavhengighetskrigen]] ble sentrum av Cork brent ned av britiske paramilitære styrker kalt ''[[Black and Tans]]'' etter fargen på uniformene,<ref name="corkpastandpresent">[http://www.corkpastandpresent.ie/history/historyofcorkcity/early20thcentury/theburningofcork/ History of Cork – The Burning of Cork], ''Cork City Library'' 11. desember 1920. [https://web.archive.org/web/20200220035152/http://www.corkpastandpresent.ie/history/historyofcorkcity/early20thcentury/theburningofcork/ Arkivert] fra originalen den 20. februar 2020</ref> i en begivenhet kjent som «Brenningen av York»<ref>[https://www.corkcity.ie/en/council-services/public-info/boundary-extension/history-and-legislation/ History and Legislation], ''Cork City Council''</ref> og opplevde harde kamper mellom irske [[gerilja]]er og britiske styrker. Under [[den irske borgerkrig]]en (1922-1923) ble Cork en tid holdt av anti-traktatstyrker, inntil den ble gjenerobret av den pro-traktaten nasjonale hæren i et angrep fra havet.

=== Grenseutvidelse ===
Bygrensen ble utvidet i 1840, i 1955 og i 1965.<ref>[https://www.corkcity.ie/en/council-services/public-info/boundary-extension/history-and-legislation/ «History and Legislation»], ''Cork City Council''</ref><ref>Local Government Provisional Order Confirmation Act 1955 ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1955/prv/1/enacted/en/html No. 1P of 1955]). Signert den 16. mars 1955. Act of the Oireachtas.</ref><ref> Local Government Provisional Order Confirmation Act 1965 ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1965/prv/2/enacted/en/html No. 2P of 1965]). Signert den 29. juni 1965. Act of the Oireachtas.</ref>

I 2018 ble det gitt kabinettsgodkjenning for en ytterligere utvidelse av Corks bygrense, nå til å inkludere Cork Airport, Douglas, Ballincollig og andre omkringliggende områder.<ref> [http://www.eveningecho.ie/corknews/County-Hall-spends-more-than-30000-on-legal-advice-on-boundary-changes-a40a0a05-36d3-41ab-bbb4-9e10c0f65f3d-ds «County Hall spends more than €30,000 on legal advice on boundary changes»], ''Evening Echo''. 6. juni 2018.</ref><ref name="irishtimes">[https://www.irishtimes.com/news/ireland/irish-news/boundary-increase-for-cork-city-council-approved-by-cabinet-1.3521614 «Boundary increase for Cork City Council approved by Cabinet»], ''The Irish Times''. 6. juni 2018.</ref> Lovgivning for å utvide grensen til byen, som ville øke området til 187 km2 og befolkningen innenfor dens grenser fra {{formatnum:125000}} til {{formatnum:210000}},<ref>[https://www.corkcity.ie/en/council-services/public-info/boundary-extension/ Cork City Council Boundary Extension 2019], ''Cork City Council''</ref> ble diskutert og godkjent i [[Dáil Éireann]] i juni 2018.<ref>[https://www.irishexaminer.com/breakingnews/ireland/bill-set-to-give-effect-to-cork-boundary-extension-858843.html «Bill set to give effect to Cork boundary extension»], ''Irish Examiner''. 31. juli 2018</ref> Tilsvarende lovgivning ble utarbeidet i løpet av juli 2018,<ref name="irishtimes"/> og vedtatt som en del av kommuneloven 2019. Grenseendringen skjedde 31. mai 2019, etter lokalvalget i 2019.<ref>Local Government Act 2019 (Transfer Day) Order 2019 ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/2019/si/25/made/en/html S.I. No. 25 of 2019]). Signert den 30. januar 2019. Statutory Instrument of the Government of Ireland. </ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} [http://archiseek.com/category/buildings/ireland-buildings/munster/cork-munster-ireland-buildings-buildings/architecture-of-cork-city/ Corks arkitektur]
* {{språkikon|en}} {{wikivoyage|Cork}}

{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Cork]]
[[Kategori:Havner i Irland]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]