Redigerer Clara Tschudi

{{infoboks biografi}}
[[File:Gyldendals Bøker faas her (30230393585).jpg|thumb|Reklameplakat fra 1918: "Gyldendals Bøker faas her". Av plakatens 36 norske forfattere er fire kvinner; en av dem er Clara Tschudi. Plakaten tilhører [[Nasjonalbiblioteket]].]]
'''Clara Tschudi''' (født [[9. september]] [[1856]] i [[Tønsberg]],<ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036435002503|tittel=Clara Tschudi - Folketelling 1910 for 0522 Østre Gausdal herred - Digitalarkivet - Arkivverket|besøksdato=2017-04-03|etternavn=Digitalarkivet|språk=nn|verk=digitalarkivet.arkivverket.no}}</ref> død [[10. november]] [[1945]]) var en norsk forfatter. Hun skrev meget populære biografiske skildringer om blant annet [[Eugénie av Frankrike|keiserinne Eugenie]], [[Marie Antoinette]], [[Elisabeth av Østerrike-Ungarn|keiserinne Elisabeth]], Napoleons og Goethes mødre, og om kongehus i Europa.

== Familie ==
Clara Tschudi var datter av godseier Peter Tschudi (1812–1900) og Verena Tschudi (1815–1894). Hennes bror [[Anton Tschudi]] (1848–1914) ble godseier som faren.<ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392091881|tittel=Anton Tschudi - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket|besøksdato=2017-04-03|etternavn=Digitalarkivet|språk=nn|verk=digitalarkivet.arkivverket.no}}</ref>  Broren [[Oscar Tschudi|Oscar Julius Tschudi]] (1850–?) var jurist, og ble [[sorenskriver]] i [[Haugesund]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606070|tittel=Hvem er hvem?: haandbok over samtidige norske mændt og kvinder|etternavn=Brinchmann|fornavn=Chr. (1864-1940)|etternavn2=Daae|fornavn2=Anders (1871-1915)|etternavn3=Hammer|fornavn3=K.V. (1860-1927)|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1912|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=270|kapittel=Tschudi, Oscar|sitat=}}</ref> En av morens brødre var riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]]s morfar.

Farfaren var innvandret til Norge fra Sveits. Han kjøpte [[Vallø saltverk]] utenfor Tønsberg, og de neste generasjonene ble boende på Vallø.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040608037|tittel=I godt lag|etternavn=Knudsen|fornavn=Sverre Bruun|etternavn2=Hierman|fornavn2=Audun|dato=|utgiver=|år=1944|isbn=|utgivelsessted=Sarpsborg|sider=4|kapittel=Hos Norges eldste forfatterinne. Clara Tschudi på Bauker|sitat=}}</ref>

== Liv ==
I sin ungdom bodde Clara Tschudi på pensjonatet som ble drevet av [[Amalie Heidenreich]] i [[St. Olavs gate (Oslo)|St.Olavs gate]] i [[Kristiania]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=395-396|kapittel=|sitat=}}</ref> I årene 1878-1881 studerte hun sang i Berlin og Dresden, og i 1881 innledet hun sin karriere som operasanger.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606070|tittel=Hvem er hvem?: haandbok over samtidige norske mændt og kvinder|etternavn=Brinchmann|fornavn=Chr. (1864-1940)|etternavn2=Daae|fornavn2=Anders (1871-1915)|etternavn3=Hammer|fornavn3=K.V. (1860-1927)|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1912|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=270|kapittel=Tschudi, Clara|sitat=}}</ref> I 1884 startet hun imidlertid å skrive for ulike tidsskrifter, og dette ble starten på et langt forfatterskap, som hun særlig viet til kvinnesak og kvinnehistorie.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106106|tittel=Illustreret norsk litteraturhistorie|etternavn=Elster|fornavn=Kristian (1881-1947)|dato=|utgiver=Gyldendal|besøksdato=2017-04-04|år=1924|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=613|kapittel=|sitat=}}</ref> Hun var medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

I 1889-1890 studerte hun historie i Paris, og i perioden 1884-1900 hadde hun flere opphold rundt i Europa for å studere språk.<ref name="urn.nb.no"/>

I 1903 var hun med på å starte en forening som ble kalt «1903-klubben». [[Marie Michelet]] og [[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Qvam]] var initiativtagerne, og foruten Clara Tschudi var [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Asta Nørregaard]], [[Mally Lammers]], [[Karen Grude Koht]], [[Johanne Sylow]], [[Sophie Møller]], [[Hanna Isachsen]], [[Marianne Nærup]], [[Dorothea Margrethe Schjoldager|Dorothea Schjoldager]] og [[Bolette Gjør]] blant medlemmene. Klubben holdt sine møter på [[Hotell Augustin]] i [[Tollbodgaten]]. Til hvert møte var det invitert en foredragsholder som innledet om et tema innen kunst, kultur eller politikk og samfunnsliv. Etter foredraget fikk medlemmene anledning til å stille spørsmål og fremlegge sine synspunkter. Marie Michelet skrev senere at «(d)et som kvinnesaksforeningen hadde betydd for kvinnesakens mere radikale kretser, det vokste 1903-klubben frem til å bety innenfor vår krets».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042500042|tittel=Minner og tidsbilleder|etternavn=Michelet|fornavn=Marie (1866-1951)|dato=|utgiver=Dreyer|år=1946|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=244|kapittel=|sitat=}}</ref>

På sine eldre dager bodde Clara Tschudi på Bauker i [[Gausdal]]. I et fødselsdagsintervju i anledning hennes 88-årsdag fortalte hun at hun aldri hadde vært helt sikker på sin fødselsdato, fordi både prest og klokker hadde glemt å registrere fødselen hennes da hun kom til verden.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040608037|tittel=I godt lag|etternavn=Knudsen|fornavn=Sverre Bruun|etternavn2=Hierman|fornavn2=Audun|dato=|utgiver=|år=1944|isbn=|utgivelsessted=Sarpsborg|sider=2-4|kapittel=Hos Norges eldste forfatterinne. Clara Tschudi på Bauker|sitat=}}</ref>

Clara Tschudi testamenterte sin bolig på Bauker til [[Den norske Forfatterforening|Den norske forfatterforening]]. Men foreningen avslo den testamentariske gaven fordi Tschudi hadde «hilst på tyskerne da de kom». Forfatterkollegaen [[Barbra Ring]] mente hun hadde en unnskyldning, fordi hun ved okkupasjonen var gammel – enda eldre enn Hamsun – og dessuten snakket tysk på grunn av at begge foreldrene var av sveitsisk opprinnelse.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022201100|tittel=Mellom venner og fiender|etternavn=Ring|fornavn=Barbra 1870-1955|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1947|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=253|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Forfatterskap ==
[[File:Clara Tschudi.jpg|thumb|Clara Tschudi]]
Clara Tschudis forfatterskap kjennetegnes av at hun vektlegger kvinneskjebner. Hun var tidlig opptatt av [[kvinnesak]]sspørsmål. Før hun begynte å publisere egne bøker etablerte hun seg som journalist, og skrev artikler for ulike tidsskrifter. I 1884 stod følgende notis på trykk i [[Stavanger Amtstidene og Adresseavis|Stavanger Amtstidende og Adresseavis]]:<blockquote>'''Kvindeemancipationen'''. (Chr.Tid.) Den tydske Forfatterinde, Fru [[Lina Morgenstern]], som under den fransk-tydske Krig i saa høi Grad gjorde sig berømt paa Grund af sin opofrende Virksomhed ved Pleien af de saarede Tropper, og som har Fortjenesten af at have grundlagt de tydske Folkekjøkkener, agter i November d. A. at udgive en international Kalender, der vil bringe en Oversigt over alle Nutidens Bestræbelser paa Kvindeemancipationens Omrade, samt er beregnet paa at give paalidelig Underretning om alle de Erhvervskilder, som er aabnede for Kvinden. Frøken Clara Tschudi, Medarbeider af flere tydske Tidsskrifter, ogsaa bekjendt her i Landet som Forfatterinde bl.a. af flere Artikler i "[[Nordisk Musiktidende]]", er af Fru Lina Morgenstern opfordret til at redigere den Afdeling, der kommer til at omhandle de norske Forhold.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18840927_44_226_1|tittel=Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1884.09.27|etternavn=|fornavn=|dato=1884-09-27|utgiver=|besøksdato=2017-04-04|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Rogaland; Stavanger|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>I 1885 holdt hun sitt første foredrag; det skjedde i Tønsberg, og temaet var kvinnesak.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040608037|tittel=I godt lag|etternavn=Knudsen|fornavn=Sverre Bruun|etternavn2=Hierman|fornavn2=Audun|dato=|utgiver=|år=1944|isbn=|utgivelsessted=Sarpsborg|sider=2|kapittel=Hos Norges eldste forfatterinne. Clara Tschudi på Bauker|sitat=}}</ref> Hennes første bokutgivelse i 1885 dreide seg om kvinnebevegelsen. En anmeldelse i [[Hedemarkens amtstidende|Hedemarkens Amtstidende]] i desember 1885 gir en pekepinn på hva slags samfunn Clara Tschudi levde i, og hvilke holdninger en kvinnelig forfatter måtte forholde seg til:<blockquote>''Kvindebevægelsen, Dens udvikling og nuværende standpunkt, af Clara Tschudi. Kristiania. Alb. Cammermeyer. 1885. Kr. 2,00.'' Blandt vor tids "brændende spørgsmaal" indtager "kvindesagen" en fremtrædende stilling. Det er sagt, at "kvindens sociale stilling er det nittende aarhundredes problem", og kvindebevægelsen har i hvertfald vokset sig saa stor, at "problemet" ikke kan "ties ihjel", men maa opstilles som et vigtigt, socialt samfundsspørgsmaal, der i den offentlige diskussion allerede har erobret sig en saa fremskudt stilling, at det har krav paa offentlighedens opmerksomhed. – I vort land har kvindebevægelsen hidtil kun faaet en kjølig modtagelse; den synes ikke at have opinionen for sig. "Kvindeemancipation" er i de flestes øren et ildeklingende ord. – Imidlertid fortjener den kvindebevægelse, for hvilken forfatterinden af ovennevnte bog optræder som en varm og dygtig talsmand, at kjendes. Det maa indrømmes, at mange af de krav, forfatterinden paa sit kjøns vegne reiser for kvinden, er saare berettigede, paa samme tid som det maa anføres, at man i ''Clara Tschudis''<nowiki/>'s bog ikke merker noget til den "emancipation", man i regelen tænker paa, naar man forestiller sig "en emanciperet kvinde" som et mandhaftigt væsen, iført mandsdragt og røgende tobak. – Kvindebevægelsen synes i ''Clara Tschudi'' at have en virkelig ''kvindelig'' talsmand, der paa grund af den moderation, hvormed hun fører sin sag, uden tvivl ved sin bog vil bidrage meget til at vække sympathi for kvindesagen. – Nærværende skrift maa siges at være et tidsmæssigt arbeide, da kvindebevægelsens udvikling, nuværende standpunkt og dens program tør være lidet kjendt. Anmelderen har læst bogen med megen interesse, og maa bekjende, at forfatterinden ved sin fremstilling af sagen formaar at vække sympathi for mange sider af denne sag, selv om man gaar til læsningen af bogen med absolut ugunstig stemning for den hele bevægelse.</blockquote><blockquote>Uden at indlade sig paa nogen kritik af kvindesagen i sin almindelighed, bevægelsens rækkevidde og konsekventser, skal anmelderen kun kortelig angive skriftets indhold.</blockquote><blockquote>I bogens "''første'' ''afsnit''" har forf. i korte omrids leveret en oversigt over kvindebevægelsens udvikling i Frankrig, England, Tyskland, De skandinaviske riger og Amerika.</blockquote><blockquote>I  "''andet'' ''afsnit''" fremstilles navnlig kvindernes egen virken i fremmede lande. – Fremstillingen er i disse afsnit maaske vel bred og vil findes noget tør, idet de talrige biografiske og historiske oplysninger kun kan have interesse for de mest interesserede. I de følgende to afsnit behandler forf. den norske kvindesag og dens opgave samt kvindesagens praktiske betydning i vort land. Om disse afsnit samler sig bogens hovedinteresse. Forfatterinden behandler punktvis kvindesagens program og faar derved anledning til at udtale mange sandheder, navnlig om vor tids kvindelige opdragelses mangler, som forekommer anmelderen at være meget tidsmessige og fortjæner at legges paa hjerte baade af forældre og af de unge døtre. – Bogen anbefales til enhver, der ønsker at sætte sig ind i kvindebevægelsen. Den vil bidrage til at fjerne falske fordomme og aabne øiet for, at denne bevægelse bærer meget i sig, som fortjener støtte og sympathi, selv om man ligeoverfor enkelte spørgsmaal paa programmet maa være uenig med forfatterinden.             ''O.S.D'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hedemarkensamtstidende_null_null_18851215_39_101_1|tittel=Hedemarkens Amtstidende 1885.12.15|etternavn=|fornavn=|dato=1885-12-15|utgiver=|besøksdato=2017-04-04|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Hedmark; Hamar|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>

I 1886 kunne Hedemarkens Amtstidendes abonnenter lese utdrag fra et korrespondentbrev fra København. Etter å ha skrevet om populariteten til [[Johan Svendsen]], [[Edvard Grieg|Edvard]] og [[Nina Grieg]] og generelt norske musikere, fortsatte notisen:<blockquote>Foruden de norske Kunstnere, som i Vinter har gjæstet og tildels endnu gjæster vor By, har også adskillige Litterater opslaaet sit Vinterdomicil hernede. [[Alexander Kielland]] har været her, men er reist igjen. [[John Paulsen]] tilbringer Vinteren hernede. Og de to begavede Forkjæmperinder for Kvindens Ret, [[Camilla Collett]] og Clara Tschudi har sat hinanden Stevne i vor By. Det synes som om den ældre Forfatterinde har fundet særlig Behag i sin livlige og energiske unge Kollega; idetmindste ser man dem hyppigt sammen. Og Fru Collett har ved flere Leiligheder udtalt sig anerkjendende om Frøken Tschudi's Skrifter. Idethele taget har Kvindesagen mange Venner i Danmark, og i den Kreds af interessante Damer, som har sluttet sig sammen, er begribeligvis de to norske Forfatterinder velseede Gjæster.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hedemarkensamtstidende_null_null_18860305_41_19_1|tittel=Hedemarkens Amtstidende 1886.03.05|etternavn=|fornavn=|dato=1886-03-05|utgiver=|besøksdato=2017-04-04|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Hedmark; Hamar|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>I 1887 kom Clara Tschudis andre bokutgivelse, der hun skildret tre «Nutidskvinder»: den norske forfatteren Camilla Collett, den tyske dikteren [[Lina Morgenstern]], og den tyske adelskvinnen [[Gertrud Guillaume-Schack]]. Sistnevnte var kjent i samtiden for sin utrettelige kamp for kvinner av arbeiderklassen.

Etter de to første bøkene begynte Tschudi å skrive om berømte europeiske kvinner – samt om kvinner som hadde stått berømte menn nær, som for eksempel mødrene til henholdsvis [[Johann Wolfgang von Goethe]] og [[Napoléon Bonaparte|keiser Napoleon I]]. Hun reiste rundt i Europa og fordypet seg i historiske kilder hun fant i biblioteker og arkiver. Noen av personene hun portretterte i sine bøker, hadde hun også truffet personlig på sine reiser. Det gjaldt både [[Eugénie av Frankrike|keiserinne Eugenie]] (1826–1920) og [[Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach|keiserinne Augusta]] (1811–1890).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040608037|tittel=I godt lag|etternavn=Knudsen|fornavn=Sverre Bruun|etternavn2=Hierman|fornavn2=Audun|dato=|utgiver=|år=1944|isbn=|utgivelsessted=Sarpsborg|sider=3-4|kapittel=Hos Norges eldste forfatterinne. Clara Tschudi på Bauker|sitat=}}</ref> Som 88-årsjubilant konstaterte hun at bøkene hennes inneholdt feil fordi hun ikke hadde klart å finne tilstrekkelig gode kilder.<blockquote>''«I de senere år er det åpnet en rekke arkiver, bragt for dagens lys en mengde breve og andre dokumenter som hverken var kjente eller tilgjengelige i min tid. Se nå f.eks. [[Stefan Zweig]]s bok om [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie Antoinette]]. Han har kunnet bygge på tildels helt nytt og tidligere ukjent kildemateriale. I mine bøker om den ulykkelige dronning har jeg altså tatt feil med hensyn til hennes forhold til [[Axel von Fersen d.y.|grev Fersen]], men de dokumenter som har kastet lys over disse spørsmål, var ikke tilgjengelige i min tid.»''<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040608037|tittel=I godt lag|etternavn=Knudsen|fornavn=Sverre Bruun|etternavn2=Hierman|fornavn2=Audun|dato=|utgiver=|år=1944|isbn=|utgivelsessted=Sarpsborg|sider=3|kapittel=Hos Norges eldste forfatterinne. Clara Tschudi på Bauker|sitat=}}</ref></blockquote>Bøkene til Clara Tschudi kom gjerne i mange opplag. Flere av hennes bøker ble også oversatt til andre språk. I 1900 ble det publisert en [[Tyskland|tysk]] utgave av hennes biografi over Napoleon Is mor Letitia.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091612002|tittel=Napoleons Mutter Lätitia Ramolino-Bounaparte|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Philipp Reclam|år=1900|isbn=|utgivelsessted=Leipzig|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Biografiene over Goethes mor og over keiserinne Elisabeth ble utgitt på [[Finland|finsk]] i [[1917]] og [[1918]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081812001|tittel=Goethen äiti|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Kustannusosakeyhtiö kirja|år=1917|isbn=|utgivelsessted=Helsinki|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031012003|tittel=Keisarinna Elisabet|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Pohjolan Kustannus-Osakeyhtiö|år=1917|isbn=|utgivelsessted=Oulu|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031012002|tittel=Napoleonin äiti|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Kustannusosakeyhtiö kirja|år=1918|isbn=|utgivelsessted=Helsingissä|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Til sammen ble bøkene til Tschudi oversatt til hele 14 språk.<ref name="ReferenceA"/>

I 2008 ble hennes biografi om keiserinne Augusta av Tyskland utgitt på engelsk. I 2015 kom det ut engelske oversettelser av bøkene om Ludwig II av Bayern og om keiser Napoleons mor.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tanum.no/forfattere/Tschudi,%20Clara|tittel=Forfatter Clara Tschudi. Bøker, lydbøker, biografi og bilder {{!}} Tanum nettbokhandel|besøksdato=2017-04-03|språk=no|verk=www.tanum.no|url-status=yes}}</ref>

== Bibliografi (utvalg) ==
* 1885: ''Kvindebevægelsen : dens udvikling og nuværende standpunkt'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020708065|tittel=Kvindebevægelsen: dens udvikling og nuværende standpunkt|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara 1856-1945|dato=|utgiver=Cammermeyer|år=1885|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1887: ''Tre Nutidskvinder : [[Camilla Collett]], [[Lina Morgenstern]], [[Gertrud Guillaume-Schack]]'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032124040|tittel=Tre Nutidskvinder: Camilla Collett, Lina Morgenstern, Gertrud Guillaume-Schack|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara 1856-1945|dato=|utgiver=Schous Forlag|år=1887|isbn=|utgivelsessted=Kjøbenhavn|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1892: ''Keiserinde Augusta : skildringer fra hoflivet i Berlin'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042808121|tittel=Keiserinde Augusta: skildringer fra hoflivet i Berlin|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara 1856-1945|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1892|isbn=|utgivelsessted=Kjøbenhavn|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1894: ''Marie Antoinettes ungdom'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030903015|tittel=Marie Antoinette's Ungdom|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara 1856-1945|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1894|isbn=|utgivelsessted=København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1895: ''Marie Antoinette og Revolutionen. Del 1: 1789-92'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030603016|tittel=Marie Antoinette og Revolutionen|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1895|isbn=|utgivelsessted=København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1896: ''Marie Antoinette og Revolutionen. Del 2 : 1792-93'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040300004|tittel=Marie Antoinette og Revolutionen|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1896|isbn=|utgivelsessted=København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1896: ''En Eftersommer'' – ''Frit bearbeidet efter [[Bertha von Suttner]]s «Ein Manuskript»'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111708124|tittel=En eftersommer|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|etternavn2=Suttner|fornavn2=Bertha von|dato=|utgiver=Cammermeyer|år=1896|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1898: ''Reiseminder og Skizzer'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041603033|tittel=Reiseminder og Skizzer|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Cammermeyer|år=1898|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1898: ''Silhuetter : [[Magdalene Thoresen]], [[Emma Dahl]], [[Camilla Collett]], [[Hanna Ouchterlony]], [[Elisa Paterson Bonaparte]], [[Sofie av Norge og Sverige|Dronning Sophie]]'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042303014|tittel=Silhuetter: Magdalene Thoresen, Emma Dahl, Camilla Collett, Hanna Ouchterlony, Elisa Paterson Bonaparte, Dronning Sophie|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Cammermeyer|år=1898|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1900: ''Elisabeth : Keiserinde af Østerrige og Dronning af Ungarn'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308025|tittel=Elisabeth: keiserinde af Østerrige og dronning af Ungarn|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1900|isbn=|utgivelsessted=Kjøbenhavn|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1900: ''Maximilian og Charlotte av Mexico'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031508022|tittel=Maximilian og Charlotte av Mexico|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=u.d.|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1904: ''En forglemt Heltinde : Dronning Maria Sophia af Neapel. Fortsættelse af "Keiserinde Elisabeth"'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708058|tittel=En forglemt heltinde: fortsættelse af "Keiserinde Elisabeth"|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1904|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1905: ''Ludvig den anden, Konge af Bayern''
* 1906: ''Ludwig den andens sidste Dage'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052706055|tittel=Ludwig den andens sidste dage|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1906|isbn=|utgivelsessted=København ; Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1907: ''Dronninger, Keiserinder og Kongernes Moder : det intime Liv ved Europas Hoffer i det attende og nittende Aarhundrede. I. Den ældre Tid : 1750-1836; Bind I'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072908110|tittel=Dronninger, keiserinder og kongernes moder: det intime liv ved Europas hoffer i det attende og nittende aarhundrede|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1907|isbn=|utgivelsessted=København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1908: ''Dronninger, Keiserinder og Kongernes Moder : det intime Liv ved Europas Hoffer i det attende og nittende Aarhundrede. I. Den ældre Tid : 1750-1836; Bind II'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030308073|tittel=Dronninger, keiserinder og kongernes moder: det intime liv ved Europas hoffer i det attende og nittende aarhundrede|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1908|isbn=|utgivelsessted=København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1908: ''Dronninger, Keiserinder og Kongernes Moder : det intime Liv ved Europas Hoffer i det attende og nittende Aarhundrede. II : Den nyere Tid : 1811-1907; Bind III'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120108068|tittel=Dronninger, keiserinder og kongernes moder: det intime liv ved Europas hoffer i det attende og nittende aarhundrede|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1908|isbn=|utgivelsessted=København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1909: ''Marie Antoinettes Fængselstid og Død'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092408030|tittel=Marie Antoinettes Fængselstid og Død|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1909|isbn=|utgivelsessted=København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  – Dette var et særtrykk av et av kapitlene fra det store biografiverket hun utga i 1907.
* 1910: ''Eugénie : Frankriges sidste Keiserinde''
* 1912: ''Augusta : tysk Keiserinde og Dronning af Preussen''
* 1913: ''Dronning Hortense : Napoleon den førstes Datter, Napoleon den tredies Moder''
* 1915: ''Hofliv i det attende og nittende aarhundrede : det intime liv i bourbonernes, napoleonidernes, habsburgernes, hohenzollernes og wittelsbachernes slegter. 1'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120700035|tittel=Hofliv i det attende og nittende aarhundrede: det intime liv i bourbonernes, napoleonidernes, habsburgernes, hohenzollernes og wittelsbachernes slegter|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1915|isbn=|utgivelsessted=Kristiania ; København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1916: ''Hofliv i det attende og nittende aarhundrede : det intime liv i bourbonernes, napoleonidernes, habsburgernes, hohenzollernes og wittelsbachernes slegter. 2'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804106|tittel=Hofliv i det attende og nittende aarhundrede: det intime liv i bourbonernes, napoleonidernes, habsburgernes, hohenzollernes og wittelsbachernes slegter|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1916|isbn=|utgivelsessted=Kristiania ; København|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1916: ''Napoleons Søn : kongen af Rom, fangen i Wien'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804101|tittel=Napoleons søn: kongen af Rom, fangen i Wien|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1916|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1916: ''Napoléons Moder ([[Letizia Ramolino Bonaparte]])'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081508167|tittel=Napoléons moder (Letizia Ramolino Bonaparte)|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1916|isbn=|utgivelsessted=Kristiania?|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1916: ''[[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]] Moder'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092306022|tittel=Goethes moder|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1916|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1919: ''To keiserkroner'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500058|tittel=To keiserkroner|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1919|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1923: ''[[Otto von Bismarck|Bismarck]] og hans hustru'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082700018|tittel=Bismarck og hans hustru|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1923|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1926: ''Luise, storhertuginde av Baden'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121100052|tittel=Luise, storhertuginde av Baden|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1926|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1930: ''Fyrstindeskjæbner : Hertuginde Sophie av Alençon, kong Ludvig den anden av Bayerns elskede ; Luise av Toscana, kronprinsesse av Sachsen ; Auguste Victoria, Tysklands sidste keiserinde.'' <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248018|tittel=Fyrstindeskjæbner|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1930|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Æresbevisninger og utmerkelser ==
[[Kong Oscar II]] tildelte Clara Tschudi den svenske gullmedaljen "[[Litteris et Artibus]]" for hennes virke som historiker.<ref name="urn.nb.no"/><ref>{{Kilde bok|url=https://www.amazon.com/Marie-Antoinette-Classic-Reprint-Tschudi/dp/1440039402|tittel=Marie Antoinette|etternavn=Tschudi|fornavn=Clara|dato=2012-08-18|utgiver=Forgotten Books|år=|isbn=9781440039409|utgivelsessted=S.l.|sider=|språk=engelsk|kapittel=Forord|sitat=In addition to a diploma of merit, Litteris et Artibus, with which Clara Tschudi alone among Swedish and Norwegian authoresses has been honoured, she has received a gold medal from Oscar II., in recognition of her valuable historical researches.}}</ref>

I 1910 ble Clara Tschudi tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Clara+Tschudi&type=&aarstall=|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=2017-04-03|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.kongehuset.no|forlag=|sitat=01.07.1910 Tschudi, Clara Frøken Clara Tschudi, er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://snl.no/Clara_Tschudi Clara Tschudi] på [[Store norske leksikon]]
* [https://www.bokselskap.no/forfattere/tschudi Bøker av Clara Tschudi på bokselskap.no]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tschudi, Clara}}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norske biografer]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]