Redigerer Clipper

{{infoboks programmeringsspråk}}
'''Clipper''' er et [[DOS]]-basert [[database]]- og [[programmeringsspråk]] utviklet og lansert vinteren [[1984]] av [[Nantucket Software]]. 

Clipper ble opprinnelig brukt til å kompilere [[Ashton Tate]]s [[dBase|dBase III Plus]]-programmer til EXE-filer da man med Clipper kunne lage [[applikasjon]]er som kunne kjøres på systemer som hverken hadde Clipper eller dBase III Plus installert, mens man med dBase III Plus måtte ha dBase III Plus installert på den maskinen som skulle kjøre applikasjonen.

Clipper vokste fra å være en dBase-kompilator til å bli et eget programmeringsspråk. Mange tredjepartsselskaper laget tilleggsprogramvare som utviklere kunne benytte i sine applikasjoner.

== Clippers storhetstid ==
Flere millioner applikasjoner ble bygget med Clipper, som f.eks. adressebok, programmer for å holde kontroll over [[aksje]]r og klienter og flere. En av fordelene med Clipper var at man kunne legge kode inn i [[C (programmeringsspråk)|C]] og [[assembler]]språk, som gjorde at man kunne utvide programmeringen. En av ulempene var at man enkelt kunne disassemble en Clipper-applikasjon til den originale koden (det fantes til og med programmer som ble solgt for dette formålet).

Clipper fikk også et makrospråk hvor makroene kunne lagres i databasen som tekst. Dette førte til at språket også ble benyttet til eventdrevne applikasjoner slik som teletorg.

Rundt [[1990-tallet]] ble Clipper mer [[objektorientering|objektorientert]], da Nantucket oppgraderte fra Clipper versjon 5.0 til 5.3. Men Clipper ble aldri ''helt'' objektorientert.

== Porting ==
I [[1994]] ble den første versjonen av Clipper til [[Microsoft Windows]] (Clipper VO – Virtual Objects) lansert. Nantucket hadde endelig funnet ut at flertallet begynte å bruke Microsoft Windows, så trangen for å få flere til å bruke Clipper, økte.

Senere skiftet flere til [[Visual Basic]] ([[Microsoft]]), og senere [[Delphi]] ([[Borland]]), og Clipper døde mer eller mindre ut. Clipper ble altfor komplisert for seniorbrukere, og nybegynnerne begynte heller med Delphi eller Visual Basic (og senere også [[Java (programmeringsspråk)|Java]]). Mange Clipper-utviklere tok dette tungt, siden VO hadde vist seg å være en sterk og sofistisert applikasjon for databaseutvikling.

== Slutten av Clipper ==
I [[1995]] kjøpte [[Computer Associates]] Clipper, og gjorde slutt på DOS-versjonen av Clipper, samt videre utvikling av VO.

== Livet etter Clipper ==
Selve språket har dog ikke dødd ut. Det blir videreutviklet av flere organisasjoner og leverandører (2005). Noen gratis (GPL-basert) slik som Clip, [Harbour] og xHarbour. Noen kommersielle slik som [FlagShip].

Mange av de nåværende implementasjonene (2005) er portable (DOS, Windows, Linux (32, 64), Unix (32, 64), OS/X) og støtter mange av språkets syntaksutvidelser og run-time biblioteker er utvidet. De utbyttbare databasedriverne støtter mange populære databaseformater slik som DBF, DBTNTX, DBFCDX (ForPro og Comix), MachSiz (Apollo), SQL, med flere. De er alle kompatible med standard dBase/xBase syntaks. Det tilbys også OOP-implementasjoner, samt målbasert syntaks slik som SQLExecute(...), og så videre.

{{databaser}}
{{programmeringsspråk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Databaser]]
[[Kategori:Programmeringsspråk]]
[[Kategori:programvare fra 1984]]