Redigerer Claus von Stauffenberg

{{ingen fotnoter}}
{{infoboks biografi}} 
<onlyinclude>'''Claus Philip Maria Schenk ''Graf'' von Stauffenberg''' (født [[15. november]] [[1907]] i slottet Jettingen i [[Bayern]], [[Tyskland]], død [[21. juli]] [[1944]] i [[Berlin]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[offiser]] (sist [[oberst]] i [[generalstab]]en)  og sentral i motstandsarbeidet blant offiserene i ''[[Wehrmacht]]'' mot det [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet. Han ledet det ''Wehrmacht''-baserte attentatet og feilslåtte [[statskupp]]forsøket mot [[Adolf Hitler]] i [[1944]], kjent som [[20. juli-attentatet]]. Stauffenberg plasserte selv bomben i Hitlers møterom i hovedkvarteret ''[[Wolfsschanze]]'' ved [[Kętrzyn|Rastenburg]] i [[Østpreussen|Øst-Preussen]], men ble arrestert da han kom tilbake til [[Berlin]] med fly samme kveld og [[arkebusering|henrettet ved skyting]]. Stauffenbergs nærmeste familie satt i [[konsentrasjonsleir]] resten av krigen, og de minste barna skulle adopteres bort.</onlyinclude>

Attentatet medvirket til en alvorlig svekkelse av Hitlers fysiske og mentale tilstand,<ref>Beevor, se nedenfor, side 44 og 60-61</ref> og befestet Hitlers mistro til ''Wehrmacht''.<ref>Beevor, [[opus citatum|op cit]], side 156</ref> Rundt 7.000 personer ble arrestert, rundt 4.980 av disse ble henrettet<ref>[[William Shirer]]: ''The Rise and Fall of the Third Reich'', Simon & Schuster, ISBN 978-0-671-62420-0</ref> etter summariske rettssaker i ''[[Volksgerichtshof]]'' under ledelse av den beryktede [[Roland Freisler]].
[[Fil:Jettingen-Scheppach,_Stauffenberg_Schloss_2010.jpg|left|thumb|Jettenburg-slottet der Stauffenberg ble født.]]
== Bakgrunn ==
:''Utdypende artikkel: [[Schenk von Stauffenberg]]''
Claus Schenk ''Graf''  (= [[greve]])<ref>Adelstittelen ''Graf'' (greve) ble en del av navnet etter at [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimar-republikken]] avskaffet adelens offisielle stilling etter 1919.</ref> von Stauffenberg ble født i Jettingen i [[Schwaben]] i nærheten av [[Ulm]], i [[Kongeriket Württemberg]], og tilhørte en av de eldste og fornemste sørtyske og [[katolsk]]e [[aristokrati]]ske familier. Hans foreldre var Württembergs siste [[hoffsjef|overhoffmarskalk]], grev Alfred Schenk von Stauffenberg, og Caroline von Üxküll, [[protestant]] og oldebarn av [[August von Gneisenau|feltmarskalk Gneisenau]]. Mellomnavnet ''Schenk'' (norsk: «[[munnskjenk]]») viser til tidligere tjeneste ved hoffet. Stauffenbergs oldefar, [[friherre]] Franz Ludwig Schenk von Stauffenberg, ble opphøyd til greve - ''Graf'' - på sin 70-årsdag i 1874, som en erkjentlighet av [[Ludwig II av Bayern|kong Ludwig 2. av Bayern]].<ref>[[Michael Baigent]] og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 97), [[Penguin Books]], ISBN 0-14-024716-5</ref> 

Slektsnavnet Stauffenberg viser til en tidligere borg i [[Württemberg]]. Den katolske [[fyrstbiskop]]en [[Johann Franz Schenk von Stauffenberg]] var fra samme familie.

Frem til nederlaget i 1918 bodde familien i en stor tjenesteleilighet i ''[[Altes Schloss (Stuttgart)|Altes Schloss]]'' (= «gamleslottet»), ettersom hans mor var [[hoffdame]] for hertuginnen av Württemberg. Karoline søkte tilflukt fra hoffets stive rutiner i tysk [[lyrikk]], som [[Novalis]], [[Hölderlin]] og [[Heinrich Heine]]. Etter [[første verdenskrig]] flyttet familien til godset sitt i landsbyen [[Albstadt|Albstadt-Lautlingen]], ca. 100 km sør for Stuttgart og nesten i skyggen av det ruvende [[Hohenzollern (slott)|Hohenzollern-borgen]]. Caroline besøkte gamle og syke i hjemmene deres som en del av dagliglivet i dette landsbysamfunnet. Claus vokste opp sammen med sine to år eldre tvillingbrødre, [[Berthold von Stauffenberg|Berthold]] og [[Alexander Schenk von Stauffenberg|Alexander]]. Også Claus hadde hatt en tvillingbror, Konrad Maria, som døde dagen etter fødselen, og selv slet Claus med dårlig helse i oppveksten. Han fikk derfor i stor grad hjemmeundervisning av en [[huslærer]], selv om han hadde likt seg på skolen der han var innrullert i Stuttgart. De eldre tvillingbrødrene gikk i klasse med Theodor Pfizer som i 1957 utga en bok om sitt vennskap med Stauffenberg-guttene. Pfizer mintes turene han gikk med de tre i området, der Claus var spesielt glad i å gå opp til klippen ''Torfelsen''<ref>[https://www.komoot.com/discover/Stauffenbergschloss/@48.2148320,8.9595250/tours?max_distance=4820&sport=hike&map=true&toursThroughHighlight=292643&focusedTour=2604573 Stauffenbergs favorittsted, ''Torfelsen]</ref> («Portklippen»; ''Tor'' = port; ''Felsen'' = klippe) hvor de tok en hvil og lot praten gå.<ref>Michael Baigent og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 99-100)</ref>
[[Fil:Lautlingen Schloss 3.jpg|thumb|Familiens slott i Albstad-Lautlingen, 100 km sør for [[Stuttgart]], som familien arvet på 1600-tallet.]]

== Utdannelse og politisk utvikling ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-C0716-0046-003, Claus Schenk Graf v. Stauffenberg.jpg|thumb|Den 21-årige Claus von Stauffenberg som medlem av kavaleriregiment 17 i 1926. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Stauffenberg fikk sin skolegang på de beste skolene i Stuttgart. Han og brødrene tilhørte kretsen rundt [[Stefan George]], med særlig fokus på europeisk [[litteratur]], [[kunst]], [[filosofi]] og [[historie]]. Slik ville de være med på å skape det nye åndelige Tyskland. Til tross for disse interessene og en noe svak helse valgte han en militær karriere. Etter [[abitur]] i [[1926]] forlot han Stuttgart og ble medlem av familieregimentet i [[Bamberg]], i rytter- og [[kavaleri]]regiment 17.

Han ble etter det første året av offisersutdannelsen tildelt seremoniell sabel for særlig gode resultater, og ble samtidig utnevnt til [[løytnant]]. Hans overordnede beskrev ham «som svært intelligent og med over gjennomsnittlige evner, både taktisk og teknisk forståelse» og «en ekspert i å løse uenigheter ved å opptre som mellommann og glatte ut krangler».

Stauffenberg og hans miljø var konservative, tyske [[patriotisme|patrioter]], og da nasjonalsosialistene kom til makten i [[1933]] var Stauffenberg ikke i fullstendig opposisjon til deres ideer. Særlig var han positiv til ønsket om å løfte den tyske nasjonale selvbevissthet, men en del aspekter ved bevegelsen frastøtte ham. Han reagerte sterkt på den politiske ensrettingen etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] og [[bokbål]]et [[10. mai]] 1933 på [[Bebelplatz|Opernplatz]] i Berlin da blant andre bøker av [[Heinrich Mann]], [[Erich Maria Remarque]], [[Karl Marx]], [[Heinrich Heine]], [[Ernst Bloch]], [[Erich Kästner]] og [[Sigmund Freud]] ble brent. Viktig for ham var også de katolske biskopenes protest mot regimets krenkelser av kirkens uavhengighet. I denne kampen stod særlig biskop [[Clemens August von Galen]] sentralt. Etter [[De lange knivers natt]] i [[1934]] markerte Stauffenberg sin avsky ved å forlate et politisk møte hvor han representerte sitt regiment, da talerne begynte med jødehatske innlegg. Den kirkelige protesten mot regimet fikk sitt høydepunkt i [[1937]] da pave [[Pius XI]] utstedet [[encyklika]]en ''[[Mit brennender Sorge]]'' («Med brennende sorg»). 

Stauffenberg ble tatt opp ved hærens generalstabsskole i Berlin i [[1936]], og gikk ut som kullets beste elev i 1938 og ble knyttet til generalstaben.

[[Krystallnatten]] i november 1938 mente han brakte en stor skam over Tyskland. Disse hendelsene krenket dypt hans [[moral]] og rettferdighetsfølelse. Behandlingen av jødene og det nasjonalsosialistiske menneskesynet med den medfølgende undertrykkelsen av religionutøvelse førte til at den dypt religiøse katolikken Stauffenberg distanserte seg stadig mer fra det nasjonalsosialistiske styret.

== Offiserskarrière ==
[[Fil:1933-may-10-berlin-book-burning.JPG|thumb|[[Nasjonalsosialistenes bokbrenning]] 10. mai 1933 var en av flere aksjoner som opprørte Stauffenberg]]
Etter generalstabsskolen ble han utnevnt til [[Kaptein (grad)|kaptein]], en grad han hadde de neste tre årene. Han arbeidet en periode ved generalstaben, men deltok sammen med sitt regiment, som ble del av den 6. panserdivisjonen, i [[Sudetenland|inntoget i Sudetenland]], samt [[felttoget i Polen i 1939]]. Under [[slaget om Frankrike|felttoget i Frankrike]] tjenestegjorde han i generalstaben og ble tildelt [[Jernkorset]] første klasse [[31. mai]] [[1940]].

Graf von Stauffenberg var en hardhaus av de sjeldne.{{tr}} Han nektet blant annet å ta imot morfin under en operasjon der han amputerte høyre arm og flere fingre på venstre hånd. Han ble skadet under et angrep mot panserdivisjonen hans da han tjenestegjorde i Nord-Afrika. 

1. januar [[1941]] ble han utnevnt til [[major]]. Under [[Operasjon Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]] den følgende sommeren tjenestegjorde han ved [[Oberkommando des Heeres]]. Den 1. januar [[1943]] ble han forfremmet til [[oberstløytnant]], og overført til [[Afrikakorpset]] under ledelse av  [[Erwin Rommel]] under [[Felttoget i Nord-Afrika]]. Der ble han [[7. april]] 1943 truffet av britiske granater under et speideoppdrag og ble sterkt skadet. Han tilbrakte tre måneder på sykehus i [[München]] etter å ha mistet det venstre øyet, høyre hånd og den fjerde og femte fingeren på hans venstre hånd. Selv spøkte han senere med at han ikke visste hva han hadde gjort med alle ti fingre da han hadde dem. Han ble dekortert med [[Såretmerket]] i gull 14. april 1943 og [[Krigsordenen av det tyske kors|Det tyske kors i gull]] [[8. mai]] [[1943]].

== Politisk motstandsarbeid ==
Da hans onkel, [[greve|grev]] [[Nikolaus von Üxküll-Gyllenband]], ba ham bli medlem av motstandsbevegelsen mot nasjonalsosialistene i 1939, var det Stauffenbergs samvittighet og religiøse forpliktelse som førte til at han sluttet seg til denne. Utover i 1942 delte han den utbredte oppfatningen innen hærens offiserskorps at Hitler førte Tyskland mot undergang og var ansvarlig for et ufattelig tap av menneskeliv. Hitler måtte fjernes fra makten for å redde Tyskland fra den undergangen Hitler ledet dem mot. Som praktiserende katolikk hadde Stauffenberg lenge religiøse skrupler med tanke på drap, men etter [[Slaget om Stalingrad|katastrofen ved Stalingrad]] kom han til at det å ''ikke'' fjerne Hitler ville være mer moralsk forkastelig, og fant etter hvert ingen annen måte å nøytralisere Hitler på enn å måtte ta livet av ham. Ettertiden ga kanskje dette resonnementet rett, siden flere tyske liv gikk tapt i de ni månedene krigen varte etter 20. juli-attentatet enn i de foregående fem årene.

Selv om Graf von Stauffenberg bare var oberst av rang regnes han som operasjon Valkyries leder med en egen evne til å få med seg offiserer av høyere rang på attentatplanene. I begynnelsen følte han seg maktesløs og ikke i posisjon til å hjelpe med å organisere et kupp, men forandret holdning under sitt lange sykehusopphold. Stauffenberg tok kontakt med motstandsbevegelsen mot det nasjonalsosialistiske styret og tilførte motstandsbevegelsen ny vitalitet. Da han ble frisk nok til å vende tilbake i aktiv tjeneste, var det som [[stabsoffiser]] ved overkommandoen for reservehæren i krigsministeriet i [[Bendlerblock]] i Berlin. Her var en av hans overordnede [[general]] [[Friedrich Olbricht]], et aktivt medlem av ''Wehrmachts'' motstandsbevegelse. Dette ga dem en unik posisjon til å organisere et kupp. Reservestyrkene var formelt autorisert til å ta kontrollen over riket i tilfelle av uroligheter hvor kommunikasjon med den militære overkommandoen var blokkert.
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1984-079-02, Führerhauptquartier, Stauffenberg, Hitler, Keitel.jpg|thumb|Stauffenberg (''helt til venstre'') ved [[Rastenburg]] den 15. juli 1944, sammen Hitler og Keitel.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
== Attentatet 20. juli ==
:''Utdypende artikkel: [[20. juli-attentatet]]''
Stauffenbergs plan forutsatte at han var ved kontoret i Bendlerstrasse for å telefonere til regulære hærenheter og beordre dem til å arrestere ledere av politiske organisasjoner som [[Sicherheitsdienst]] og [[Gestapo]], på den annen side var Stauffenberg den eneste av konspiratorene som hadde fast adgang til Hitlers daglige møter med den militære toppledelsen. Selv med bare tre fingre godtok Stauffenberg, som i [[1944]] ble forfremmet til [[oberst]], å utføre attentatet selv. Det fant sted ved den militære overkommandoen ''[[Wolfsschanze]]'' i [[Kętrzyn|Rastenburg]] i [[Østpreussen|Øst-Preussen]] den [[20. juli]] [[1944]]. Stauffenberg hadde med seg en dokumentveske pakket med to bomber og en enkel 10 til 15 minutters tidsutløser. Bombene var laget av uregistrert, beslaglagt engelsk sprengstoff fra nedskutte fly, skaffet til veie av oberst [[Wessel Freytag von Loringhoven]]. 

Stauffenberg gikk inn i konferanserommet og plasserte dokumentvesken under bordet og forlot deretter rommet hurtig og ubemerket. Sammen med sin adjutant [[premierløytnant|oberleutnant]] [[Werner von Haeften]] forlot de området og dro mot flyplassen, da de visste at det ville bli avsperret etter eksplosjonen. Da de i bilen hørte eksplosjonen og så røykutviklingen, var de overbevist om at ingen kunne ha overlevet. De var imidlertid ikke kjent med at vesken med bomben var blitt flyttet bak et kraftig bordben, og dette tok av så mye for eksplosjonen at Hitler reddet livet. Stauffenberg og Haeften fikk argumentert seg til en tillatelse til å forlate det sterkt bevoktede området og fly tilbake til [[Berlin]]. Mens de var i luften utgikk en ordre fra hovedkvarteret om å skyte ned flyet, men ordren havnet på bordet til deres medkonspirator, [[Friedrich Giorgi]] fra [[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffes]] stab, og han sørget for at den ble ignorert.

Hitler overlevde attentatet og kringkastet straks en melding på statsradioen som gjorde det åpenbart at kuppforsøket var mislykket. Straks etter ble konspiratorene overmannet i krigsministeriet, mens Stauffenberg ble skutt i skulderen.

[[Fil:Berlin Mitte Bendlerblock Innenhof.jpg|thumb|Fra gårdsrommet i [[Bendlerblock]]. Plattformen og statuen er en del av minnesmerket etter henrettelsene.]]

== Henrettet ==
[[Fil:Bendlerblock gdw2.jpg|thumb|Minneplakett i [[Bendlerblock]]]]
[[Generaloberst]] [[Friedrich Fromm]], øverstkommanderende for reservestyrkene, kjente til planene, men hadde forholdt seg passiv. Da kuppet mislyktes, holdt han hasterettssak og dømte konspiratorene til døden. Dermed avslørte han sin kjennskap til planene og sin egen passivitet i forkant av attentatet, og ble selv dømt for høyforræderi og skutt. 

Stauffenberg ble skutt samme natt, sammen med [[general]] [[Friedrich Olbricht]], [[premierløytnant|oberleutnant]] [[Werner von Haeften]] og [[oberst]] [[Albrecht Mertz von Quirnheim]] på gårdsplassen i krigsministeriet i [[Bendlerblock]] på en improvisert standplass, bare opplyst av lyskasterne fra en lastebil. Da hans tur til å bli skutt kom, ropte Stauffenberg sine siste ord: ''Es lebe unser heiliges Deutschland!'' («Leve vårt hellige Tyskland!»). Fromm lot de henrettede få en ærefull begravelse med medaljer, men dagen etter ble likene tatt opp og brent uten medaljene. Stauffenbergs eldste bror og sentral deltaker i kuppforsøket, advokaten [[Berthold von Stauffenberg|Berthold Schenk von Stauffenberg]], ble henrettet 10. august ved langsom hengning i en pianostreng. Av brødrene overlevet bare [[Alexander Schenk von Stauffenberg]], som var gift med piloten [[Melitta Schenk von Stauffenberg]], og etter krigen ble [[professor]] i [[klassisk]] [[historie]].
[[Fil:LautlingenStauffenbergKapelle.jpg|thumb|Minnekapell i Albstadt-Lautlingen.]]
== Kaltenbrunners granskning ==
Sjef for det tyske [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA) [[Ernst Kaltenbrunner]] hadde i kraft av sitt embede oppdraget å granske sammensvergelsens omfang. Han var kommet til den konklusjon at ''«i den videre krets av sammensvorne ... hadde representanter for den politiske [[den katolske kirke|katolisisme]] spilt en hovedrolle».'' Selv om det var et sannhetskorn i dette, var det slett ikke slik at hver eneste profilerte katolikk som ble arrestert etter attentatet, faktisk hadde hatt noe med attentatet å gjøre.

Kaltenbrunners granskning avdekket eller reflekterte i liten grad at Stauffenbergs rolle som attentatmann skyldtes at den som opprinnelig var tiltenkt denne rolle i siste øyeblikk var blitt beordret bort fra ''Wolfsschanze'', og at denne var en bekjennende [[protestantisme|protestantisk]] kristen. Konspirasjonen mot Hitler var altså ikke et gjennomgående katolsk prosjekt, selv om den personlige begrunnelsen for både Stauffenberg og andre for å delta var tuftet på deres katolske [[etikk]] og bakgrunn. For Stauffenberg selv framstod det som en unnlatelsessynd å ikke prøve å stoppe tyranniet, etter at han fikk anledning til dette gjennom sin adgang til de daglige møtene i ''Wolfsschanze.

Kaltenbrunners granskning bærer preg av at den ga Hitler de konklusjonene som han ønsket å få, ved å betone forankringen i de deler av offiserskorpset som Hitler avskydde mest, nemlig de velutdannede, tradisjonsbundne offisersfamiliene med adelig og religiøs bakgrunn. Særlig ble den katolske tilknytningen vektlagt av Kaltenbrunner, og dette må sees på bakgrunn av den motstanden og manglende gjennomslaget nasjonalsosialistene hadde i de katolske miljøene. Konspiratørene selv hadde et mer politisk perspektiv og så dette som en nasjonal redningsaksjon, selv om den individuelle begrunnelsen for å delta, for Stauffenberg og andre, var forankret i deres religiøsitet.

Når det gjelder sprengstoffet som var anvendt i attentatet, virket det som om det stammet fra minst fire ulike kilder. Takket være attentatmennenes forholdsregler klarte Gestapo bare å spore to av disse.<ref>[[Philipp von Boeselager]]: ''Vi ville drepe Hitler'' (s. 158), forlaget Dinamo, Oslo 2008, ISBN 978-82-8071-195-3</ref>

== Familien ==
[[Fil:Stuttgart Altes Schloss Stauffenberg.jpg|thumb|Minnested for brødrene Stauffenberg i [[Altes Schloss (Stuttgart)|Altes Schloss]] i sentrum av [[Stuttgart]], åpnet i 2007. Brødrene Stauffenberg bodde her ti år av barndommen i årene 1909-1919]]
Claus von Stauffenberg giftet seg med [[Friherre|friherrinne]] (baronesse) [[Nina Schenk Gräfin von Stauffenberg|Nina von Lerchenfeld]] den [[26. november]] 1933 i [[Bamberg]]. De hadde fem barn, [[Berthold Maria Graf Schenk von Stauffenberg|Berthold]], Heimeran, [[Franz Ludwig Schenk Graf von Stauffenberg (1938)|Franz-Ludwig]], Valerie og Constanze.

[[Heinrich Himmler|Himmler]] planla å utrydde konspiratørenes familier og navn fullstendig. Den planlagte [[blodhevn]]en ble imidlertid oppgitt. Stauffenbergs gravide hustru og hans eldste sønn Berthold ble sammen med alle familiemedlemmer over 15 år deportert til [[konsentrasjonsleir]], hvor det femte barnet, Constanze, ble født i [[1945]]. De yngre barna ble anbrakt i et barnehjem ved [[Bad Sachsa]] i [[Niedersachsen]], og det var planer om å bortadoptere dem til nasjonalsosialistiske familier. Barna fikk andre etternavn (Stauffenberg-barna ble kalt ''Meister''), og ble værende i barnehjemmet til krigens slutt. I krigens siste dager planla [[Schutzstaffel|SS]] å henrette Stauffenbergs kone og barn, men gav opp planene da de oppdaget at britiske soldater var like i nærheten.

Enken Nina døde [[2. april]] [[2006]]. Deres sønn Berthold tok opp familietradisjonen og ble offiser. Han er nå pensjonert [[generalmajor]]. 

Idag er Bendlerstraße i Berlin kjent som Stauffenbergstraße, adressen til [[Bendlerblock]] hvor han arbeidet og ble henrettet. Både Stuttgart, [[Karlsruhe]], [[Hamburg]], [[Tübingen]], [[Augsburg]], [[Leipzig]], [[Leverkusen]], [[Neu-Ulm]] og en rekke mindre steder har gater oppkalt etter Stauffenberg. Flere skoler og andre offentlige bygninger er oppkalt etter Stauffenberg, blant annet en kaserne for [[Bundeswehr]] i [[Sigmaringen]].

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Liste over personer tilknyttet 20. juli-attentatet|Liste over personer tilknyttet 20. juli-attentatet]]

== Litteratur ==
* Hoffmann, Peter: ''Claus Schenk Graf von Stauffenberg und seine Brüder''. Stuttgart 1992, ISBN 3-421-06533-0
* Venohr, Wolfgang: ''Stauffenberg, Symbol des Widerstands, Eine politische Biographie''. ISBN 3-7766-2156-7
* [[Antony Beevor|Beevor, Antony]], ''Berlin: Nederlaget 1945'' ISBN 82-04-09992-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20071117203910/http://www.hdgbw.de/stauffenberg/ Stauffenberg minnested i Stuttgart]
* [http://www.gdw-berlin.de/bio/ausgabe_mit-e.php?id=82 Biografi på minnested for den tyske motstandbevegelsen]

{{Portal|Andre verdenskrig|Tyskland}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stauffenberg, Claus von}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Günzburg]]
[[Kategori:Huset Schenk von Stauffenberg]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Militære opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved skyting]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Deltakere i 20. juli-attentatet]]