Redigerer Convair F-102 Delta Dagger

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks fly
|navn=F-102 Delta Dagger
|bilde=F102 4.jpg
|bildetekst=F-102A Delta Dagger, fra [[Amerikas forente stater|USA]]s [[Nasjonalgarden|nasjonalgarde]]
|type=[[Jagerfly]]
|produsentnavn=[[Convair]]
|designetav=
|første-flyvning=1953
|introdusert=1956
|utfaset=1976 ([[United States Air Force|USAF]])<br/>1979 (andre land)<br/>1986 (alle droner)
|status=Vraket
|hovedbrukere=[[United States Air Force|USAF]]
|flerebrukere=[[Hellas]]<br/>[[Tyrkia]]
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=1&nbsp;000
|enhetspris=US$1.2 millioner
|forrigemodell=
|nestemodell=[[Convair F-106 Delta Dart|F-106 Delta Dart]] - en videreutvikling av F-102B}}
'''Convair F-102 Delta Dagger''' var et [[Amerikas forente stater|amerikansk]] [[jagerfly]] produsert av [[Convair]].

Jagerflyet var en del av «ryggraden» til det amerikanske luftforsvaret ([[United States Air Force|USAF]]) sent på [[1950-årene|1950-tallet]]. Flyet gikk inn i tjeneste i 1956 og dets hovedoppgave var å avskjære invaderende [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[bombefly]]. Flyets utvikling var lang og problematisk, og det ble tidlig på [[1960-årene|1960-tallet]] erstattet av [[McDonnell F-101 Voodoo|F-101 Voodoo]] fra [[McDonnell Aircraft Corporation|McDonnell]] og [[McDonnell Douglas F-4 Phantom II|F-4 Phantom II]] fra [[McDonnell Douglas]]. Flere F-102 Delta Dagger ble flyttet til tjeneste i den amerikanske [[nasjonalgarden]] rundt 1965, men ble tatt helt ut av tjeneste i 1976.

== Historie og utvikling ==
[[Fil:Convair YF-102 53-1785 on Ramp E-2550.jpg|thumb|left|Prototypen YF-102]]

F-102 ble i all hovedsak utviklet fra [[Convair XF-92A]] deltavingede forsøksfly fra sent på [[1940-årene|1940-tallet]]. Det amerikanske luftforsvaret tok en ny linje da de ønsket forslag for et jagerfly, hvor de vurderte både flyet og bevæpning sammen, i det som ble kjent som et «våpensystem». ''Prosjektet MX-1554'' ble utlyst 18. juni 1950, og i januar 1951 svarte seks flyprodusenter, hvorav Convair, [[Lockheed]] og [[Republic]] ble utvalgt for å fortsette med designutviklingen. Tre av disse utkastene var for dyre, og i november stod bare designutkastet til Convair igjen, som fikk tillatelse til å fortsette med modellen ''8-80'', et midlertidig prosjekt som brukte den mindre kraftige [[Westinghouse]] J40 [[turbojet]]-motoren i påvente av [[Curtiss-Wright]] J67 som fortsatt var under utvikling.

Prototypen '''YF-102A''' hadde sin første flyvning 24. oktober 1953, men gikk tapt i en ulykke ni dager senere. Fly nummer to fløy 11. januar 1954 og bekreftet dårlig ytelse langt under kravene. Problemene ble løst ved å minske luftmotstanden ytterligere ved [[transonisk]] flyvning. Det modifiserte flyet, modellen ''8-90'', fløy for første gang 19. desember 1954, og oppnådde en hastighet på [[Mach]] 1.22 i en høyde av rundt 53&nbsp;000 fot (16&nbsp;200 m).

Produksjonsmodellen ''F-102A'' hadde [[Hughes]] MG-3 avfyringssystem, som senere ble oppgradert til MG-10. Det hadde tre interne våpenrom under flykroppen for luft-til-luft missiler. Den vanlige bevæpningen bestod av tre AIM-4 Falcon missiler med en blanding av infrarød og semiaktiv radarsøking. Dørene til de to forreste rommene hadde rør for tolv 70 mm FFAR-raketter. Flytypen ble senere oppgradert til å bære to [[kjernefysiske våpen|kjernefysiske]] AIM-26 Falcon missiler i det midtre våpenrommet. Størrelsen på disse våpnene gjorde at våpenrommet ble ombygget ved å fjerne rakettrørene. Det forelå også planer om å tilpasse flyet til den kjernefysiske raketten AIR-2, men disse planene ble ikke realisert.

=== Utvikling av nye modeller ===
Den planlagte oppfølgermodellen '''F-102B''' og dens forbedringer ble etter hvert til den nye flytypen [[F-106 Delta Dart]].
F-102s offisielle populære navn, «Delta Dagger», ble aldri brukt i vanlig dagligtale, men fikk i stedet kallenavnet «Deuce». Den amerikanske presidenten [[George W. Bush]] fløy F-102 under sin tjeneste ved nasjonalgarden.

== Spesifikasjoner ==

[[Fil:Convair F-102 Delta Dagger 3-view line drawing.svg|thumb|right|Diagram av F-102]]
{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data
! 
|-
| Mannskap
| 1 Pilot
|-
| Lengde
| 20,83 m 
|-
| Vingespenn
| 11,61 m
|-
| Høyde
| 6,45 m
|-
| Vingeareal
| 61,46 m² 
|-
| Vekt
| 8&nbsp;639 kg &nbsp; (uten last)<br />14&nbsp;314 kg &nbsp; (med last)
|-
| Motor
| 1×  Pratt & Whitney J57 med etterbrenner; (71 kN kraft)
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
| 1&nbsp;304 km/t
|-
| Rekkevidde
| 1&nbsp;609 km &nbsp; (stridsdyktig)<br />2&nbsp;175 km &nbsp; (ikke stridsdyktig)
|-
| Marsjhøyde
| 16&nbsp;764 m
|-
| Klatrefart
| 3&nbsp;960 m/min
|-
| Vingelast
| 233 kg/m²
|-
|}
<small>* Gjelder for hovedmodellen F-102A</small>

== Varianter ==
* '''YF-102A''' &ndash; prototyper
* '''F-102A''' &ndash; 889 produsert
* '''TF-102A''' &ndash; Treningsfly med to seter, 111 produsert
* '''QF-102A''' &ndash; Toseters måldroner for simulering av [[Mikojan-Gurevitsj MiG-21|MiG-21]] (konvertert fra F-102A)
* '''PQM-102A''' &ndash; Ubemannede måldroner (konvertert fra F-102A)

{{F-100-serien}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jagerfly]]
[[Kategori:Enmotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Convair-luftfartøy]]
[[Kategori:Fly fra Vietnamkrigen]]