Redigerer Collettgården

[[Fil:Collettgården OB.F01779.jpg|mini|Fotografi av Collettgården fra 1890, før den i 1939 ble revet og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy{{Foto|[[Olaf Martin Peder Væring]]  / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Collett2 (7).jpg|thumb|Fugleperspektiv av Collettgården. Xylografi fra Daae, Ludvig: «Det gamle Christiania 1624-1814», 1891]] 
'''Collettgården''' var den vanlige betegnelsen på en gammel bygård med adresse [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15 i [[Oslo|Christiania]], revet i 1939 og flyttet til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]]. Gården ble senere også kalt «Cappelengården» fordi den i tiden 1843-1939 var eid av medlemmer av den såkalte forlagsgrenen av slekten [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]. Norsk Folkemuseum innførte etter 2000 nydannelsen «Collett- og Cappelengården».

Den eldste delen av anlegget var fløyen i to etasjer på hjørnet av [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], oppført før midten av 1600-tallet. Den hadde et bratt tak avsluttet med gavl mot Kirkegata. Taket ble omgjort til [[valmtak]] på 1700-tallet, antagelig i forbindelse med en reparasjon etter krigsskader som oppsto under [[Karl XII]]s beleiring av [[Akershus festning]] i 1716. På langsiden som vendte mot Tollbugata, hadde huset et [[karnapp]]. Hovedbygningen fikk sin endelige form omkring 1760, da fløyen mot Kirkegata ble forlenget og påbygget til to etasjer. Samtidig fikk fasaden midtstilt inngangsparti og [[Frontispis (arkitektur)|frontispis]] (midtgavl) i [[barokk]] stil. 

Hovedbygningen hadde i tillegg til de to fløyene vendt mot gatene også sidefløyer som omsluttet en gårdsplass omgitt av svalganger. Bak dette firefløydede anlegget fantes enda en gårdsplass inne i kvartalet, omgitt av driftsbygninger knyttet til eiernes næring. Disse bakbygningene ble ikke tatt med ved flyttingen til Folkemuseet.  

Gården ble i 1703 kjøpt av trelasthandler [[James Collett (1655–1727)|James Collett]], innvandret fra [[England]] i 1683, stamfar til den norske familien [[Collett]]. Gården tilhørte hans etterkommere i 125 år til 1828. Fra 1843 drev Cappelen-familien bokhandel og [[Cappelen|forlag]] i gården. Den var [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende sidefløyer ble demontert og flyttet til Norsk Folkemuseum, hvor den etter 25 års lagring ble gjenreist fra 1963 til 1982, men den er ennå ikke helt ferdig innredet.

== Kulturminne ==
Collettgården er et kulturminne og har nummer [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=120721 120721] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.<ref>{{Kulturminne|120721}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.norskfolke.museum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen-/Collett--og-Cappelengarden/ Norsk Folkemuseum om Collettgården] {{Wayback|url=http://www.norskfolke.museum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen-/Collett--og-Cappelengarden/ |date=20120215143001 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]