Redigerer Cookøyene

{{koord|21|22|S|159|52|W|type:country_region:CK|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Kūki 'Āirani
| norsknavn = Cookøyene
| flagg = Flag of the Cook Islands.svg
| våpen = Coat of arms of the Cook Islands.svg
| våpenstørrelse = 77px
| motto = Ingen
| antallspråk = 1
| språk = [[Engelsk]] (offisielt), [[rarotongansk]]
| hovedstad = [[Avarua]]
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Den britiske monarken|Konge]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III av New Zealand]]
| leder2t = [[Monarkens representant]]:<br />-[[Cookøyenes statsminister]]
| leder2p = <br />Frederick Goodwin<br /><br/ >[[Henry Puna]]
| arealrang = 209
| areal = 237
| vann = 1
| befolkningsrang = 218
| befolkningsår = 2016
| befolkning = 17459
| uavhengighetfra = Ingen
| uavhengighettid = Ble selvstyrt assosiert med [[New Zealand]]<br />[[4. august]] [[1965]]
| valuta = [[Newzealandsk dollar]]
| valutakode = NZD
| tidssone = -10
| nasjonalsang = [[Te Atua Mou E]]
| ISO 3166 = CK
| toppnivådomene = [[.ck]]
| plassering = CookIslands
}}
'''Cookøyene''' er en øygruppe i [[Stillehavet]]. Landet er en [[assosiert stat]] og en del av [[Kongeriket New Zealand]]. Øygruppen består av 15 små øyer, hvorav [[Rarotonga]] er den største. Totalt areal er 237 km², og hovedstaden er [[Avarua]]. Landet har rundt 20 000 innbyggere.

== Navn ==
Før europeernes ankomst fantes det ikke noen fellesbetegnelse for øyene som utgjør Cookøyene. Briten [[James Cook]] ga [[Manuae]], den første atollen han fant i området, navnet Hervey. Misjonærene benyttet betegnelsen Hervey-øyene om de nærliggende øyene. Navnet Cookøyene stammer fra atlaset over Stillehavet utgitt i 1824–1835 i [[St. Petersburg]] av [[Adam Johann von Krusenstern]]. Det omfattet bare de sørlige øyene.<ref>Kloosterman, Alphons M.J.: 
[http://nzetc.victoria.ac.nz/tm/scholarly/tei-KloDisc-t1-body-d17.html «17. Collective Names»], i ''Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave'', Cook Islands Library and Museum, 1976.</ref> Først etter at New Zealand overtok herredømmet over øyene kom navnet i bruk for alle de 15 øyene.<ref>Kloosterman, Alphons M.J.: [http://nzetc.victoria.ac.nz/tm/scholarly/tei-KloDisc-t1-body-d18.html «18 Cook Islands»], ''Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave'', Cook Islands Library and Museum, 1976.</ref> På engelsk er navnet Cook Islands, på rarotongansk Kūki 'Āirani.

I 1994 ble det holdt folkeavstemning om å skifte navn på landet, men det fikk ikke flertall blant velgerne. Avaiki var et aktuelt nytt navn.<ref>Crocombe, Ron og Marjorie Crocombe: [http://scholarspace.manoa.hawaii.edu/bitstream/handle/10125/13022/v7n1-138-144-politicalrev.pdf «The Cook Islands, July 1992 to June 1994»], ''The Contemporary Pacific'', bd. 7, nr. 1, 1995, s. 142.</ref>

==Geografi==
Cookøyene består av mange øyer som strekker seg over et område som er like stort som [[Vest-Europa]]. Landet dekker en flate på {{formatnum:237}} km².<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref>

Øyene kan deles inn i to grupper av øyer.

=== De nordlige øyene ===
* [[Manihiki]]
* [[Nassau (Cookøyene)|Nassau]] 
* [[Pukapuka]]
* [[Rakahanga]]
* [[Suwarrow]] 
* [[Tongareva]] (Penrhyn), også kjent som Mangarongaro

Disse øyene er lave [[atoll]]er, dvs [[korall]]øyer som såvidt stikker opp av havet.

=== De sørlige øyene ===
* [[Aitutaki]]
* [[Atiu]]
* [[Mangaia]]
* [[Mauke]]
* [[Mitiaro]]
* [[Manuae]]
* [[Palmerston]]
* [[Rarotonga]]
* [[Takutea]]

Disse øyene er høye, vulkanske, fruktbare øyer med fjell, men også i denne gruppen er det noen [[atoll]]er. Majoriteten av befolkningen bor på de sørlige øyene.

==Befolkning==
Foreløpige tall fra folketellingen i 2016 viste et innbyggertall på {{formatnum:17459}}.<ref>[http://www.mfem.gov.ck/census Census 2016] {{Wayback|url=http://www.mfem.gov.ck/census |date=20170828062044 }}, Ministry of Finance and Economic Management. Lest 27. august 2017.</ref>

De fleste av landets innbyggere, 74 %, bor på [[Rarotonga]], mens 20 % bor på de øvrige av øyene i sør og 6 % på De nordlige Cookøyene. [[Rarotonga]] hadde ved folketellingen i 2011 en befolkningstetthet på 195 innbyggere per km². Befolkningstetthet varierte fra 347 innbyggere per km² på [[Pukapuka]], til 8 personer per km² på [[Mitiaro]].<ref>[http://www.mfem.gov.ck/docs/Stats/2012/Census/2011%20Cook%20Islands%20Population%20Census%20Report.pdf ''Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report'']  {{Wayback|url=http://www.mfem.gov.ck/docs/Stats/2012/Census/2011%20Cook%20Islands%20Population%20Census%20Report.pdf |date=20130502230514 }}, Statistics Office, 2012, s. 10.</ref>

===Religion===
{{Stolpediagram
|tittel   = Trossamfunn på Cookøyene (2011)<small><ref name="census12+2.4"/></small>|titlebar=#ddd
|bredde   =375px
|left1=religion
|right1=percent
|markør   =right
|stolper    =
{{Prosentstolpe|[[Cook Islands Christian Church]]|Blue|49.1}}
{{Prosentstolpe|[[Den katolske kirke]]|Goldenrod|17.0}}
{{Prosentstolpe|[[Sjuendedagsadventister]]|DarkGreen|7.9}}
{{Prosentstolpe|[[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|Mormoner]]|DodgerBlue|4.4}}
{{Prosentstolpe|[[Assemblies of God]]|ForestGreen|3.7}}
{{Prosentstolpe|[[Apostolic Church]]|FireBrick|2.1}}
{{Prosentstolpe|Andre|SlateGray|8.0}}
{{Prosentstolpe|Ingen religion|Gray|5.6}}
}}
Innbyggerne er for det meste [[Kristendom|kristne]].

Det største kirkesamfunnet er den [[Kongregasjonalisme|kongregasjonalistiske]] [[Cook Islands Christian Church]] (CICC), der 49 % av befolkningen hørte hjemme i 2011.<ref name="census12+2.4">[http://www.mfem.gov.ck/docs/Stats/2012/Census/2011%20Cook%20Islands%20Population%20Census%20Report.pdf ''Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report'']  {{Wayback|url=http://www.mfem.gov.ck/docs/Stats/2012/Census/2011%20Cook%20Islands%20Population%20Census%20Report.pdf |date=20130502230514 }}, Statistics Office, 2012, s. 12 og Table 2.4.</ref> Kirkesamfunnet ble etablert av [[London Missionary Society]] og ble en selvstendig kirke i 1963.<ref>Benedetto, Robert og McKim, Donald K.: ''Historical Dictionary of the Reformed Churches'', 2. utgave, Lanham: Scarecrow Press, 2010, s. 291.</ref>

Folketellingen i 2011 viste at 17 % tilhørte [[den katolske kirke]], mens 8 % var [[Syvendedags Adventistkirken|sjuendedagsadventister]]. Videre finnes [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]], [[Assemblies of God]], [[Apostolic Church]] og andre trossamfunn.<ref name="census12+2.4"/>

=== Menneskerettigheter ===
Cookøyene har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

==Historie==
Cookøyene ble trolig befolket første gang ca. år [[500]] – [[800]].

Første gang europeere fikk kontakt med øyene var i 1596, da spanske oppdagere var på de nordlige øyene. Den britiske [[James Cook|kaptein Cook]] kom til øyene i 1773 og 1777. Øyene ble et britisk protektorat i 1888, og overført til New Zealand i 1901. 

[[USA]] vedtok i 1856 [[Guano Islands Act]] som gjorde krav på 70 stillehavsøyer for å utnytte [[guano]]forekomster.<ref name="Encyclopedia">«Guano Act of the United States», i Brij V. Lal og Kate Fortune (red.): ''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 239.</ref> Noen av de nordlige Cookøyene var omfattet av USAs krav. I 1980 undertegnet Cookøyene og USA en [[traktat]] om grensene i havet. Ved denne traktaten oppga USA kravet på [[Pukapuka]], [[Manihiki]], [[Tongareva|Penrhyn]] og [[Rakahanga]].<ref>[https://www.doi.gov/oia/islands/disputedislands «Formerly Disputed Islands»], U.S. Department of the Interior. Lest 29. desember 2015.</ref>

Den 4. august 1965 ble Cookøyene en [[assosiert stat]] i fri tilknytning til New Zealand.<ref>Igarashi, Masahiro: ''Associated Statehood in International Law'', Kluwer Law International, 2002, s. 95.</ref>

I 1994 ble det holdt en folkeavstemning, der det ble vedtatt å ikke endre styreform og flagg.

==Sport==
[[Rugby (sport)|Rugby]] er den mest populære sporten på Cookøyene. [[Fotball]] og [[cricket]] er også populært. [[Cookøyenes herrelandslag i håndball]] tok bronse under Oseaniamesterskapet i 2008 og 2010.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
*[https://web.archive.org/web/20130502230514/http://www.mfem.gov.ck/docs/Stats/2012/Census/2011%20Cook%20Islands%20Population%20Census%20Report.pdf ''Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report''], Statistics Office, 201
*Crocombe, Ron og Marjorie Crocombe: [http://scholarspace.manoa.hawaii.edu/bitstream/handle/10125/13022/v7n1-138-144-politicalrev.pdf «The Cook Islands, July 1992 to June 1994»], ''The Contemporary Pacific'', bd. 7, nr. 1, 1995, s. 138–144
*Igarashi, Masahiro: ''Associated Statehood in International Law'', Kluwer Law International, 2002. ISBN 9041117105
*Kloosterman, Alphons M.J.: [http://nzetc.victoria.ac.nz/tm/scholarly/tei-KloDisc-t1-body-d17.html «17. Collective Names»], i ''Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave'', Cook Islands Library and Museum, 1976
*Kloosterman, Alphons M.J.: [http://nzetc.victoria.ac.nz/tm/scholarly/tei-KloDisc-t1-body-d18.html «18 Cook Islands»], ''Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave'', Cook Islands Library and Museum, 1976

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.cook-islands.com/ Hjemmeside for Cookøyenes turistbyrå]
{{globalis|Cookoeyene}}
* [https://web.archive.org/web/20141007060408/http://www.landsider.no/land/cookislands/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Cook Islands] 


{{Oseania}}
{{AOSIS}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cookøyene| ]]
[[Kategori:Polynesia]]
[[Kategori:Assosierte stater]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1965]]